MIF-IBK og fotballkamper og slosskamper.

Rob, Roar Bråthen, har skrevet en fin artikkel om fotballkamper i Krokstadelva i gamle dager. Gamle dager er i dette tilfelle nærmere bestemt for litt over 100 år siden.   Vi får høre at fotballkampene på Nedre Eiker ofte sluttet med steinkast  – Mjøndølingene måtte legge fra seg klærne slik at de var lette å få tak i for hvis Mjøndølingene vant måtte en visst regne med slosskamp.  Det har vel heldigvis roa seg litt etter hvert.

Fremtiden 8. november 1958- avfotografert på Eiker Arkiv.

Videre har Per Oseth skrevet om at MIF må stå ledtog med djevelen. Kan hende det, men de er jo og har også vært ganske gode til å spille fotball, men her gjelder det storbakken Vikkollen. Per trøkker tel og forteller på sin måte.
Jeg har nærmest alltid hatt et godt forhold til Mjøndalen og til Mjøndølinger, men må innrømme at det er vanskelig å undertrykke en fleip hvis anledningen byr seg. I den anledningen er det så vidt jeg tør å henlede oppmeksomheten på en tidligere artikkel på denne bloggen. Se: Heia MIF!

Dere får lese sjøl – klikk i bildet for å forstørre.

 

 

Advertisements

Fra Finnemarka.

Om Finnemarka i Drammens Tidende. Klikk i bildet for å forstørre.

Folk i Finnemarka i gamle dager.

Fin artikkel i Drammens Tidende.:
«Det var en mann i Borkebuåsen, han eier ikke kua på båsen».
Glimt fra Finnemarkas historie
Av Martin Bakken

Hjemmebrent.

Hjemmebrent.

Året var 1988 og en kar fra Gulskogen hadde arva et destillasjonsapparet fra en onkel på morssida. En mere kjent betegnelse for en sånn «innretning» her på Eiker er vel Hjemmebrentapparat.
Karen fra Gulskogen var en kollega og han og en kamerat hadde bestemt seg for å lage nok edel vare som skulle vare både til påskeferie og godt og vel over sommerferien.

Han henvendte seg til meg for å få oppskrift på satsen som skulle destilleres til sprit. Han antok som en selvfølge at jeg var spesialist på dette området selv om jeg aldri hadde ytra meg om saken med et eneste ord. Eneste kompetanse jeg hadde var at jeg bor i Nedre Eiker, men jeg lovte å undersøke saken.

Karane hadde skaffa seg hver sin 50 liters glassballong og bestillingen var oppskrift på å sette en sats på 100 liter.

Til orientering: Det er ikke tillatt med hjemmebrenning i Norge. På bildet ser vi et parti inndratte hjemmebrentapparater pluss en del ferdigvare fotografert på lensmannskontoret i Nedre Eiker.

Det var en enkel sak å finne ut av problemet for det var nok kompetanse å øse fra både i naboskap og kameratskap. Dessuten hadde jeg litteratur om vinlegging.

«Hemmeligheten» med alkoholgjæring er at under gjæring blir «ett molekyl glukose omdannet til to molekyler etanol og to molekyler karbondioksyd». Gunstige gjæringsforhold er en sats som inneholder 20 % sukker og gjæringen foregår best ved en temperatur mellom 20 og 25 grader. Videre er det slik at 17 gram sukker pr liter sats blir omdannet til 1 volumprosent alkohol. Det vil si at det maksimalt kan dannes 1, 176 liter ren alkohol pr 10 liter sats med 20% sukker, men i praksis kan du neppe regne mer enn 2 flasker 60-80%.

Ellers har oppfinnsomme «sjeler» brukt diverse sorter gjæringsmedier som kan påvirke smaken av slutproduktet: Poteter, melasse, diverse frukttilsettinger osv. En annen viktig opplysning er at alkohol fordamper ved 78 grader. Det gjelder derfor å varme opp satsen til så nære som mulig 78 grader og når dampen kjøles ned blir den omdannet til flytende sprit/alkohol/etanol.
Ganske enkelt – ikke sant?

