Nedre Eiker + Drammen er ikke sant!

«Et skritt nærmere naboen».

Rådmann Truls Hvitstein har fått oppdraget med å lage innstilling til kommunestyret». Rettere sagt har formannskapet i Nedre Eiker instruert rådmannen til å lage en innstilling til kommunestyret som sier at det nærmest er uansvarlig å stemme mot at Nedre Eiker slås sammen med Drammen.

Dette ble vedtatt av formannskapet 24. november. Bare Knut Gjerde fra Fremskrittspartiet stemte i mot. Vi leser at flertallet av formannskapet mener at det ikke er noen vei utenom kommunesammenslåing.

Med ordfører Bent Inge Bye i spissen har altså formannskapet vedtatt
et svik mot Nedre Eikers befolkning
som i folkeavstemming tidligere i år stemte
NEI til sammenslåing med Drammen.

Med ordføreren i spissen manøvrerte politikerne i Nedre Eiker seg også bort fra muligheten til å stemme for sammenslåing med Øvre Eiker. Dette selv om en undersøkelse viste at det var flertall i Neder Eiker for en sammenslåing med Øvre Eiker.

Det var jo en gave til de som vil slås sammen med Drammen at Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Øvre Eiker var klar på at han helst ikke ville noen sammenslåing i det hele tatt.

Det er jo tragisk at mange i Øvre Eiker ikke skjønner at hvis Nedre Eiker blir slått sammen med Drammen vil Øvre Eiker stå for tur til å bli spist opp av Drammen. Hvis dette blir en realitet så fort dere med å vende dere mot Kongsberg og kanskje Modum.

Hvis kommunestyret i Nedre Eiker stemmer mot sin egen befolkning tror jeg at ved neste korsvei blir Hokksund-Vesfossen spist opp av Drammen, mens Skotselv-Bingen blir en del av Modum og Darbu/Fiskum blir en del av Kongsberg.

Og snipp snapp snute så var hele Eiker ute.

Ordføreren i Nedre Eiker nektet å fortelle at han stemte for sammenslåing med Drammen ved folkeavstemmingen og skjulte seg bak at det er hemmelig valg!!!

Nei, Bent Inge, det bør ikke være en hemmelighet hva en ordfører mener i en så viktig sak. Det er derimot en skam for en ordfører å ikke tone flagg i en slik viktig sak – selv om jo «alle» vet hva du stemte.

Ingen er i tvil om hva Rådmannens innstilling vil gå ut på. Det er jo et bestillingsverk fra et nærmest enstemmig formannskap.

Jeg føler meg sveket av politikerne på Nedre Eiker. Ved neste kommunevalg vet jeg hvilke partier jeg ikke skal stemme på.

Foreløpig klamrer jeg meg til muligheten for at kommunestyret stemmer

NEI til sammenslåing av Nedre Eiker med Drammen.

Ingen behøver å være i tvil om hva jeg mener om denne saken.

Årsrevy 1936. Del 6

Her kommer 6. og siste del av «Årsrevy 1936».

         På skøiter på Borgetjern.

Det var fin is på Borgetjærn og bandylaget var der og trena. De hadde holdt på lenge da jeg kom dit op. Det var en som hadde fått ballen ved siden av øret, men det gjorde ikke noget for han tok en plasklapp på og slo like godt. Med et hørte vi et brøl borte ved munningen. vi skvatt til og så en gutt som jumpa uti. Han hadde vert der og sett på all morten. I all hast fikk de voksne dratt ham op. Han hadde svelget en hel del med vann. Da han hadde kommet til sig selv igjen, kom han sig hjem med en gang.

Reidar Kristoffersen.

 

«Vintergleder» tegnet av Walther Odnes.

«En gammel oldeng» tegnet av Alf Kristoffersen.

 

 

En gammel sullik.

En gammel sullik går på veien og suger på ei sur pipe. I vestlomma har han en liten flaske med h.b. Han har ikke barbert sig på mange uker. Buksen hans er dekket med lapper. Både mannen og pipa ser like sure ut. På hodet har han en lue som er like lappete som buksen. På den en støvlen stikker tåen frem. I hånden har han en spaserstokk og den holder han godt på så han ikke skal miste den.

E.B.

 

Linoleumsnitt.

