Spikerfabrikken

Spikerfabrikken.

En av følgerne til bloggen har spurt meg om jeg ville finne fram til mere historie omkring Spikerfabrikken i Krokstadelva. Akkurat nå er det ferie ved Eiker Arkiv og ikke så lett å finne stoff der. Burde først og fremst ha snakket med Randi Stensmyren som er en av dem som kan mye om emnet. Jeg har ikke mye kunnskap om bedriften, men har i all hast funnet fram noe – og så får vi utdype dette emnet etter ferien.

Etableringen av spikerfabrikken førte til at det ble et eget lite samfunn oppe i Spikerkroken (eller «Fabrikkkroken» eller bare «Kroken.) Jeg har skjønt at samholdet blant de som bor der og bodde der og som har tilhørighet dit, er veldig sterkt. Spikerfabrikken som var i drift fra 1762 til 1893, førte til av vi fikk innflytting til Krokstadelva fra hele Østlandet – noen kom også fra Sverige. Innflytterne hadde blant annet stor påvirkning på «Krokstadelvadialekten». De ble Krokstadelvinger og i dag er jo «halve Krokstadelva» etterkommere etter Spikerfabrikkarbeidere, f.eks. Bjurstrømslekta.

(Anders Magnus Bjurstrøm, f. 8. oktober 1833 i Högsäter i Värmland. (Døde i Krokstadelva 25. juli 1925). Han flyttet til Norge i 1866 og kom først til Tistedalen og til Krokstadelva i 1873. Han fikk jobb som spikersmed på Spikerfabrikken. Han giftet seg med Krokstadelvingen Maren Olsdatter, f. 22. april 1859. (Hun døde på Casperplassen i Krokstadelva 29. april 1930).

Anders Magnus og Maren fikk 3 barn som vokste opp: Alfred f. 3. mars 1890, Severin f. 13. november 1897 og Olaf født 31. mars 1900.

Det er stor etterslekt i Krokstadelva.
(Slektsopplysninger ved Jonn Eriksen.))

En annen  var Conrad Fjeldheim som var med å stifte Birkebeineren. Han var sønn av Karl Hansen f. 15.9.1853  (d. Krokstadelva 28.4.1927) – som kom til Krokstadelva og  Spikerfabrikken fra Fet kommune i Akershus og hadde aner fra både Østfold og Sverige.

Vi som bor i Krokstadelva nå tenker nok sjelden på hvor mye av vår kultur som kommer fra industrien og tilflyttingen av folk i forbindelse med den.

Artikkel fra «PM

 

 

Jeg har funnet fram til 2 artikler om Spikerfabrikken. Den første er fra «P.M.» «Bedriftsblad for A/S Askim Gummivarefabrik, A/S Den Norske Kalosje- og Gummivarefabrik og A/S Vestlandske Gummivarefabrik». Det er Martinius Hamarstrøm som forteller. Martinius var faren til Åse, Erling og Ragnar. Martinius var i sin tid en sentral person i Eiker Historielag.

 

 

 

 

 

Den andre er en fin artikkel i Fremtiden 12. juli 1958. Det er Krokstadelvingen Roar Bråthen som intervjuer Aksel Stake og Martin Nilsen. De forteller om miljøet i Krokstadelva og bl.a. barnearbeid på Spikerfabrikken.

Fremtiden 12. juli 1958 – avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er skisse over Spikerfabrikken og bygningene fra boka: «Fra spiker til cellulose». – som ble gitt ut i 1968

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jørn Bjerkeseth har eksempel på flere som kom til Spikerfabrikken (Jfr. kommentar): Erik Johansen/Marie Olsdatter kom fra Aker til Cappelens Fossesholm som Møller i 1858.
Han er senere møller ved Lysaker mølla, som må ha ligget like der Rakel/Kåre Lysaker bodde, og Lars Kåre bor i dag.(Møllebakken)
Sønnen,Ole Kristian Julius Eriksen f 1852 fikk 10 barn i Krokstadelva,og det ble starten på «Møllær Slekta».
Arbeidsulykker.
Ole Kristian, mistet en 15 år gammel sønn i reima på Spikerfabrikken 28 mai 1890, Karl Kristiansen f.1875. Senere druknet hans bror Erik Kristiansen, født 1876, 16 august 1931 i Cellulosedammen omtrent på samme sted.
Erik og Marie fikk en sønn til på Lysaker, Hans Petter Eriksen f 1861. Han finner vi fra 1900 til ut på 1920 tallet i Maridalsveien 39 i Oslo. Han var jo oppvokst med spikerfabrikken, og fortsatte sitt arbeidsliv ved DEN NORSKE HESTESKOSØM Fabrikk som smed. Denne er i dag en del av Mustad Fabrikker.
Kanskje det er også sant som de gamle Krokinger sa, at Abreham Lincoln i det Hvite Hus, hang lua si på en spiker, fra Krokstadelva?

MIF-IBK og fotballkamper og slosskamper.

Rob, Roar Bråthen, har skrevet en fin artikkel om fotballkamper i Krokstadelva i gamle dager. Gamle dager er i dette tilfelle nærmere bestemt for litt over 100 år siden.   Vi får høre at fotballkampene på Nedre Eiker ofte sluttet med steinkast  – Mjøndølingene måtte legge fra seg klærne slik at de var lette å få tak i for hvis Mjøndølingene vant måtte en visst regne med slosskamp.  Det har vel heldigvis roa seg litt etter hvert.

Fremtiden 8. november 1958- avfotografert på Eiker Arkiv.

