Spikerfabrikken

Spikerfabrikken.

En av følgerne til bloggen har spurt meg om jeg ville finne fram til mere historie omkring Spikerfabrikken i Krokstadelva. Akkurat nå er det ferie ved Eiker Arkiv og ikke så lett å finne stoff der. Burde først og fremst ha snakket med Randi Stensmyren som er en av dem som kan mye om emnet. Jeg har ikke mye kunnskap om bedriften, men har i all hast funnet fram noe – og så får vi utdype dette emnet etter ferien.

Etableringen av spikerfabrikken førte til at det ble et eget lite samfunn oppe i Spikerkroken (eller «Fabrikkkroken» eller bare «Kroken.) Jeg har skjønt at samholdet blant de som bor der og bodde der og som har tilhørighet dit, er veldig sterkt. Spikerfabrikken som var i drift fra 1762 til 1893, førte til av vi fikk innflytting til Krokstadelva fra hele Østlandet – noen kom også fra Sverige. Innflytterne hadde blant annet stor påvirkning på «Krokstadelvadialekten». De ble Krokstadelvinger og i dag er jo «halve Krokstadelva» etterkommere etter Spikerfabrikkarbeidere, f.eks. Bjurstrømslekta.

(Anders Magnus Bjurstrøm, f. 8. oktober 1833 i Högsäter i Värmland. (Døde i Krokstadelva 25. juli 1925). Han flyttet til Norge i 1866 og kom først til Tistedalen og til Krokstadelva i 1873. Han fikk jobb som spikersmed på Spikerfabrikken. Han giftet seg med Krokstadelvingen Maren Olsdatter, f. 22. april 1859. (Hun døde på Casperplassen i Krokstadelva 29. april 1930).

Anders Magnus og Maren fikk 3 barn som vokste opp: Alfred f. 3. mars 1890, Severin f. 13. november 1897 og Olaf født 31. mars 1900.

Det er stor etterslekt i Krokstadelva.
(Slektsopplysninger ved Jonn Eriksen.))

En annen  var Conrad Fjeldheim som var med å stifte Birkebeineren. Han var sønn av Karl Hansen f. 15.9.1853  (d. Krokstadelva 28.4.1927) – som kom til Krokstadelva og  Spikerfabrikken fra Fet kommune i Akershus og hadde aner fra både Østfold og Sverige.

Vi som bor i Krokstadelva nå tenker nok sjelden på hvor mye av vår kultur som kommer fra industrien og tilflyttingen av folk i forbindelse med den.

Artikkel fra «PM

 

 

Jeg har funnet fram til 2 artikler om Spikerfabrikken. Den første er fra «P.M.» «Bedriftsblad for A/S Askim Gummivarefabrik, A/S Den Norske Kalosje- og Gummivarefabrik og A/S Vestlandske Gummivarefabrik». Det er Martinius Hamarstrøm som forteller. Martinius var faren til Åse, Erling og Ragnar. Martinius var i sin tid en sentral person i Eiker Historielag.

 

 

 

 

 

Den andre er en fin artikkel i Fremtiden 12. juli 1958. Det er Krokstadelvingen Roar Bråthen som intervjuer Aksel Stake og Martin Nilsen. De forteller om miljøet i Krokstadelva og bl.a. barnearbeid på Spikerfabrikken.

Fremtiden 12. juli 1958 – avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er skisse over Spikerfabrikken og bygningene fra boka: «Fra spiker til cellulose». – som ble gitt ut i 1968

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jørn Bjerkeseth har eksempel på flere som kom til Spikerfabrikken (Jfr. kommentar): Erik Johansen/Marie Olsdatter kom fra Aker til Cappelens Fossesholm som Møller i 1858.
Han er senere møller ved Lysaker mølla, som må ha ligget like der Rakel/Kåre Lysaker bodde, og Lars Kåre bor i dag.(Møllebakken)
Sønnen,Ole Kristian Julius Eriksen f 1852 fikk 10 barn i Krokstadelva,og det ble starten på «Møllær Slekta».
Arbeidsulykker.
Ole Kristian, mistet en 15 år gammel sønn i reima på Spikerfabrikken 28 mai 1890, Karl Kristiansen f.1875. Senere druknet hans bror Erik Kristiansen, født 1876, 16 august 1931 i Cellulosedammen omtrent på samme sted.
Erik og Marie fikk en sønn til på Lysaker, Hans Petter Eriksen f 1861. Han finner vi fra 1900 til ut på 1920 tallet i Maridalsveien 39 i Oslo. Han var jo oppvokst med spikerfabrikken, og fortsatte sitt arbeidsliv ved DEN NORSKE HESTESKOSØM Fabrikk som smed. Denne er i dag en del av Mustad Fabrikker.
Kanskje det er også sant som de gamle Krokinger sa, at Abreham Lincoln i det Hvite Hus, hang lua si på en spiker, fra Krokstadelva?