Linoleumsnittet kommer frem ved at man skjærer ut med Tilf verktøi eller med huggjern på en linoleumplate. Det som vi skjærer ut blit hvitt, men det som står igjen blir sort. Når vi skal trykke det, så må vi ha trykksverte på en glassplate. I en liten flaske står det terpentin som vi har på platen for at sverten skal bli tynnere. Siden har vi en rulle som strykes på glassplaten og rulle nogen ganger atter og frem på linoleumsplaten. Så legges et hvitt ark enten under en stor presse eller trykkes ned med hånden. Det trykkes hårdt på og så blir det tatt ut linoleumsnittet kommer frem.

Linoleumssnitt

.

 

 

 

 

 

 

 

Det var slutten på «Årsrevy 1936» Laget av klassen til Jon Skolmen på Krokstad skole i 1936. Jeg vet ikke når han flyttet fra Krokstadelva, men sønnen Jon født i 1940, ble født etter at familien flyttet. Elevene i Krokstadelva holdt kontakt med elevene i lang tid etterpå. Her er et eksempel på det.

Julekort

.

Årsrevy 1936. Del 5

Årsrevy 1936. Del 5.

Her får vi flere nye fortellinger fra 1936.

«En tur på vannet» av Arne Fjeldheim.

En tur ut på vannet.

Bølgene skvulper om båten, og trærne gjenspeiler sig i vannet. Alt er så vidunderlig, vemodig i den klare midtsommeraften. Solen sender sine stråler gjennom trærne, og det skinner som diamanter i den klare småkrusende vannflatten. Inne fra land hører vi fuglene synger i vilden sky. Årene dunker i tollepinnene og det slår idylliske ringer efter dem. Nogen skogsvaler flyver over vannet og kvitrer. De skal ha en tur før de går til ro. Ørreten hopper efter innsektene som summer omkring. Der kommer de en stor flue. Skvulp, der hopper det en ørret op og snapper den.

Linoleumssnitt

«I morgensolen» av Reidar Jørgensen.

 

 

I morgensolen.

Røken stiger fra pipen. Morgensolen stiger over de høie åser. Jorden ligger der med rim på. Garden er ikke slått med spiker, men bundet med seige kvister. Tunge skyer kommer mot solen.

 Reidar Jørgensen.

Fin tegning – akvarell av ukjent kunstner.

I skogen av «Nulle Niksen» Hvem av jentene i klassen kan ha benyttet dette psevdonym ?

 

 

 

 

 

 

 

I skogen.

Skogens dystre graner vaier stille i sommer-solen. Mellem de mørke grønne graner, skimtes de lyse grønne bjerketrærne. I den stenete vei sildrer det en liten bekk som vasker stenene rene, og tar med sig kvister og blad som ligger der. Borte ved en gran ligger der en stor maurtue som myldrer av sorte små maur. Gjøken galer sitt ho ho ut i skogens stillhet. Å komme under gjøketreet er en vanskelig sak. Solen sender sine stråler like ned på en liten bjerk, og farver bladene gyldne. Små fugler flyver høit op i luften og synger de gladeste og fineste trillene sine.
Humlene flyver fra den ene blomsten til andre og suger op honning. Alle sags insekter surrer op i luften. Fra busk til buskspinner kingelveven lange tråder. Solen skinner på dem, så de ser ut som sølvtråder som henger der. Rogntreet står bøid, for det orker nesten kke å holde på de tunge røde klaser. Fuglene flyver bort i rogntreet og hakker på de sure, røde bærene. Sopper i alle slags vakre farver står ved veikanten. Nogen store og nogen små. Gamle skjeggete graner står og er nesten falleferdige. Derimot står det nogen unge frodige små graner ved siden. Det begynner så smått å kveldes, og solen har gått ned. Om en liten stund skimtes det en gul flekk mellem trærne. Tilslutt blir den større, og kommer lenger og lenger op på himmelen og farver trærne gule. Himmelsen er helt overstrødd med stjerner.

                           Nulle Niksen.

Se den fine håndskriften

 

 

 

 

 

 

Henrik.

Henrik går omkring og tigger efter mat og penger. Han kommer vær fredag til folk og skal ha lønning som han sier. Han er ikke noe videre fint klædd. Han går med en gammel og sund frakk, og en fæl lue, og går å kallrøker på en pipe. . Støvlene er sunde og fæle. Han barberer sig aldri, for når han skal ha av sig sjeggstubben, tar han en kniv å får av sig lit. Vasket sig har han vel aldri gjort. Han går i skitt til oppunder øra. Han har en søster i i Drammen som han kan få være oss, men han vil være i Mjøndalen, for han sir at i Mjøndalen fårn to middager på rappen.

Tegnet av Leif Bekkevold, Krokstad skole – 14 år.

 

R. Hegnes

 

 

 

 

 

 

I 1936 er altså ikke steinbroleggingen ferdig enda.

