«Dritrudgata».

Dritrudgata.

Traff´n Tor på «Spareland» i dag og vi slo av en prat. Han fortalte at vår felles klassekamerat Jon hadde vært innom og jeg kunne fortelle at det visste jeg fordi han har vært innom meg også. Så gikk praten om gamle dager og jeg fortalte at min svigerfars første jobb var «å dra brød» for´n Fritjof. Tor sa at det hadde Fritjof snakka om – han kjente godt Støaguttane for de bodde på Stranda og Harry var omtrent på samme alder som Fritjof.

Lisa og Anders Støa med 1 datter og fem sønner bodde i Bøhngårdeni «Dritrudgata».

Tor lurte på hvorfor gata ble kalt for det. Historien var at i den gata lå alle uthusene med gavlveggen mot gata. Doen ble lagt ytterst mot nord for da var det greit å lage tømmeluke mot gata.

Foto hentet fra Eiker Arkiv. «Dritrudgata» er gata merket med pil og uthusene er merket med stjerne der doene var. Tømmelukene var plassert ut mot gata.

.

Reklamer

Bildesida

 

Det er dessverre fortsatt trøbbel med bildesida

Det jobbes med saken og jeg fikk denne meldingen i dag:

Lagt til 25. desember 2015 09:34

Hej Arne, Bare en jule-opdatering herfra. Der arbejdes fortsat på sagen men jeg forventer ikke en løsning før i det nye år. Man ved dog aldrig helt med IT, så jeg holder dig opdateret. Du må også have en glædelig jul og godt nytår.

Med vennlig hilsen Mikkel One.com

Endelig oppe og går igjen fom i dag 17. januar 1916.

Vær snill og høld fred me`nan!

Hei alle sammen!

Det er juleaften 2015 og snart «braker jula løs» i de tusen hjem – og jeg gleder meg som en unge til å være sammen med barn og barnebarn. Skulle ønske at alle hadde det like godt som meg.

Jeg synes at kjærka vår er fin, men har ikke tenkt å gå dit i dag heller. En hver får gjørra som en vil. Har vært en tur på kirkegården – har stått ved gravminnene og tatt fram gode minner.

Nedre Eiker kirke 26.10.2015. Foto Arne Temte.

———

I går fikk jeg denne «grublinga» fra en god venn. Da jeg hadde lest det og grubla litt på det etterpå – kom jeg til å tenke på Arthur Arntsen, sjølveste Oluf. Det er en klok mann. Veit ikke hvor «religiøs» han er. Antagelig veldig, men jeg er mer usikker på hvilken måte og om han tror på Juleevangeliet. Samma det.

Biskop Kvarme ble litt svar skyldig på «Dagsnytt atten» i går da han diskuterte saken med en ikketroende som hadde studert evangeliene.

Da Arthur Arntsen ble intervjua på TV en gang for flere år siden mente han at vi ikke trenger alle de 10 budene. De kunne erstattes med to ord: ”Vær snill!”. Mye lettere å huske på også. Snill kan en være og det å være snill kan en verdsette, uansett hva en tror på.

Arthur Arntsen har jeg sansen for og hans tanker om de 10 bud er ikke så langt fra nedennevnte livsfilosofi heller:  «Følk får holde fred med nan, ve gitt». Da blir det itteno spetakkel» – og Vær snill!

 —-

Stemningsgrublerier:

«Religioner verden over er menneskeskapte teorier uttenkt i ukunnskap for det ukjente og basert på drømmer, frykt og fantasier. Behovet for å få forklart dette har alle religioner laget seg teorier om livets begynnelse og slutt. Hvor valgene tilslutt var å ende i en himmel eller et helvete med forskjellige navn, men med klare meldinger om at levestilen her på jord ville bestemme hvor du havna.

Evolusjonsteorien var det ingen som kjente til,ei heller hadde forutsetning for å kjenne til. Dette er jo i dag akseptert som utviklingen av livet på jord og artenes tilblivelse, men du blir jo fremdeles i 2015 betraktet som ”utroende” eller ”hedning” hvis du ikke tror på ”skaperen” i de forskjellige religioner. Her er alle like.