Krokstadelva før og nå.

Noen betraktninger om Krokstadelva før og nå.

Krokstadelva, der har jeg bodd hele livet.
Klart jeg er glad i hjemstedet mitt og hele bygda der jeg hører til, inkludert Ytterkollen, Åsen, Mjøndalen og Steinberg på sørsida av elva og også Solbergelva på «henne sida».

Krokstadelva er nesten ikke til å kjenne igjen sammenligna med slik den var i min barndom og ungdom. Birkebeineren har flytta til Årbogen – et idyllisk sted med fin beliggenhet og etter hvert har det blitt et flott anlegg. Den gamle Birkebeinerbanen er i ferd med å bli omdanna til en fin plass det også. Bekken forbi Brannstasjonen og nedover parallelt med riksveien har blitt veldig fin. Hele bygda bærer preg av mere rikdom. Klart nye generasjoner blir like glad i sitt hjemsted – kanskje de til og med får bedre barndomsminner enn det jeg har.?
I 1946 var jeg 7 år og i hele Nedre Eiker bodde det så vidt over 4200 innbyggere. Alle kjente alle. Norge var et fattig land og Krokstadelva var ikke noe unntak. Det var bare det at få stakk seg ut for nesten alle var forholdsvis like fattige.  De fleste hadde det bra, men det var nok ikke godt å vokse opp i et «belasta hjem» – du blei dømt – for alle kjente jo alle.
Nå bor det nesten 25000 innbyggere i Nedre Eiker og du visste kanskje ikke at Nedre Eiker er tettere befolka enn Drammen!?
Nedre Eiker er både by og bygd og er et fint sted å bo i. Nye steder er bebygd og i eldre bebygde områder er utbygd og fortetta. Krokstadelva er selvfølgelig mitt favorittsted. Jo da det er mindre aktiviteter på Folkets Hus og vi går mindre på kino og Birkebeineren har flytta og butikkene har flytta til Stranda – på  «Spareland». Mye annet er forandra og vi i mimrealderen liker jo ikke alt vi ser.
Vi har fått nye byggefelt mange steder og de som vokser opp i dag har flere tilbud til aktiviteter enn det vi hadde i min oppvekst.  Det er bare det at dere er ikke så flinke til å fortelle om det enda – så jeg får ikke høre om åssen det er nå og hvordan det det har vært for alle dere som er født etter krigen.

Hver generasjon har sine opplevelser og minner. Jeg har vært forholdsvis flink til å fortelle om mine. Jeg utfordrer dere som er yngre enn meg til å fortelle. Det skulle vært moro å høre mere om og fra de som hadde barndommen sin i Krokstadelva og Nedre Eiker forøvrig, i 1950-åra, 1960-åra og 1970-åra og gjerne de som er yngre også.

Dere som er yngre enn meg bør også forte seg å spørre ut foreldre og besteforeldre og onkler og tanter. Ta bilder og ta lydopptak – gjør det før det er for seint.

Hei alle sammen! Det «en gang så levende Krokstadelva», lever visst fortsatt – og mye er mye bedre enn før – bare annerledes. Krokstadelva er et fint sted å bo i og et fint sted å vokse opp i. Ungdommen ser stort sett ut til å leve gode liv.
I min tid var narkotika noe vi hørte om at jassmusikere fra Amerika dreiv på med, mens vi var bedre kjent med hjemmebrent med skikkelig fuselsmak og skallebank. Det var et stort drikkepress og stort alkoholforbruk. Det var massevis av fyll blant folk flest på fest f. eks. på Folkets Hus.  St. Hans-fest på Årbogen var gjeve greier og minst halvparten var stup fulle.
De ungdommene jeg ser i dag er mye prektigere enn hopen var i min ungdom. Det er færre som roter seg bort med rusmidler i dag, men det er bare det at mange av stoffene er så mye farligere og de som roter seg bort i det, mister det meste av verdighet og leveverdig liv.

