Damhusene

Damhusene på Ulevannet og Øyvannet.
I går, 23 oktober 2017, var Hans Jørgen Nilsen og jeg på tur for å se på damhusene på Ulevannet og Øyvannet. Litt sur og kald vind, men fint å komme seg ut i alle fall.

Damhusene er eldgamle og mange har rissa inn navn og årstall på veggene både utvendig og innvendig. Hans Jørgen hadde lånt nøkkel og vi kom oss inn i huset på Øyvannet, men på Ulevannet var det bytta lås.

Damhusene bærer på mye historie og jeg kan kanskje få noen til å fortelle. F.eks. hvem som var damvokter når osv.
Veldig synd at damhuset på Solbergvannet ikke ble tatt vare på da dammen ble forsterka etter uværet «Frida».

Johan Pettersen var damvokter i ca 30 år fra 16. juni 1917 til 1. mars 1947. ble oppsagt pga sykdom. Han ble dårlig til beins og en natt det hadde kommet mye snø klarte han ikke å komme seg innover. Han spurte Antom Blomkvist om hjelp, men heller ikke han klarte å komme seg innover på det vanskelige føret. Dette førte til at Åbogen gikk tom for vann og produksjonen på Krogstad stoppet opp.

Tillegg 13. november 2017:
Har snakka med Sverre Pettersen.   Hans bestefar Johan Pettersen var damvokter i en lang periode. Johan hadde notert sirlig veldig mye.  Notatet i boka forklarer noe om når de enkelte damvokterne hadde jobben.

Per Nilsen hadde vært damvokter i mange år, muligens fra før 1900, og sluttet 15. juni 1917 pga sykdom. Han døde i 1918. Johan Pettersen fra 16. juni 1917 til 1. mars 1947. Deretter begynte Nils Nilsen.

«Nils Damslepper» hadde jobben som damvokter til sin død 8. desember 1968. I en overgangsperiode overtok deretter sønnene hans jobben inntil Arthur Bjurstrøm, som var damvokter for Drammen kommune, også overtok ansvaret for dammene på Ulevannet og Øyvannet.

Hvem var damvoktere før Per har jeg ikke funnet ut.

Johan Pettersen var en «Skaumann» i alle sine dager. I ovennevte bok forteller han om at han var kasserer og oppsynsmann på bilveien fra bygda til Yttervannet. Tar det med selv om det ikke har noe med dammene å gjøre.

 

 

 

 

 

 

 

 

Rune Nilsen forteller om sine minner sammen med bestefar Nils:

«Både oldefar Per Nilsen og bestefar Nils P. Nilsen var damvoktere, og jeg har mange flotte minner fra da jeg «hjalp» bestefar i jobben hans i helgene som guttunge. Gikk innover på fredag, stengte lukene og la oss til på Yttervannstua.  Ofte ble det fisketurer til Vrangla, Dypingen,Sandungen m.fl.
Søndag formiddag var det på tide å åpne lukene igjen før vi tok beina fatt hjem igjen.
Det varierte hvilke vann han tappet mest fra, prøvde vel å «belaste» både Ulevannet og Øyvannet like mye.
I bekken rett innafor Årbogen lå det en stein han brukte som «målestav».
Gikk det for lite vann over den ble det en tur til Lampetjenn for å gi litt ekstra derfra.
Bestefattern fulgte nøye med på værmeldingene, var det meldt regn i dagevis, eller om det ble knallvarmt, måtte han ta med det i beregningen.
Vanligvis ble det tatt 6-8 omdreininger på sveiva som heiste luka, og den måtte settes inn med fett så den glei greit i føringene.
Og så var det bekkerensk, hadde sommerjobb med det i -64, pluss å male røra fra Årbogen ned til Cellosedammen ved Stalltråkka.
Å du herlige tid!!»

Yttervannstua – som ble brukt av damvokterne. Den er antagelig satt opp ikke så lenge etter 1900. Hytta eies nå av familien Hoff. Den er «integrert» i den nye hytta som ble bygget da de kjøpte hytta av Krogstad Cellulosefabrikk. Fotograf. Paul Pettersen 1952.

Damhuset på Ulevannet. Foto Arne Temte 23.10.2017. Det var bytta lås så vi kom oss ikke inn her.

Damhuset på Øyvannet, 23.10.2017. Foto Arne Temte.