At du simpelthen dør og blir borte ble for tragisk, bedre med en trøst om at du fikk evig liv i et annet nivå. Trengselen der er det ingen som engang verken prøver å forklare elle kanskje ikke tør å tenke over.

Det er lett å forstå at mennesker på tampen av livet klynger seg til håpet om et ”nytt” liv. Sett i lys av elendigheten som rådde på jorda før i tia og også i dag enkelte steder må man forstå disse drømmene.

I dag tar vi livet som en selvfølgelighet, før måtte du ta døden som en selvfølgelighet. Den kom som regel før noen ante det og aldri på det ”rette” tidspunkt.

Jeg har som ledsager/deltager i skolefaget KRL, kristendom, religion og livssyn, kanskje så mange ganger som 10 ganger, besøkt forskjellige religioner og forskjellige kirkesamfunn rundt om på Østlandet. Alle, utenom en, maner de om hvor fantastisk viktig ”vår” religion er, og hvor viktig det er å omvende så mange som mulig, helst alle, til vår religion.

Vi ser all volden i verden i veldig stor grad er basert på religiøse straffemetoder som selvfølgelig ikke tilhører vår moderne, opplyste verden. ”Vår” religion er vokst ut av volden, men det er mindre enn 200 år siden vi hogg hodet av samer i vår guds navn. At vi har vokst ut av det uføret skyldes nok at de fleste menneskers iboende godskap har vunnet over religiøse teorier. En del andre religioner har nok en del år å ta igjen det tapte på det humanistiske feltet, men på et tidspunkt må det jo snu. Skulle en tru.

I disse dagers elendighet hvor hundretusener av mennesker mister familer, hus og bosted og simpelthen må rømme fra elendigheten til et totalt ukjent land.

I disse dager har jeg hørt sangen ”Deilig er jorden” mange ganger og hver gang får jeg en klump i magan. For aldri har verden vel vært så elendig som akkurat nå. Som et apropos til religioner må jeg nevne at hinduismen skiller seg ut fra alle de andre med at den henvender seg til din egen samvittighet, og din egen anstendighet til å oppføre seg godt her i livet. Det er jo en filosofi som virkelig viser at respekt for andre begynner i en sjøl. Ikke så langt fra min egen bestefars enkle livsfilosofi at ”følk får hølde fred me nan, ve gitt. Da blir det itteno spetakkel da”.

 

God jul! og vær forsiktig med akevitten!

«Oste-Jacob»

Fant først et bilde av «OsteJacob» og på kortet er det henvist til artikkel i Fremtiden lille Julaften i 1939. Da måtte jeg jo finne den også. Her står det om Ostejacob som da var 81 år gammel og eldste arbeider på Mjøndalen Cellulose. Han trilla 24 tonn kis hver eneste dag.  Slitsomt å være gammel i «de gode gamle dager».

Jacob Johansen ble kalt for «Ostejacob». Foto i Fremtiden Lille Julaften 1939. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Ostejacob het egentlig Jacob Johansen og kom til Nedre Eiker for å få jobb. Regner med at en eller annen «tildragelse» har gitt han oppnavnet. Alle skulle jo ha et «klengenavn» på den tida, særlig i Mjøndalen.

Som vi ser av artikkelen i Fremtiden hadde han jobba på fabrikken siden oppstarten i 1897. «Han har aldri vært syk, bortsett fra at han har brukket armen en gang», forteller han. Han karakteriseres som en usedvanlig sprek mann og en «Hardhaus».

Jacob ble født Botne 3. januar 1859 og døde 30. oktober 1948 i Mjøndalen. Han ble gift med Anne Magnusdatter 13. mai 1891. Hun ble født 28. mars 1867 i Nedre Eiker.

