Krumkaker

Jeg har funnet en gammel kokebok fra 1844.
I permen står det at boka tilhører Mathilde Andreassen eller Andresen og årstallet 1854.

Morsomt å lese kokebøker synes jeg – veldig morsomt å lese en så gammel kokebok. Dette er «Nyeste Kogebog indrettet til Veiledning saavel i de mere som i de mindre formuende norske Huusholdninger.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mars måned er vel ikke akkurat sesong for krumkaker, men hvis du likevel vil prøve en gammel oppskrift så lykke til.  Her er den:

Krumkager, anderledes.

Man lader 1 Pegel Vand med et Stykke smør, saa stort som et Æg, blive varmt saa Smøret smelter, tager det saa af ilden og rører 8 Lod fiint Meel, 7 Lod stødt Cukker, lidt Kardemomme og lidt Nelliker deri tilligemed en Æggeplomme og saameget Vand, at det bliver som en Pandekagerørede og steges som ovenmeldt. «Ovenmeldt» ken en lese at «Man steger dem i Krumkagejernet, bøier dem over en rund Stok, eller danner dem i form af Kræmmerhuse og fylder dem med Flødecreem.»

Her er det flere oppskrifter du kan prøve deg på.

1 pot tilsvarer 0,965 liter
1 pegel tilsvarer 0,241 liter
1 Lod tilsvarer 15,5 gram

 

 

 

 

pot, er en gammel måleenhet for volum. I 1875 ble den norske potten satt til å være 0,965 liter.
Pegel eller pel= 1/4pott 1/8 kanne = 0,241 liter
Lod =gammel dansk måleenhed for vægt: 1 lod = 1/32 pund = 15,5 g afskaffet som officielt mål i 1861

 

Reklamer

På syvårsdagen.

Herman Wildenvey var en god venn av Solveig Falsen Møller og hennes familie. Eiker Arkiv har fått låne til avfotografering dette lille diktet til Kate på hennes syvårsdag 16. august 1944. Morsomt lite dikt som dukker opp igjen 73 år seinere.  Har også lagt det ut på Facebook-siden til Eiker Arkiv.

Kjære Kate!                           16/8 44.

Nu vet vi alle hvad klokken er slagen:
Nu er du stor og på skolen du går.
Vi ønsker til lykke på syvårsdagen
og gir dig et dikt og en krone pr. år.

Gisken, Herman og –
Hannemor Wildenvey.

.

MIF-IBK og fotballkamper og slosskamper.

Rob, Roar Bråthen, har skrevet en fin artikkel om fotballkamper i Krokstadelva i gamle dager. Gamle dager er i dette tilfelle nærmere bestemt for litt over 100 år siden.   Vi får høre at fotballkampene på Nedre Eiker ofte sluttet med steinkast  – Mjøndølingene måtte legge fra seg klærne slik at de var lette å få tak i for hvis Mjøndølingene vant måtte en visst regne med slosskamp.  Det har vel heldigvis roa seg litt etter hvert.

Fremtiden 8. november 1958- avfotografert på Eiker Arkiv.

Videre har Per Oseth skrevet om at MIF må stå ledtog med djevelen. Kan hende det, men de er jo og har også vært ganske gode til å spille fotball, men her gjelder det storbakken Vikkollen. Per trøkker tel og forteller på sin måte.
Jeg har nærmest alltid hatt et godt forhold til Mjøndalen og til Mjøndølinger, men må innrømme at det er vanskelig å undertrykke en fleip hvis anledningen byr seg. I den anledningen er det så vidt jeg tør å henlede oppmeksomheten på en tidligere artikkel på denne bloggen. Se: Heia MIF!

Dere får lese sjøl – klikk i bildet for å forstørre.

 

 

Fra Finnemarka.

Om Finnemarka i Drammens Tidende. Klikk i bildet for å forstørre.

Folk i Finnemarka i gamle dager.

Fin artikkel i Drammens Tidende.:
«Det var en mann i Borkebuåsen, han eier ikke kua på båsen».
Glimt fra Finnemarkas historie
Av Martin Bakken

Hjemmebrent.

Hjemmebrent.

