Følk bruker beina for lite.

Følk bruker beina for lite.

Drammens Tidende og Buskerud Blad 25. oktober 1961:

Martin Nilsen intervjuet av Drammens Tidende og Buskerud Blad – 25. oktober 1961. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er Krokstadelvingen Martin Nilsen, f. 1871, intervjuet og en av hans påstander er at «I dag bruker følk beina for lite». Det har antagelig ikke forandra seg mye siden den gangen, men jeg ser i alle fall at veldig mange driver aktiv trening og det jeg observerer også at damene ser ut til å være mere aktive enn mennene nå for tida. Noe var kanskje bedre før, men stort sett har vi det vel mye bedre nå. Folk er stort sett både friskere og lever mye lengre enn før. Det er skrevet mer om Martin Nilsen, se «Nora forteller». Nora var datteren til Martin.

Advertisements

Krogstad Idrettslag.

Bedriftsidrettslag:
På alle de større bedriftene i Nedre Eiker var det aktive idrettslag. På denne plaketten er det gravert inn vinnerne av hopp og langrenn i årene 1948, 1949, 1951, 1952 og 1953. Vi ser at det er kjente navn som går igjen og de fleste regna seg vel som «Birkebeinere».

Krokstad Cellulose hadde et aktivt idrettslag.

Hjemmebrent.

Hjemmebrent.

Året var 1988 og en kar fra Gulskogen hadde arva et destillasjonsapparet fra en onkel på morssida. En mere kjent betegnelse for en sånn «innretning» her på Eiker er vel Hjemmebrentapparat.
Karen fra Gulskogen var en kollega og han og en kamerat hadde bestemt seg for å lage nok edel vare som skulle vare både til påskeferie og godt og vel over sommerferien.

Han henvendte seg til meg for å få oppskrift på satsen som skulle destilleres til sprit. Han antok som en selvfølge at jeg var spesialist på dette området selv om jeg aldri hadde ytra meg om saken med et eneste ord. Eneste kompetanse jeg hadde var at jeg bor i Nedre Eiker, men jeg lovte å undersøke saken.

Karane hadde skaffa seg hver sin 50 liters glassballong og bestillingen var oppskrift på å sette en sats på 100 liter.

Til orientering: Det er ikke tillatt med hjemmebrenning i Norge. På bildet ser vi et parti inndratte hjemmebrentapparater pluss en del ferdigvare fotografert på lensmannskontoret i Nedre Eiker.

Det var en enkel sak å finne ut av problemet for det var nok kompetanse å øse fra både i naboskap og kameratskap. Dessuten hadde jeg litteratur om vinlegging.

«Hemmeligheten» med alkoholgjæring er at under gjæring blir «ett molekyl glukose omdannet til to molekyler etanol og to molekyler karbondioksyd». Gunstige gjæringsforhold er en sats som inneholder 20 % sukker og gjæringen foregår best ved en temperatur mellom 20 og 25 grader. Videre er det slik at 17 gram sukker pr liter sats blir omdannet til 1 volumprosent alkohol. Det vil si at det maksimalt kan dannes 1, 176 liter ren alkohol pr 10 liter sats med 20% sukker, men i praksis kan du neppe regne mer enn 2 flasker 60-80%.

Ellers har oppfinnsomme «sjeler» brukt diverse sorter gjæringsmedier som kan påvirke smaken av slutproduktet: Poteter, melasse, diverse frukttilsettinger osv. En annen viktig opplysning er at alkohol fordamper ved 78 grader. Det gjelder derfor å varme opp satsen til så nære som mulig 78 grader og når dampen kjøles ned blir den omdannet til flytende sprit/alkohol/etanol.
Ganske enkelt – ikke sant?

Dette er for de fleste fullstendig unyttige opplysninger og jeg kan ikke en gang gå god for riktigheten.

Opplysningene ble i alle fall formidlet til min kollega etter et par dagers gransking og for moro skyld fikk han med seg en skriflig oppskrift på rim.
Her er den:

Himkok.

Ta først tjue kilo sukker
og en liten dæsj med gjær.
Hundre liter står og klukker
oppi dunken der.

En klype hornsalt eller to
får det til å gjære fort.
No´n appelsiner gjør seg jo
og tar usmak bort.

Når den store dagen kommer
får du femten flasker sprit.
Det sku´ holde for i sommer
og er verd litt slit.