Leve Krokstadelva – leve Nedre Eiker uansett åssen disse politikerne roter det til.
https://eikerbygda.wordpress.com/category/trakka/

 

Skolebilde fra 1889.

Artikkel i Fremtiden 2. april 1952

Krokstad Skole.

Denne artikkelen i Fremtiden for 2. april 1958 kom min gode «Arkiv-kompis» Olav med og lurte på om det var noe for meg. Selvfølgelig var det det. Fine skolebilder fra 1889. Skulle gjerne hatt et bedre foto.

Fra artikkel om Krokstad skole før 1890 – i Fremtiden 2. april 1958.

Ser min bestefar Jørgen nr. 2 fra venstre bakerst – og ellers flere slektninger og andre kjente. Her er det nok mange Eikerværinger som kan finne sine aner. Disse barna er født ca 1880. Morsomt med bilder hvor alle navnene er kjente.

 

 

 

 

Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/11/02/skolehistorie/

Følk bruker beina for lite.

Følk bruker beina for lite.

Drammens Tidende og Buskerud Blad 25. oktober 1961:

Martin Nilsen intervjuet av Drammens Tidende og Buskerud Blad – 25. oktober 1961. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er Krokstadelvingen Martin Nilsen, f. 1871, intervjuet og en av hans påstander er at «I dag bruker følk beina for lite». Det har antagelig ikke forandra seg mye siden den gangen, men jeg ser i alle fall at veldig mange driver aktiv trening og det jeg observerer også at damene ser ut til å være mere aktive enn mennene nå for tida. Noe var kanskje bedre før, men stort sett har vi det vel mye bedre nå. Folk er stort sett både friskere og lever mye lengre enn før. Det er skrevet mer om Martin Nilsen, se «Nora forteller». Nora var datteren til Martin.

Krogstad Idrettslag.

Bedriftsidrettslag:
På alle de større bedriftene i Nedre Eiker var det aktive idrettslag. På denne plaketten er det gravert inn vinnerne av hopp og langrenn i årene 1948, 1949, 1951, 1952 og 1953. Vi ser at det er kjente navn som går igjen og de fleste regna seg vel som «Birkebeinere».

Krokstad Cellulose hadde et aktivt idrettslag.

Illegalt arbeid.

I dag kom jeg over en artikkel i Fremtiden for 21. juli 1945.

doviken

Artikkel i Fremtiden 21.7.1945. Avfotografert på Eiker Arkiv. (Klikk i bildet for å forstørre).

Artikkelen handler om Familien Døviken i Krokstadelva – hvor alle 11 var med i illegalt arbeid under krigen.   Denne fine artikkelen setter jeg inn uten flere kommentarer – og skal nok sørge for at «Mathias & co» får se artikkelen. Vet ikke om noen i familien følger bloggen.

,

Årsrevy 1936. Del 6

Her kommer 6. og siste del av «Årsrevy 1936».

sib_027236-paskoyter

         På skøiter på Borgetjern.

Det var fin is på Borgetjærn og bandylaget var der og trena. De hadde holdt på lenge da jeg kom dit op. Det var en som hadde fått ballen ved siden av øret, men det gjorde ikke noget for han tok en plasklapp på og slo like godt. Med et hørte vi et brøl borte ved munningen. vi skvatt til og så en gutt som jumpa uti. Han hadde vert der og sett på all morten. I all hast fikk de voksne dratt ham op. Han hadde svelget en hel del med vann. Da han hadde kommet til sig selv igjen, kom han sig hjem med en gang.

Reidar Kristoffersen.

sib_027236-b

 

sib_027237

«Vintergleder» tegnet av Walther Odnes.

sib_027238

«En gammel oldeng» tegnet av Alf Kristoffersen.

 

sib_027239-sullik

 

En gammel sullik.

