Snille menn og Krokstadelvingers ferieparadis.

Snille menn og Krokstadelvingers ferieparadis.

Eiker Arkiv i dag den 4. januar 2019.
I dag er det 115 år siden Idrettsforeningen Birkebeineren ble stiftet. Da er det greit å finne fram litt Krokstadelvastoff.

Har du hørt om «De snille menns klubb» i Krokstadelva? Ikke jeg heller – før nå.
Det er Arnt som spør og han viser meg «dagens avis» og dagen er  den 26. juli 1969. Det er «Drammens tidende» som hadde hørt om klubben som feiret 5 års-jubileum.

Da jeg fikk se var det mange kjente humørspredere med Laura Odnes i spissen som feirer seg sjøl og godt humør på hytta på skauen.

Ikke nok med det, men samme avis vier nesten en og en halv side til
«vårt lokale Ferieparadis på «Krokstadskauen».
Det er fullt belegg på hyttene og «julidagen sto varm og solblendende over alle skoger og tjern.» ……… «Og nå skulle livet leves – og livet ble levet på sunneste og riktigste hyttemaner». «Krokstadelvinger har sitt ferieparadis rett utenfor stuedøra – og de vet å benytte det – og lovprise det.»

Da er det bare å lese og nyte avisa som kom ut for nesten 50 år siden

Drammens Tidende 26.7.1969

 

 

Reklamer

«For da ble Jesus født»

«Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født;
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.»
Det er første vers i en av våre kjære julesanger, men er det så sikkert det da, at Jesus ble født 25. desember? Tvert i mot, det er nok helt sikkert at han ikke ble født i jula. Ut fra mange spekulasjoner og beregninger er det mer sannsynlig at han ble født på høsten en gang og til og med noen år før vår tidsregning.

Hvorfor feirer vi jul? Vintersolverv har vært feiret og markert over hele verden i mange tusen år. For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til midtvintersblotet – en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble kalt «jól», som senere har blitt til Jul. Det er mer enn en utbredt oppfatning at de kristne rappa den hedenske vintersolverv-feiringen for å feire Jesus. Det ville vært umulig å etablere en sånn feiring av Jesus på en annen tid av året.

Å feire jól var altså en utbredt begivenhet i Skandinavia lenge før kristendommen kom til landet og antagelig lenge før Kristus ble født Folk samlet seg og holdt en stor fest til ære for sine guder.

Kristendommen har arvet de fleste juletradisjonene fra vikingene. Julebukker, granbar, lys og fest og feit mat og ikke minst alkoholholdig drikke – dette er juletradisjoner som stammer fra vikingene. Etterpå har vi innført juletre, den amerikaniserte jukenissen og mange andre juletradisjoner. For meg kan Finnene og Drøbakingene sloss så mye de vil om julenissen bare jeg får beholde den morsomme norske fjøsnissen.
Det var først etter kristningen av Norge at Jula ble en kristen høytid, men i motsetning til andre europeiske land som bruker betegnelser på Jul som er knyttet til Jesus, overlevde jóla i de nordiske landene.  Det ble nok forsøkt å bytte ut jól med «kristne» betegnelser i norden også, men det nytta nok ikke med oss stridslystne og stolte nordboere. De klarte likevel å knytte midtsommerblotet til St. Hans.

Fint at mange går til kirkene for å få julestemning og vi på Eiker har jo så mange fine kirker som er verd et besøk.

Jeg er glad i jula og synes det er bra å spise god mat og ha en fest sammen med familie og venner. Koselig med julepynt og julelukter. Godt å mimre seg tilbake til barndommens jul og fint at barnebarna knytter mange av sine juleminner til oss besteforeldrene.

Gerd, min kjære venninne som snart skal fylle 104 år,  sa det så fint:

«Klokka 12 på juleaften var det mølje med hjemmelaga flatbrød. Møljekrafta var krafta etter at ribba blei kokt. Møljelukta ga julestemning til mor og far og etter hvert 8 unger. Mor lagde i stand mølja til alle sammen. Hadde flatbrød opp i en stor bolle og helte passe mengde glovarm møljekraft over. Så blanda hun sammen med to gafler.  Ikke for mye møljekraft sånn som mange andre bruker det.

Litt seinere ble huset fylt av dufta av surkål og stekt ribbe. Fra Bedehusgata hørte vi dombjellene fra hestene som fór forbi. Det var jo mange hester den gangen.

Klokka fem tok far oss med ut på verandaen for å «lye etter kjærkeklokkene» og hvis vinden var gunstig kunne vi høre dem. Husker vi sto der med pledd over oss i kulda og følte oss heldige hvis vinden kom den rette veien sånn at vi hørte kirkeklokkene.»

Nå er det dagen før dagen. Mat og drikke er i hus. Juletreet er pynta og alle får alt for mye gaver i år også. Nå er det bare å slappe av og la Julestemningen «synke inn».
Skulle ønske at alle hadde det så godt som meg.

Ønsker dere i alle fall
God Jul alle sammen!

Sangerstevne paa Nedre Eiker i 1917.

Tidsbilde fra 1917:
Jeg leser i Fremtiden for mandag 18. juni 1917.