Femten flasker tre-og-nitti
blir fem-og-tredve stykker førr.
Sommer´n nitten-ått´å-åtti
bli´kke særlig tørr.

 Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/01/27/himkok/

 

Heia MIF!

Fotball på Nedre Eiker.

Det er hevet over all tvil at gjennom hele 1900-tallet og også 2000-tallet fram til i dag har Mjøndalen hatt bygdas beste fotballag. Birkebeineren yppa seg litt et par ganger i 1930-åra og Solberg kom til cupfinalen i 1952. Ellers har Mjøndalen vært best.

Jeg har vært med på noen forsmedelige tap på den andre sida av elva som helst bør glemmes. Eneste trøst for meg er at jeg var med på det gode guttelaget til Birkebeineren på 1950-tallet hvor vi slo MIF flere ganger.

«Mjøndalen vandt!».                      Klipp fra Fremtiden høsten 1934. Hvorfor er MIF best i fotball på Nedre Eiker? Ligger det i kostholdet eller er vi to forskjellige underarter av Homo sapiens? Jeg bare spør.

Hvorfor ble ikke det grunnlaget til at IBK skulle bli bedre enn MIF? Nei da, de blei ikke det, for Mjøndølingane bretta opp armane og dro i fra oss igjen.

Etter at jeg fant dette bildet av bananspisende Mjøndølinger har jeg «googla» litt, men har vel neppe blitt noe særlig klokere av det.

Jeg leser: «Mennesket , «Homo Sapiens» er en art med tobeinte primater av store aper og tilhører menneskeslekten. Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket». Det moderne mennesket er synonymt med underarten H. s. sapiens, men det kan ha eksistert flere underarter. Disse spørsmålene er imidlertid fortsatt uavklarte. Primatene antas å være de klokeste skapningene på jorda og Mennesket, Homo Scapiens, antas å være den klokeste av primatene».

Jeg skal ikke trekke noen slutnineger, men sjimpansen og andre apearter er altså blant de klokeste dyreartene på vår klode. Hvilken underart Mjøndølingene tilhører, her er noen av dem foreviget av Fremtiden i 1934, skal jeg ikke her spekulere i, men det er hevet over en hver tvil at de er gode i fotball og veldig glade i bananer.

En helt annen sak er at selv om Mjøndølingene gjennom historien har vært bedre enn Krokstadelvingene til å spille fotball, har Krokstadelvingene vært best på ski.

Ligger det i kostholdet eller er vi to forskjellige underarter av Homo sapiens? Jeg bare spør.

Og en ting til: Kan slektskapet med sjimpansen ha noe meg valget av fargen på draktene å gjøre?

Krykke-Lars.

Mjøndalsgutten Krykke-Lars.

Eikerposten, fredag 28. november 1930 – side 1. Fotografert på Eiker Arkiv.

Ja, Mjøndalsgutten Krykke-Lars var overskriften på en artikkel på førstesiden av Eikerposten den 28. november 1930. Ikke mye personvern å spore i avisene den gangen.
I artikkelen får vi lese karakteristikker av Mjøndølingen som hadde fått ødelagt benet sitt og «blev krøpling for levetiden». Karakteristikkene gikk begge veier.  Han var en kjempestor, skulderbred kar, med et vakkert ansikt, med et par kloke øine, som stundom gnistret.   På den andre siden var han en «hurragutt», som likte en dram, ja kan hende to. Han var «dikter, slåsskjempe, filosof, låghalt og bare Gud vet hvad han ikke var».
Les denne fine historien om Krykke-Lars fra Mjøndalen – les om ulykkelig kjærlighet – les fine karakteristikker. En sånn kar skulle jeg gjerne ha som venn.  Han emigrerte til USA og det skulle vært interessant å få vite hvordan det gikk med han der – kanskje det finnes etterslekt i USA. Kanskje finnes det fortsatt slekt på Eiker.

Losjihus på Hatten.

Slutt med losji hos Ellen og Nils – på Hatten i Mjøndalen.

I Fremtiden for 22. september i 1938 kunne vi lese om et Gammelt losjihus for veifarende folk i Nedre Eiker:

«Nå er det jammen slut med losi hos Nils og Ellen Sandbakken på Hatten i Mjøndalen». Ellers blir vi bedt om å lukke porten og ikke være likeglad.