En gammel sullik går på veien og suger på ei sur pipe. I vestlomma har han en liten flaske med h.b. Han har ikke barbert sig på mange uker. Buksen hans er dekket med lapper. Både mannen og pipa ser like sure ut. På hodet har han en lue som er like lappete som buksen. På den en støvlen stikker tåen frem. I hånden har han en spaserstokk og den holder han godt på så han ikke skal miste den.

E.B.
sib_027240-linolesnitt

 

Linoleumsnitt.

Linoleumsnittet kommer frem ved at man skjærer ut med Tilf verktøi eller med huggjern på en linoleumplate. Det som vi skjærer ut blit hvitt, men det som står igjen blir sort. Når vi skal trykke det, så må vi ha trykksverte på en glassplate. I en liten flaske står det terpentin som vi har på platen for at sverten skal bli tynnere. Siden har vi en rulle som strykes på glassplaten og rulle nogen ganger atter og frem på linoleumsplaten. Så legges et hvitt ark enten under en stor presse eller trykkes ned med hånden. Det trykkes hårdt på og så blir det tatt ut linoleumsnittet kommer frem.

sib_027241

Linoleumssnitt

.

 

 

 

 

 

 

 

Det var slutten på «Årsrevy 1936» Laget av klassen til Jon Skolmen på Krokstad skole i 1936. Jeg vet ikke når han flyttet fra Krokstadelva, men sønnen Jon født i 1940, ble født etter at familien flyttet. Elevene i Krokstadelva holdt kontakt med elevene i lang tid etterpå. Her er et eksempel på det.

sib_027089

Julekort

sib_027090

.

Årsrevy 1936. Del 5

Årsrevy 1936. Del 5.

Her får vi flere nye fortellinger fra 1936.

sib_027226

«En tur på vannet» av Arne Fjeldheim.

En tur ut på vannet.

Bølgene skvulper om båten, og trærne gjenspeiler sig i vannet. Alt er så vidunderlig, vemodig i den klare midtsommeraften. Solen sender sine stråler gjennom trærne, og det skinner som diamanter i den klare småkrusende vannflatten. Inne fra land hører vi fuglene synger i vilden sky. Årene dunker i tollepinnene og det slår idylliske ringer efter dem. Nogen skogsvaler flyver over vannet og kvitrer. De skal ha en tur før de går til ro. Ørreten hopper efter innsektene som summer omkring. Der kommer de en stor flue. Skvulp, der hopper det en ørret op og snapper den.

sib_027227-linoleumstrykk

Linoleumssnitt

sib_027228-morgensolen

«I morgensolen» av Reidar Jørgensen.

 

 

I morgensolen.

Røken stiger fra pipen. Morgensolen stiger over de høie åser. Jorden ligger der med rim på. Garden er ikke slått med spiker, men bundet med seige kvister. Tunge skyer kommer mot solen.

 Reidar Jørgensen.

sib_027229

Fin tegning – akvarell av ukjent kunstner.

sib_027230-isakogen

I skogen av «Nulle Niksen» Hvem av jentene i klassen kan ha benyttet dette psevdonym ?

 

 

 

 

 

 

 

I skogen.

Skogens dystre graner vaier stille i sommer-solen. Mellem de mørke grønne graner, skimtes de lyse grønne bjerketrærne. I den stenete vei sildrer det en liten bekk som vasker stenene rene, og tar med sig kvister og blad som ligger der. Borte ved en gran ligger der en stor maurtue som myldrer av sorte små maur. Gjøken galer sitt ho ho ut i skogens stillhet. Å komme under gjøketreet er en vanskelig sak. Solen sender sine stråler like ned på en liten bjerk, og farver bladene gyldne. Små fugler flyver høit op i luften og synger de gladeste og fineste trillene sine.
Humlene flyver fra den ene blomsten til andre og suger op honning. Alle sags insekter surrer op i luften. Fra busk til buskspinner kingelveven lange tråder. Solen skinner på dem, så de ser ut som sølvtråder som henger der. Rogntreet står bøid, for det orker nesten kke å holde på de tunge røde klaser. Fuglene flyver bort i rogntreet og hakker på de sure, røde bærene. Sopper i alle slags vakre farver står ved veikanten. Nogen store og nogen små. Gamle skjeggete graner står og er nesten falleferdige. Derimot står det nogen unge frodige små graner ved siden. Det begynner så smått å kveldes, og solen har gått ned. Om en liten stund skimtes det en gul flekk mellem trærne. Tilslutt blir den større, og kommer lenger og lenger op på himmelen og farver trærne gule. Himmelsen er helt overstrødd med stjerner.