Året var 1988 og en kar fra Gulskogen hadde arva et destillasjonsapparet fra en onkel på morssida. En mere kjent betegnelse for en sånn «innretning» her på Eiker er vel Hjemmebrentapparat.
Karen fra Gulskogen var en kollega og han og en kamerat hadde bestemt seg for å lage nok edel vare som skulle vare både til påskeferie og godt og vel over sommerferien.

Han henvendte seg til meg for å få oppskrift på satsen som skulle destilleres til sprit. Han antok som en selvfølge at jeg var spesialist på dette området selv om jeg aldri hadde ytra meg om saken med et eneste ord. Eneste kompetanse jeg hadde var at jeg bor i Nedre Eiker, men jeg lovte å undersøke saken.

Karane hadde skaffa seg hver sin 50 liters glassballong og bestillingen var oppskrift på å sette en sats på 100 liter.

Til orientering: Det er ikke tillatt med hjemmebrenning i Norge. På bildet ser vi et parti inndratte hjemmebrentapparater pluss en del ferdigvare fotografert på lensmannskontoret i Nedre Eiker.

Det var en enkel sak å finne ut av problemet for det var nok kompetanse å øse fra både i naboskap og kameratskap. Dessuten hadde jeg litteratur om vinlegging.

«Hemmeligheten» med alkoholgjæring er at under gjæring blir «ett molekyl glukose omdannet til to molekyler etanol og to molekyler karbondioksyd». Gunstige gjæringsforhold er en sats som inneholder 20 % sukker og gjæringen foregår best ved en temperatur mellom 20 og 25 grader. Videre er det slik at 17 gram sukker pr liter sats blir omdannet til 1 volumprosent alkohol. Det vil si at det maksimalt kan dannes 1, 176 liter ren alkohol pr 10 liter sats med 20% sukker, men i praksis kan du neppe regne mer enn 2 flasker 60-80%.

Ellers har oppfinnsomme «sjeler» brukt diverse sorter gjæringsmedier som kan påvirke smaken av slutproduktet: Poteter, melasse, diverse frukttilsettinger osv. En annen viktig opplysning er at alkohol fordamper ved 78 grader. Det gjelder derfor å varme opp satsen til så nære som mulig 78 grader og når dampen kjøles ned blir den omdannet til flytende sprit/alkohol/etanol.
Ganske enkelt – ikke sant?

Dette er for de fleste fullstendig unyttige opplysninger og jeg kan ikke en gang gå god for riktigheten.

Opplysningene ble i alle fall formidlet til min kollega etter et par dagers gransking og for moro skyld fikk han med seg en skriflig oppskrift på rim.
Her er den:

Himkok.

Ta først tjue kilo sukker
og en liten dæsj med gjær.
Hundre liter står og klukker
oppi dunken der.

En klype hornsalt eller to
får det til å gjære fort.
No´n appelsiner gjør seg jo
og tar usmak bort.

Når den store dagen kommer
får du femten flasker sprit.
Det sku´ holde for i sommer
og er verd litt slit.

Femten flasker tre-og-nitti
blir fem-og-tredve stykker førr.
Sommer´n nitten-ått´å-åtti
bli´kke særlig tørr.

 Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/01/27/himkok/

 

Krokstad skole 200 år.

Krokstad skole 200 år – 1816 -2016.

20161102_103600_resized-2

Her starter feiringen.

Her taler Turid Thomassen til elever og lærere og andre frammøtte. Bak står rektor Aage Ryghsether og venter på å slippe til med sin tale. Deretter holdt ordføreren, Bent Inge Bye, en veldig fin tale til barna før han klipte snora for å markere at nå har to-hundreårsdagen starta.

Barn og lærere var fin i tøyet og sangkoret sang potpurri av Margrethe Muntes sanger bl.a. «Da klokka klang» osv.

Etterpå marsjerte barna til sine respektive klasserom og fikk julebrus og kaker og hyggelig samvær med klassen og læreren.

I gangene er det hengt opp helt utrolig fine barnetegninger fra Jon Skolmens klasser i 1930-åra. Skolemuseet i kjelleren har vært åpent i flere dager og de pensjonerte lærerne Henry Kristoffersen og Håvard Livrud fortalte om gamle skolesaker. Der henger også maleriene som Bjarne Stufsrud ga til skolen i 1991. Maleriene som er utstilt har for det meste motiver fra gamle Krokstadelva. Jeg føler meg privilegert som fikk lov til å være med på feiringen og bidra litt med min lokalkunnskap.