Vi leser om et gammelt losjihus for farende folk på Nedre Eiker. Fattigvesenet som var den tidas NAV og «øvrigheta» forøvrig fant ut at dette måtte stanses. De kunne nok ikke tåle at et enkelt par langt nede på rangstigen hadde startet egen virksomhet og greide seg på egen hånd uten hjelp fra øvrigheta. De måtte nektes å drive virksomheten – og det var nok «Vont for envær der trenger et skarve losi». Det hadde vel vært noe annet hvis de hadde vært «pene nok i tøyet» og f. eks. hadde hatt kunnskaper om å snyte på skatten.

Fra Fremtiden 22. september 1938. Avfotografert på Eiker Arkiv

I Drammens Tidende for 9. august 1954 – 17 år etter – fant jeg dette om Nils og Ellen på Hatten.

På tur 11. april 2017

Lokkeråsen 11. april 2017.

Har vært en tur på skauen i dag igjen – og som så mange ganger før gikk turen til Lokkeråsen. Det var for det meste bart og greit å gå. Sol og fint vær og ikke så mye vind heller.  Så godt å komme seg ut og sikkert ikke så usunt heller.

Sein påske i år og det har jo også vært lite snø på våre kanter så det et spøker for skiføret i påsken. Det blir nok ikke noen smøreproblemer for skiene kan like godt stå igjen hjemme. For ikke å smøre fot tjukt på så kan jeg nesten garantere for at det ikke blir noen fare for å få «is i rubben» i påsken 2017.

Utsikten fra Solbergvarden mot sør-vest var like fin som den pleier.

I Vadalen mot Vadalsmyra var vel det eneste stedet med sammenhengende snø.

Ellers var det tørt og fint å gå på stiene hele veien og det skal mye til for at det skal bli skiføre på Lokkeråsen i påsken 2017. Det blir garantert ingen fare for å få is i rubben.

Eikerposten anno 1930.

Gamle aviser. Eikerposten anno 1930.

En kan vel ikke se bort fra at når en lever en del av livet på Eiker Arkiv blir en litt rar – eller for å ikke ta så hard i – en blir kanskje litt preget av at en leser flere gamle aviser enn nye. Forresten synes jeg at de fordums journalister var mye bedre enn nå på flere måter. Først og fremst var de gode fortellere som tok seg tid til å – ja akkurat å fortelle hele historien. Nå skal alt skje så fort at det må skje i telegramstil. Hvis det ikke går fort nok mister mange av dagens lesere interessen, mens folk på min alder savner historien.
Litt rart for Norge har jo blitt kjent for «langsomtv».

Og så flinke de var med språket «før i tida». Den gangen viste de intervjuobjektene såpass respekt at de tok segt tid til å snakka sammen. Ordet snakke har forresten blitt nesten borte fra språket – nå bare prater de. Forskjellen på og nyansene i det å snakke sammen og det å slå av en prat er det vel få som skjønner etter hvert. At folk flest heller ikke har nok norskkunnskaper f.eks. til å skjønne forskjellen på ordene de, dem og dere, er også merkelig og skyldes vel journalister, kanskje særlig på tv? Jeg har snakka med de sies det i stedet for snakka med dem. Ja vel, dette er ikke noen språkspalte, men likevel….

Det ble en lang innleding, men her kommer Eikerposten for tirsdag den 18. november 1930:

Eikerposten tirsdag den 18. november 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om om «Gamle-Per» her i en artikkel i Fremtiden for 8. mars 1930.   https://eikerbygda.wordpress.com/2016/04/09/gamle-per/

På side to kan vi lese om at Eiker Ski- & Ballklubb har holdt generalforsamling av formannen som den var den kjente Knut Holst. Vi ser også at en gris har forspist seg og at 14 år gamle Kåre Lilleås brakk benet under lek på Vestfossen skole. Vi ser også at Jordens varme kan utnyttes i husholdningen.

Eikerposten november 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv.

På side tre leser vi at vannet er avstengt i Hokksund på denne dag, men at den til kvelds forhåpentligvis vil være helt i orden igjen og vannet vil efter renselsen strømme friskt og rent i ledningene. Vi kan også se at Brødkjører Alf Henriksen har gjort sine hoser grønne på Ryg og skal gifte seg med Ester Kristiane Kristiansen. Ikke visste jeg heller at Kasper Trulsen fra Krokstadelven noen sinde hadde vært hverken gift eller på annet vis straffet, men ser her at han skal giftes med nåtlersken Pauline Gulbrandsen fra Drammen.