 

Riksveien er ikke færdig på langt nær enda. På Stenberghaugen skjærer de ut full veibredde. Det er tungt og arbeide der, for leira er svinehard og snø og tæle attpå da så blir det enda værre.

 

 

 

 

 

Når man skal strekke ut tråen bruker de gjerne hest, med en drag og mann. De binder fast enden i dragen, og det går nokså lett for tråen går på en talje i vær mast.

Av Sverre Horgen 13 år.

 

 

.

 

Årsrevy 1936. Del 4.

Årsrevy 1936 fortsetter.

Skolebarna er kreative og flinke til å tegne og fortelle om det som opptar dem i hverdagen:

Alf bor oppe i Holmen og der observerer han bøndene som jobber på gårdene Temte, Korshorgen og Horgen SøndreHøsttpløying.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høstpløyingen.

Om høsten pløier bøndene så jorden skal være fin til våren. De kjører gjødsel ut for at de skal slippe å kjøre ut om vinteren. Når de pløier om høsten bruker de som regel en hest. Nogen bruker traktor, og det går fortere, for det går to fårer på en gang. Og den roter mere op jorden. Også om vinteren kjører de ut gjødsel.

 

Denne tegningen høres kanskje til innlegget «November», men det er her det står.

 

 

 

 

 

Skolefotballen.

Første kamp blev spilt på Mjøndalen stadion. Så fort vi kom på banen rullet målene inn på oss. Vi tapte 3 – 0. Neste kamp foregikk på Birkebeinerens bane. Vi spilte mot ødskog og Vi vant 3 – 1. 3dje kamp blev også spilt på Birkebeinerbanen. Vi spilte mot Nøsted. Vi van 1 – 0. Skolmen kom stabbende i 2 omgang. Siste kamp blev spilt på Solbergbanen. Knappen fikk regning for reisen. Ingen av de dovne lærerne møtte op. Der blev det 0 – 0. Vi blev Nr. 3.

Finn Berget.

Er det kanskje en Birkebeiner med blå trøye og gule strømper Alv har tegnet?

 

 

 

 

 

 

 

 

November.

De siste blade av trærne falt og alt blev mørkt og trist. Hele dagen blåste det surt og koldt. Høit på fjellet lå det en snekladd. Vi bare venter på det skal komme hit ned. Aldri kom det sne hit ned. Bare koldt vind og regn. Hei, en dag lå det sne på bakken.   Nu blev det ikke trist lenger for seen pynter jo og gjør det lyst. Skiene blev tatt ned. I bakken var det både store og små. Næste morgen hørte jeg det plasket mot ruten. Det regnet og føret var vekk. En iskladd ligger her og der. Nu er det søle og elendigheten begynner på ny.

Finn Berget.

 

 

Kråkekrig tegnet av Walter Odnes – rettere sagt «Retlav Sendo».

  Kråke krig.

Han «Roy», bikja vår lå på Jonsertangen og koste sig med et lekkert kjøttstykke som han hadde stjålet hos Rikkard. Plutselig suser et par vinger over ham og høres et kra-kra! Roy begynner å knurre, men kråka dratter ned på kjøttstykke. Da farer sinnet i Roy, han glefser efter kråka og får fatt i hue på a. Han biter til og kråka faller for bøddelens øks (med andre ord kjeft). Da kommer det i million, trillionvis med kråker. De slår og biter Roy. Han detter på ryggen og en er så frekk at den biter Roy i brystet. Kråkefallet er stort, minst ti kråker er halsbitte. Snart flyr kråkene, men han Roy gir seg ikke. Han løper efter dem, hopper i været og snapper ned en flaksende kråke. Det blev et herremåltid får Roy. Elleve kråker og ett svært kjøttstykke nam – nam. Dagen efter var

dernede og fant en dross med fine fjære til og ha på piler og spyd. Nå er såret snart grodd, men ser han en kråke så gjørn på a´ og for han tak i ei så kværkerna.

Vi ser at Roy får ros for å skaffe kråkefjær til pilene og pilene ligger klar i koggeret.

Walter Odnes.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fin tegning – av AF? Vet ikke hvem det kan være.

Havesprøitingen.

Vi må sprøite både sommer og vinter. Vintersprøitingen foregår i februar og mars. Om vinteren sprøiter man for å få vekk de larvene og egg som har gjemt seg under barken. Om sommeren sprøiter man for å få vekk bladlus og biller. Vi sprøiter litt av og til mot mark og rognebærmøll. Til sprøitingen brukes mest nikotin olje og Parisergrønt. Sprøiten ligner en sykkelpumpe. På siden er det to siler. En er til fine stråler den andre til større stråler. Foran er det en tupp, inn i den er det en kule som går ut og inn efter suget av ventilene.

