Vinterliv paa Eksætertraktene

I Fremtiden for 24. januar 1920 fant jeg denne artikkelen innsendt av en «Skogsvandrer». Han skriver om skogstraktene ved «Eksæteren og deromkring». Ikke ante jeg at det var så stor turisttrafikk og annen virksomhet der oppe.

Vinterliv paa Eksætertraktene.

For dem som i aarrekker har fartet indover skogtraktene ved Eksæteren og deromkring er det interessant at iagtta den forandring paa turist- og sportstrafikens omraade i senere aar.
I ældre tider var det anseet som en ganske respektabel dyst for en skiløpet at gi sig ikast med en Eksætertur. Da kjendte man ikke patentbindinger og skistaver med trinser paa, og dertil kom at de faa som la ivei som regel maatte brøite i meterhøie snefonner. Naar man efter meget besvær endelig var naadd frem til Eksæteren, var det almindelig at ta ind paa Gamlevolden for at hvile et par timers tid og faa sig en styrkedraape i form av kaffe efter gode gamle opskrifter før man tok fat paa hjemveien. Jeg vet ikke om det var denne kaffen paa Gamlevolden, eller hvad det var, som var aarsak til den koselige stemning som altid raadet i hytten til Anders Gamlevolden. Man saa igjen de samme kjendte ansigter fra tidligere vintere. Selv om man ikke saa hverandre oftere, var man allikevel kamerater og gamle kjendinger, og hadde fælles interesser ved at løse hverandre av med at fortælle om hændelser baade fra nutid og fortid. Og mange interessante historier og oplevelser blev servert paa egte skogmands vis.

Kaffedunsten og dampen av vaate klær og tobaksrøk var saa tæt at man kun av og til skimtet ansigtene mellem skylaget og gjorde ogsaa sit til den egte hytteidyl. Netop denne idyl gjorde at man efter en saadan skogtur hadde indtryk av at ha faat et litet glimt av skogslivet, og derforblev det en interessant oplevelse og et kjært minde.

Som sagt, meget har forandret sig i de senere aar. Gamlevolden har været bortleiet til byfolk, som brukte den som sportshytte, men nu staar den øde og forlatt og minder om svundne tider.

Det mest søkte sted herinde er nu hos Anders Tveiten paa Kasta. Han har gjort et stort tilbyg til den gamle stue og indrettet sig med det for øie at kunne huse saa mange gjester som mulig, Det er vistnok menngen saa snart som mulig at rive gamlestuen og fortsætte tilbygget. Da vil det sikkert bli mere hotelmæssig. Tveten har paa sommertiden sengepladse til 60 a 70 personer, men naar bygget blir ferdig, vil han kunne ta imot ca. 100. Det vil nok allikevel ikke forslaa, da efterspørselen om hus de senere aar har været saa stor, at man især paa sommertiden har maattet tinge flere uker i forveien om man skulde faa plads. I de par sidste vintere har det ogsaa især paa lørdagskveldene været fuldt hus, saa de som ikke er blandt de heldige og kan være tidlig ute, maa søke at faa hus paa andet sted. Og det er ikke altid det behageligste paa en mørk og kold vinterkveld. En bedring vil det nok om ikke lenge bli, da den især av de ældre skogsfolk vel kjendte Kristen Kasta har under opførelse en større gaard straks i nærheten. Det er hans mening at indrette sig for turisttrafiken. Et tidsspørsmaal er det vel bare naar det atter maa bygges, om man skal tilfredssille behovet, dersom tilstrømmingen fortsætter som den har gjort i de sidste dage.

Det er ikke bare Drammensere, Liunger og Eikværinger som søker hit, men ogsaa mange Kristianiafolk har i de senere aar søkt hitover paa disse kanter. Eksæteren er et meget vakkert og hensigtsmæssig sted for et ferieophold. Dertil kommer at det ikke er mer avskrækkende dyrt end at det kan være overkommelig ogsaa for arbeidsfolk at nyte et ferieophold her.