Dette er for de fleste fullstendig unyttige opplysninger og jeg kan ikke en gang gå god for riktigheten.

Opplysningene ble i alle fall formidlet til min kollega etter et par dagers gransking og for moro skyld fikk han med seg en skriflig oppskrift på rim.
Her er den:

Himkok.

Ta først tjue kilo sukker
og en liten dæsj med gjær.
Hundre liter står og klukker
oppi dunken der.

En klype hornsalt eller to
får det til å gjære fort.
No´n appelsiner gjør seg jo
og tar usmak bort.

Når den store dagen kommer
får du femten flasker sprit.
Det sku´ holde for i sommer
og er verd litt slit.

Femten flasker tre-og-nitti
blir fem-og-tredve stykker førr.
Sommer´n nitten-ått´å-åtti
bli´kke særlig tørr.

 Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/01/27/himkok/

 

Krokstad skole 200 år.

Krokstad skole 200 år – 1816 -2016.

20161102_103600_resized-2

Her starter feiringen.

Her taler Turid Thomassen til elever og lærere og andre frammøtte. Bak står rektor Aage Ryghsether og venter på å slippe til med sin tale. Deretter holdt ordføreren, Bent Inge Bye, en veldig fin tale til barna før han klipte snora for å markere at nå har to-hundreårsdagen starta.

Barn og lærere var fin i tøyet og sangkoret sang potpurri av Margrethe Muntes sanger bl.a. «Da klokka klang» osv.

Etterpå marsjerte barna til sine respektive klasserom og fikk julebrus og kaker og hyggelig samvær med klassen og læreren.

I gangene er det hengt opp helt utrolig fine barnetegninger fra Jon Skolmens klasser i 1930-åra. Skolemuseet i kjelleren har vært åpent i flere dager og de pensjonerte lærerne Henry Kristoffersen og Håvard Livrud fortalte om gamle skolesaker. Der henger også maleriene som Bjarne Stufsrud ga til skolen i 1991. Maleriene som er utstilt har for det meste motiver fra gamle Krokstadelva. Jeg føler meg privilegert som fikk lov til å være med på feiringen og bidra litt med min lokalkunnskap.

20161102_102545_resized

Her er barna samlet i skolegården. Helt utrolig fine og veloppdragne barn.

.

Krokstad skole

Fremtiden 4. januar 1913.

Skolen gjennem en menneskealder.

Omkring indvielsen av Krokstadelvens nye skole.

sib_017641-skole1

Krokstad skole slik den så ut etter påbyggingen. Den ble åpnet 5. januar 1913.

Krokstad nye skole.

Imorgen skal Krokstad nye skole indvies.

Av ovenstaaende billede, som er tat fra syd, vil man se, at den nye bygning er stilfuld og vakker med store vinduer, som gir rikelig lys til klasseværelserne.

Man har vanskelig for at tro, at denne bygning kun er en utvidelse og tilbygning av den gamle Krokstad skole, men saa er det. At det allikevel er lykkes at faa det hele sveiset sammen til et efter landsens forhold stort og imponerende bygverk, er et litet mesterstykke.

Indredningen svarer til skolens fordelaktige ydre. Det er ialt 10 store klasseværelser, kontor, store haller og trappeopgange og korridorer. Det nye byggearbeide kommer ialt paa ca. 16.000 kroner. Den forrige bygning som var kun en etage kostet i 1901 kr. 17.651,29 med vaktmesterbolg.

Skolen er beliggende paa Lyseng litt nedenfor torvet og beliggenheten er vakker som navnet.

Krokstadelven kan være stolt av sin nye skole. Den er et vakkert monument for det arbeide som gaar ut paa at gi folkets barn en stadig bedre undervisning. Og skolestyrets formand, Orning, er al ære verd for de tak han har tat ved reisningen av denne vakre skolebygning, som er en av de smukkeste og mest praktiske av landskolerne i vort land.

Det vil interessere læserne i forbindelse med omtalen av den nye skole at høre litt om folkeskolens utvikling paa Nedre Eker.