                           Nulle Niksen.

sib_027231

Se den fine håndskriften

 

 

 

 

 

 

Henrik.

Henrik går omkring og tigger efter mat og penger. Han kommer vær fredag til folk og skal ha lønning som han sier. Han er ikke noe videre fint klædd. Han går med en gammel og sund frakk, og en fæl lue, og går å kallrøker på en pipe. . Støvlene er sunde og fæle. Han barberer sig aldri, for når han skal ha av sig sjeggstubben, tar han en kniv å får av sig lit. Vasket sig har han vel aldri gjort. Han går i skitt til oppunder øra. Han har en søster i i Drammen som han kan få være oss, men han vil være i Mjøndalen, for han sir at i Mjøndalen fårn to middager på rappen.

sib_027232

Tegnet av Leif Bekkevold, Krokstad skole – 14 år.

 

sib_027233-kalkovn

R. Hegnes

 

 

 

 

 

 

sib_027234

I 1936 er altså ikke steinbroleggingen ferdig enda.

 

Riksveien er ikke færdig på langt nær enda. På Stenberghaugen skjærer de ut full veibredde. Det er tungt og arbeide der, for leira er svinehard og snø og tæle attpå da så blir det enda værre.

 

 

 

 

sib_027235

 

Når man skal strekke ut tråen bruker de gjerne hest, med en drag og mann. De binder fast enden i dragen, og det går nokså lett for tråen går på en talje i vær mast.

Av Sverre Horgen 13 år.

 

 

.

 

Årsrevy 1936. Del 4.

Årsrevy 1936 fortsetter.

Skolebarna er kreative og flinke til å tegne og fortelle om det som opptar dem i hverdagen:

sib_027218

Alf bor oppe i Holmen og der observerer han bøndene som jobber på gårdene Temte, Korshorgen og Horgen SøndreHøsttpløying.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høstpløyingen.

Om høsten pløier bøndene så jorden skal være fin til våren. De kjører gjødsel ut for at de skal slippe å kjøre ut om vinteren. Når de pløier om høsten bruker de som regel en hest. Nogen bruker traktor, og det går fortere, for det går to fårer på en gang. Og den roter mere op jorden. Også om vinteren kjører de ut gjødsel.

 

sib_027219

Denne tegningen høres kanskje til innlegget «November», men det er her det står.

 

 

 

 

 

Skolefotballen.

Første kamp blev spilt på Mjøndalen stadion. Så fort vi kom på banen rullet målene inn på oss. Vi tapte 3 – 0. Neste kamp foregikk på Birkebeinerens bane. Vi spilte mot ødskog og Vi vant 3 – 1. 3dje kamp blev også spilt på Birkebeinerbanen. Vi spilte mot Nøsted. Vi van 1 – 0. Skolmen kom stabbende i 2 omgang. Siste kamp blev spilt på Solbergbanen. Knappen fikk regning for reisen. Ingen av de dovne lærerne møtte op. Der blev det 0 – 0. Vi blev Nr. 3.

Finn Berget.

sib_027220-fotball

Er det kanskje en Birkebeiner med blå trøye og gule strømper Alv har tegnet?

 

 

 

 

 

 

 

 

November.

De siste blade av trærne falt og alt blev mørkt og trist. Hele dagen blåste det surt og koldt. Høit på fjellet lå det en snekladd. Vi bare venter på det skal komme hit ned. Aldri kom det sne hit ned. Bare koldt vind og regn. Hei, en dag lå det sne på bakken.   Nu blev det ikke trist lenger for seen pynter jo og gjør det lyst. Skiene blev tatt ned. I bakken var det både store og små. Næste morgen hørte jeg det plasket mot ruten. Det regnet og føret var vekk. En iskladd ligger her og der. Nu er det søle og elendigheten begynner på ny.

Finn Berget.

