Ja eller nei?

Husk folkeavstemmingen 7. juni. Skal Nedre Eiker bli en del av Drammen?
Skal Nedre Eiker bli en del av Stor-Drammen?
NEI!          Håper ikke det!

Den 7. juni nærmer seg raskt. Da skal jeg ut i min første folkeavstemming. Skal stemme over om jeg vil at Nedre Eiker skal tilhøre mitt kjære Eiker eller om vi skal inngå i «Stordrammen».

Drammen er visst et sånt «svart hull» som sluker kommuner. Drammen var jo i gamle dager bare et bitte lite sted rundt Bragernes torg og enda litt mindre rundt Strømsø torg.

Etter hvert slukte de deler av Lier og hele Skoger. Nå vil de ha mere av både Vestfold og Buskerud. Da skal det visst bli bedre med alt. Da skal eldreomsorgen skinne, da skal visst «de elendige» av alle slag få det så «meget bedre». Nedre Eiker skal få beholde litt da, i hvertfall litt i Møndærn. Da skal det visstnok bli en «robust» kommune.

Min «planet» der jeg føler tilhørighet er Eiker. Har ikke noe i mot Modum heller for de er av samma slag. Har vært mye utveksling av folk mellom oss veit du. Det er vel derfor vi snakker samme språk – uansett om det kommer mange innflyttere fra andre steder så blir det folk av dem også. De blir nesten akkurat som oss – eller som vårs.

«Eiker kommune» med 42.000 innbyggere ville vært mer enn robust nok etter min mening.

Synd at ikke politikerne i Nedre Eiker tok i mot invitasjonen fra fru Fjerdingstad for ett års tid siden om å i det minste ha en samtale om saken. Det sa vår ordfører et bestemt nei til – han ville være seg sjøl nok og bevare Nedre Eiker slik som det er.

Rart at han deretter går og forhandler seg fram til at «Samarbeide med Svelvik, Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande om en politisk plattform med sikte på å danne en ny kommune».

Etterpå var det mange som stakk fingeren i været og kjente på hvilken vei vinden blåser blant innbyggerne – og de fant ut at det var et lite flertall for å slås sammen med Øvre Eiker, bare litt flere enn de som ville stå alene som Nedre Eiker. Veldig få ville slås sammen med Drammen.

Så rart: Plutselig sier de fleste politiske partier at de vil råde sine velgere til å stemme nei til det de har forhandla seg fram til.

Så fint at de «tar til vettet». Jeg håper at det blir et stort og robust flertall for å stemme nei til å bli slukt av Drammen.

Bare så synd at jeg ikke får stemme ja til å slås sammen med Øvre Eiker. Det hadde blitt en fin og robust kommune det. En kommune jeg ville følt meg hjemme i. Det er ok å være bare Nedre Eiker, men på lang sikt tror jeg at den eneste muligheten til ikke å bli suget inn i Stor-Drammen er at vi lager et Stor-Eiker.

Det er dessverre ikke et alternativ i avstemminga den 7. juni. De er litt rare oppe i Øvre Eiker også da. De vil ikke ha oss. Er nok redd for å «gifte seg» med fattigjenta i øst, men de skulle bare visst hvor mye bra det er her i Nedre Eiker. De har kanskje også glemt at deres elskede ordfører er født og oppvokst i Nedre Eiker – med skikkelig Birkebeinergener.

Nedre Eiker er en robust kommune sånn som det er. En stor kommune med nesten 25.000 innbyggere. Nedre Eiker er en fin kommune – Nedre Eiker ble kåret til en av landets beste kulturkommuner.  Nedre Eiker er kompakt – bare ei mil fra grensen mot Øvre Eiker til grensen mot Drammen. – Nedre Eiker er ikke så fattig som du kanskje tror og går ikke med underskudd lenger. – Hvorfor skal forresten alt være så stort?

Visste du at Nedre Eiker er tettere befolka enn Drammen?

Jeg kommer til å stemme et rungende NEI til å bli tvangsinnlemmet i Drammen.

Jeg håper at det blir stor oppslutning om folkeavstemmingen. Gå og stem uansett om du mener ja eller nei! La politikerne få et skikkelig grunnlag til å ta en avgjørelse!

Tegninger fra Krokstad Skole.

Tegninger fra Krokstad Skole:

Det var nylig bildekveld på Biblioteket med framvising av gamle bilder fra elva vår .
Det var Reidar Andresen som sto for det – med bistand fra Eiker Arkiv.
Blant annet fikk vi se en del om tømmerfløting. Tømmerfløtinga på Steinberg var en stor og viktig arbeidsplass på Eiker gjennom flere hundreår –
men det ble ikke tid til å vise fram alt vi hadde.  Bl.a. måtte vi utelate denne:

En av Jon Skolmens elever var Alf Kristoffersen. Han var sønnen til Karl Kristoffersen som var tømmerfløter og nedsetter – «nersetter» på Steinberg Hengsle og det var tydelig at han kunne mye om jobben på «Stember».