Odd Karlsen.

.

 

 

Årsrevy 1936. – Del 3.

Dette blir innlegg nr. 501 siden jeg startet bloggen 30. juli 2014. Det er stoff i massevis å hente, men det meste krever bearbeiding og forberedelser.

Årsrevyen 1936 – forfattet av  Skolmens klasse på Krokstad skole har jeg skrevet av tidligere, men jeg måtte vente med å publisere til jeg fikk tillatelse fra Krokstad skole som jo eier dette fine stoffet.  Jeg synes at det ligger så mye fin lokalhistorie i det at folk fra bygda fortjener å få del i det. Mange vil nok også kjenne igjen elevene som har tegnet tegningene og forfattet innleggene. Jeg har forsøkt å skrive rett av slik det står.

Her fortsetter Årsrevyen 1936:      

 

  Tårntekningen.

Min svigerfar fortalte at han hadde vært med på å legge nytt tak på kirketårnet. Det var en luftig jobb som ikke hvem som helst hadde nerver til å være med på-

I sommer blev kirketårnet tekett med kobberplater. Arbeiderne satt på en liten fjøl i tauer og med taljer så de kunde heises nedefter kirketårnet eftersom de blev ferdig. Der oppe var det vel utsikt tenker jeg. Det var et langvarig arbeide for det varte i over 2 1/2 måneder. Det var nok spennende for dem som arbeidet der. Før var det blikk på taket, men nu er det meget solidere og penere tak med koberplater.

På Stenberg Hengsle.

Alf Kristoffersen var sønn av karl Kristoffersen som var en kjent person i bygda. Han jobba som nedsetter på elva og Alf hadde nok vært med faren på jobb og vi ser av teksten at han har innsikt i jobben på elva.

Ved Stenberg Hengsle foregår arbeidet med liv og lyst. I sommer har det vert kleint med tømmer og det har vert stopp en tid. Midt utpå grunnen er det en stor øi. På venstre side går Tinnnsjø og på høire siden går den strie storelva. En stor lense strekker sig langt oppover for å holde tømmeret inn i hengslet. Om natta må man sette ut vakt for å ta laustømmeret som går gjennem lensa. På øverenden står ei rød vakthytte hvor dem holder til i. Tømmeret kommer seilende langs strie strømmen, og snart er bommen stappende fullt. Dem slepper tømmer nedover Tinnsjø om sommeren, men på vintertiden fryser det til. Hårdeste arbeidet har de som tar imot tømmeret. Mye tømmer får flaket sig op under presset. Derfor går det mye drivved og store flak som man benytter sig av.

På bruene nedenfor står arbeidere som sorterer tømmeret. Det er et vanskelig arbeide. De snur stokkene rundt og ser på merket. Det er vanskelig, for det er vondt å få fatt i alle stokkene.
I Drammensvassdraget er det mange forskjellige tømmermerker. Nede på maskinen går en tralle som presser sammen mosser. Der er det et maskinhus, hvor dem får trallen til å gå med motor. Bruene er av sterke jernbeslag og oppa er det mange vaierbunter som dem binder mossa fast med. Når mossa er ferdigbindt blir to mottagere slått op og den går forbi. Så faller dem ned igjen med et plask.

Alf Kristoffersen Holmen.

 

Vi ser at Valter Odnes er usedvanlig flink til å tegne. Walter ble forresten arkitekt og jeg har en liten mistanke om at det hadde han kanskje ikke blitt uten læreren og inspiratoren Jon Skolen.

Laksefiske

Han derre «Johan på bakken» står og nidrar i snøret og svetter som fossen Nia Garra. Han har fått en diger laks på kroken. Båten suser som ei pil nerover mot Stegla. Johan bennær i mot, haler, drar og svetter, men lite hjælper det. Plutselig nøkker denna herre laksen tel, og´n Johan går på hue i ælva. I farta får´n fatt i kjeksen. Han ser en mørk skygge under seg, så høggærn tel, men han bare høgger og nibommer. Laksen går rundt ei dokke, døm kaller, og surrer seg inn. Han Johan følger med. Det går som en karrusell, og´n Johan føller med og blir surrin som´n sku tatt seg en slurk med himkok. Rett som det er for´n jadden i meg ram på´n. Kjeksen går tvert gjennom hue på den digre laksen. Mensen Johan driver a´ med å løse laksen får´n et hardt skump bak, og da´n vrir hue sitt rundt ser´n at det er den kjære båten sin.