Et stykke indenfor Eksæteren, mot Lierkanten, ligger flere smaapladse hvor der ogsaa er anledning til at overnatte og til ophold for længere tid. Vi har bl. a. Sydsæteren, ca 1 og eln halv timers marsj fra Utengen st., netop oppudset, pent sted. Her bor for tiden ingen folk, men den leies bort for kortere eller længere tid. Kvistaas, ca. 2 timers marsj fra Utengen st., er et nyt opført solid hus, ualmindelig vakker beliggenhet og hyggelig sted.
Avdalen er ogsaa et koselig og interessant sted. Her drives en liten fabrik for tilvirkning av kosteskaft, flagstænger og forskjellig dreierarbeide. Det virker lidt disharmonisk saaledes inde i skogstillheten at høre dampmaskinens stønnen og sagbladets monotone sang. Men det er liv paa Avdalen og morsomt er det at se paa indretningen og slaa av en prat med eieren. Det sidste er ikke det mindst interessante.

Hestemyr er navnet paa en plads lidt længere indpaa. Her er det ogsaa mange som i aarets løp nyter gjæstfriheten.

Forbi disse steder fører en netop nyanlagt kjørevei, saa det vil antagelig i fremtiden bli almindelig færdsel indover paa disse kanter.

Skogsvandrer.

Advertisements

Arbeidergata

Fra Arbeidergata tidlig på 60-tallet:

Mjøndalen

Arbeidergata på 60-tallet-

Fra en av mine «følgere» – har jeg fått det fine bildet fra Arbeidergata i Mjøndalen – med følgende tekst:  «Oskar Svendsen f 1909 i Heggedal, oppvokst i Mjøndalen.Først i Korsgården. Der bodde de sammen med morens bror og familie (Jens Hammerborg og Hilda Portås.) De flyttet til Smedgata 8 i Mjøndalen. Oskar er bror til min bestemor. Han startet butikken på 30 tallet. Først ved siden av der det var bensinstasjon ( nå Finn Haugen) også ved siden av nedre skolen. Broren til Oskar var også på Grini, Reidar Svendsen  (bor i Krokstadelva) Det var et stykke om han i Finnmark II.» 

 

 

Arbeidergata i dag 4. august 2017.

Moro med gamle bilder. Nesten ikke til å kjenne seg igjen i Arbeidergata. Måtte bare over til Mjøndalen og ta et bilde fra omtrent samme sted.

Her har det vært brann. Det ser jo helt utbrent ut så her blir det nok riving og jeg gjetter på nybygg etter hvert med 4 etasjer.

Her ser vi omtalte Finn Haugen bensinstasjon.

 

Her ser vi Oskar Svendsen sammen med en kunde.

Oskar Svendsen utafor butikken – Kjekk kar med tidsriktige bukser – ikke fullt så smale i beina som dagens mote.

 

 

.

Birkebeineren – 1955

Moro å lese gamle aviser. Vi på Eiker Arkiv kaster oss over gamle nyheter og drar dem fram i lyset igjen. I dag var det Arnt som spurte om en artikkel i Fremtiden 7. oktober 1955 var noe for meg.
Arnt og Olav sitter og blar og leser gamle aviser side for side. Det vil si hver eneste side dag for dag og årgang etter årgang. Litt av en jobb og de noterer seg når det står noe fra Eiker. Dette legges etter hvert ut som søkbart slik at det går an å finne fram til artikkelen.

Artikkel i Fremtiden, fredag 7. oktober 1955. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Selvfølgelig var en artikkel om Birkebeineren interessant:
«Vi tar oss av de unge» forteller den da 16 år gamle Oddbjørn Fure. Han ble intervjuet av Fremtidens journalist «Rob.» det vil si Roar Bråten – også fra Krokstadelva.
I artikkelen kan vi lese at Birkebeinerens guttelag har spilt seg fram til finalen i kretsmesterskapet. og allerede 10. oktober kan vi lese i Fremtiden at «Årets kretsmester i gutteklassen heter Birkebeineren».