«Det store sangerstevne paa Nedre Eiker»
er avholdt dagen før.
«Usedvanlig vellykket, 3000 overvar stevnet.»
 Helt utrolig at så mange møter på et sangkorstevne. Det var jo nesten like mange som innbyggertallet i kommunen på den tiden, men så var det heller ingen konkurranse fra fjernsyn og Facebook. Et slikt arrangement hadde neppe fått menge tilhørere i dag.  I tillegg til tilreisende fra fjern og nær må jo halve bygda ha vært med den gangen.
Vi leser:

«Buskerud amts mandssangforenings store stevne på Nedre Eker igaar fik en sjelden tilslutning. Det vakre veir gjorde sit til at saa mange drog avsted. Togene var derfor overfyldte av sangere og sangens venner.
Dr, Nygaard var stevnetkommiteens formand, og da det ble kjendt, at han var villig til at lede arrangementet viste man, at det vilde bli tiptop i alle dele – praktisk og vakkert.

Da togene bruste ind paa Mjøndalen station viftet flaggene i solen fra omtrent hver eneste flagstang. Ved stationen var reist en tribune hvorpaa N. Ekers fagforenings sangkor hilste de ankomne med velkomstsang. Og et av korene svarte.

Ca 100 hvitklædte piker gik foran sangernes tog med flag i sim haand, og N. Ekers fagforenings musikkor med Reinh. Olsen som dirigent lot nogle av sine utvalgte stykker høres.

Det spistes frokost paa avholdslokalets hus, og 2 retters middag for 500 mennesker ble serveret midag på Folkets Hus  Krokstadelven, «Og alt gik præsist og sikkert.»

Videre får vi høre at Journalisten med flere, at når 90 prosent av deltagerne var arbeidere var det skuffende og forbausende at  «det ikke hadde faldt en av dem ind at synge en av vore mange vakre arbeidersange, som baade ved sit indhold i ord og melodi er mange av de sungne numre helt overlegen.»

Uten at vi skal befatte os med at omtale eller forsøke at kritisere de enkelte kors præstationer, der alle maa karakteriseres som utmerkede, saa hadde vi det indtryk at N. Ekers fagforenings sangkor var de andre adskillig overlegne.»

Så rangeres korene likevel og Gjithus mandskor får følgende kritikk: «Gjeithus mandskor bør vente med at gi den deilige folkevise: «Hei, husk om hei» dakapo et rimelig antal gange uten at publikum ber om det. Det er av denslags som publikum er taknemmelig for at høre, men formeget er formeget.»

Journalisten, som tydelig var meget musikkinteressert kritiserer også at  «fælleskoret» skulle framføre «Olav Trygvason» og han mener at dirigenten Hans Cristensen  «blev stillet pa en uriaspost da han skulledirigere fælleskoret under utførelsen av Olav Trygvason.

Vi kan ikke begripe hvorfor man opsætter et slikt stykke som program for fælleskoret.  Stykket er i og for sig meget vanskelig, og de forskjellige dirigenter behamdler det ogsaa forskjellig. Hadde Christensen kun latt N. Ekers fagforenings sangkor utføre denne sang saa hadde det uten tvil blit mere vellykket. Der var folk i det store kor som ikke engang kunde teksten ordentlig.  Men det er jo uforstand av dem som har opsat programmet, at et sligt nummer vælges.

«Trods disse bemerkninger maa det erkjendes, at stevnet var over forventning vellykke, Ca. 3000 overvar konserten.

Ut over kvelden og natten var der underholdning i Folkets hus.»

Fremtiden mandag 18. juni 1917. Fotografert på Eiker Arkiv.

IBK og Arbeidernes Idrettsforbund

Det desember og snart jul i 1933 og «Fremtiden» har brukt hele forsida + mere inni avisa på
Birkebeineren som valgte Arbeidernes Idrettsforbund.
1930-åra var Birkebeinerens storhetstid som fotballklubb og var vel jevngode med MIF.  Ellers var Birkebeineren best på ski. «Den utmerkede skiløpergarde vil kaste glans over mange arbeider-skirenn i vinter» står det å lese..

I avisartikkelen stifter vi bekjentskap med mange IBK-legender: Sigurd Simensen, Arne Horgen, Harry Støa, Erling Skjønberg, Arvid Stake, Reidar Haugen, Johan Johansen, William Horgen (Tæs) og Martin Martinsen.
Mange flere burde vært nett, f.eks. Alf Engen. Engenfolka flytta fra Mjøndalen til Steinberg – men valgte Birkebeineren som klubb pga skigruppa.
På ski var det en periode hvor det var lettere å bli verdensmester enn det var å bli kretsmester i Buskerud når det gjelder skihopp – særlig pga Kongsbergs og Birkebeinerens gode skihoppere.

Anders Magnus Bjurstrøm

Anders Magnus Bjurstrøm f. 8. oktober 1833,
svensken som innvandret til spikerindustrien i Eiker
og ble Krokstadelving og stamfar til stor etterslekt i vårt distrikt.
Av Jonn Harry Eriksen.

Anders Magnus ved grinda nederst ”Bjurstrømgrenda”. Foto

Min oldefar Anders Bjurstrøm kom fra en familie som hadde spikersmeder i mange generasjoner bakover. De første med navnet Bjurstrøm bodde ved Eda i Wärmland, like ved Charlottenberg.  Navnet Bjurstrøm kommer av ”bever-dyr-strømmen”.
Anders Magnus var sønn av Anders Bjurstrøm og Stina Sofia Svart. De hadde 6 unger hvorav de fleste havnet til Norge. Magnus flyttet til Tistedalen i 1866 og kom til Krokstadelva via Moss i 1873. Han kom da flyttende samtidig med Johan August Stake som også kom fra Sverige via Moss.  Johan var gift med Anna Oline Torkildsdatter fra Moss og hadde 7 unger med seg til Krokstadelva.