Videre har Per Oseth skrevet om at MIF må stå ledtog med djevelen. Kan hende det, men de er jo og har også vært ganske gode til å spille fotball, men her gjelder det storbakken Vikkollen. Per trøkker tel og forteller på sin måte.
Jeg har nærmest alltid hatt et godt forhold til Mjøndalen og til Mjøndølinger, men må innrømme at det er vanskelig å undertrykke en fleip hvis anledningen byr seg. I den anledningen er det så vidt jeg tør å henlede oppmeksomheten på en tidligere artikkel på denne bloggen. Se: Heia MIF!

Dere får lese sjøl – klikk i bildet for å forstørre.

 

 

Frisen og rottene.

Om Frise´n og rotter og mink og måser.

Morsomt intervju i Eikerposten med «Frise´n» om rotter og måker og mink på avfallsplassen i Mjøndalen.
«Alle» kjente vel Frise´n som jobba på på søplefyllinga? Her var det uansett møkkajobb godt humør – og smilet og latteren var aldri langt unna.

Artikkel i Eikerposten 9. september 1966 – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Krokstadelva før og nå.

Noen betraktninger om Krokstadelva før og nå.

Krokstadelva, der har jeg bodd hele livet.
Klart jeg er glad i hjemstedet mitt og hele bygda der jeg hører til, inkludert Ytterkollen, Åsen, Mjøndalen og Steinberg på sørsida av elva og også Solbergelva på «henne sida».

Krokstadelva er nesten ikke til å kjenne igjen sammenligna med slik den var i min barndom og ungdom. Birkebeineren har flytta til Årbogen – et idyllisk sted med fin beliggenhet og etter hvert har det blitt et flott anlegg. Den gamle Birkebeinerbanen er i ferd med å bli omdanna til en fin plass det også. Bekken forbi Brannstasjonen og nedover parallelt med riksveien har blitt veldig fin. Hele bygda bærer preg av mere rikdom. Klart nye generasjoner blir like glad i sitt hjemsted – kanskje de til og med får bedre barndomsminner enn det jeg har.?
I 1946 var jeg 7 år og i hele Nedre Eiker bodde det så vidt over 4200 innbyggere. Alle kjente alle. Norge var et fattig land og Krokstadelva var ikke noe unntak. Det var bare det at få stakk seg ut for nesten alle var forholdsvis like fattige.  De fleste hadde det bra, men det var nok ikke godt å vokse opp i et «belasta hjem» – du blei dømt – for alle kjente jo alle.
Nå bor det nesten 25000 innbyggere i Nedre Eiker og du visste kanskje ikke at Nedre Eiker er tettere befolka enn Drammen!?
Nedre Eiker er både by og bygd og er et fint sted å bo i. Nye steder er bebygd og i eldre bebygde områder er utbygd og fortetta. Krokstadelva er selvfølgelig mitt favorittsted. Jo da det er mindre aktiviteter på Folkets Hus og vi går mindre på kino og Birkebeineren har flytta og butikkene har flytta til Stranda – på  «Spareland». Mye annet er forandra og vi i mimrealderen liker jo ikke alt vi ser.
Vi har fått nye byggefelt mange steder og de som vokser opp i dag har flere tilbud til aktiviteter enn det vi hadde i min oppvekst.  Det er bare det at dere er ikke så flinke til å fortelle om det enda – så jeg får ikke høre om åssen det er nå og hvordan det det har vært for alle dere som er født etter krigen.

Hver generasjon har sine opplevelser og minner. Jeg har vært forholdsvis flink til å fortelle om mine. Jeg utfordrer dere som er yngre enn meg til å fortelle. Det skulle vært moro å høre mere om og fra de som hadde barndommen sin i Krokstadelva og Nedre Eiker forøvrig, i 1950-åra, 1960-åra og 1970-åra og gjerne de som er yngre også.

Dere som er yngre enn meg bør også forte seg å spørre ut foreldre og besteforeldre og onkler og tanter. Ta bilder og ta lydopptak – gjør det før det er for seint.

Hei alle sammen! Det «en gang så levende Krokstadelva», lever visst fortsatt – og mye er mye bedre enn før – bare annerledes. Krokstadelva er et fint sted å bo i og et fint sted å vokse opp i. Ungdommen ser stort sett ut til å leve gode liv.
I min tid var narkotika noe vi hørte om at jassmusikere fra Amerika dreiv på med, mens vi var bedre kjent med hjemmebrent med skikkelig fuselsmak og skallebank. Det var et stort drikkepress og stort alkoholforbruk. Det var massevis av fyll blant folk flest på fest f. eks. på Folkets Hus.  St. Hans-fest på Årbogen var gjeve greier og minst halvparten var stup fulle.
De ungdommene jeg ser i dag er mye prektigere enn hopen var i min ungdom. Det er færre som roter seg bort med rusmidler i dag, men det er bare det at mange av stoffene er så mye farligere og de som roter seg bort i det, mister det meste av verdighet og leveverdig liv.

Leve Krokstadelva – leve Nedre Eiker uansett åssen disse politikerne roter det til.
https://eikerbygda.wordpress.com/category/trakka/

 

Fra Finnemarka.

Om Finnemarka i Drammens Tidende. Klikk i bildet for å forstørre.

Folk i Finnemarka i gamle dager.

Fin artikkel i Drammens Tidende.:
«Det var en mann i Borkebuåsen, han eier ikke kua på båsen».
Glimt fra Finnemarkas historie
Av Martin Bakken