De fikk fem barn, 1. Johan Olaus f. 23.6.1891 i Skotselv, 2. Oskar Magnus, f. 4.9.1893 i Skotselv, 3. Harald Eugen f. 28.8.1895, hvor?, 4. Inger Marie, f. 4.10. 1897, Vikeneie, Mjøndalen, 5. Maren, f. 7.12.1899 i Vikeneie, Mjøndalen.

Her ser det ut som at det bare var Harald Eugen som fikk barn. Han ble gift med Othilie Marie Olaussen, f. 7.4.1899 i Mjøndalen Hun døde 9.6.1977 i Mjøndalen. De fikk en datter,  Gerd født i 1929.

Othilie Marie var datter av Godberg Olaussen og Hanna Mathilde Hansdatter. Etter dette er det nok mulig at det i det minste finnes slektninger på Eiker. (Slektsopplysninger ved Jonn Eriksen).

Artikkelen nedenfor om Mjøndalen Cellulose er lesverdig lokalhistorie.

Fremtiden 23. desember 1939. Avfotografert på Eiker Arkiv

Fremtiden 23. desember 1939. Avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Ved Juletider for 100 år siden.

Desember 1915.

Det er krig i Europa. Norge er ikke direkte med i krigen, men rammes likevel av elendigheten som krigen førte med seg.

På Eiker Arkiv sist fredag fant jeg fram «Fremtiden» for 2. halvår 1915 for å prøve å finne ut om jula for 100 år siden og hvordan folk levde og hadde det da.

Fremtiden, 24. desember 1915:

«Vi har i disse dage før jul en forfærdelig streng kulde. Det er mange aar siden vi her hadde en saa streng vinter. Mangel på kul, koks og ved er det ikke. De store utsalg har nok for vinteren. Men penge -. Det er for de fleste det brændende spørsmaal. Andre har mer end nok.»

———

«Juletrafiken er jevnt god. Forbrukerforeningen «Samvirke» handler storartet, og de andre forretninger har vist heller ikke grund til at klage.

Vor forreningsstand staar sig godt. Men saa tæller den ogsaa mange dyktige, fikse og energiske mænd og kvinder inden sin midte.»

Da var det nok vanlig å gå til skogs og hogge seg et juletre uten å tenke på om det var lovlig eller ikke.  –  Ikke så uvanlig i min barndom heller.

Det var usedvanlig kaldt før jul i 1915 og «Hvordan gaar det med trafiken i Drammensfjorden?»

Herman Wildenvey var 30 år og allerede en kjent dikter. Han offentliggjorde ofte sine dikt første gang i «Tidens Tegn». Her har Fremtiden saksa derfra «Nye hjembygdens sange».

Noen tenkte også på Gråspurven og andre flygende tøffinger til Jul – og i statsråd ble det bestemt nye rettskrivingsregler. Til og med bokmålsfolk kunne bruke a-endinger og diftonger. Det verste var nok at også på bokmål ble innført hunkjønn «i fuld utstrækning». Nå 100 år etter er det likevel fortsatt mange som ikke føler seg bekvem med å kalle «boken» for boka og «piken» for jenta og andre forskrekkelige hunkjønnsord.

Godt å se at på Eiker ble det brukt høyeste sats for bidrag i lov om forsorg for barn. (Men kr 1,50 pr dag var sikkert ikke mye penger den gangen heller).

Tømmermand Olaf Danielsen måtte nok gå med armen i gips og fatle i jula 1915.

Julegavetips.

Her har jeg vel juksa litt og fått med et innslag fra desember 1917. Det sier noe om hvordan folk hadde det på den tida. Mangel på parafin og ikke alle hadde elektrisk lys. To liter pr husstand pr måned var ikke mye. Jeg kan bare så vidt huske at vi hadde ei carbidlampe.

 

.

 

God Jul!

God Jul!

Det er 21. desember 2015- det er 9 varmegrader ute – den lave desembersola skinner på grønn plen – men «likavæl» det er ingen tvil -nå det er like før.