 

På samme side leser vi at Birkebeineren har arrangert orienteringsløp i idylliske omgivelser. Hvor var det?

Jo da, vi leser at «Lampetjern lå og lyste blått i den fine høstsolen, og på rabbene rundt var alle høstens vakreste farger representert, fra grønt til gult til det dypeste røde. Det var nettopp en slik dag som alle o-løpere håper på, og de koste seg riktig både ute i løypene og på samlingsplassen.

Fra sportssidene i Fremtiden mandag, 10. oktober 1955.

Vi blir også minnet på at den gangen var det ikke bilvei fram til Lampetjern. «Vanligvis blir alle orienteringsløp nå til dags lagt slik at en kan bile helt fram til samlingsstedet, men i Birkebeinerens løp i går måtte løperne for en gangs skyld ta benene fatt allerede før starten. Det var vel en halvtimes gange, men da var en også framme ved et så iddylisk sted at en skal lete for å finne maken.»

 

 

.

Spikerfabrikken

Spikerfabrikken.

En av følgerne til bloggen har spurt meg om jeg ville finne fram til mere historie omkring Spikerfabrikken i Krokstadelva. Akkurat nå er det ferie ved Eiker Arkiv og ikke så lett å finne stoff der. Burde først og fremst ha snakket med Randi Stensmyren som er en av dem som kan mye om emnet. Jeg har ikke mye kunnskap om bedriften, men har i all hast funnet fram noe – og så får vi utdype dette emnet etter ferien.

Etableringen av spikerfabrikken førte til at det ble et eget lite samfunn oppe i Spikerkroken (eller «Fabrikkkroken» eller bare «Kroken.) Jeg har skjønt at samholdet blant de som bor der og bodde der og som har tilhørighet dit, er veldig sterkt. Spikerfabrikken som var i drift fra 1762 til 1893, førte til av vi fikk innflytting til Krokstadelva fra hele Østlandet – noen kom også fra Sverige. Innflytterne hadde blant annet stor påvirkning på «Krokstadelvadialekten». De ble Krokstadelvinger og i dag er jo «halve Krokstadelva» etterkommere etter Spikerfabrikkarbeidere, f.eks. Bjurstrømslekta.

(Anders Magnus Bjurstrøm, f. 8. oktober 1833 i Högsäter i Värmland. (Døde i Krokstadelva 25. juli 1925). Han flyttet til Norge i 1866 og kom først til Tistedalen og til Krokstadelva i 1873. Han fikk jobb som spikersmed på Spikerfabrikken. Han giftet seg med Krokstadelvingen Maren Olsdatter, f. 22. april 1859. (Hun døde på Casperplassen i Krokstadelva 29. april 1930).

Anders Magnus og Maren fikk 3 barn som vokste opp: Alfred f. 3. mars 1890, Severin f. 13. november 1897 og Olaf født 31. mars 1900.

Det er stor etterslekt i Krokstadelva.
(Slektsopplysninger ved Jonn Eriksen.))

En annen  var Conrad Fjeldheim som var med å stifte Birkebeineren. Han var sønn av Karl Hansen f. 15.9.1853  (d. Krokstadelva 28.4.1927) – som kom til Krokstadelva og  Spikerfabrikken fra Fet kommune i Akershus og hadde aner fra både Østfold og Sverige.

Vi som bor i Krokstadelva nå tenker nok sjelden på hvor mye av vår kultur som kommer fra industrien og tilflyttingen av folk i forbindelse med den.

Artikkel fra «PM

 

 

Jeg har funnet fram til 2 artikler om Spikerfabrikken. Den første er fra «P.M.» «Bedriftsblad for A/S Askim Gummivarefabrik, A/S Den Norske Kalosje- og Gummivarefabrik og A/S Vestlandske Gummivarefabrik». Det er Martinius Hamarstrøm som forteller. Martinius var faren til Åse, Erling og Ragnar. Martinius var i sin tid en sentral person i Eiker Historielag.

