Mjøndalen Cellulosefabrikk

Mjøndalen Cellulosefabrikk stanset produksjonen 13. mai 1977.

MjCell

Eikerposten – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

.

Advertisements

Bloggen er ett år gammel.

Det er 30. juli 2014 og i dag er det ett år siden jeg starta med denne bloggen. På bloggen står det nå 356 innlegg, i gjennomsnittt nesten ett innlegg pr dag. Jeg hadde en god del skrevne histiorier og noen halvferdige artikler pluss hodet fullt av både det ene og det andre. Nå etter ett år har jeg «skrivi av meg» det meste, men jeg kommer jo over stadig nye bilder og ting fra «gamle dager». Jeg er på Eiker Arkiv stort sett hver torsdag og fredag. Det er ei helt utrolig «Gullgruve» med oppbevart lokalhistorie i tekst og bilder.

Jeg har også vært så heldig at andre har villet dele sine historier med meg. Takk til Jørn Bjerkeseth, Miriam Damholt, Finn Skogly med flere og ikke minst og Eiker Arkiv. Bilder har jeg fått fra Kari og Hans Jørgen og Roar Sjønnegård m. fl. . Takk til dere også.

Det har åpenbart seg for meg en «ny verden» om gamle dager. Har fått innblikk i gamle slekter, gamle jegere, hytteliv og skauliv og ikke minst gamle personligheter. Jeg har bodd i Krokstadelva i 76 år og trodde at jeg kjente Krokstadelva. Nei da, mine beste kjennskaper og kunnskaper var nesten bare om Tråkka og omegn. Viktig det, men så moro å høre om «åvaforbøringer» og Stalltråkka, Fabrikkkroken , Olabråtan og de andre plassane osv.

Ikke minst har jeg grunn til å takke følgerne mine. Det har vært moro å få tilbakemeldinger fra folk som leser. Ikke alle skriver kommentarer, men jeg snakker med «folk på gata»også – som både er inne på bloggen og bildesida. Det gir meg inspirasjon til å fortsette.

Når en sitter i «sitt lønnkammer» og skriver så skriver en nok mest for seg sjøl tenker jeg, men det er veldig hyggelig når andre kan ha glede av det også.   Noe av det er historier som jeg synes det er viktig å bevare.

Jeg har forsøkt å være etterrettelig og ære den som æres bør. Både på bloggen og på bildesida har jeg forsøkt etter beste evne å fortelle hvor stoffet og bilder kommer fra. Det synes jeg er veldig viktig.

Jeg er på Facebook og der kommer det fram mye bra. Utrolig mange fine bilder, men noe som er en forferdelig uting er at så få forteller hvor de har stoff og særlig bilder fra. Minst hundre bilder fra bildesida mi er tatt og gjengitt på Facebook. Gjengitt som om det var deres eget stoff og bilder. Da hjelper det lite at jeg har oppgitt mine kilder.

Folk på min alder og de som er eldre enn meg har stort sett fortalt sine historier. Det er viktig å bevare dem. Rundt i de tusen hjem ligger fortsatt «gull» i skuffer og skap og på loft. Kom med det til Eiker Arkiv!

Dere som er yngre enn meg må også «komme på banen» og fortelle om deres opplevelser og historier fra Eiker fra 50-, 60-, 70- og 80-åra.. Det er historie og historier som vi eldre har lite å fortelle om.   Jeg har gått rundt med kamera i ca 20 år og tatt tilfeldige bilder av hus og gater og landskap osv. Helt utrolig hvor fort det forandrer seg.

Hvis noen vil dele bilder med meg og eller Eiker Arkiv er dere hjertelig velkomne. Hvis det er noen som har gamle eller nye historier å fortelle kan jeg gjerne stille bloggen til disposisjon også.

Nå starter jeg på et nytt år med bloggen. Vi får se hva det blir til. Jeg fortsetter helt sikkert, men jeg klarer neppe å holde samme tempo.