Førjulstida har vært en ettertankens tid – tenker på de som er borte. De som forma meg til det jeg er. Tenker på slekt og venner som er med på å gjøre livet til det det er. Jeg er privilegert som har familie og at de er så nære. Jeg er privilegert som har så god helse at jeg kan delta aktivt i samfunnet. Ja da, det har jo vært litt, men det er jo så mye bra medisinering nå for tida – og jeg føler meg sprekere enn mange som ikke har en eneste diagnose. Ikke minst er jeg heldig som bor i Norge.

Når vi ikke har annet å klage på enn mangel på snø til jul – så har vi det antagelig urettferdig godt. Har ikke vært ordentlig sulten på over 70 år.

Til jul i fjor skrev jeg litt om jula og julestemning i gamle dager. Det ga meg så fin stemning at jeg rett og slett gjentar fortellingen som min nabo ga meg for ett år siden:

 18. desember – snart jul.

Jeg pleier å være innom Gerd et par ganger i uka. Den 9. desember snakka vi om jul og juletradisjoner. Skulle gjerne ha tatt opp denne koselige samtalen på bånd. Hun fortalte om juleaften da hun var lita jente i Bedehusgata i Krokstadelva og jeg syntes at jeg kjente julestemningen og duftene.   Gerd er født i 1915 og da er vi først på 1920-tallet.

Klokka 12 på juleaften var det mølje med hjemmelaga flatbrød. Møljekrafta var krafta etter at ribba blei kokt. Møljelukta ga julestemning til mor og far og etter hvert 8 unger. Mor lagde i stand mølja til alle sammen. Hadde flatbrød opp i en stor bolle og helte passe mengde glovarm møljekraft over. Så blanda hun sammen med to gafler. Jeg fortalte at sånn var det hjemme også, men at det var pappa som blanda mølje til alle sammen. Ikke for mye møljekraft sånn som mange andre bruker det.

Litt seinere ble huset fylt av dufta av surkål og stekt ribbe. Fra Bedehusgata hørte vi dombjellene fra hestene som fór forbi. Det var jo mange hester den gangen.

Klokka fem tok far oss med ut på verandaen for å «lye etter kjærkeklokkene» og hvis vinden var gunstig kunne vi høre dem. Husker vi sto der med pledd over oss i kulda og følte oss heldige hvis vinden kom den rette veien sånn at vi hørte kirkeklokkene.

Etter julemiddagen gikk vi rundt juletreet – alle sammen, bortsett fra´a mor. Hu satt i en stol – husker hun satt der med det hvite forkleet på seg og nesten sovna – for hu var så sliten etter all julestria.

—-

Grisen blei som regel slakta på fødselsdagen tel´a mor den 20. november. Det var Laurits Berget som ble budsendt som slakter.

Det blei sydd ruller og stekt og hermetisert medisterkaker og kjøttet blei gjort opp og delt i skinke , ribbe og steiker osv. Hodet ble kokt og laget sylte av.

Rullene ble sydd sammen i mageskinnet. Etterpå ble de lagt i saltlake et par uker og seinere vanna ut og kokt og pressa i syltepressa. Da blei det også veldig god kraft som skulle tas vare på og gjerne blandes med ribbekrafta.

Sånn satt vi og prata og utveksla gamle juleminner fra den gangen Gerd var lita jente for snart 100 år siden – om lukter av mølje og surkål og ribbe som betydde jul – om rik lykke og kjærlighet og familiesamhold i et samfunn som kunne synes fattig i forhold til nå.

Hennes barndom var jo tida etter 1. verdenskrig – og den barndommen jeg husker best er fra like etter 2. verdenskrig. I min barndom var det også flere hester enn biler som trafikkerte Bedehusgata.

Jeg husker at det var Frank (som blei kalt for Frenk), sønnen til Lauritz Berget, som var slakter i min tid. Han var forresten søskenbarnet til min svigerfar Kenford.

Besøket hos Gerd ga meg julestemning og nå gleder jeg meg til jul. Ute er det minus 4 grader og et par cm snø.

Gleder meg til å se barnas glede – familienærhet – julemat og juledufter.