Nedenstaaende oplysninger herom har jeg fra hr. Orning. Under et besøk jeg avla paa Eker forleden fortalte han interessant om disse ting, og det kunde være fristende at utbrede sig en smule om dette, men av plasshensyn skal jeg fatte mig i sørst mulig korthet.

Den første.

Den første skolebygning som avløste den saakaldte Gislestue, som man ser paa billedet.

sib_017643-forsteskolekrelv

Gislestua.

Den var beliggende i Torgersens nuværende have ved Krokstadelvens torv. Nu er den nedrevet. Vedstaaende billede er tegnet efter «andres hukommelse». Den første skolestue var som man ser liten og uanseelig. Da læseværelset var fuldt, pleiet læreren saaledes at rive av sig en vittighet om at «bingen» var fuld. Der førte en stige op til en loftsglugge utenpaa huset, og da surren av de læsende barn blev for sterk for læreren, Aake, pleiet denne at fortrække op ad stigen op paa loftet, hvorfra han gjennem nogen hul, som han hadde latt bore i gulvet, tittet ned i hodet paa sine poder. En senere lærer var «Halvor skolemester» og efter ham kom Børre Larsen, som endnu lever. Han tok avsked fra skolen for ca. 20 aar siden. Gislestuen nedlas som skole i 1859. Barneantallet var vel paa det tidspunkt blit saa stort at det ikke var plass til alle indenfor Gislestuens trange vægge. Fra Gislestuen flyttet skolen til den gamle bygning som sees nedenfor. Den er beliggende litt ovenfor torvet og beboes nu av familien Steen.

Senere flytet skolen ned til Sand, hvor der tidligere hadde været gjæstgiveri med brændevinshandel. Denne bygning er nedrevet. Det næste tilholdssted for skolen var Sandstranden, et hus som nu er indredet til arbeiderbolig for celulocefabrikken.

Efterat skoleloven av 1860 var traadt ikraft oprettedes Krokstad bruksskole ved siden av den kommunale skole, som fremdeles virket i Sandstranden. Bruksskolen holdt først til paa øvre Krokstad. Ogsaa den tid var der adskillig industriel virksomhet paa N. Eker. I Krokstadelven fandtes valseverk og spikerfabrik, møller for farvestof, sagbruk m. v. som forlængst er nedlagt. Der var ialt 31 forskjellige bruk.

Bruksskolen flyttet efter en tid ind i en efter den tids forholde ganske moderne skolebygning oppe paa toppen ret op for torvet. Se billedet på 2. side.

Der var altsaa nu to skoler i gang. Den første lærer ved bruksskolen var Anders Andersen fra Skotselven. Han ansattes i 1860 og virket i ti aar ved skolen. Efter ham var Olai Krokstad, ogsaa fra Ø. Eker ansat, og da han sluttet i 1893 blev Orning lærer ved bruksskolen. Han virket der til 1898, da bruksskolen og den kommunale skole blev saat sammen til en.

Paa den kommunale skole virket Børre Larsen til 1893 da Skarsteen ansattes.

Efter sammenslutningen blev begge skolebygninger brukt indtil 1901, da den nye skole paa Lyseng blev ferdig. Da nedlas begge de andre; men paa grund av barneantallets øknng har bruksskolen senere maattet benyttes av og til. Ifjor blev den imidlertid omdannet til familiebekvemmelighet. Nu er det jo foreløbig ingen plassmangel da man har faat den store nye skole.

Følgende lærere virker nu ved Krokstad skole: Orning, som er tilsynslærer, kirkesanger Skarsteen, Ulleberg, ansat i 1899, frk. Hanna Larsen, ansat i 1880, fru orning, ansat i 1906, frk. Bjørnstad, ansat i 1911. Desuten skal der nu oprettes en 7de post som foreløbig skjøttes av hr. Eknæs.

sib_017642krokstad-skole

Den var beliggende i Lysakerveien.

Der vil av ovenstaaende fremgaa at skolen i Krokstadelven har gjennegaat en storartet utvikling. Det er et langt sprang mellem Gislestuen og den store moderne skole, som imorgen indvies. Og det er et stort sprang mellem undervisningen i den tid og nu.