Fortsatt God Sommer til alle som følger meg her på bloggen!

Dikt og fanteri.

Som dere veit så er jeg kanskje litt for glad i ord. Bruker ofte for mange av dem. Skulle ønske jeg var flinkere til å skrive dikt. Hvis dere prøver dere så vil dere oppdage noe rart. Uansett hvor klønete du er så får du sagt mye med få ord.

Så satt jeg her da og sendte en tanke til en «gammal» kompis som er veldig god på dikt. Jeg bare prøver «å holde takten» enda jeg ikke kan danse engang.

Sendte dette amatørdiktet til proffpoeten Per Einar:

Amatørpoeten.

Jeg kan ingen ting om verseføtter,
det blir bare tull og tøys
når jeg ser på teori
om dikt og fanteri.

Har du hørt om «daktylos»?
Hakke peiling
på «trokè» og «jambe»
og «Anapest» er gresk for meg.

Det får bare «værra» sånn
jeg blir aldri dikter jeg,
men vil nok alltid sitte her
og skrive tull og tøys
og av og til på vers.
Noen ganger kanskje rim,
men det er vel ikke viktig.

Anbefaling for dere som liker å skrive dikt:

http://home.ebnett.no/drivgods/vers/versefot.html

Samtalens kunst.

Samtalens kunst.

For en stund siden møtte jeg en bekjent som veit at jeg har, eller i alle fall har hatt et ryggproblem. Måtte stive av ryggen med skruer og stag for mange år siden. Nå er det bra, veldig bra og jeg kan gå på tur i timevis. Best å gå på skauen.

Så spurte han meg: «Åssen går´e med ryggen din da?»

Så glømte jeg meg bort – nå igjen – og skulle til å forklare hvor bra jeg føler meg. Jeg veit jo at det blir bare tull for spørsmålet er ikke annet enn «degging» – altså bare la kjeften gå og ha en liksomsamtale. Han var ikke interessert i ryggen min i det hele tatt.

Rakk ikke å si stort før jeg ble avbrutt og fikk høre om onkler og tanter og annen slekt og mange andre for meg ukjente personer som har så forferdelig vonde rygger. Smella gikk og jeg bestemte meg for å holde helt kjeft.

Etter et kvarters tid måtte jeg bare komme meg unna og finne noe mere oppbyggelig å beskjeftige meg med.

Da jeg kom hjem fortalte jeg om hvem jeg hadde møtt og hva «vi» hadde snakka om. Jeg hadde nesten ikke sagt et ord, men jeg er sikker på at han har fortalt «kjærringa» om at han har møtt meg – og ganske sikkert fortalt at han hadde hatt en hyggelig samtale meg.

Han er lykkelig uvitende om at det å snakke sammen er å holde kjeft og bekjempe sitt eget ego minst halvparten av tida.

Å kunne noe om «Samtalens kunst» er antagelig den aller viktigste kunnskap en trenger for å bli sånn nogen lunde godt likt.

«Ordtak og småhistorier». Fra Finn Skogly.

Jeg var så heldig å få anledning til å bli kjent med Finn Skogly.

Det starta med at han tok kontakt med meg for å få hjelp til å bearbeide ei fortelling han hadde skrevet om skauen. Skauen som var en stor del av hans og familiens liv. Det ble til historien:

«Med Bergans meis og bambusstong».

Her er innledningen:

https://eikerbygda.wordpress.com/2014/11/25/om-fortelleren-finn-skogly/

og her er fortellingen:

https://eikerbygda.wordpress.com/2014/11/25/med-bergans-meis-og-bambusstong-1-del/

Selv om han var mye syk de siste årene døde han likevel uventet for de fleste 15. november i fjor.

Har derfor villet vente med å legge ut noe mere.