Retlav Sendo.

«Kunstneren» » Retlav Sendo» la oftest inn en fortelling i sine tegninger.

 

 

 

 

 

 

 

Den første kull i år.

Ja, det var den gangen de fyrte med kull. Jeg kan forresten huske at vi fyra med koks nesten til 1960. Det var Oskar og «Abbas» Brua som kjørte ut med kull og koks i 1950-åra.

Folk har vært glade i hele høst for det har vært så mildt. Men kullhandlerne har vært sure og leie. Nu gnir de seg i hendene og smiler, for nu er folk nødt til å ha kull. Mange folk er nu lei seg, for hvor skal de få penger nok fra. Kull er de nødt for å ha, for ellers fryser de. Så kommer en dag kullbilen med kull. Nu er sorgen slukket – ialfall inntil kullen er opbrent.

Einar Olsen.

 

John Wold var en av de aller flinkeste i klassen til å tegne. Han hadde spesialisert seg på å tegne biler og bygninger. Skal komme tilbake til dette seinere. (Alle bildene er avfotografert på Eiker Arkiv).

 

 

 

 

 

 

Skoleidrettsmerket på Nedre Eiker 1936.

I år har skolebarna på Nedre Eiker vært dyktige idrettsmenner. Årets idrettsevne blev holdt i Solbergelven. På Nedre Eiker tok de 64 merker. Skjoldet gikk til Solberg Bruks-skole. Det blev ingen gullmerker på Nedre Eiker i år.   Krokstadguttene har hatt mest iver. Nu håper vi at neste år blir det mage flere skolemerker på Eiker. I min klase er jeg sikker på att det blir mange gullmerker.

Eivind Berntsen 13 år.

 

Årsrevy 1936 – Del 2.

Her fortsetter vi «Årsrevyen 1936» hvor Skolmens klasse har fortalt om dette året. Her om arbeidsliv med arbeid i skauen og på Solberg Teglverk pluss en liten beskrivelse av Nedre Eiker.

Årsrevy 1936 – del 2:

Lunning. Tegnet av «T.J.»

 

 

 

 

 

 

   Lunning.
Nu er det fint føre å lunne. Da bruker de gjerne en slødd. De tar som regel en par stokker på av gangen. Den går let hvis det er litt sne, men er det bart så går det tungt. De legger stokkene i store hauger som kalles lunner. Er det nogen bratte steder som ikke hesten kommer frem , så bruker de en hake eller også en tømmersaks og drar dem ut med. En slødde er to stokker som er litt bøid nedi som det er et bord på hver mei.

God Jul! Hilsen ukjent kunstner.

 

 

 

 

 

 

Postkort fra Krokstadelva. Antagelig bestilt av Eriksen på Tråkka. Mistenker at det er han vi ser nede i høyre hjørne.

Nedre Eiker.

Nedre Eiker er delt av Drammenselven, på den nordlige side er Krokstadelva og Solbergelva, og på den sydlige side er Mjøndalen, Stenberglandet og Daler. ør i tiden var det en sundmann som rodde folk over elven. Men i året 1912 fikk vi bro. Vi har også en vakker kirke som blev bygget i 1860. Der er det en sundmann som ror de gamle over elven , så de ikke behøver å gå rundt. Den eldste bedriften i N. Eiker er Solberg Spinneri, hvor det arbeider ca. 400 mennesker, hvor det er 300 som er i fagforeningen. Denne bedrift har Hans Nilsen age vært med å få i gang. Vi har også 2 cellulosefabrikker en på hver side av elven. Den ene heter Mjøndalen celulose som er bygd i 1894 og Krokstadncellulose som er bygd i 1893. På Nedre Eiker har det vært 4 kalkfabrikker, men nu er det bare en som går, for nu brukes det ikke så meget kalk til og mure med. Vi også tre papirfabrikker som ligger i Mjøndalen. Disse er Papyrus, Albion og Eker papirfabrikker.   I Kr-elven ligger Kalosjefabrikken som har mange arbeidere, hvorav mange er kvinner. På Kalosjen gjør de kalosjer. Dette lages av de kvinnelige arbeidere, men materialene gjøres av de manlige. Dessuten er det en teknisk avdeling hvor store jernvalser belegges med gummi. Kalosjefabrikken blev bygd i 1897. I N. Eiker har det vært flere Tegleverk hvor de har laget taksten og mursten, men det er nedlagt, for at de har tattt nesten all leiren, så det er bare et par igjen. Da Drammenselven fører en masse tømmer fra de øvre distrikter, blir de forskjellige tømmermerker delt fra hverandre ved Stenberg hengslet. Dette er arbeide for omkring 150 mann. Men da de arbeider bare om sommeren blir fortjenesten liten.