Orning har nogen jernbøiler som han gjemmer paa fra gamle dages skole. Disse bøiler bruktes at skrues ind i væggen i skolestuen og saa stod barna rundt disse og læste paa tabellen. Bøilen holdt de sig i for ikke at bli for trætte av at staa.

En bygd som ofrer noget paa at faa en god skole er en foregangsbygd, og om N. Eker kan det i sandhet sies, at man der har vist forstaaelse overfor skolens krav.

Vi gratulerer Krokstadelven med den nye skole.

-ns.

sib_017644-04011913

Krokstad skole etter ombyggingen. Den ble åpnet 5. januar 1913. På tegningen her sett fra syd. Fra den andre siden så den ut som Eidsvoldsbygningen. Det var en nasjonaistisk bølge og flere skoler ble bygget/ombygget etter «samme lest».

18. juli 2016.

Har vært en tur på skauen i dag også. Det er litt ustabilt vær om dagen, så da det skya over og ble litt mørkt var jeg ikke overraska over at det begynte å regne. Har regna litt i natt også så det var vått i graset. Selv om stien var ganske tørr så blei jeg jo våt på beina av graset der stien er smal.

Godt å komme seg ut likevel.
På foringsplassen  ved hytta «støkka» jeg opp 2 duer og en flaggspett som ikke var trygge på at folk er snille, mens kjøttmeisen og bokfinken bare fortsatte å spise solsikkefrø.

På hjemtur og med kameraet klart er det motiver over alt.

_DSC2441

Her et lite, uanseelig sted ved stien, men som på kloss hold viser seg å være en vakker liten idyll.

_DSC2445

På «Flekkmarimyra» er orkideene i ferd med å visne og graset er den dominerende art.

_DSC2447

Men når en ser nærmere etter er det fortsatt mange vakre eksemplarer av Flekkmarihånd også.

_DSC2448

Se på denne da.

_DSC2457

Om ikke mange dager er moltene modne.

_DSC2458

Myrulla har blitt litt pjuskete i «pelsen» der den henger på visne og knekte strå.

«Mobilitetskravet»

Om å flytte for å få ny jobb.

På nytt og på nytt blir det diskutert om hva de arbeidsledige bør finne seg i for å ha rett til dagpenger. Gamle gode kollega Hans-Martin fikk «trigga meg» til å skrive noen ord om det.

Som mange vet har jeg jobba på Arbeidskontoret/Arbeidsformidlingen/Aetat/NAV i en menneskealder. Vi forvalta «Lov om trygd mot arbeidsløyse» som senere ble inkorporert i Folketrygden fra 1.6. 1971.

Hele tida var det diskusjon om «Mobilitetskravet» for å få innvilga dagpenger. Daglig måtte jeg diskutere dette med de arbeidsledige når de måtte skrive under på at de var villige til å flytte for å få «høvelig arbeid» dersom de ikke fikk jobb på hjemstedet.

Vi på det sentrale Østlandet var jo lite ramma av den bestemmelsen for vi hadde jo arbeidsplassene like utafor stuedøra. Folk på Østlandet var kanskje i så måte bortskjemte? Litt verre for nordlendinger og vestlendinger.

I en periode da jeg jobba på det som da het «Drammen Arbeidskontor» fikk vi i gjennomsnitt 1 arbeider fra Møre og Romsdal og 2 fra Nord-Norge hver eneste dag året igjennom til industrien i Drammen.   Jeg husker også at folk fra Sigdal/Krødsherad og Hallinger og Numedøler var vant til å pendle. De var ofte anleggsarbeidere og ukependlere og syntes at det var greit.

Tenk på hvor stort område en person f.eks fra Hokksund kan nå med 1 times reisevei til/fra jobb.

Alle eller i alle fall de fleste var enige om at mobilitetskravet var alt for strengt, men heldigvis ble det praktisert med vett, selv om det var innebygd en mulighet for stor forskjellsbehandling.