I første del av fortellingene fra skauen har han skrevet et dikt som han kalte «Et bilde». Det inspirerte meg til å lage en omdikting av dette diktet. Her er det:

«Lasaron-slottet»:

Hjemme på veggen i stua

henger et bilde av hytta –

og når jeg lengter til skauen

kikker jeg opp –

på mitt elskede «Lasaronslott»

Det hender det kommer fremmedfolk

som skryter av bildet og sier, «Så flott.»

Da sir jeg: «Bare et skærve krypinn på skauen,

men det er mitt – og der er jeg konge

det er mitt rike og der kan jeg leike

at jeg er «Kongen på hau´en».

En stund før Finn døde ga han meg noen ark som han ville at jeg skulle se på og vurdere om det var noen som kan ha glede av å lese – og ja, det tror jeg nok.

Finn var en samler. Han samla på mye rart av «ting og tang». Jeg fikk låne disse «sannhetsord» og morsomme uttalelser av ymse slag som han også hadde samla på. Det var dette han ville at jeg skulle legge ut på bloggen. Her kommer det:

«Ordtak og småhistorier».

De var så fattige at de første som flytta ut var musene.

«Det var næra øget», sa svensken – han hogg seg i kneet.

Jeg var på kurs sammen med en kar fra Sogn, og han kunne fortelle at han første nyttårsdag våkna av at det var så kaldt på soverommet. Han så rett opp i den blå vinterhimmelen for taket hadde blåst av om natta – og han hadde ikke merka noen ting.

En som skulle egle seg inn på en kar fra Steinberg sa: «Steinberg var landet som menneskene forlot, som Gud glømte og kaninene overtok.

Finn syntes at når det var fest skulle det værra «Tut og kjør og hurra meg rundt med beina i været.

Jeg er en fredløs mann i et veiløst land og en kjeltring som ikke vil dø.

Akevitten er som poteten, den kan brukes til alt.

Før var båtene av tre og mennene som rodde dem var av stål – nå er det bare treskaller og plast.

Hanna Kvannmo sa: «Man prioriterer hva man skal bekymre seg over.»

Livsvisdom: Det er en krokete vei mellom vogge og grav.

«Store oppgaver skal man ta fatt på, ikke overveie dem», sa Julius Cæsar.

Mahatma Gandih: Jorda er stor nok til alles behov, men ikke stor nok til alles grådighet.

Christoffer Columbus visste ikke hvor han skulle. Da han kom fram visste han ikke hvor han var, og da han komhjem visste han ikke hvor han hadde vært – og han reiste hele veien for lånte penger.

Lykkelig er det folk som har skogen som venn og nabo. Elling M Solheim.

Har man potet og ståltråd har man både mat og redskap.

«Dei satt og klore på nokon store fele», sa Telemarkingen første gang han så noen spille gitar.

Tøffinger går med kniv og bruker snus. (Beklager Finn, men snus syns jeg ikke er så veldig tøft?)

Det kommer ikke mer ut av sekken enn det som var i den.

En Telemarking hadde en gild geitebukk og han hadde ikke så få avkom etter seg. Det var bare en feil med han, mente Telemarkingen som var en dypt religiøs mann –  «bukken har så låg moral».

Gå til gleden med ditt glass, ikke med sorgen til flaska.

Før var det vanlig at foreldrene hadde 7 – 8 unger. Nå er det vanlig at ungene har 7 – 8 foreldre. (Da blir det jammen mange besteforeldre).

På en bispevisitas fortalte biskopen om at Vår Herre hadde mettet fem tusen i ørkenen med fem brød og to fisker. Det var da en av skoleungene som hørte på utbrøt: «Da hadde dem nok poteter og saus ved siden av!»

En løgn kan nå Verdens ende før sannheten har fått på seg skoene.

Under 2. verdenskrig var en soldat så fortvilet under et slag at han i sin fortvilelse falt ned på kne og foldet hendene og ropte ut sin bønn til Gud: «Send ikke din sønn Jesus, men kom sjøl!»

Han var så godt kjent at han kunne kjenne på bål-røyken om han var i egen skog.