Begge svenskene begynte på spikerfabrikken og leide husrom hos Jens Borgersen på det vi i dag kaller ”Fjellheimtoppen”. Jens bodde i de husa som Ola Horgen bodde i da jeg var ung. Stakefamilien hadde senere ei lita stue der hvor Rune Nilsen bygde huset sitt. Mine besteforeldre og den generasjonen i Kroken kalte ”Fjellheimtoppen” for ”Staketråkka”.
Johan Stakes far, Anders Ericsson, kom også til Krokstadelva og døde der.  En annen familie som kom samtidig fra de samme stedene var starten på Løff-slekta i distriktet.

Magnus giftet seg i 1889 med Maren Olsdatter Bjerkedok. Hun var søster til Jens Borgersens andre kone. Maren hadde fått en sønn med en av grendas ”høyere” herrer i 1886. Han ble døpt Edvard, og ble adoptert av Magnus og fikk etternavnet Bjurstrøm. Han ble gift med  Ingeborg Andersdatter Katterud.

Magnus og Maren fikk 5 unger. Først kom Alfred i 1890 som ble gift med yngste søstra til Ingeborg til Edvard og Regine Holmen. Så kom ei datter, Sofie som døde lita, deretter Severin som ble gift med Jenny Olsdatter fra ”kjørærslekta”. Så en Olaf som også døde som liten før en ny Olaf kom som ble gift med Amalie Marie (Maja) Lysaker.

I 1891 kjøpte Magnus plassen som fram til da ble kalt ”Casperplassen”, etter navnet på hans som vel anla mølle i den lille fossen på eiendommen. ”Hovedbølet” på plassen lå der som Olaf ble boende. Plassen hadde siden tidlig på attenhundretallet vært bebodd av Petter Pedersen Sand som drev mølla på stedet i en del år. Plassen var fraflytt da Magnus og Maren overtok. Det var nok Petter som anla veien fra ”Staketråkka” og over bekken mot ”Bjurstrømgrenda”. Bakken etter ”Staketråkka” blei av de eldre kalt ”Pettersbakken” og brua ”Pettersbrua”. Petter Sand flyttet til ”Ingersløkka” der hvor Borghild og Nils Nilsen bodde. Petter Sand var også svigerfaren til legendariske Martin Nilsen.

Magnus døde i sitt hjem 1925, 91 år gammel. Han var 26 år eldre enn Maren som døde i 1930. Da flyttet Olaf og Maja inn der og de giftet seg et halvt år etter. Da hadde de tre andre sønnene bygget seg egne hus på eiendommer i grenda.

Jonn H Eriksen

 

 

«Kong Ruud»

Har du hørt om Christoffer Ruud som ble kalt for «Kong Ruud»?

Christoffer Ruud på sine eldre dager.

I 1916 og 1917 annekterte Christoffer Rud polarøya Jan Mayen.

Den norske øya i nord som hadde kanskje ikke vært norsk hvisd ikke mannen med tilknytning til Eiker bosatt i Krokstadelva, Christoffer Ruud,  hadde annektert øya.

Først litt om Jan Maien:
Jan Mayen, norsk polarøy 550 km nordøst for Island og 500 km øst for Gerønland mellom Norskehavet og Grønlandshavet. Avstanden til Norge er ca 1000 km. Største lengde er 54 km og bredden varierer mellom 2,5 og 15 lm. Arealet er 372 kvadratkilometer.

Nesten hele Jan MAyen er fredet som naturreservat. Postnummeret er 8099. Øya har verdens nordligste aktive vulkan, «Beerenburg, som er et av Norges høyeste fjell – på 2277 moh.

Administrativt er Jan Mayen en del av kongerike Norge. Øya er ikke et bilandog omfassettes ikke av Svalbardtraktaten. Den administreres av fylkesmannen i Nordland uten at øya er en del av Nordland fylke.»

Norske politikere så ikke verdien av at denne karrige øya oppe i nord. I hvert fall så motarbeidet de Christoffer Ruud slik at han aldri fikke hverken ære eller rikdom av sitt arbeid med denne saken.

En av hans etterkommere har nitid skrevet av dokumenter og avisartikler som belysen saken, i saken.

Etter å ha lest en del av dette er jeg ikke i særlig tvil om at Christoffer Ruud har bidratt sterkt til at Jan Mayen er en del av kongeriket Norge.

Sitat fra «Fremtiden» onsdag 16. april 1924:

«Christoffer Ruud, Krokstadelva okkuperer øen
«Så var det året 1884. Den unge Christoffer var med som mannskap på selfangeren , «Morgenen». De søkte efter bortkomne selunger. Rud var iland på øen, fikk interesse for den, og som et lyn slo det ned i ham: Han vilde annektere øen!

Der gikk år, Ruud fartet verden rundt; men alltid fulgte hans ungdomsdrøm ham.

Så endelig i 1916 var han istand til å realisere tanken. På egen bekostning rystet han ut en ekspedisjon til øen og okkuperte ca halvparten av den. Sommeren 1917 gjentok han turen og denne gang annnekterte han hele øen.