 

 

sib_027222-krakekrig

Kråkekrig tegnet av Walter Odnes – rettere sagt «Retlav Sendo».

  Kråke krig.

Han «Roy», bikja vår lå på Jonsertangen og koste sig med et lekkert kjøttstykke som han hadde stjålet hos Rikkard. Plutselig suser et par vinger over ham og høres et kra-kra! Roy begynner å knurre, men kråka dratter ned på kjøttstykke. Da farer sinnet i Roy, han glefser efter kråka og får fatt i hue på a. Han biter til og kråka faller for bøddelens øks (med andre ord kjeft). Da kommer det i million, trillionvis med kråker. De slår og biter Roy. Han detter på ryggen og en er så frekk at den biter Roy i brystet. Kråkefallet er stort, minst ti kråker er halsbitte. Snart flyr kråkene, men han Roy gir seg ikke. Han løper efter dem, hopper i været og snapper ned en flaksende kråke. Det blev et herremåltid får Roy. Elleve kråker og ett svært kjøttstykke nam – nam. Dagen efter var

dernede og fant en dross med fine fjære til og ha på piler og spyd. Nå er såret snart grodd, men ser han en kråke så gjørn på a´ og for han tak i ei så kværkerna.

sib_027223-roiogjeg

Vi ser at Roy får ros for å skaffe kråkefjær til pilene og pilene ligger klar i koggeret.

Walter Odnes.

 

 

 

 

 

 

 

 

sib_027224-sproyting

Fin tegning – av AF? Vet ikke hvem det kan være.

Havesprøitingen.

Vi må sprøite både sommer og vinter. Vintersprøitingen foregår i februar og mars. Om vinteren sprøiter man for å få vekk de larvene og egg som har gjemt seg under barken. Om sommeren sprøiter man for å få vekk bladlus og biller. Vi sprøiter litt av og til mot mark og rognebærmøll. Til sprøitingen brukes mest nikotin olje og Parisergrønt. Sprøiten ligner en sykkelpumpe. På siden er det to siler. En er til fine stråler den andre til større stråler. Foran er det en tupp, inn i den er det en kule som går ut og inn efter suget av ventilene.

Odd Karlsen.

.

 

 

Årsrevy 1936. – Del 3.

Dette blir innlegg nr. 501 siden jeg startet bloggen 30. juli 2014. Det er stoff i massevis å hente, men det meste krever bearbeiding og forberedelser.

Årsrevyen 1936 – forfattet av  Skolmens klasse på Krokstad skole har jeg skrevet av tidligere, men jeg måtte vente med å publisere til jeg fikk tillatelse fra Krokstad skole som jo eier dette fine stoffet.  Jeg synes at det ligger så mye fin lokalhistorie i det at folk fra bygda fortjener å få del i det. Mange vil nok også kjenne igjen elevene som har tegnet tegningene og forfattet innleggene. Jeg har forsøkt å skrive rett av slik det står.

Her fortsetter Årsrevyen 1936:      

 

  Tårntekningen.

sib_027211-krktaarn

Min svigerfar fortalte at han hadde vært med på å legge nytt tak på kirketårnet. Det var en luftig jobb som ikke hvem som helst hadde nerver til å være med på-

I sommer blev kirketårnet tekett med kobberplater. Arbeiderne satt på en liten fjøl i tauer og med taljer så de kunde heises nedefter kirketårnet eftersom de blev ferdig. Der oppe var det vel utsikt tenker jeg. Det var et langvarig arbeide for det varte i over 2 1/2 måneder. Det var nok spennende for dem som arbeidet der. Før var det blikk på taket, men nu er det meget solidere og penere tak med koberplater.

På Stenberg Hengsle.

sib_027212a

Alf Kristoffersen var sønn av karl Kristoffersen som var en kjent person i bygda. Han jobba som nedsetter på elva og Alf hadde nok vært med faren på jobb og vi ser av teksten at han har innsikt i jobben på elva.