 Over til 2015: 

Takk til alle som har fulgt meg på bloggen! Takk for alle hyggelige kommenterer og hilsener! Det inspirerer til å fortsette.  

God Jul til alle sammen!

Problemer.

PROBLEMER

Som dere ser har jeg problemer med bloggen. Bildene er ikke i rett format slik at det kan forstørres.

Jeg jobber med saken.

Et enda større problem er at bildesiden ikke er tilgjengelig. Saken er tatt opp med domeneleverandøren og jeg har fått følgende svar:

tilgang til bildesiden eiker,priv.no 4

Hej Arne,   Vi har fundet problemet og er nu ved at løse det. Det vil dog tage lidt tid, da der er tale om en grundlæggende fejl på en server.

Vi har åbent hele julen og svarer mails alle dage, så jeg holder dig naturligvis opdateret med ændringer.

Hav en god jul.

Med vennlig hilsen

Mikkel    One.com

Hataasen?

Artikkel i Fremtiden for 11. januar 1918 om «Ulovlig elgjagt på Eiker».  Det var to hunde som forfulgte en stor elgokse på «Hataasen«.  Se artikkelen under.

Har aldri hørt om Hataasen før. Noen som vet hvor det er? eller skulle det rett og slett stått «Kataasen» – eller nåværende skrivemåte «Kattåsen«?

Jeg rota litt og har fått med en artikkel om været: «Den streneste kulde i mands minde». Annet sted leste jeg at det har vært veldig kaldt siden lenge før jul og at fjorden fryser til.

«Edward på Hjemmet».

«Edward på Hjemmet».

Regner med at det er mange som husker Edward Korneliussen, bedre kjent som»Edward på Hjemmet». Han bodde på pleiehjemmet på Krok i mange år.  Jeg vet ikke så mye om han, men vi «ungdommane» likte å få oss en prat for han hadde ofte et eller annet morsomt å fortelle. Han var vel det vi gjerne kaller en orginal, men jeg liker bedre å kalle dem for personligheter. Jeg synes at samfunnet ikke burde hjemme bort disse personlighetene for de var viktige fargeklatter i samfunnet og antagelig var det godt for dem å være integrert sosialt og komme seg ut blant folk. Så vidt jeg vet var det ingen som på noen måte plaget Edward.

Han gikk i en periode over til «Trygve urmaker» på Wollhjørnet hver eneste dag, for å trekke klokka si – og den skulle også stilles etter nøyaktig «Vestbanetid» – for han mente at klokka på Vestbanen i Oslo var den som gikk mest nøyaktig på hele kloden. Han Trygve hadde visst en kontakt som ga han rett «Vestbanetid» hver dag.

En gang ble Edward intervjuet av en av avisene, antagelig til et jubileum. Han fortalte da blant annet om livet på «Hjemmet» og særlig om maten. Som vi ser av bildet var han en pen og slank kar – men han kunne visst være en storspiser når det ble servert noe han likte. Han fortalte at kjøttkaker var livretten og at rekorden var at han hadde spist 18 kjøttkaker til et måltid. Litt av et måltid.

Han var i alle fall en blid og trivelig kar. Han kunne vel ikke helt ta vare på seg selv og var derfor «plassert» på gamlehjemmet. Vet ikke om det etter dagens mål var riktig plassering, men så vidt jeg vet så likte han seg godt der.

Noen som kan fortelle mer om hvem Edward var.

——-

Fra Jonn Eriksen har jeg fått slektsopplysninger:

Edvart Marinius Korneliussen, ble født 13. november 1884 på Rygh og døde på Pleiehjemmet på Krok 1. februar 1967. Han var kanskje bedre kjent som «Edvart på Hjemmet» og «Edvart Krek». Faren Andreas Korneliussen kom fra Hasselverket og moren Petra Olsdatter var fra Rygg. Moren døde i 1897, bare 50 år gammel, og faren døde i 1929 – 89 år gammel.

Edvart var da 45 år gammel og jeg antar at han flyttet til pleiehjemmet allerede da.

Edvart hadde 2 brødre Karl Oluf og Aksel Julius og 1 søster Ingeborg Marie.