Han sørget for at det formelle var i orden. Staker med plakater blev slått opp på forskjellige steder av øen. og anneksjonen foregikk i vidners nærvær, nemlih lettmatros Sverre Sivertsen og kokk Juel Nlsen, begge forhyret med kutteren «Jonas», det fartøi som blev anvendt på turen.»


 

 

 

 

 

 

 

Dette blir bare å skumme på overflaten av historien – det  hadde vært fint om noen kunne tatt for seg dette materialet og gått grundigere gjennom det.

Hvem var så denne Christoffer Ruud?
Slektsforsker Jonn Eriksen forteller:

Christoffer Evensen Ruud ble født på Modum. men levde et litt omflakkende liv i dette distriktet. Fikk mange unger hvorav flere døde tidlig.

Han kan nok ikke betraktes som ekte ”Krokstadelving” selv om han bodde ganske lenge i Krokstadelva.  Han hadde ei datter på Eknes(hvor kona hans døde i 1924) og en sønn som var styrer på sjukekassa en periode, Hvor det ble av han og ungane har jeg ikke finni ut av.

1. Generasjon

1. Christoffer Evensen Ruud, født 6. september 1859 på Ruud, Modum (sønn av Even Christoffersen og Anne Thorsdatter). Bodde på Nordal i Lier med familien + faren i 1891. Bodde under «Langviken» i 1910. Da tittelert som forhenværende gårdbruker/agent. Han giftet seg med Anne Karine Olsdatter, 29. november 1878 i Snarum kirke, født 21. oktober 1857 i Stryken, Modum (datter av Ole Andersen og Maren Kirstine Abrahamsdatter), død 24. mars 1924 i Krokstadelva. Anne døde av kreft i magen hos datteren Lina på Eknes.

Barn:

2.i.Even Christoffersen Ruud født 30. desember 1878.

  ii. Anne Kirstine Ruud, født 25. desember 1879 i Ruud, Modum.

  iii. Olga Marie Ruud, født 18. januar 1881 i Ruud, Modum.

3.iv.Lina Ottilie Rud født 8. august 1882.

  v. Helga Christoffersdatter, født 10. august 1883 i Ruud, død 10. august 1883.

  vi. Helga Christine Christoffersdatter, født 20. august 1885 i Ruud, Modum.

  vii. Helga Christine Christoffersdatter, født 22. april 1887 i Hole, Ringerike.

  viii. Anna Dorthea Rud, født 27. august 1890 i Lier.

  ix. Thora Henrikke Rud, født 20. juni 1897 i Lier.

2. Generasjon

2. Even Christoffersen Ruud, født 30. desember 1878 i Ruud, Modum, yrke «kressjukekasse-kasserer». Han giftet seg med Ingeborg Marie Andersdatter, født 6. mai 1884 i Mjøndalen (datter av Nils Andersson og Pauline Pedersdatter).

Barn:

  i. Asbjørn Ruud, født 8. februar 1907 i Mjøndalen.

  ii. Nils Ruud, født 1. desember 1907 i Mjøndalen.

  iii. Hjørdis Ruud, født 14. april 1909 i Mjøndalen.

  iv. Anna Pauline Rud, født 2. februar 1912 i Mjøndalen, død 2. september 1912.

3. Lina Ottilie Rud, født 8. august 1882 i Rud, Modum, død 1958 i Eknes, gravlagt 9. august 1958 på Nedre Eiker kirkegård. Hun giftet seg med Johan Pedersen Eknes, også kjent som «Johan Mitten», 30. oktober 1907 i Nedre Eiker kirke, født 20. mars 1881 i Eknes (sønn av Peder Andersen og Aase Marie Johnsdatter), død 1953 i Krokstadelva, gravlagt 6. oktober 1953 i Nedre Eiker kirkegård, yrke kjører.

Barn:

  i. Margit Kristine Eknes, født 30. januar 1908, død 4. juni 1991 i Krokstadelva, gravlagt 12. juni 1991 på Nedre Eiker kirkegård.

4.ii.Astrid Marie Eknes født 22. november 1909.

  iii. Lilly Johanne Eknes, født 19. januar 1912 i Ekneseie.

5.iv.Rakel Hjørdis Eknes født 8. oktober 1914.

6.v.Ella Sofie Eknes født 17. desember 1916.

  vi. Kristoffer Eknes, født 22. april 1921 i Eknes, død 19. april 1989 i Krokstadelva, gravlagt 25. april 1989 i Nedre Eiker kirkegård.

3. Generasjon

4. Astrid Marie Eknes, født 22. november 1909, død 21. juni 1985 i Solbergelva. Hun giftet seg med Albert Andersen, 3. juni 1933 i prestekontoret i Nedre Eiker, født 26. juli 1907 i U.S.A. (sønn av Anders Andersen og Gurine Andersen), død 21. juli 1985 i Drammen sykehus, gravlagt 27. juni 1985 i Nedre Eiker kirkegård.

Barn:

7.i.Arvid Andersen født 5. juni 1940.

5. Rakel Hjørdis Eknes, født 8. oktober 1914 i Eknes, død 9. oktober 1993 i Mjøndalen, gravlagt 14. oktober 1993 i Nedre Eiker kirkegård. Hun giftet seg med Alf Johan Gunnerud, 21. desember 1935 i prestekontoret i Nedre Eiker, født 12. mars 1914 (sønn av Iver Gunerius Gunnerud og Berthe Marie Andreasdatter). Ble arrestert 12 mars 1943, på Møllergata 19 til 24 juni s.å. derfra til Grini og vider til Akershus for så den 10 oktober å bli sendt til Tyskland hvor han ble til freden. Fange nr. 3386 på Grini.