 

«Lilløy». Da damhuset på Steindamstjenn skulle rives ble det tatt ned og satt opp på Lilløy og brukt som do og uthus. Det er den tømrede delen vi ser til høyre på huset.

 

 

 

 

 

 

Damhuset på Øyvannet innvendig.

Vi ser at det er rissa inn mange navn og årstall.

.

Inne i huset på Øyvannet. Vi ser en gammel spiker og jeg er ikke i tvil om at denne er laget på Spikerfabrikken i Krokstadelva.

.

 

 

Se flere bilder herhttp://www.eiker.priv.no/#!album-85

Reklamer

Handle på bok.

Om Eiendommen «Folkvang» på Tråkka – og om å handle på bok.

Gammelt bilde fra Tråkka.

Enda et gammelt bilde.

 

 

 

 

 

Gammelt bilde – vi ser antagelig familien Eriksen på trappa.

Sånn ser det ut nå.

 

 

 

 

 

 

«Eriksenhuset» har jeg kalt det for – fordi her drev Hans Eriksen med familie matbutikk – eller «kolonialforretning» som det het på den tida. Han drev fra 1904 og mer enn 30 år – Butikken ble vel avviklet omtrent da krigen brøt ut.

«Å handle på bok» var vanlig før i tida. Jeg googla uttrykket og ser at vi som er født i 30-, 40- og 50-åra husker at det var handla på bok så seint som på 1970-tallet, men de senere årgangene ungdommer kan jo ikke huske dette.

Det var veldig vanlig i alle fall helt til 1960-tallet og enkelte steder til langt ut på 1970-tallet. Å handle på bok var å handle «på krita», men det betydde nok ikke at det var vanlig pga at folk hadde dårlig råd. De fleste hadde fast rutine om å gjøre opp for seg på lønningsdagen. Det var kjekt å slippe pengehåndtering hver eneste dag og en kunne sende barn for å handle uten å være redd for at de skulle rote bort pengene på veien.

På Eiker Arkiv fikk vi inn ei sånn bok og vi ser at her bygde det seg opp litt for stor gjeld i en periode.

Ikke så viktig å fortelle hvem kunden var som hadde denne avtalen, men morsomt å se at det er kjøpmann Eriksen på Tråkka som har inngått kontrakt med sin kunde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eriksen drev «kolonialforretning» på Tråkka. Han har sørget for å få tatt mange interessante bilder fra Krokstadelva tidlig på 1900-tallet. Han fikk laget postkort som han solgte i butikken.

Her er noen slekts- og andre opplysninger som jeg har fått av Jonn Eriksen (han er ikke i slekt med kjøpmann Eriksen): Ellers vet jeg ikke mye om han, men har hørt at han var en veldig streng mann – særlig overfor datteren Gudrun – og det sies at hun derfor ikke bare hadde en lykkelig ungdom selv om de økonomisk antagelig hadde det romsligere enn de fleste.

Det begynner noen år før Eriksen kom:
Johan Pedersen Ødegård ble født 25. februar 1843 i Nes på Øvre Romerike. Han dro til Oslo for å få jobb . I alle fall bodde han i Oslo i 1865 og var da «malersvenn».   I 1867 giftet han seg med den fire år eldre Anne Kirstine Olsdatter, f. 16.10.1839. De bosatte seg i Kragerø og fikk fem barn. De fire første i Kragerø, mens den yngste, som het Alma, ble født i Larvik den 30. april 1878..

I folketellingen i 1900 bor Alma Ødegård i Krokstadelva. Hun har kjøpt eiendommen «Folkvang» på Tråkka og driver der «Landhandel med Mode- og Manufakturforretning». Hun har også en leieboer, en tysk skredder, Julius Landean, som bor der sammen med kone og barn.

Forretningen har tydelig is ikke gått så bra for hun måtte gå fra huset i 1904. Da fikk Hans Eriksen kjøpt eiendommen på auksjon.

Hvem var denne Hans Eriksen?
Han ble født 10. januar 1870 i Hollerud, Tyristrand. Han flyttet til Krokstadelva drev som kjøpmann på Tråkka fra 1904 til han døde 1933. Han var gift med Karoline Amalie Andersdatter, født 12. desember 1870. Hun var født på Trolsrud i Sande. De fikk en datter, Gudrun Eriksen, født 23. desember 1896.
Gudrun overtok eiendommen etter sine foreldre i 1943. Gudrun var først gift med Kristian Løvås, f. 21. juni 1898 i Fræna. Han døde 28. juli 1968.   Senere ble Gudrun gift med enkemannen Marius Simensen. Han var født i Slora, Høland i Akershus, men han var nesten som innfødt Krokstadelving å regne. Han drev som selvstendig tømmermann og var «sjefen» på Bedehuset i Krokstadelva.