Odd Jensen

Vrå.

Her ser vi transport fra Solberg teglverk – tegnet av AD.

 

 

 

 

 

 

 

Leiren går med små traller som kalles vagger ned til møllen. Der blir den blandet med fin sagflis og litt vann. Leriren blir hivd op i en firkantet åpning oventil og kommer ut igjen i en mindre åpning. Så kommer de og tar leiren i ruller og legger dem på en trillebår. Så blir stenen banket og lagt i hyler til tørk. Når den er tørrr, tar et par mann og triller den i et lager. Det kaller vi at de rømmer. Så kommer det tre mann som triller inn i ovnen. Så fyrer de over med kull og sagflis. Stenen ligger i ovnen tre fire dager. Da kommer tre andre menn som triller stenene ut. Så lesser de på bilene og kjører til byen hvor den blir murt sammen til store murgårder. I år har det hvert så stor trafikk at det nesten ikke har hvert sten å få.

Rolf Themte.

.

 

Krokstad skole – Årsrevy 1936.

Krokstad skole     –     Årsrevy 1936

Året er 1936 og lærer Jon Skolmen på Krokstad skole har gitt klassen i oppgave å skrive ned begivenheter og fortelle om ting som opptar dem gjennom året. Det er morsom og interessant lesning. Her er det fortelling om skitur med klassen. Det er fortellinger om arbeidsliv og hva som skjer i bygda sett med 13-14-åringers øyne. Dette er samfunnshistorie og lokalhistorie på høyt nivå.

ÅRSREVY 1936.

 

Ved 9tiden drog vi avsted på skoletur. Vi skulde til Funkisen ved Mellemdammen. Vi tok rutebilen til Solbergelven og gikk op der. Da vi kom til spinneri, sto arbeiderne i vinduene og så på oss. Vi masjerte opover de tyngste bakkene med skiene på ryggen.

Så tok vi på oss skiene og drog ivei. Det gikk til å begynne med. Men da vi kom til nogen bakker, gled nogen tilbake for de hadde smurt med gal smørning.. Vi tok nogen puster i de værste bakkene, for det var mange bakker.

Da vi kom til Mellemdammen var det så deilig vær at Skolmen fotograferte oss. Vi stod i en lang reke. Det tok lang tid å gå over det store tjernet. Vi kom endelig frem til Funkisen.
Vi drog raskt op maten og kom igang med å spise. Maten smakte fortreffelig godt.

 

 

Vi spiste oss gode og mette alle sammen. Vi rydet bort matrestene efter oss og hevde papiret i en kurv som stod ved siden av peisen. Så hadde vi på oss jakkene våre og gikk ut og baste litt i sneen.

 

Vi gikk på den øverste verandaen og hoppet ut en efter en. Da vi hadde hoppet ut en gang, gikk vi op igjen for vi vilde hoppe mer. Til slutt blev vi liggende i en klynge flere stykker av oss. Vi var aldeles hvite av sne allesammen.

Nu gikk omtrent alle sammen bort til en skibakke i nærheten. Så skulde en av guttene op og hoppe, og så skulde han bli fotografert oppe i luften. Men vi fikk ham dessverre ikke med på billedet. Vi gikk nu bort for å spise litt før vi reiste hjem igjen. Maten smakte ike så godt denne gangen som den førse. Vi kjøpte litt rart for å kose oss litt før vi reiste. Men øieblikkelig hadde vi på oss jakkene og gikk ut og spendte på oss skiene for å være klar til å gå.

Vi stilte oss opp på en haug ute i gården for å fotografere oss. Frk. Jacobsen gikk på den øverste verandaen for å ta billedet. Mannen som bodde deroppe vilde gjerne ha et billede av oss han og, så knipset han av et han også. Nu gav vi oss på hjemreisen. Først gikk vi over Mellemdammen og så begynte nedoverbakkene igjen. Men det var jo ikke så lenge det sod på. Så ggikk vi over Solbergvannet og op enda en bakke. Men nu begynte nedover, vi kjørte et lite stykke, så var den ene jenten så uheldig å brekke skien midt under foten, så hun måtte gå helt hjem.

Nu gikk det veldig fort med latter, skrik og fall. Da vi var næsten hjemme var jeg også så uheldig å brekke skituppen min. Jeg hadde heldigvis ikke så langt og gå.