Barn:

  i. Bjørg Gunnerud, født 23. februar 1947. Hun giftet seg med John Johansen, 17. august 1968 i Nedre Eiker kirke, født 25. april 1946 i Mjøndalen (sønn av Fritjof Walter Johansen og Ruth Elise Tømmerås).

8.ii.Grethe Gunnerud født 22. juli 1948.

6. Ella Sofie Eknes, født 17. desember 1916 i Eknes, død 22. desember 1997 i Krokstadelva, gravlagt 6. januar 1998 i Nedre Eiker kirkegård. Hun giftet seg med Erland Normann Olsen, 8. desember 1939 i Nedre Eiker kirke, født 5. august 1911 i Krokstadelva (sønn av Alfred Martinius Olsen og Emma Olivia Kristiansdatter), død 6. april 1986 i Krokstadelva, gravlagt 14. april 1986 i Nedre Eiker kirkegård.

Barn:

9.i.Vera Eithun Eknes født 3. mars 1946.

4. Generasjon

7. Arvid Andersen, født 5. juni 1940 i Solbergelva. Han giftet seg med Astrid Olufine Olsen, 9. juli 1960 i Nedre Eiker kirke, født 21. oktober 1940 i Solum, Skien (datter av Johan Marinius Olsen og Johanne Fredrikke Jansen).

Barn:

  i. Morten Andersen, født 1. desember 1960 i Solbergelva.

8. Grethe Gunnerud, født 22. juli 1948 i Mjøndalen, død 4. september 2011 i Mjøndalen. Hun giftet seg med Bjørn Vidar Gommerud, 6. desember 1969 i Nedre Eiker kirke, født 30. august 1946 i Mjøndalen (sønn av Johan Gommerud og Lillian Hansen).

Barn:

  i. Kjersti Gommerud, født 11. juni 1970 i Mjøndalen.

9. Vera Eithun Eknes, født 3. mars 1946 i Krokstadelva, død 11. november 2016 i Drammen/Krokstadelva. Hun giftet seg med Helge Johansen, 10. november 1962 i Nedre Eiker kirke, født 3. juni 1942 i Åsen, Mjøndalen (sønn av Erling Jørgen Johansen og Margit Karoline Haugen).

Barn:

  i. Tore Johansen, født 18. april 1963 i Krokstadelva.

  ii. Rune Johansen, født 23. desember 1970 i Krokstadelva.

 

 

 

 

Martin Holgutt

Martin Hølmgutt

Jeg har fortalt om Martin Holmgutt tidligere. Det var 14. november 2014 og den artikkelen  finner du her:
https://eikerbygda.wordpress.com/2014/11/14/martin-holmgutt/

Denne artikkelen ble først trykket i Eikerposten 6. mars 1985.

 

 

 

 

 

 

 

I avisartikkelen spørres det: «Ja, hvor stammer Martin Holmgutt fra? Vet noen dette var det fint om de kunne sende noen ord til Eikerposten».

Litt seint nå 33 år etter at spørsmålet ble stillet og Eikerposten ikke finnes lenger, men  bedre for sent enn aldri. Her er i alle fall svar fra Jonn Harry Eriksen:

Martin var en  mystisk eneboer og original.

Han var ektefødt Krokstadelving av innvandrerforeldrene Peder Christoffersen født på Aas i Vardal i 1817 og Gro Fingarsdatter født på Loftsgården i Nore. De giftet seg det samme året som de flyttet til Krokstadelva i 1842.
Peder hadde ei søster som het Else – hun kom  også til Krokstadelva. Hun giftet seg med en av sønnene på Øvre Krogstad, Ole Andersen født i 1820. De flyttet til U.S.A. med hele familien utenom den nest eldste dattera som ble gift i Lier og ble der en av forfedrene til Synnøve til Erling Hamarstrøm.

Gro Fingarsdatter hadde to søstre som ble gift i Krokstadelva.  Gunhild som ble kona til Jacob Sandungen og Margit som blei gift i Lysakerdærn med Ole Pedersen og fikk etterslekt der.

Peder og Gro fikk 8 unger hvorav bare to fikk etterkommere. Sønnen Kristian født i 1843 ble gift med Karine Klemetsdatter fra Skibrek på Øvre Eiker. Hun hadde ei datter fra et tidligere forhold, Marianne Nilsdatter født i 1859 som døde ugift hos halvøstra Gina i 1950.

Kristian Og Karine fikk sammen dattera Gina Mathilde født i 1872. Hun ble gift med Karl Abrahamsen fra Skoger. De hadde ingen unger.  De kjøpte husa som hadde vært kontoret til spikerfabrikken og senere bygde de husa som Egil Johansen vokste opp i på Stalltråkka. Marianne bodde i andre etasje der til hun døde.

Den andre av Peder og Gros unger var Fredrik født i 1845. Han fikk i et forhold med Anne Johanne Hansdatter fra Hokksund dattera Hansine Kristine født i 1872. Hun var av ”Sveiaslekt”. Hansine ble gift med svensken Anders Matsson og fikk seks unger i Øvre Eiker. En av dem var med på ”lensmannsmordene” i Vågsbygd i 1926.

