Krokstadelva før og nå.

Noen betraktninger om Krokstadelva før og nå.

Krokstadelva, der har jeg bodd hele livet.
Klart jeg er glad i hjemstedet mitt og hele bygda der jeg hører til, inkludert Ytterkollen, Åsen, Mjøndalen og Steinberg på sørsida av elva og også Solbergelva på «henne sida».

Krokstadelva er nesten ikke til å kjenne igjen sammenligna med slik den var i min barndom og ungdom. Birkebeineren har flytta til Årbogen – et idyllisk sted med fin beliggenhet og etter hvert har det blitt et flott anlegg. Den gamle Birkebeinerbanen er i ferd med å bli omdanna til en fin plass det også. Bekken forbi Brannstasjonen og nedover parallelt med riksveien har blitt veldig fin. Hele bygda bærer preg av mere rikdom. Klart nye generasjoner blir like glad i sitt hjemsted – kanskje de til og med får bedre barndomsminner enn det jeg har.?
I 1946 var jeg 7 år og i hele Nedre Eiker bodde det så vidt over 4200 innbyggere. Alle kjente alle. Norge var et fattig land og Krokstadelva var ikke noe unntak. Det var bare det at få stakk seg ut for nesten alle var forholdsvis like fattige.  De fleste hadde det bra, men det var nok ikke godt å vokse opp i et «belasta hjem» – du blei dømt – for alle kjente jo alle.
Nå bor det nesten 25000 innbyggere i Nedre Eiker og du visste kanskje ikke at Nedre Eiker er tettere befolka enn Drammen!?
Nedre Eiker er både by og bygd og er et fint sted å bo i. Nye steder er bebygd og i eldre bebygde områder er utbygd og fortetta. Krokstadelva er selvfølgelig mitt favorittsted. Jo da det er mindre aktiviteter på Folkets Hus og vi går mindre på kino og Birkebeineren har flytta og butikkene har flytta til Stranda – på  «Spareland». Mye annet er forandra og vi i mimrealderen liker jo ikke alt vi ser.
Vi har fått nye byggefelt mange steder og de som vokser opp i dag har flere tilbud til aktiviteter enn det vi hadde i min oppvekst.  Det er bare det at dere er ikke så flinke til å fortelle om det enda – så jeg får ikke høre om åssen det er nå og hvordan det det har vært for alle dere som er født etter krigen.

Hver generasjon har sine opplevelser og minner. Jeg har vært forholdsvis flink til å fortelle om mine. Jeg utfordrer dere som er yngre enn meg til å fortelle. Det skulle vært moro å høre mere om og fra de som hadde barndommen sin i Krokstadelva og Nedre Eiker forøvrig, i 1950-åra, 1960-åra og 1970-åra og gjerne de som er yngre også.

Dere som er yngre enn meg bør også forte seg å spørre ut foreldre og besteforeldre og onkler og tanter. Ta bilder og ta lydopptak – gjør det før det er for seint.

Hei alle sammen! Det «en gang så levende Krokstadelva», lever visst fortsatt – og mye er mye bedre enn før – bare annerledes. Krokstadelva er et fint sted å bo i og et fint sted å vokse opp i. Ungdommen ser stort sett ut til å leve gode liv.
I min tid var narkotika noe vi hørte om at jassmusikere fra Amerika dreiv på med, mens vi var bedre kjent med hjemmebrent med skikkelig fuselsmak og skallebank. Det var et stort drikkepress og stort alkoholforbruk. Det var massevis av fyll blant folk flest på fest f. eks. på Folkets Hus.  St. Hans-fest på Årbogen var gjeve greier og minst halvparten var stup fulle.
De ungdommene jeg ser i dag er mye prektigere enn hopen var i min ungdom. Det er færre som roter seg bort med rusmidler i dag, men det er bare det at mange av stoffene er så mye farligere og de som roter seg bort i det, mister det meste av verdighet og leveverdig liv.

Leve Krokstadelva – leve Nedre Eiker uansett åssen disse politikerne roter det til.
https://eikerbygda.wordpress.com/category/trakka/