Han hadde stor slekt i Nedre Eiker og jeg finner at han har minst 15 søskenbarn og like mange 3-menninger. Da blir det stor etterslekt både i Nedre Eiker og ellers i landet.

De omfattende slektsopplysningene kommer fra Jonn Eriksen. Det er mange som ikke liker å få sine navn lagt ut på nettet så jeg avstår fra det.

Det er rart å se at «alle» eller i alle fall de fleste som har slekt på Eiker fra før 2. verdenskrig,  på en eller annen måte er i slekt med hverandre.

Dette fine bildet fant jeg på Eiker Arkiv. Tekst til bildet: «Edvard Andreassen, Osbakken, Mjøndalen bodde på Nedre Eiker pleiehjem, en må vel si en menneskealder. Han var litt av en orginal som var meget ute og gikk i Mjøndalens gater og han var kjent av de fleste. Når folk nevnte «Edvard på hjemmet» visste alle hvem det var.»

Vi ser at han her blir kalt for Andreassen etter sin far Andreas, mens han andre steder kalles Korneliussen etter bestefaren.

Snart jul.

Det er 1. desember – snart jul. -Sola skinner på grønn plen og i skyggen er det 4,5 plussgrader. Ikke akkurat vintervær og gammaldags julestemning.

Møljebrød er innkjøpt og alt for mye ribbe og medistekakene ligger allerede klare i fryser´n.

I butikkene ljomer det i julesanger og lysa blinker og «Amerikanske julenisser» med reinsdyr og dombjeller roper Hou-Hou.       Julestemning? Nei det gir ikke no´ særlig julestemning for en gammal hedning.

Hørte på radioen at 45 prosent av landets befolkning har kommet i julestemning allerede. Vi har jo også en hel del som ikke feirer jul i det hele tatt og resten får vel mere julestemning med «Black Friday» og akevitt og julebord enn av Juleevangeliet.

Hvorfor feirer vi egentlig jul?

Det helt offisielle og «korrekte» svaret er vel: «Det er en kristen høytid, som vi ferier for å minnes Jesu fødsel.»

Er ikke helt sikker på det heller for på neste «googling» finne jeg: «Ordet «Jul» var et felles nordisk navn for den store hedenske festen som i førkristen tid ble feiret ved vintersolverv.»

Den opprinnelige nordiske og hedenske julefesten var jo en skikkelig fyllefest. I «Haraldskvadet» står det i strofe seks: «Ute vil han drikke jul..». Uttrykket å «drikke jul» var synonymt med å feire jul, og skal ha vært et offer til de gamle norrøne gudene som Odin og Tor.

Man drakk også øl til gudenes ære for å fremme årsvekst og fred.

Hvorfor feirer vi i Skandinavia Jesu fødsel den 24. desember når «resten av verden» feirer det den 25. desember?   Rundt år 300 bestemte de kristne kirkefedrene at Jesus i sin tid ble født 25. desember. Det har jeg sansen for – at vi her oppe i det småkalde nord er litt trassene  og er no´for oss sjøl.

Men heller ikke resten av den kristne verden er på trygg grunn når det gjelder julefeiringen. Ingen vet nemlig med sikkerhet når Jesus ble født. Flere historikere har for eksempel kommet frem til at han ble født om våren – trolig i mars måned – og at han ikke engang ble født i år 0, men seks år senere. Andre sier at Jesus ble født i september og et sted står det at han var født 7 år før vår tidsregning.

De gamle «kristne kirkefedrene» var nok ikke dummere enn at de skjønte at hvis de skulle få med «almuen» på moroa så ville det være en god ide å «kuppe» om omdefinere Midtvintersblotet.

Egentlig gir jeg blanke «f» i hva andre legger i julefeiringen, men hvis jeg skal være helt ærlig så har vel jeg mest sans for den nordiske hedenske julefeiringen – selv om det blir alt for lite drikking på meg – men jeg gleder meg til å smake på moltelikøren – har blanda fjorårets med årets.