 

 

 

 

 

Den andre er en fin artikkel i Fremtiden 12. juli 1958. Det er Krokstadelvingen Roar Bråthen som intervjuer Aksel Stake og Martin Nilsen. De forteller om miljøet i Krokstadelva og bl.a. barnearbeid på Spikerfabrikken.

Fremtiden 12. juli 1958 – avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er skisse over Spikerfabrikken og bygningene fra boka: «Fra spiker til cellulose». – som ble gitt ut i 1968

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jørn Bjerkeseth har eksempel på flere som kom til Spikerfabrikken (Jfr. kommentar): Erik Johansen/Marie Olsdatter kom fra Aker til Cappelens Fossesholm som Møller i 1858.
Han er senere møller ved Lysaker mølla, som må ha ligget like der Rakel/Kåre Lysaker bodde, og Lars Kåre bor i dag.(Møllebakken)
Sønnen,Ole Kristian Julius Eriksen f 1852 fikk 10 barn i Krokstadelva,og det ble starten på «Møllær Slekta».
Arbeidsulykker.
Ole Kristian, mistet en 15 år gammel sønn i reima på Spikerfabrikken 28 mai 1890, Karl Kristiansen f.1875. Senere druknet hans bror Erik Kristiansen, født 1876, 16 august 1931 i Cellulosedammen omtrent på samme sted.
Erik og Marie fikk en sønn til på Lysaker, Hans Petter Eriksen f 1861. Han finner vi fra 1900 til ut på 1920 tallet i Maridalsveien 39 i Oslo. Han var jo oppvokst med spikerfabrikken, og fortsatte sitt arbeidsliv ved DEN NORSKE HESTESKOSØM Fabrikk som smed. Denne er i dag en del av Mustad Fabrikker.
Kanskje det er også sant som de gamle Krokinger sa, at Abreham Lincoln i det Hvite Hus, hang lua si på en spiker, fra Krokstadelva?

MIF-IBK og fotballkamper og slosskamper.

Rob, Roar Bråthen, har skrevet en fin artikkel om fotballkamper i Krokstadelva i gamle dager. Gamle dager er i dette tilfelle nærmere bestemt for litt over 100 år siden.   Vi får høre at fotballkampene på Nedre Eiker ofte sluttet med steinkast  – Mjøndølingene måtte legge fra seg klærne slik at de var lette å få tak i for hvis Mjøndølingene vant måtte en visst regne med slosskamp.  Det har vel heldigvis roa seg litt etter hvert.

Fremtiden 8. november 1958- avfotografert på Eiker Arkiv.

Videre har Per Oseth skrevet om at MIF må stå ledtog med djevelen. Kan hende det, men de er jo og har også vært ganske gode til å spille fotball, men her gjelder det storbakken Vikkollen. Per trøkker tel og forteller på sin måte.
Jeg har nærmest alltid hatt et godt forhold til Mjøndalen og til Mjøndølinger, men må innrømme at det er vanskelig å undertrykke en fleip hvis anledningen byr seg. I den anledningen er det så vidt jeg tør å henlede oppmeksomheten på en tidligere artikkel på denne bloggen. Se: Heia MIF!

Dere får lese sjøl – klikk i bildet for å forstørre.

 

 

Frisen og rottene.

Om Frise´n og rotter og mink og måser.

Morsomt intervju i Eikerposten med «Frise´n» om rotter og måker og mink på avfallsplassen i Mjøndalen.
«Alle» kjente vel Frise´n som jobba på på søplefyllinga? Her var det uansett møkkajobb godt humør – og smilet og latteren var aldri langt unna.

Artikkel i Eikerposten 9. september 1966 – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Krokstadelva før og nå.

Noen betraktninger om Krokstadelva før og nå.

Krokstadelva, der har jeg bodd hele livet.
Klart jeg er glad i hjemstedet mitt og hele bygda der jeg hører til, inkludert Ytterkollen, Åsen, Mjøndalen og Steinberg på sørsida av elva og også Solbergelva på «henne sida».