I 1979 ble det forfattet en endring i mobilitetskravet i Folketrygdens regler om arbeidsledighetstrygd. Denne skulle virke fra 1. januar 1980, men daværende statsråd i Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Inger Louise Valle, nektet å skrive under den nye loven. Det var ei sterk kvinne som sto på arbeidsfolks side. Hun sa: «Jeg vil heller ha en streng lov som blir praktisert mildt, enn å få en litt mildere lov som ville måtte praktiseres strengt».

Mobilitetskravet har vært diskutert og skiftende regjeringer og særlig politikere i opposisjon har stått fram og erklært at «Nå må folk skjønne at de må finne seg i å flytte for å få jobb» og «mannen i gata» har hatt lett for å være enige i det. Når den samme mannen i gata kom til meg for å fylle ut søknaden om dagpenger fikk som regel den «pipa en annen lyd».

Dette er en vanskelig problemstilling, men alle bør jo skjønne at det ikke er bare å flytte. Tenk dere litt om før dere er så «bombastiske» i utsagn om hvilke krav dere vil at arbeidsledige skal underlegge seg for å få rett til dagpenger.

Nok om denne sak i denne omgang, men det kan lett komme mye mer.

 

Ikke tilgang til bildesida.

Tilgang til bildesiden eiker,priv.no

Jeg beklager at det fortsatt ikke er tilgang til bildesida. Jeg jobber med saken og kanskje jeg må overføre blogg og bilder til et nytt domene.

Jeg har også fått melding om at problemene er så omfattende at bildene ikke vil være tilgjengelige før tidligst midt i april.

Hilsen Arne

 

Jfr meldingen fra «one.com»:

Lagt til 29. februar 2016 14:34

«Hej Arne,

Jeg har nu fået svar fra vores teknikere.

Dit problem er så omfattende, at det først kan løses når vi udgiver vore nye galleri. Det sker medio april – naturligvis er det ikke tilfredsstillende at dette sker, så jeg kan tilbyde dig 1 års kompensation. Dette sættes i stand af vores service-afdeling, hvortil jeg straks videresender denne sag.

Med vennlig hilsen

Mikkel    One.com»

 

Tidligere melding var litt mere optimistisk:

På nytt er det trøbbel med tilgangen til bildesida. Jeg er i kontakt med «One.com» om saken og håper at det er i orden igjen om et par dager.

«Hej Arne, Vi arbejder på sagen henover weekenden og du får en melding fra mig senest mandag eftermiddag. Som det ser ud nu, er der ikke nogen løsning før det, desværre. Jeg takker for din tålmodighed.

Med vennlig hilsen Mikkel One.com»

Barnetegninger fra Krokstad Skole.-2-

8 barnetegninger fra Jon Skolmens klasser .

Som sagt i forrige innlegg jobber jeg med å avfotografere en hel del barnetegninger som er bevart etter lærer Jon Skolmens elever i 1930-åra. Bildene er skolens eiendom men jeg drister meg likevel til å vise fram noen få av dem.

To pensjonerte lærere og jeg skal jobbe med tegningene og se hva vi kan finne på for å dele dem med interesserte.

8 fine tegninger tegnet av unge «kunstnere» fra Krokstadelva:

SiB_027262Blogg8

Ikke vanskelig å se at Skolmen var en lærer som var elsket av sine elever. Fin tegning med et rørende budskap. Avfotigrafert på Eiker Arkiv.

SiB_027294blogg1

Tegnet av Anders Brekke 9 år. Han har skrevet: «det regner og en mann flyr og skal hjelpe en opp for den er kommet ned i grøfta». Avfotografert på Eiker Arkiv.

SiB_027307blogg2

«Mildvær» – Tegnet av Åse Helle Larsen, 12 år.

SiB_027321blogg3

«Lørdagskveld» tegnet av Ruth Ørbeck, 11 år. Detaljrik og fin tegning. Se svartovnen det var vel ingen som hadde elektrisk komfyr i Krokstadelva den gangen. Jeg vet at det ble innkjøpt kokeplater til husstandene oppe i Bedehusgata veldig tidlig. En delegasjon reiste inn til firma Kure i Oslo og kjøpte kokeplater til strømabbonentene.

SiB_027323blogg4

«Rengjøring» tegnet av Else Bjerkedok. Svartovnen er på plass og husmora står på kjøkkenbordet og vasker taket.