«Alt er en overgang» , sa reven da han ble fådd.

Har man først tatt med seg «fanden» i båten, så får man ro han i land.

Alle vil ha flesket, men ingen vil ale opp grisen.

Det finnes ingen større glede enn å bøye seg ned og løfte den opp som ligger nede. Arnulf Øverland.

Den som føler seg ensom når han er alene er i dårlig selskap. Jean Paul Sartre

Det å være blakk det kan jeg alt om – jeg kunne sikkert tatt en doktorgrad i det emnet.

En pessimist kan se solen gå opp og ned samme morgen.

Det er ikke lett å være menneske – det er ikke noe for amatører.

Norlendinger er kjent for sitt kraftfulle språk og en slåsskjempe fra «Nordafør» et sted sa: «Jeg skal med god gammeldags bondejuling banke livskiten ut av deg slik at du ikkje skal klare å kjenne forskjell på mås-egg og Mack-øl og mysost skal smake som stekt sild.»

Ærlighet varer lengst – for den blir så sjelden brukt.

Jeg har en stor stein på gårdsplassen min. Den veier omtrent 3,7 tonn og består av Drammensgranitt. Mye over 300 millioner år gammal og like fin.

Snakka med en kar som kalte hodet for «Spekulatoren».

Tiden kan selv ikke Gudene gjøre noe med. Aristoteles.

En får værra som en er, når en ikke vart som en sku´». Godt sagt Ole Ivars.

Det var den gang menn var menn med hjerter av gull og baller av stål.

«En skal inte alls arbeta», sa Svensken, «der skal også funderas».

Du skal ikke gå ut av livet uten å ha satt spor ettter deg. Karen Blixen.

Det var opplesing av testamentet til en gammel tømmerhogger. Lensmannen var kommet til den veste stua for å lese og alle søsknene lyttet andektig:   «…. og hjemmebrentaparatet skal hu Gurine, eldste søstra mi ha, for hu er den eneste som ikke har det fra før».

«Et lite, men utsøkt selskap», sa mannen – han satt alene og drakk.

Gammelt ridderordtak: «Skryta inte når du ridar ut – skryta heller når du ridar hem».

Svenskt ordtak: «Det er alls ærligare sleppa en «sprak-skit» enn en saftig «smygare».

«Kjeften jobber overtid, mens fornuften er på ferie».

Pengelånere, kreditorer og elefanter har god hukommelse.

En stasjonsmester på Rørosbanen var blitt pensjonist – og det var den første dagen som pensjonist. Da han så og hørte Hamartoget komme, sa han» «Der kjem Hamar-toget og det gir jeg blanke fa´en i».

Det er hos menneskorno som blant djuren, det er de svarta fåren som er dom trevligaste.

Det kan vel ikke ha vært Martin Luther som sa: «De som ikke liker piker vin og sang, blir en tosk hele livet lang».

Han så ut over Finnskogene og sa: «Dette er mina skogar, fast jag eger dom inte».

Varme trenger den som inn er kommet og er kald om knærne. Mat og klær den mannen trenger som over fjellet har fart.

Vi har kaku i kont og skal til skøgs og li vondt. Det er livets usleste kår. Hans Børli.

Voltare skrev: «Gud vil tilgi meg. Det er tross alt jobben hans».

«Kyss meg i ræva og kyss meg bak, håper det faller i smak». Ja, ja sånn kan det også sies.

Det onde kan ikke drepes med øks.

«Løkka blir kanskje litt sånn som en gjør´a te´ sjøl»?

Glade gutter ruster ikke. (De er kanskje impregnert tvers gjennom?) «De åpner sine flasker og fyller sine krus. For livets glade gutter går solen aldri ned og livets glade gutter har et liv i sus og dus.

Av og til kan en liten løgn være bedre enn en stor sannhet.