Eikerposten 18. november 1930 – Side 3

Eikerposten, 18. november 1930.

God påske!

God påske!

Ønsker God Påske til alle mine venner og de som følger bloggen – forresten nesten alle dere andre også – bare unntatt de som har misbrukt sin makt til å bestemme at Nedre Eiker skal innlemmes i Drammen.:

Fant et slags dikt om at veien i livet kan være bratt noen ganger – og at det er viktig å ta vare på de gode øyeblikkene.

Reisen til hælvete?
Mener du veien i livet?
Du trår ikke alltid på
silkemyk solvarma strand.
Nei, den er så mye og mangt,
men aldri no`langvarige greier
av og til kronglete stupbratt og smal
og ofte litt slitsom å gå –
men av og til kommer du fram
akkurat dit hvor stien vider seg ut
og viser fram livslykkens utsikt.
Den viser seg helst i korte øyeblikk.
Så skynd deg å smile .
Skynd deg og skjønne
at akkurat nå er lykken og livet.
Nyt øyeblikket og rekk fram handa
og kom med ditt beste smil. –
Hva nå, når øyeblikket bare ble borte igjen
Orker du spørre:
«Skal vi starte på brattbakken nå –
opp dit hvor stien vider seg ut?»
Se vannet der framme.
Kast dere uti
helt nådeløst ærlig og nakne.

                                         Arne Temte

Palmesøndag 2017

Nå er det lenge siden sist jeg skrev noe her på bloggen. Får starte med dagen i dag:
Palmesøndag.

I dag er det søndag 9. april 2017. Det er Palmesøndag og det er søndagen før første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Ute skinner sola gjennom et tynt skylag og gradestokken viser jammen 13,8 plussgrader til å med i skyggen. Her i nabolaget, på Nordjordet til Temte, oser det av stillhet og fred på jord, men så fort en setter på radioen så hører vi om terror og fandenskap både her og der.

Det var visst det samme for 2000 år siden også:

«I 30 e.Kr. kokte Palestina av frustrasjon over romernes okkupasjon. Utallige predikanter kjempet for å samle befolkningen om Gud og gjøre opprør. Men én skilte seg ut: Jesus fra Nasaret klarte å få massene til å flokke seg om ham – og romerne til å frykte ham. 

I påsken tok romerne grep og dømte Jesus til døden. Ifølge evangeliene døde Jesus etter noen timer på korset mens han ropte: «Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Senere har påsken vært de kristnes viktigste høytid, og den innledes med 40 dagers faste. Selve påskeuken regner vi fra palmesøndag til første påskedag. Helligdagene – skjærtorsdag, langfredag og påskeaften – markerer begivenhetene de siste dagene Jesus levde.»

Må nok innrømme at jeg er lite opptatt av hvorfor vi feirer påske. Egentlig er det liksom «Samma faen!» Har «googla litt» og forsøkt å lese meg litt opp på Påsken og hva som er så viktig med påsken nå i 2017:
Jeg finner lite om de såkalte kristne verdier. Det står mest om Donald Trump som har sendt seksti missiler over Syria. Jeg leser om været og «Godterikrigen» i butikkene. Skiføret til fjells er viktig enda de fleste ikke drar til fjells i påsken. TV-påsken er viktig og særlig krimmen. Jeg leser også at: «For første gang på flere år har slakter Abrahamsen tatt inn geitekillinger. De merker at kundene er interesserte i kjøttet, som er på vei til å få sin renessanse.» Trodde det skulle være 40 dager faste jeg, men jo da, maten er viktig. Husk å kjøpe egg. Og så er vist påsken gul, med hestehov og gule tulipaner og sånt.
Ikke minst har vi fri fra jobben da.

Nå burde vi ha lært at det viktigste av alt er
«Å hølde fred med nann» som vi sier her på Eiker. Jeg skjønner alt for lite av de forskjellige religionene, men har en slags tanke om at en fellesnevner er leveregler for at flest mulig skal ha det godt. Antagelig kunne vi forene målet til alle religioner med 2 ord:  Vær snill.

 Skal vi bli enige om at denne påsken skal vi være snille og holde fred med hverandre  alle sammen?