De øvrige ungane etter Peder og Gro døde ugifte, og deriblant var sønnen Martin som til daglig hadde navnet ”Martin Hølmgutt”. Hva som ga han det navnet har jeg ikke finni ut, men ”Hølmguttane” var jo kjente taterslekter i området så det kan være det at han levde et liv for seg sjøl i skauen som en original eneboer gjorde at folk betraktet han som en tater?

Martin bodde på det som ble kalt ”Hølmguttsletta”, en bitte liten husmansplass som lå like nedenfor der Langeløkka barnehage ligger i dag. Kanskje var det navnet på sletta før Martin flyttet dit? Husa etter Martin ble flyttet til Anders Hansen i Kroken etter at Martin døde i 1923. Sverre Bjurstrøm bodde i det huset til det brant ned på 1960 tallet.

Martin var som sagt en original, skummel å se på, svartsmuska og kunne også virke grinete og sur. Det var nok mest overfor unger som kanskje ikke var så vennlige mot han heller? Han jobbet nok på spikerfabrikken så lenge den gikk, men de siste åra dro han rundt og hogg ved for folk og hjalp til der han kunne få litt mat og kanskje noen kroner.

Han var ofte hos doktor Orning og hos kjøpmann Evjen. Det var jo begge travle menn som vel var glad noen ordnet veden for dem. Det ble sagt at de nødig tok han inn i huset, men lot han holde seg i vedskjulet. Martin Hølmgutt døde i 1923, sytti år gammel. Holmguttsletta  ble et yndet utfartsted på sommerkveldene med bålbrenning og dans. Et velegnet sted for sådant med rennende kalt ollevann på plassen.

Jonn Harry Eriksen, 4. september 2018.

Krokstadelvens sosialdemokratiske kvindeforenng.

Krokstadelvens sosialdemokratiske kvinneforening. «Sakset» fra Fremtiden for 20. januar 1911 – på Eiker Arkiv

Fant dette da jeg leita etter noe helt annet. Kvinneforeningen i Nedre Eiker Arbeiderparti var aktive på et veldig tidlig tidspunkt. Denne artikkelen i Fremtiden er fra januar 1911. Her finner jeg kjente og kjære navn fra min barndom i Bedehusgata.

Mathilde ”Tilla” Steen», fødtMathilde Karoline Johansdatter,  ble født 17. august 1862 under Steenbergeie i Krokstadelva. Hun var datter etter det første av Johan Mikkelsens tre ekteskap. Mora var Anne Marie Andersdatter Katterud. Hun ble gift med Oluf Olsen Sten f. 8. juni 1860 også under Steenbergeie. Oluf vokste opp hos Augustinius Eriksen og Mathea Arnesdatter under Steenberg idet han var ”uægte” barn av Ole Steffensen f. 1830 i Krokstadelva og Marthe Christensdatter f. 1822 på Sand i Krokstadelva. Ole Steffensen var fange på ”Bodsfengslet” i 1864, dro til U.S.A. i 1870. Så Oluf Sten voks nok opp under kummerlige kår. Oluf og Tilla fikk sammen 11 unger hvorav den eldste Nils var stortingsmann i 2 perioder. Videre: Eugen, Johan, Aage (f. og d. 1894), Magnhild, Asta, Aage (f. og d. 1898), Alf, Aslaug, Mabel og Nelly.

Inga Horgenvar kona til Anders Jensen Horgen –  Inga Mathilde f. Petersdatter var fra Drammen, f. 29. 7.1873.. Anders født 11.3.1861var fra Hokksund – han kjøpte den nærmeste Horgengården øst for Temte. Han ble en kjent mann og han ble tidlig valgt til kommunestyret i Nedre Eiker og var ordfører i Nedre Eiker . Horgen var førdt adressen, men etter hvert tok han Horgen som etternavn. Noe av det første Anders gjorde da han kjøpte ”Horgen” var å la husmenn under gården få kjøpe sine hus med tomten den sto på.

Inga er å se på mange foreningsbilder og hun står som regel alltid i fremre rekke hvor hun ser ut til å ose av stolthet over det hun er med på. Anders var også stortingsmann. De fikk 10 unger  Jacob, Marie, Rakel, Ester, Marie, Isak, Petter, Arne, Erling og Henrik..

Gina Rundtoms”eller Jørgine Olava Jørgensdatter født  19. april 1879 under Lysaker av foreldrene Jørgen Olsen og Nicoline Augustiniusdatter. En av brødrene var mora til Kjell Olsen ”Breser”.De fikk en sønn, Arne Oskar f. 3. mai 1902

Jørgine ble gift med Oluf Andreas Hansen f. 1. mai 1875 i Krokstadelva. Han var bror av Anders Hansen far til Julius Hansen. De fikk bare en sønn, Arne Oskar f. 3. mai 1902.

«Tilla Somdahls” – Anne Mathilde Aronsdatter født 26. juli 1868 under Eknes i Krokstadelva av foreldrene svensken Aron Andersen og kona Karen Mathea Eriksdatter. Hun først gift med enkemannen Christen Herlofsen som hun hadde vært hushjelp hos. Da hun ble enke giftet hun seg med Gudbrand Gudbrandsen Somdal og fikk to døtre med han, Gulveig Margrethe og Ågot Kamilla. Hun hadde også to barn i første ekteskap, Ragna og Herluf.