Ved Stenberg Hengsle foregår arbeidet med liv og lyst. I sommer har det vert kleint med tømmer og det har vert stopp en tid. Midt utpå grunnen er det en stor øi. På venstre side går Tinnnsjø og på høire siden går den strie storelva. En stor lense strekker sig langt oppover for å holde tømmeret inn i hengslet. Om natta må man sette ut vakt for å ta laustømmeret som går gjennem lensa. På øverenden står ei rød vakthytte hvor dem holder til i. Tømmeret kommer seilende langs strie strømmen, og snart er bommen stappende fullt. Dem slepper tømmer nedover Tinnsjø om sommeren, men på vintertiden fryser det til. Hårdeste arbeidet har de som tar imot tømmeret. Mye tømmer får flaket sig op under presset. Derfor går det mye drivved og store flak som man benytter sig av.

På bruene nedenfor står arbeidere som sorterer tømmeret. Det er et vanskelig arbeide. De snur stokkene rundt og ser på merket. Det er vanskelig, for det er vondt å få fatt i alle stokkene.
I Drammensvassdraget er det mange forskjellige tømmermerker. Nede på maskinen går en tralle som presser sammen mosser. Der er det et maskinhus, hvor dem får trallen til å gå med motor. Bruene er av sterke jernbeslag og oppa er det mange vaierbunter som dem binder mossa fast med. Når mossa er ferdigbindt blir to mottagere slått op og den går forbi. Så faller dem ned igjen med et plask.

Alf Kristoffersen Holmen.

 

sib_027214-kopi

Vi ser at Valter Odnes er usedvanlig flink til å tegne. Walter ble forresten arkitekt og jeg har en liten mistanke om at det hadde han kanskje ikke blitt uten læreren og inspiratoren Jon Skolen.

Laksefiske

Han derre «Johan på bakken» står og nidrar i snøret og svetter som fossen Nia Garra. Han har fått en diger laks på kroken. Båten suser som ei pil nerover mot Stegla. Johan bennær i mot, haler, drar og svetter, men lite hjælper det. Plutselig nøkker denna herre laksen tel, og´n Johan går på hue i ælva. I farta får´n fatt i kjeksen. Han ser en mørk skygge under seg, så høggærn tel, men han bare høgger og nibommer. Laksen går rundt ei dokke, døm kaller, og surrer seg inn. Han Johan følger med. Det går som en karrusell, og´n Johan føller med og blir surrin som´n sku tatt seg en slurk med himkok. Rett som det er for´n jadden i meg ram på´n. Kjeksen går tvert gjennom hue på den digre laksen. Mensen Johan driver a´ med å løse laksen får´n et hardt skump bak, og da´n vrir hue sitt rundt ser´n at det er den kjære båten sin.

Retlav Sendo.

sib_027215-kopi

«Kunstneren» » Retlav Sendo» la oftest inn en fortelling i sine tegninger.

 

 

 

 

 

 

 

Den første kull i år.

sib_027216-akull

Ja, det var den gangen de fyrte med kull. Jeg kan forresten huske at vi fyra med koks nesten til 1960. Det var Oskar og «Abbas» Brua som kjørte ut med kull og koks i 1950-åra.

Folk har vært glade i hele høst for det har vært så mildt. Men kullhandlerne har vært sure og leie. Nu gnir de seg i hendene og smiler, for nu er folk nødt til å ha kull. Mange folk er nu lei seg, for hvor skal de få penger nok fra. Kull er de nødt for å ha, for ellers fryser de. Så kommer en dag kullbilen med kull. Nu er sorgen slukket – ialfall inntil kullen er opbrent.

Einar Olsen.

 

sib_027217-a-idrettsmerke

John Wold var en av de aller flinkeste i klassen til å tegne. Han hadde spesialisert seg på å tegne biler og bygninger. Skal komme tilbake til dette seinere. (Alle bildene er avfotografert på Eiker Arkiv).

 

 

 

 

 

 


Skoleidrettsmerket på Nedre Eiker 1936.

I år har skolebarna på Nedre Eiker vært dyktige idrettsmenner. Årets idrettsevne blev holdt i Solbergelven. På Nedre Eiker tok de 64 merker. Skjoldet gikk til Solberg Bruks-skole. Det blev ingen gullmerker på Nedre Eiker i år.   Krokstadguttene har hatt mest iver. Nu håper vi at neste år blir det mage flere skolemerker på Eiker. I min klase er jeg sikker på att det blir mange gullmerker.

Eivind Berntsen 13 år.