20161102_102545_resized

Her er barna samlet i skolegården. Helt utrolig fine og veloppdragne barn.

.

Krokstad skole

Fremtiden 4. januar 1913.

Skolen gjennem en menneskealder.

Omkring indvielsen av Krokstadelvens nye skole.

sib_017641-skole1

Krokstad skole slik den så ut etter påbyggingen. Den ble åpnet 5. januar 1913.

Krokstad nye skole.

Imorgen skal Krokstad nye skole indvies.

Av ovenstaaende billede, som er tat fra syd, vil man se, at den nye bygning er stilfuld og vakker med store vinduer, som gir rikelig lys til klasseværelserne.

Man har vanskelig for at tro, at denne bygning kun er en utvidelse og tilbygning av den gamle Krokstad skole, men saa er det. At det allikevel er lykkes at faa det hele sveiset sammen til et efter landsens forhold stort og imponerende bygverk, er et litet mesterstykke.

Indredningen svarer til skolens fordelaktige ydre. Det er ialt 10 store klasseværelser, kontor, store haller og trappeopgange og korridorer. Det nye byggearbeide kommer ialt paa ca. 16.000 kroner. Den forrige bygning som var kun en etage kostet i 1901 kr. 17.651,29 med vaktmesterbolg.

Skolen er beliggende paa Lyseng litt nedenfor torvet og beliggenheten er vakker som navnet.

Krokstadelven kan være stolt av sin nye skole. Den er et vakkert monument for det arbeide som gaar ut paa at gi folkets barn en stadig bedre undervisning. Og skolestyrets formand, Orning, er al ære verd for de tak han har tat ved reisningen av denne vakre skolebygning, som er en av de smukkeste og mest praktiske av landskolerne i vort land.

Det vil interessere læserne i forbindelse med omtalen av den nye skole at høre litt om folkeskolens utvikling paa Nedre Eker.

Nedenstaaende oplysninger herom har jeg fra hr. Orning. Under et besøk jeg avla paa Eker forleden fortalte han interessant om disse ting, og det kunde være fristende at utbrede sig en smule om dette, men av plasshensyn skal jeg fatte mig i sørst mulig korthet.

Den første.

Den første skolebygning som avløste den saakaldte Gislestue, som man ser paa billedet.

sib_017643-forsteskolekrelv

Gislestua.

Den var beliggende i Torgersens nuværende have ved Krokstadelvens torv. Nu er den nedrevet. Vedstaaende billede er tegnet efter «andres hukommelse». Den første skolestue var som man ser liten og uanseelig. Da læseværelset var fuldt, pleiet læreren saaledes at rive av sig en vittighet om at «bingen» var fuld. Der førte en stige op til en loftsglugge utenpaa huset, og da surren av de læsende barn blev for sterk for læreren, Aake, pleiet denne at fortrække op ad stigen op paa loftet, hvorfra han gjennem nogen hul, som han hadde latt bore i gulvet, tittet ned i hodet paa sine poder. En senere lærer var «Halvor skolemester» og efter ham kom Børre Larsen, som endnu lever. Han tok avsked fra skolen for ca. 20 aar siden. Gislestuen nedlas som skole i 1859. Barneantallet var vel paa det tidspunkt blit saa stort at det ikke var plass til alle indenfor Gislestuens trange vægge. Fra Gislestuen flyttet skolen til den gamle bygning som sees nedenfor. Den er beliggende litt ovenfor torvet og beboes nu av familien Steen.

Senere flytet skolen ned til Sand, hvor der tidligere hadde været gjæstgiveri med brændevinshandel. Denne bygning er nedrevet. Det næste tilholdssted for skolen var Sandstranden, et hus som nu er indredet til arbeiderbolig for celulocefabrikken.

Efterat skoleloven av 1860 var traadt ikraft oprettedes Krokstad bruksskole ved siden av den kommunale skole, som fremdeles virket i Sandstranden. Bruksskolen holdt først til paa øvre Krokstad. Ogsaa den tid var der adskillig industriel virksomhet paa N. Eker. I Krokstadelven fandtes valseverk og spikerfabrik, møller for farvestof, sagbruk m. v. som forlængst er nedlagt. Der var ialt 31 forskjellige bruk.