”Martha Tollefsdatter Hansen,(hun ble kalt ”Martha Tølles” etter farens fornavn) f. 17. juli 1874 under Eknes av foreldrene Tollef Andersen og Aslaug Halvorsdatter. Hun ble gift med Olaus Hansen Skjønberg og fikk 10 unger.

Ida Lovise Larsen, datter av Lauritz Larsen og Lovise Christoffersdatter. Ina ble født 29. november 1882 i Lier, døde ugift på Sand i 1967, Var søstra til Laura til Aksel Berget.

Anna Blomquist, Anna Josefa Henriksen, født i Drammen i 1864 av foreldrene Petter Henriksen og Anne Johnsdatter. Hun ble gift med Anton Oskar Nilsen Blomquist som ble faren til Anton Blomquist som var ordfører en periode, Anna og Anton fikk 6 unger.

Hanna Jansen har jeg ingen opplysninger om.

Slektsopplysninger ved Jonn H. Eriksen

Jeg er sikker på at jeg kan si at her er det mye etterslekt på Eiker som kan være stolte av sine aner. Disse damene var foregangskvinner i politikken og var med på å kvempe fram kvinners rettigheter.

Arne Temte

Ved Sagstedbrua og litt om familien Myhre.

Eiendommer ved Sagstedbrua og litt om Myhrefamiliens opphav.

På bildet nedenfor ser vi Sagstedbrua som fører Lysakerveien over Krokstadbekken.
På venstre side før brua var den gamle brannstasjonen, rett over for Hasselgården.
På høyre side etter brua ser vi (iflg. Kåre Bakkens beskrivelse) Bottolv Sjønnegårds hus, opprinnelig eid av C.L. Myhre og solgt til Johan Kathrud, Bottolvs far.
Bakenfor denne er Julius Johansens gård. Han var gift med Inga Gulbrandsen og hadde barna Oskar, Aslaug, Ruth, Reidar, Edith, Ingrid og Josef (Solvang). Ovenfor ligger «Pålsærjordet», egentlig Sagjordet. Dette tilhørte Johan Paulsen, far til Petter og Kristian Johansen (kontorsjef på Krokstad), og dessuten Inga, gift med Johan Kristoffersen. «Lifa» ligger på denne eiendommen. Som vi vet er Lifabygningen omgjort til leiligheter.

(Opplysninger «lånt» fra Arne Temte, som har hånd om Kåre Bakkens beskrivelse av eiendommene rundt omkring i Krokstadelva

DETTE BILDET TILHØRER ROY OG NORA A. SØFTING SOM LA DET INN PÅ FACEBOOKGRUPPEN «VI SOM VOKSTE OPP I KROKSTADELVA» 9. FEBRUAR 2017. DE FIKK BILDET AV BETTY OG BOTTOLV SJØNNEGÅRD.

Julius Johansen m/fam bodde i 1910 på Gnr. 37, Bruksnummer 52 – Solvang.

Bjarne Vidar Øen:
Julius Johansen var min bestefar, og eiendommen het Solvang. Mine tanter og onkler tok dette navnet som etternavn. Julius var forøvrig brannmester på den nevnte brannstasjon – ingen brannbil men en kjerre på den tiden. Bestefar døde tidlig,men jeg var mye sammen med Bebi, som vi kalte vår bestemor Inga.

Carl Ludvig Myhre, født i Røyken i 1863
er i Folketellinga i 1900 oppført som «Graastensmurer og politibetjent».
Han var gift med Josefine Marie, født i Modum i 1858. De bodde i 1900 på eiendommen Bakken, Gnr 37/33 med barna Kaja Matilde, Johan Ludvig, Nelly Amanda, Magnhild Marie (alle født før de kom til Nedre Eiker).
De tre neste barna er født i Nedre Eiker: Bjarne (1895), Trygve (1897) og Sigrid 1899.
På eiendommen bodde også «Galogefabrikarbeider» Nils Zimmermann (født i Drammen 1867) med sin kone Marta.

Ingjerd Sjevling Caspersen Kopperud:

Jeg husker godt noen av søsknene. Nelly, gift med Anton Blomkvist, var naboene våre, og Magnhild bodde jo i Bedehusgt. gift med Jens Larsen og var moren til Åsmund som vi kjenner som sangforfatter, og Johan som var organist.
Sigrid hadde jeg aldri hørt om før i senere år, døde sikkert tidlig og Trygve flyttet til Oslo. Han møtte jeg aldri heller. Vet ikke når Kaja døde heller, men vet jo at moren min hadde en bråte søskenbarn som heter Bakken.
*)

Visste at oldefar Carl Myhre var en slags valgt politimann.

I flg. Nils Johnsen hadde «flere indvaanere i Krokstadelven i 1896 anmodet herredsstyret om å ansætte en politibetjent p.g.a. at det ofte forekom uroligheter, særlig lørdag og søndag aften». – Etter en del fram og tilbake med komiteer og utsettelser osv. så ble Karl Myhre av fogden ansatt som politibetjent fra 1. januar 1899 med en «løn av 200 kroner aarlig». – Senere ble Aksel Stake ansatt som politibetjent i Krokstadelva.

NB! Ovenstående er hentet fra Facebookgruppen «Vi som vokste opp i Krokstadelva». Plukket og redigert av Viggo Temte, 4. august 2018.