Sagt i sinne: «Når du kommer til helvete så kommer fandens oldemor til å rødme av skam for hun skjønner nok at her kommer hun til kort».

Leveregel: «Tru itte alt du hører og tru bare halvparten av det du ser».

Det kreves høg moral for å selge strikk i metervis.

«Arbeta jeklar, i graven kan de hvile»  og:  «Gjør det nå – siden kommer aldri».

Bruker man tresko så har man både fottøy og fyringsved.

Hvis solidaritet kunne trekkes fra på skatten, så hadde nok folk stilt mer opp for hverandre.

Det påstås at Martin Luther har sagt: «Hvis det ikke er noe moro i himmelen, så har jeg ikke noe der å gjøre».

«Jasså, døkk sitt og glor», sa Hallingen da han kom inn på et kontor hvo alle sammen satt og så inn i sine dataskjermer.

Maskiner som «iter» skau:  Det er i slutten av november, året er 2002. Det er fullmåne og kaldt. Jeg er på hytta og det er midt på natta. Bort´i Plomåsen ser jeg lys og hører brumming fra store maskiner. De hogger tømmer og jobber døgnet rundt. Jeg står utved hytteveggen og rister på hue. Det kan vel ikke værra rektig å høgge tømmer om natta? Da skal folk sova.

Har man vann, ved og tak over hue har man i grunn alt. I hvert fall hvis en også har noe å eta på.

Når du blir forkjøla anbefaler jeg å ta deg en konjakk eller to. Det er tross alt det som smaker best av alt som ikke hjelper.

Så var det han som var så storkjefta at han måtte bruke dobøsten til tannbørste.

«Jeg begynne å ane uråd», sa grisen da han så slakteren komme nedi veien.

Ole Paus: Vi har alt, men det er også alt vi har.

En lyt ha graut-emne sa kjerringa, hun hengte vassgryta på varmen.

På et skap i Telemark: «Del sorga i det halve, del gleda i det dobbelte».

En som lyver skjuler ofte bare sannheten fordi den kan være for vond å høre.

Hvis din kone går ut av huset og du roper høyt «hurra» så er du garantert bråk.

Latskap er vel ikke annet enn å hvile seg før en blir sliten?

Det står skrivi over ei dør på et gammelt hus i Hallingdal: «Gud bevare dette hus mot ildebrand og tyve, kjærringprat og dævelskap, mus, bus og tomme fat».

Dialektord og andre pussige ord og vendinger:

Min mor sa at det å gå på sine bein var å «handgå».

Skjellsord: Langkjaka liktjuv.   eller   Langkjaka kjælketjuv.

Pattebest – et stort kvinnfolk

Trekkspell – husmannsorgel.

Ei «vese» – en surrebokk.

Snabelsaft – brennevin

Tarzan på Finsk – Jungel-Pekka.

Bænke-Pekka – snekker på Finsk.

Narrifas – narraktig – en som trur han er noe.  (Han veit jeg hvem er,)

Skødde – tåke

Det kleier – det klør

Javlekopp – en som snakker utydelig

Påsæla – veldig opptatt

Din artige «Poten-tatt» – en snåling.

Grobian – lurvete og ustelt person.

Slurpestav – sugerør

Han er ikke fot-mo    – Han er ikke redd for å gå.

Han er «lomsk» til å jobbe – Han er flink til å arbeide.

Det var det. Håper at noen fikk fram noen små smil.

.

Trollfar

Har du hørt om «Senjatrollet»?

Heldig jeg som kjenner «Trollfar».

For fire år siden traff jeg en spesiell mann. Vi var innlagt på sykehus og hadde god tid. Da er det godt å finne en som en er på bølgelengde med. Det kan være kjedelig å ligge på sykehus, men tida går fort når en har noen å prate med. Vi fikk god kontakt og har litt sporadisk kontakt fortsatt.