Krokstadelva er nesten ikke til å kjenne igjen sammenligna med slik den var i min barndom og ungdom. Birkebeineren har flytta til Årbogen – et idyllisk sted med fin beliggenhet og etter hvert har det blitt et flott anlegg. Den gamle Birkebeinerbanen er i ferd med å bli omdanna til en fin plass det også. Bekken forbi Brannstasjonen og nedover parallelt med riksveien har blitt veldig fin. Hele bygda bærer preg av mere rikdom. Klart nye generasjoner blir like glad i sitt hjemsted – kanskje de til og med får bedre barndomsminner enn det jeg har.?
I 1946 var jeg 7 år og i hele Nedre Eiker bodde det så vidt over 4200 innbyggere. Alle kjente alle. Norge var et fattig land og Krokstadelva var ikke noe unntak. Det var bare det at få stakk seg ut for nesten alle var forholdsvis like fattige.  De fleste hadde det bra, men det var nok ikke godt å vokse opp i et «belasta hjem» – du blei dømt – for alle kjente jo alle.
Nå bor det nesten 25000 innbyggere i Nedre Eiker og du visste kanskje ikke at Nedre Eiker er tettere befolka enn Drammen!?
Nedre Eiker er både by og bygd og er et fint sted å bo i. Nye steder er bebygd og i eldre bebygde områder er utbygd og fortetta. Krokstadelva er selvfølgelig mitt favorittsted. Jo da det er mindre aktiviteter på Folkets Hus og vi går mindre på kino og Birkebeineren har flytta og butikkene har flytta til Stranda – på  «Spareland». Mye annet er forandra og vi i mimrealderen liker jo ikke alt vi ser.
Vi har fått nye byggefelt mange steder og de som vokser opp i dag har flere tilbud til aktiviteter enn det vi hadde i min oppvekst.  Det er bare det at dere er ikke så flinke til å fortelle om det enda – så jeg får ikke høre om åssen det er nå og hvordan det det har vært for alle dere som er født etter krigen.

Hver generasjon har sine opplevelser og minner. Jeg har vært forholdsvis flink til å fortelle om mine. Jeg utfordrer dere som er yngre enn meg til å fortelle. Det skulle vært moro å høre mere om og fra de som hadde barndommen sin i Krokstadelva og Nedre Eiker forøvrig, i 1950-åra, 1960-åra og 1970-åra og gjerne de som er yngre også.

Dere som er yngre enn meg bør også forte seg å spørre ut foreldre og besteforeldre og onkler og tanter. Ta bilder og ta lydopptak – gjør det før det er for seint.

Hei alle sammen! Det «en gang så levende Krokstadelva», lever visst fortsatt – og mye er mye bedre enn før – bare annerledes. Krokstadelva er et fint sted å bo i og et fint sted å vokse opp i. Ungdommen ser stort sett ut til å leve gode liv.
I min tid var narkotika noe vi hørte om at jassmusikere fra Amerika dreiv på med, mens vi var bedre kjent med hjemmebrent med skikkelig fuselsmak og skallebank. Det var et stort drikkepress og stort alkoholforbruk. Det var massevis av fyll blant folk flest på fest f. eks. på Folkets Hus.  St. Hans-fest på Årbogen var gjeve greier og minst halvparten var stup fulle.
De ungdommene jeg ser i dag er mye prektigere enn hopen var i min ungdom. Det er færre som roter seg bort med rusmidler i dag, men det er bare det at mange av stoffene er så mye farligere og de som roter seg bort i det, mister det meste av verdighet og leveverdig liv.

Leve Krokstadelva – leve Nedre Eiker uansett åssen disse politikerne roter det til.
https://eikerbygda.wordpress.com/category/trakka/

 

Fra Finnemarka.

Om Finnemarka i Drammens Tidende. Klikk i bildet for å forstørre.

Folk i Finnemarka i gamle dager.

Fin artikkel i Drammens Tidende.:
«Det var en mann i Borkebuåsen, han eier ikke kua på båsen».
Glimt fra Finnemarkas historie
Av Martin Bakken