SiB_027340Blogg6

Tegnet av Wather Odnes. Her er tegneferdighetene i orden – han ble jo også arkitekt av yrke.

SiB_027342blogg5

«Julebakning» tegnet av Egil Øen. Igjen er svartovnen på plass.

SiB_027346Blogg7

Her har Kåre Kristiansen tegnet en situasjon hjemme på kjøkkenet. Det er vel Kåre som står på en stol og maler kaffe. Mora har satt over kaffekjelen. Hun står med kroken i ventre hand og har vel tatt ut et par ringer på svartovnen slik at kaffevannet skal koke opp fort.

.

«Brennvinsjæværn».

Hørte en sang: «Je er sjølve brennvinsjæværn, je sann» og mye alkohol og dævelskap var det i gamle dager. Her har jeg skrevet av 3 artikler fra «Fremtiden»  for 1. halvår 1918.

Jeg får mange tanker og følelser av å lese artikkelen under. Av dette og ikke minst mange andre artikler om beruselse og fyll må alkoholkonsumet vært veldig stort på den tida. Det må ha vært et stort samfunnsproblem.

Har liten tro på at en tvangsarbeidsantalt kunne være noen god måte til å få folk til å slutte å drikke.

Rart å lese artikler fra den tida hvor folk får sitt fulle navn i avisa og blir satt i «gapestokk» og beskrevet på en ærekrenkende måte. Ikke nok med fullt navn, men også sine «oppnavn».

Fru Amalie Eriksen i 1. etasje får også sitt navn i avisa, og får i retten lov til å utdype sine ufaglige meninger om hva som er best for en alkoholiker.

Likevel morsomt å lese datidens språkform.

«Fremtiden» fredag 18 januar 1918.

«Drammens «Værste fyllefant» for meddomsret.

Skal anbringes i tvangsarbeidsanstalt.

Meddomsret holdtes idag over Kristian Andersen «Stranna», ogsaa kaldt «Skjipar´n». Han er tiltalt for fyld og spetakkel og beruselse paa offentlige steder, og tildels voldsom optræden i hjemmet. Som bekjent var det tiltalte «Stranna» som lovet høit og hellig at han vilde jule op politifuldmægtig Askvik. Retten administrertes av byfogden, aktor var konstituert politimester Finch.

Et av vidnerne, overkonstabel Rud, forklarte at tiltalte næsten til stadighet hadde vist sig beruset paa gaten og restauranter. Det hændte ofte at tiltalte paa restauranter gik bort til vild fremmede bord og uten videre tok deres glas og drak ut. Vidnet forklarte at det for en 8 dages tid siden var ringt op fra tiltaltes hjem til politikammeret om at politiet maatte komme at politiet maatte komme og arrestere ham hjemme for han var fuld og brutal, særlig om natten. Moren hadde ogsa sagt at han burde indsættes paa tvangsarbeidsanstalt.

Overkonstabel Kolstad forklarte sig i overensstemmelse med Rud. Paa forespøsel erklærte vidnet at tiltalte maatte anses for at være byens værste mand med hensyn til fyld og spetakel. I den sidste tid hadde det lugtet haarvand og denaturert sprit av ham. I den sidste tid hadde tiltalte ikke arbeidet en dag.

Overkonstabel Gommerud forklarte sig i overensstemmelse med de øvrige vidner. Paa forespørsel av forsvareren erklærte vidnet at tiltalte maatte anses som henfalden til drukkenskap.

Fru Amalie Eriksen (som bor i 1. etage, mens tiltalte bor i 2. etage) forklarte at hun natten før tiltalte blev arrestert hadde hørt et vældig spetakel i anden etage. Kristian sat i kjøkkenet og de andre – hans brødre og mor – laa i stuen. Da Kristian kom hjem vilde han trænge sig ind i stuen, men dette opstod der tilslut slagsmaal om, saa moren tilslut ropte om hjælp. Dagen efter hadde moren ringt til politiet og bedt dem ta sig av ham. Moren hadde til vidnet sagt, at hun nu ikke vilde ha noget mere med ham. Vidnet uttalte som sin mening at han ved at anbringes paa et tvangshus eller lignende vilde komme over sin hang til drukkenskap.