Her er Kopi av Årsrevyen slik som den egentlig er laget. Se på den fine håndskriften.

Veldig fint laget, men jeg har likevel skrevet den av og tatt ut bildene hver for seg. Ikke så fin, men litt lettere å lese og bildene kan forstørres opp ved å klikke i bildet.

.

Lærer John F. Skolmen

Lærer John F. Skolmen og Krokstad skole.

Med sine 101,5 år er naboen min, Gerg Horgen, er en av de eldste i Nedre Eiker. Hun kan huske tilbake til da hun selv var lita jente. Hun husker godt og forteller om Krokstadelva helt fra før 1920-tallet. I disse dager har vi snakka om at Krokstad skole har 200-års-jubileum i år.

Gerd forteller om skolegangen og hun forteller gjerne om sin lærer Skolmen. Hun begynte på skolen i 1922 og fikk Skolmen da hun begynte i 4. klasse i 1925. På spørsmål om det var det året han kom til Krokstad skole svarte hun: «Nei, Laila, søsteren min fikk også Skolmen som lærer da hun begynte i 4. klasse og det var det året han kom til Krokstad skole». Laila var født i 1912 så da konstaterer jeg at det Skolmen begynte på Krokstad skole i 1922.

Jeg spurte henne også om de tegna mye i klassen. «Nei, det var i Busen det», svarte hun.

Når det gjelder «Busen» har Bjarne Stufsrud fortalt at Skolmen nærmest ble henta inn for å takle den vanskelige klassen han gikk i. Den klassen ble kalt for «Buseklassen» eller bare «Busen». Helt forferdelig at det kunne opprettes en slik klasse.

Skolmen hadde ifølge Bjarne fått spesialutdanning for å ta seg av vanskelige/urolige elever. Sånn som jeg har forstått det, var denne klassen elever fra flere årskull. Det var urolige elever og noen hadde det vanskelig hjemme og noen klarte kanskje akkurat derfor heller ikke å følge med i fagene på skolen.

Jeg har fått fortalt følgende om de første dagene han var lærer for «Buseklassen«. Klassen hadde bestemt seg for at de skulle «ta rotta på» denne læreren også. Da han kom inn i klasserommet hagla det med strikker og papirkuler mot han så snart han vendte ryggen mot klassen. Alle hadde jo tilgang på strikk i Krokstadelva for alle hadde jo en eller annen kjenning som jobba på «Kalosjen».

Skolmen syntes å gi blaffen i klassen og bråket. Han gikk opp til tavla og tegna tavla full av fine tegninger mens papirkuler og strikk fór gjennom lufta. Han var jo å regne som en kunstne når det gjaldt tegning og maling.

Det ble litt stillere i klassen etter hvert, men Skolmen snakka ikke med klassen i det hele tatt. Han strøyk ut alt sammen og begynte å tegne tavla full på nytt, men da med venstre hand. Da tavla på nytt var full av fine tegninger var det stille i klassen, men Skolmen brukte svampen på nytt og strøyk ut tegningene enda en gang. Han snakka fortsatt ikke med klassen, men begynte å tegne med begge hender samtidig og tavla ble etter hvert full av fine tegninger igjen.

Da hadde det blitt helt stille og Skolmen snudde seg til klassen og begynte med å si noe sånt som: «Nå var det jammen blitt så stille og rolig her at vi kanskje kan begynne å lære noe også». Skolmen var fra første dag venn med elevene og alle som en elska jo den nye læreren.

Skolmen var gift med med Krokstadelvajenta Astrid Jensen, og jeg har fått høre at sønnen Jon allerede var «godt og vel påtenkt» da han flyttet til Oslo i 1940. Tegningen under sier sitt om hvor godt likt han var.

Her har elevene tegnet Skolmen og seg selv da han skal slutte på Krokstad skole. Rørende avskjed med en godt likt lærer.

Jeg jobber som frivillig medarbeider på Eiker Arkiv og har brukt en del tid på å avfotografere en stor samling med barnetegninger som Skolmen hadde tatt vare på og som var lagret på skolen. Jeg antar at jeg har avfotografert 7-800 barnetegninger. Mange helt utrolig fine tegninger.

I forbindelse med skolens 200-årsjubileum har jeg i samarbeid med 2 pensjonerte lærere jobba med tegningene og har tatt utskrift av mer enn 100 utvalgte tegninger. Disse er hengt opp i gangene på skolen. Ellers ser jeg på det som et privilegium at jeg har fått være med på å bidra litt i feiringen av skolen. Fint å få være sammen med så mange flotte barn. Det virker som om Krokstad skole er en god skole både for elever og lærere.