Bruksskolen flyttet efter en tid ind i en efter den tids forholde ganske moderne skolebygning oppe paa toppen ret op for torvet. Se billedet på 2. side.

Der var altsaa nu to skoler i gang. Den første lærer ved bruksskolen var Anders Andersen fra Skotselven. Han ansattes i 1860 og virket i ti aar ved skolen. Efter ham var Olai Krokstad, ogsaa fra Ø. Eker ansat, og da han sluttet i 1893 blev Orning lærer ved bruksskolen. Han virket der til 1898, da bruksskolen og den kommunale skole blev saat sammen til en.

Paa den kommunale skole virket Børre Larsen til 1893 da Skarsteen ansattes.

Efter sammenslutningen blev begge skolebygninger brukt indtil 1901, da den nye skole paa Lyseng blev ferdig. Da nedlas begge de andre; men paa grund av barneantallets øknng har bruksskolen senere maattet benyttes av og til. Ifjor blev den imidlertid omdannet til familiebekvemmelighet. Nu er det jo foreløbig ingen plassmangel da man har faat den store nye skole.

Følgende lærere virker nu ved Krokstad skole: Orning, som er tilsynslærer, kirkesanger Skarsteen, Ulleberg, ansat i 1899, frk. Hanna Larsen, ansat i 1880, fru orning, ansat i 1906, frk. Bjørnstad, ansat i 1911. Desuten skal der nu oprettes en 7de post som foreløbig skjøttes av hr. Eknæs.

sib_017642krokstad-skole

Den var beliggende i Lysakerveien.

Der vil av ovenstaaende fremgaa at skolen i Krokstadelven har gjennegaat en storartet utvikling. Det er et langt sprang mellem Gislestuen og den store moderne skole, som imorgen indvies. Og det er et stort sprang mellem undervisningen i den tid og nu.

Orning har nogen jernbøiler som han gjemmer paa fra gamle dages skole. Disse bøiler bruktes at skrues ind i væggen i skolestuen og saa stod barna rundt disse og læste paa tabellen. Bøilen holdt de sig i for ikke at bli for trætte av at staa.

En bygd som ofrer noget paa at faa en god skole er en foregangsbygd, og om N. Eker kan det i sandhet sies, at man der har vist forstaaelse overfor skolens krav.

Vi gratulerer Krokstadelven med den nye skole.

-ns.

sib_017644-04011913

Krokstad skole etter ombyggingen. Den ble åpnet 5. januar 1913. På tegningen her sett fra syd. Fra den andre siden så den ut som Eidsvoldsbygningen. Det var en nasjonaistisk bølge og flere skoler ble bygget/ombygget etter «samme lest».

18. juli 2016.

Har vært en tur på skauen i dag også. Det er litt ustabilt vær om dagen, så da det skya over og ble litt mørkt var jeg ikke overraska over at det begynte å regne. Har regna litt i natt også så det var vått i graset. Selv om stien var ganske tørr så blei jeg jo våt på beina av graset der stien er smal.

Godt å komme seg ut likevel.
På foringsplassen  ved hytta «støkka» jeg opp 2 duer og en flaggspett som ikke var trygge på at folk er snille, mens kjøttmeisen og bokfinken bare fortsatte å spise solsikkefrø.

På hjemtur og med kameraet klart er det motiver over alt.

_DSC2441

Her et lite, uanseelig sted ved stien, men som på kloss hold viser seg å være en vakker liten idyll.

_DSC2445

På «Flekkmarimyra» er orkideene i ferd med å visne og graset er den dominerende art.

_DSC2447

Men når en ser nærmere etter er det fortsatt mange vakre eksemplarer av Flekkmarihånd også.

_DSC2448

Se på denne da.

_DSC2457

Om ikke mange dager er moltene modne.

_DSC2458

Myrulla har blitt litt pjuskete i «pelsen» der den henger på visne og knekte strå.

«Mobilitetskravet»

Om å flytte for å få ny jobb.

På nytt og på nytt blir det diskutert om hva de arbeidsledige bør finne seg i for å ha rett til dagpenger. Gamle gode kollega Hans-Martin fikk «trigga meg» til å skrive noen ord om det.