Politibetjent Andersen hadde det sidste aar omtrent til stadighet set tiltalte paa gaten og bekreftet likeledes de andre vidners prov om at tiltalte hadde tat glassene fra gjæstene paa restauranterne.

Aktor nedla paastand paa at tiltalte idømmes en passende fængselstraf samt at paatalemyndigheten bemyndiges til at anbringes paa tvangsarbeidshus i intil 18 maaneder.

Forsvareren nedla paastand om frifindelse.

Dommen faldt ved 3-tiden. Den lød paa 50 dagers fængsel samt bemyndigelse for paatalemyndigheten til at indsætte ham i tvangsarbeidsanstalt.

Domfældte vedtok ikke.»

 

Her kommer en til:

Fremtiden, fredag 1. februar 1918.

Brændvinstyveri i Drammen.

«?egrossistene» som gjæstet Drammens destillasjon og solgte utbyttet paa gaten.

Vi meddelte for nogen dage siden om nogen unge gutter her i byen som var arrestert for ganske betydelige tyverier av filler hos manufakturhandler Sivertsen. Det dreiet sig om værdien av omkring 1000 kr.  Guttene sitter nu arrestert.  Ved de efterundersøkninger som i denne saks anledning er drevet er man imidlertid ogsaa kommer underveir med at guttene har andre synder paa samvittigheden. Den detektiv som ledet undersøkelsen fik nemlig vite at guttene hadde kjøpt tomflasker hos en skraphandler, og ved de videre unersøkelser har det vist sig at guttene har drevet brændvinshandel, men i mindre stil end i manufakturbranchen,

Den ene av guttene har nu ovenfor politiet tilstaat at de for 8 dages tid siden lurte sig ind i Drammens destillasjon. De hadde brukt en sige op til tredje etage i lagerbygningen og derfra gaaet ned til første etage hvor de edle draaper var forvaret paa en tønde. Spunset i tønden hadde de slaat ind og saa hadde de tappet akevit i en bøtte og derfra fyldt over paa flaskene. Ut igjen var det lettere at slippe – en liten dør ut til elven blev brukket op og derfra har de firt sig ned paa isen. Døren blev bare lukket indtil med senere besøk for øie. – 18 halve flasker akevit indbrakte det første besøk, og disse fik selvfølgelig avsætning paa gaten til vildt fremmede folk. Guttene har jo allerede flere gange lagt et vist forretningsgeni for dagen. Sidst søndag blev en ny ekspedition til destillationen utrustet, og utbyttet var dennegang 4 hele literflasker akevit. Disse lasker blev ogsaa solgt. Men da de blev arrestert for filletyveriet maatte ogsaa denne, formodentlig i disse tider meget indbringende gescheft indstilles.

Paa Drammens destillasjon hadde man ingen anelse om tyveriet før de fik meddelelse fra politiet.

Men historien er ikke slut hermed. Forsynet er nemlig kommet forbudsvennerne tilhjælp paa en ganske eiendommelig maate. Den store tønde som guttene har tappet av har nemlig – antagelig ved ristning av trikken – væltet og ca. 500 liter rundet ut.

—-

En til:

«Fremtiden» 15. januar 1918.

Den beslaglagte portvin i Drammen.   Lagres eller selges til apotek.

Angaaende behandlingsmaaten av et beslaglagt og konfiskert parti portvin ved Drammens politikammer meddeler Socialdepartementet, at forsaavidt politikamret ikke har anledning til at lagre partiet i paavente av hetvinsforbudets ophævelse, har departementet intet at invende mot at partiet avhændes til noget vinsalgsberettiget samlag eller til nogen handelsborger med vinret under forutsætning av, at partiet urørt lagres hos vedkommende, saa længe hetvinsforbudet varer. Departementet samtykker ogsaa i at vinen sælges til apotek til anvendelse i medisinsk øiemed.

Fr11-2-18

Fremtiden, 1.2.1918.

—-