*)       I artikkelen om Anna og Sverre Skogen: Les her:
kan vi lese at Sigrid født 1.10.1899 ble gift med Harald Skogen. De fikk sønnen Sverre født 21. juli 1919 mens de bodde i Ålvik i Hardanger.  Sigrid døde 16. mars 1926 bare vel 26 år gammel. Den 7 år gamle Sverre flyttet da til sin tante Magnhild i Krokstadelva

 

Anna og Sverre Skogen

Sverre og Anna Helene Skogen

Sverre Skogen ble født 21. juli 1919 i Ålvik i Hardanger. Han var sønn av Harald Skogen, født 1894 i Nordre Land og døde i Krokstadelva 21. september 1930 og moren var Sigrid Myhre født 1. oktober 1899 i Krokstadelva – hun døde samme sted 16.mars 1926.  Da moren døde var Sverre bare 7 år gammel og han vokste derfor opp hos tanta si, Magnhild født Myhre og hennes mann Jens Larsen. De bodde i Bedehusgata i Krokstadelva. Magnhild og Jens hadde datteren Ellinor og sønnen Aasmund.

Kona til Sverre var Anna Helene Smedsrud født  25. februar 1918 på Nikkelsrud Hun var datter av Anders Lauritzen Smedsrud og Helga Johanne Nikkelsrud. Hun var kontorfullmektig på Nedre Eiker elektrisitetsverk ”en menneskealder”. De bygde hus i Løvligata på Solløs og bodde der hele sine liv. Sverre døde i Mjøndalen 29. februar 1987 i Løvligata, Mjøndalen bare 67,5 år gammel.

Så vidt jeg husker jobba Sverre som snekker hos Lyder Smedsrud. Jeg ble kjent med Anna og Sverre da jeg jobba på ligningskontoret. Ligningskontoret og e.verket hadde kontor ved siden av hverandre i 2. etg. i kommunehuset og det ble mang en prat på spiserommet og ellers. Sverre ble jeg litt kjent med når fagforreningen arranggerte teatertur til Oslo.

Den siste gangen jeg snakka med Sverre og Anna var et tilfeldig treff ved Skogshorn i Hemsedal en gang tidlig i 1970-åra. Jeg husker til og med hva vi snakka om. Anna og Sverre var bestandig så blide og hyggelige å snakke med.

Anna og Sverre skogen. Jonn Eriksen spurte om Jeg kunne finne fram til bilder av Anne og Sverre. Det klarte jeg ikke, men plutselig så hadde han funnet det selv.

Rart hvordan et sånt spørsmål kan utvikle seg til ei historie når navn på mennesker en har kjent blir nevnt. Jeg vokste opp i Bedehusgata og kjente Magnhild og Jens Larsen som bodde i huset ved siden av mine besteforeldre.  Dette var min barndoms rike og tankene flyr og jeg husker personer og slekter fra den gangen hvor alle kjente alle i Nedre Eiker og og da politikerne var av «hel ved» og ikke en gang hadde fantasi til å tenke tanken engang om  f. eks. å la kommunen bli innlemmet i Drammen.  I dag er det vistt bare hodene som er av hel ved. Unnskyld at jeg i min frustrasjon kommer med uærbødige slengbemerkninger, men jeg er rett og slett lei meg for å ha blitt svikta av politikere som ikke holder hva de lover og som har lurt meg og andre til å  stemme på dem.

Så tilbake til teksten: Sverres fostermor var altså hans tante Magnhild Myhre, gift Larsen. La oss se på  søskenflokken:

1 Kaja Myhresom ble gift med Ole Bakken og fikk barna Eivind Bakken, Edith Bakken, Kaare Bakken,  Ivar Bakken, Johan Bakken, Doris Bakken og Ruth Bakken

2 Johan Myhresom ble gift med Harda Sørensen og de fikk barna Aage Sørensen som ble en for distriktet kjent journalist og Kjell. De bodde på Stenberghaugen eller «Stembærhauen» som vi sa. Husker at min kamerat Otto og jeg likte å oppsøke Kjell og be han om å fortelle eventyr. Han var ikke vanskelig å be og han fortalte villig vekk eventyr som han for det meste dikta opp mens han fortalte.

3 Nelly Myhreble gift med Anton Blomquist som bl a var ordfører i Nedre Eiker. De fikk barna Elsa og Rolf.

4 Magnhild Myhreble gift med Jens Larsen (broren til Lars Larsen som hadde mange barn og har stor etterslekt  bl.a. i Krokstadelva.) Magnhild og Jens fikk barna i Ellinor og ii Aasmund. Om Aasmund kan vi ikke unnlate å fortelle at han var Krokstadelvas»forfatter» og skrev de fleste av revytekstenes ved «Eiker-revyene» og skrev også mange morsomme viser og tekster, bl.a. skrev han Krokstadelvas «nasjonalsang» om Den kalde ølla oppi Mærn.

5 Bjarne Myhresom ble gift med Ragnhild f. Båsland og fikk barna i Runar, Bjørn og Solveig. Bjørn ble en sentral person i Krokstadelva og Birkebeineren og han har jeg skrevet om annet sted her på bloggen. Solveig ble gift med Odd Caspersen og fikk barna Tor og Ingjerd

6 Trygve Myhresom bosatte seg i Bærum og fikk barna Arne og Berit.

7 Sigrid Myhresom ble gift med Harald Skogen og fikk sønnen Sverre som vi altså startet denne historien med.

 

Arne Temte

Slektsopplysninger mm: Jonn H Eriksen.