Denne mannen er en multikunstner fra Senja. Han skriver poesi og prosa, han spiller gitar og synger og underholder, han maler nydelige landskapsmalerier. Han har nylig skrevet bok. Han driver med noe støtt. Han er sjølve Senjatrollet. Han har bestandig «mange baller i lufta» og jeg blir imponert at en mann som nærmer seg 70 kan ha så mye futt og fart i seg.

Her er det en lenke til Senjatrollet: http://senjatrollet.no/hjem/

IMG_0153

Her ser vi Senjatrollet. Fotograf er Rigmor T Fridheim og bildet er tatt sommeren 2014.

Jeg sendte et dikt til han en dag – et dikt hvor hestehover var et element.

Da fikk jeg til svar at han blir oppgitt over at jeg sjelden tar vare på noe av det jeg skriver. Og så skriver han, nesten som et dikt – selv om det sikkert ikke var ment som det: (Jeg har satt det opp som verselinjer)

«Og husk nå på at hestehoven
er en plante som en ikke kimser med
den vokser gjennom asfalt
på parkeringsplassen vår
Den sa til meg en dag i vår:
Hei på deg du trollfar
Er jeg ikke gul og fin i dag?
Plukker du meg
så skal jeg farge dagen din i gult.»

——–

Så får jeg bare svare da, med «dikt»:

Ja ,for det er vel et dikt selv om det ikke det ikke er på rim – og selv om det bare er no´ «skribleri» i full fart?

Leirfivel:

Kjære barn har mange navn
og Hestehoven er nok
et av mine kjære barn.
Den kan hete «Leirfivel»
og i hvert fall Hestehov
og «Tussilago Farfara»
er hans «døpenavn».

Den kan vokse over alt
og har kjempekrefter.
Den trives midt i harde leire-bakken
og i grøftekanter over alt.
Den lyser gult i tidlig vår
og forteller alle og enhver
at nå kommer sommer´n snart.

Hhovw

Her satt jeg meg på huk og skulle fotografere de fine hestehovene og mens jeg satt der og stilte inn og fokuserte satt det seg en sommerfugl midt i motivet. Fin, ikke sant?

.

.

Nedre Eiker kirkegård.

Så fint det har blitt på Nedre Eiker kirkegård.

Har dere lagt merke til det?   Jeg har bestandig synes at vi har en nydelig kirkegård på Nedre Eiker, men har savna den siste «finishen».

Hva har skjedd?

Så fint de klipper graset. Det blir også klippet tettere inn mot gravminnene og det blir klippet oftere.

Har dere sett at kapellet er nymalt også.. Hva i all verden har skjedd?

Jo da, det fikk jeg vite på Eiker Arkiv i dag. Det er ikke det at det er noen nedstøva arkiverte gamlinger som er det nye som har skjedd.

Det er ansatt ny leder og han er visstnok anleggsgartner. All ære til den nye lederen som heter Tormod Krogrud.

Ikke nok med det vi har også kirketjener Toril Scau Moe som også ei aktiv og flink og har bl. a. malt kapellet.

Så fint å ha sånne mennesker som liker jobben sin og gjør det fint på kirkegården hvor så mange ferdes.

SAM_0342

Nedre Eiker kirke. 2012. Foto Arne Temte

IMG_1328 2

Nedre Eiker kirke. Foto Arne Temte.

Hei Berit! Takk for fin og viktig kommentar. Jeg har selvfølgelig ikke ment at de som var ansatt tidligere har gjort en dårlig jobb. Jeg synes fortsatt at Nedre Eiker kirkegård er en av de fineste kirkegårder jeg vet om. Det er den og det har den vært.

Fint at du påpeker ting og håper at jeg/vi ved dette retter opp hvis noen har fått feil inntrykk. Jeg har ikke ment at noen har gjort en dårlig jobb, men at det er veldig bra nå. Fint hvis de også har fått nytt og bedre utstyr?

Jeg setter herved din kommentar fram på sida. Hilsen Arne.