Tegningene er stort sett fra 1930-årene og er tegnet av elever født i 1922 og 1923. Skolmen meldte også på en del tegninger til nasjonale tegnekonkurranser og flere fikk premier for tegningene sine.

I 1936 ga han elevene sine i oppgave å lage «Årsrevy 1936» hvor elevene har fortalt om bygda, om bl.a. arbeidsliv og fritid og om livet hjemme og ute. Tegningene og fortellingene forteller samfunnshistorie og lokalhistorie og jeg har fått tillatelse av skolen til å legge ut «Årsrevyen» her på bloggen. Den kommer snart og den kan jeg anbefale dere å følge med på.

Krokstad skole 200 år.

Krokstad skole 200 år – 1816 -2016.

Her starter feiringen.

Her taler Turid Thomassen til elever og lærere og andre frammøtte. Bak står rektor Aage Ryghsether og venter på å slippe til med sin tale. Deretter holdt ordføreren, Bent Inge Bye, en veldig fin tale til barna før han klipte snora for å markere at nå har to-hundreårsdagen starta.

Barn og lærere var fin i tøyet og sangkoret sang potpurri av Margrethe Muntes sanger bl.a. «Da klokka klang» osv.

Etterpå marsjerte barna til sine respektive klasserom og fikk julebrus og kaker og hyggelig samvær med klassen og læreren.

I gangene er det hengt opp helt utrolig fine barnetegninger fra Jon Skolmens klasser i 1930-åra. Skolemuseet i kjelleren har vært åpent i flere dager og de pensjonerte lærerne Henry Kristoffersen og Håvard Livrud fortalte om gamle skolesaker. Der henger også maleriene som Bjarne Stufsrud ga til skolen i 1991. Maleriene som er utstilt har for det meste motiver fra gamle Krokstadelva. Jeg føler meg privilegert som fikk lov til å være med på feiringen og bidra litt med min lokalkunnskap.

Her er barna samlet i skolegården. Helt utrolig fine og veloppdragne barn.

.

Bygningskommunene.

I forbindelse med innlegget om «Krokstadelven Brannstasjon» ser vi at det er Krokstadelven Bygningskommune som står for bygging og finansering av denne.
Jeg har fått et par spørsmål om hva i all verden en bygningskommune er og har funnet fram et innlegg om dette som min bror Svein Jørgen skrev i min bror Viggo sin blogg i 2002.

Bygningskommunene
Fredag 12. Jul.  2002

De gamle bygningslovene bestemte at når bebyggelsen i et område i et herred, etter nærmere regler, ble en tettbebyggelse, skulle dette området danne en egen bygningskommune. Herredsstyret skulle overlate styringen av bestemte saker til et eget styre i Bygningskommunen, tilsvarende som ellers i herredsstyret. Et av ansvarsområdene var ordningen av brannvesen. Bygningskommunene blei også en tid benevnt «Brannkommuner».

Bygningskommunene fikk også sin egen økonomi. Nær knyttet til Brannvesenet var vannforsyningen. Bygningskommunene hadde også ansvaret for veiene i området som ikke var del av amtets veinett. Kontroll og vedlikeholdsplanlegging av vegnettet var Lensmannens ansvar.

Senere var det bygningskommunene i Nedre Eiker som ordnet og administrerte Elektrisitetsforsyningen. I Krokstadelva og Mjøndalen blei elektrisitetsforsyningen tidlig utbygd slik at de ga et inntektsgrunnlag som satte dem i stand til å bygge ut vannverk og brannvesen. Vannverkene ble sett på som en del av brannberedskapen. Norges Brannkasse ga tilskudd til byggingen av vannverkene når disse var utbygde.

Det var flere brannberedskapstiltak. Et av dem var varslingssystemene. Brann blei en tid varslet med trompetsignal. Det blei også satt opp ei «Brannklokke ovenfor «Bærja» oppe i Krokstadelva. Denne var hyppig brukt ei tid. Det var to slangestasjoner, en ved Sagstedbrua og en ute ved Kalosjegata. Den ved Sagstedbrua er den vi kjenner som «Den gamle brannstasjonen». Der var også lageret for vannverket og annet utstyr som bygningskommunen disponerte.

Bygningskommunene hadde sine egne Brannsjefer.

I det vi i dag kaller Krokstadelva var det en tid to bygningskommuner, Sandstranden og Krokstadelva. Beliggenhetene sier seg selv.