Gudrun døde 3. desember 1978 og Marius 14. januar 1992.

Etter krigen fikk Lorang Olsen leiet forretningen og bodde i huset sammen med kona og 1 sønn.
I 2. etasje bodde Hans Bjerknes med kona Maren f. Holmen og 2 barn, Per Ole og Anne. Jeg har ikke leita fram hvem som har bodd i huset etter at Marius Simensen døde.

Julehilsen fra «Kalosjen».

Julehilsen til ansatte på «AS Den Norske Kalosje- & Gummivarefabrik.»

Denne kom jeg over på Eiker Arkiv. Det var en liten gave til de ansatte på
«A.S Den Norske Kalosje- & Gummivarefabrikk» til jul – antagelig rundt 1950 en gang. Det er en såpekopp i gummi. Den var nok å regne for en ganske stilig sak på badet i den tida – hvis en var så heldig å ha et badeværelse da.

Elektrisk belysning i heimen.

Bildet er tatt fra der Bedehuset ligger. Årstall er etter 1909 for bestefar Jørgen m/fam flyttet inn i desember 1909. Det er før 1916 for da ble kraftledningen vi ser tatt ned. Bildet er antagelig tatt i perioden 1910 – 1912.

Teksten til bildet.

 

 

 

 

 

 

Strømmen kom tidlig til Krokstadelva.
Jeg har ikke detaljkunnskaper om dette, men det var i alle fall en gruppe med «foregangsmenn» fra Bedehusgata som sto i spissen for
«Krokstad elektriske Lysanlæg» i starten. Historien om da strømmen kom til Eiker er glimrende fortalt av Bent Ek i boken «Lys over hjembygdens bakker» som ble utgitt i 2002.
Her framgår det at Krokstadelvingene var først ute i Buskerud med å bruke elektrisitet til lys og senere kokeplater mm i bolighusene.

Jørgen Temte var en periode formann for anlegget, Otto Kristoffersen var kasserer og jeg tror at begge brødrene Lars og Jens Larsen var med i styret. Antagelig var også Aksel Stake med. Han bodde i huset som Arne Holmen overtok senere.

 

«Udligning til Krokstad elektriske Lysanlæg» for abbonent nr 67, Martin Andersen (Senere Martin Fjeldstad)- . Utlånt av Ole Martin Fjeldstad.

Første kvittering gjelder for perioden 15. februar og ut første kvartal 1911. Vi ser at han betalte for 1 stk. 25 Lyslamper og 1 stk. 16 Lyslamper og dette kostet i kr. 3,63 pr kvartal det året. – – Morsomt å se underskriften til Otto Kristoffersen. Han var min beste kamerats bestefar.

 

På siste side av kvitteringsboka har vi kommet til 1927 og vi ser at strømforbruket koster kr. 5,05 pr kvartal.

 

Det er ikke vanskelig å skjønne at det var et stort framskritt å få elektrisk lys i hjemmene. Jeg hørte f. eks. et opptak av Martin Nilsen (født i 1871) at det ikke var så lett å få lest lekser da han gikk på skolen for det var jo ikke bestandig de hadde parafin til parafinlampene og da måtte de lese til lyset at tyristikker.

Jørgen Temte har fortalt at styret hadde vært i Oslo for å forhandle med Fa. Kure for å kjøpe kokeplater. De fikk pruta ned prisen og bestilte ganske mange. De regna med at de alle fleste ville kjøpe kokeplate for de hadde jo forhandla om strømprisen med Drammen Elektrisitetsverk og fått avtale om at prisen pr. kwh ble lavere jo høyere forbruket var. Elektrisitetsverket hadde nok regna med at strømmen bare ville bli brukt til lys.

Etter møtet hos Fa. Kure måtte de på restaurant for å få seg mat. Jens Larsen syntes at svinekotletten var veldig tynn og spurte kelneren om hva slags kjøtt de hadde fått servert. Det var da kelneren fortalte at det var svinekjøtt og at Jens replisserte: «Det må ha vært et av øra je har fått da». Han var kjapp replikken den karen – det var nok der sønnen Åsmund hadde sin underfundige humor fra i sine mange fine dikt.