Morn Arne ! Flott at du syntes at kirkegård og kapell har blitt så fint ! Det synes jeg og ! Når det gjelder kapell , så har vel ikke økonomi ‘en vært inne før ! Toril er ei drivanes jente med flotte egenskaper ! Hun har hatt hjelp av en proff maler i tillegg ! Men hun er full av «pepp» , kanskje jenter ser saker og ting bedre ? Men mye handler om økonomi ! Har sittet som FR leder og MR leder i nokså mange år , så jeg har kjent det » på skinnet » skal jeg si deg ! «Gamlingene»har hatt sitt å slite med ! De har gjort så godt de har kunnet , med ofte svært dårlig matriell , som de låner hos komunen ! ( den avtalen ligger vel inne fortsatt tror jeg ! Så ——jeg tror også at det var i deres interesse og ta vare på kirkegård og støtter! Nye maskiner kommer jo stadig på markedet , kamskje lettere å bruke inntil støttene ! ? Også en viktig sak til :sommerstid har det svært ofte vært skoleungdom som også ha gjort sitt , det de har kunnet ! Jeg vil hermed skryte av tidligere kirkegårdsansatte ! Takk til dem alle! Takk for mange fine bildet ! Og: jeg har fått se boka «til» Finn , veldig fin ! Takk for den ! God sommer fortsatt ! Vennlig hilsen Berit !

22. juli.

Det er 22. juli i dag og det er 4 år siden terroraksjonene i Oslo og på Utøya hvor  77 mennesker ble drept av en forskrudd massemorder. Mange andre ble skadet – noen for livet – og mange pårørende lever i grenseløs sorg.

Markering av 22. juli.

Min tidligere kollega og gode venn Bijan Garakhani er leder for Buskerud Innvandrerråd og inviterte meg til å delta på deres arrangement for å markere  fireårsdagen for terroraksjonene 22. jul 2011.

Det ville jeg gjerne.

Innvitasjonen lød slik:

«Buskerud Innvandrerråd ønsker å markere 22 juli, for å minnes terrorofrene. Vi kan aldri glemme terrorofrene! Vi inviterer alle til å komme og tenne lys for ofrene sammen med oss den 22 juli.

Det vil også bli lagt to kranser fra BIR på minnestedet i Drammen. Den ene kransen vil bli lagt på vegne av ungdommen av Nida Rizvi og Nora Bunæs Nilsen. Den andre kransen blir lagt på vegne av Buskerud Innvandrerråd.

Det er oppmøte ved Papirbredden i Drammen kl 17.45. Vi tenner lys, og går så samlet kl 18.00 over Ypsilonbrua mot minnestedet. Leder av Buskerud Innvandrerråd, Bijan Gharakhani, og Sokneprest Ivar Flaten skal holde en kort appell ved minnestedet.»

Det ble en verdig minnestund med noen ord fra Bijan + 1 minutts stillhet før han ga ordet til Ivar Flaten. Til sist var det kransenedleggelse og noen tente lys ved minnesmerket.

Det ble en verdig markering for de ca 100 som var møtt fram. Det var godt å være vitne til at massemorderen ikke ble nevnt med et ord.

.20150722_180153 20150722_18010920150722_18232520150722_18194620150722_181952_120150722_18233820150722_18235320150722_182548

.

På denne dag

for de kom ikke igjen
de kommer aldri igjen
de bare var der
og forsvant

tomheten kan aldri forstås
ikke av noen

bare rosene er
og stillhet

Anne Britt Staplefelt

.

Stakittgjerde

Stakittgjerde.

I dag og i går har jeg leika snekker og satt opp gjerde mot naboen. Fundament til stolpene blei støpt for ei uke siden.  Ble ikke ferdig før klokka halv ti i kveld for jeg kom ikke i gang før regnet ga seg.  Synes det ble fint, i alle fall til å være laget av en amatørsnekker.  Nå er jeg klar for nye prosjekter.

Stakitt

Stakittgjerde.

.

.