Som mange vet har jeg jobba på Arbeidskontoret/Arbeidsformidlingen/Aetat/NAV i en menneskealder. Vi forvalta «Lov om trygd mot arbeidsløyse» som senere ble inkorporert i Folketrygden fra 1.6. 1971.

Hele tida var det diskusjon om «Mobilitetskravet» for å få innvilga dagpenger. Daglig måtte jeg diskutere dette med de arbeidsledige når de måtte skrive under på at de var villige til å flytte for å få «høvelig arbeid» dersom de ikke fikk jobb på hjemstedet.

Vi på det sentrale Østlandet var jo lite ramma av den bestemmelsen for vi hadde jo arbeidsplassene like utafor stuedøra. Folk på Østlandet var kanskje i så måte bortskjemte? Litt verre for nordlendinger og vestlendinger.

I en periode da jeg jobba på det som da het «Drammen Arbeidskontor» fikk vi i gjennomsnitt 1 arbeider fra Møre og Romsdal og 2 fra Nord-Norge hver eneste dag året igjennom til industrien i Drammen.   Jeg husker også at folk fra Sigdal/Krødsherad og Hallinger og Numedøler var vant til å pendle. De var ofte anleggsarbeidere og ukependlere og syntes at det var greit.

Tenk på hvor stort område en person f.eks fra Hokksund kan nå med 1 times reisevei til/fra jobb.

Alle eller i alle fall de fleste var enige om at mobilitetskravet var alt for strengt, men heldigvis ble det praktisert med vett, selv om det var innebygd en mulighet for stor forskjellsbehandling.

I 1979 ble det forfattet en endring i mobilitetskravet i Folketrygdens regler om arbeidsledighetstrygd. Denne skulle virke fra 1. januar 1980, men daværende statsråd i Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Inger Louise Valle, nektet å skrive under den nye loven. Det var ei sterk kvinne som sto på arbeidsfolks side. Hun sa: «Jeg vil heller ha en streng lov som blir praktisert mildt, enn å få en litt mildere lov som ville måtte praktiseres strengt».

Mobilitetskravet har vært diskutert og skiftende regjeringer og særlig politikere i opposisjon har stått fram og erklært at «Nå må folk skjønne at de må finne seg i å flytte for å få jobb» og «mannen i gata» har hatt lett for å være enige i det. Når den samme mannen i gata kom til meg for å fylle ut søknaden om dagpenger fikk som regel den «pipa en annen lyd».

Dette er en vanskelig problemstilling, men alle bør jo skjønne at det ikke er bare å flytte. Tenk dere litt om før dere er så «bombastiske» i utsagn om hvilke krav dere vil at arbeidsledige skal underlegge seg for å få rett til dagpenger.

Nok om denne sak i denne omgang, men det kan lett komme mye mer.

 

Ikke tilgang til bildesida.

Tilgang til bildesiden eiker,priv.no

Jeg beklager at det fortsatt ikke er tilgang til bildesida. Jeg jobber med saken og kanskje jeg må overføre blogg og bilder til et nytt domene.

Jeg har også fått melding om at problemene er så omfattende at bildene ikke vil være tilgjengelige før tidligst midt i april.

Hilsen Arne

 

Jfr meldingen fra «one.com»:

Lagt til 29. februar 2016 14:34

«Hej Arne,

Jeg har nu fået svar fra vores teknikere.

Dit problem er så omfattende, at det først kan løses når vi udgiver vore nye galleri. Det sker medio april – naturligvis er det ikke tilfredsstillende at dette sker, så jeg kan tilbyde dig 1 års kompensation. Dette sættes i stand af vores service-afdeling, hvortil jeg straks videresender denne sag.

Med vennlig hilsen

Mikkel    One.com»

 

Tidligere melding var litt mere optimistisk:

På nytt er det trøbbel med tilgangen til bildesida. Jeg er i kontakt med «One.com» om saken og håper at det er i orden igjen om et par dager.

«Hej Arne, Vi arbejder på sagen henover weekenden og du får en melding fra mig senest mandag eftermiddag. Som det ser ud nu, er der ikke nogen løsning før det, desværre. Jeg takker for din tålmodighed.

Med vennlig hilsen Mikkel One.com»