Her kommer hans historie og tegning i «Årsrevy 1936»:

På Stenberg Hengsle.
Krokstad skole, 1936
Forfatter og tegner Alf Kristoffersen

Ved Stenberg Hengsle foregår arbeidet med liv og lyst. I sommer har det vert kleint med tømmer og det har vert stopp en tid. Midt utpå grunnen er det en stor øi. På venstre side går Tinnnsjø og på høire siden går den strie storelva. En stor lense strekker sig langt oppover for å holde tømmeret inn i hengslet. Om natta må man sette ut vakt for å ta laustømmeret som går gjennem lensa. På øverenden står ei rød vakthytte hvor dem holder til i. Tømmeret kommer seilende langs strie strømmen, og snart er bommen stappende fullt. Dem slepper tømmer nedover Tinnsjø om sommeren, men på vintertiden fryser det til. Hårdeste arbeidet har de som tar imot tømmeret. Mye tømmer får flaket sig op under presset. Derfor går det mye drivved og store flak som man benytter sig av.

På bruene nedenfor står arbeidere som sorterer tømmeret. Det er et vanskelig arbeide. De snur stokkene rundt og ser på merket. Det er vanskelig, for det er vondt å få fatt i alle stokkene.
I Drammensvassdraget er det mange forskjellige tømmermerker. Nede på maskinen går en tralle som presser sammen mosser. Der er det et maskinhus, hvor dem får trallen til å gå med motor. Bruene er av sterke jernbeslag og oppa er det mange vaierbunter som dem binder mossa fast med. Når mossa er ferdigbindt blir to mottagere slått op og den går forbi. Så faller dem ned igjen med et plask.

Tegnet av Alf Kristoffersen. Barnetegning fra Krokstad skole 1936.

 

Fra Krokstad skole.

Jon Skolmen senior var lærer på Krokstad skole fra ca. 1922 til  1940. Det både kunne og burde vært sagt mye om han, men nå blir det bare noen ord i forbindelse med noe som opptar meg for tida.

Jeg har avfotografert mer enn 500 barnetegninger fra Skolmens klasser i 1930-åra. Helt utrolig mange fine tegninger. Disse elevene var født i 1922 – 1924. Det er tegninger som også forteller mye lokalhistorie. Det er f.eks. tegninger fra arbeidsliv og fra idrett og leik. – og fra bygda de bodde i.

I 1920-åra var han lærer for mange som var født mellom 1910 og 1920. Bjarne Stufsrud var en av den. Min svigerfar var hans kamerat og nabo og klassekamerat. Han for talte stadig om skolen og Skolmen. Det var noen av dem som fikk atlier på loftet på skolen. «Det var meg, åsså var´e Skerpen å´n Bjarner» var starten på mange fortellinger.

Bjarne fikk inspirasjon til å tegne og male og malte motiver fra hjembygda gjennom hele livet. På tampen av livet ga han bort i underkant av hundre malerier til Krokstad skole. Det ble planlagt utstilling på hans nittiårsdag. Utstillingen, som også omfattet Stufsrudmalerier fra Karin Wold og «Galleri Pus» ble holdt i gymsalen på skolen.  Det ble en helt utrolig dag og etter min mening en av de store kulturbegivenhetene som har vært holdt i Krokstadelva.

Dessverre fikk ikke Bjarne oppleve dette for han døde bare ei uke før utstillingen.  Her kan du lese litt mere om Bjarne  http://eikerarkiv.no/bjarne-stufsrud-253-1911-242-2001/

Tilbake til skolen og Skolmen og barnetegningene:     I 1936 fikk han elevene til å samle opplysninger og lage en «Årsrevy» over det året. Det ble en perm med 40 sider. Her er en av fortellingene illustrert med tegninger av forfatteren:
Laksefiske på Drammenselva
Forfatter og tegner Walter Odnes, Krokstad skole 1936.

Han derre «Johan på bakken» står og nidrar i snøret og svetter som fossen Nia Garra. Han har fått en diger laks på kroken. Båten suser som ei pil nerover mot Stegla. Johan bennær i mot, haler, drar og svetter, men lite hjælper det. Plutselig nøkker denna herre laksen tel, og´n Johan går på hue i ælva. I farta får´n fatt i kjeksen. Han ser en mørk skygge under seg, så høggærn tel, men han bare høgger og nibommer. Laksen går rundt ei dokke, døm kaller, og surrer seg inn. Han Johan følger med. Det går som en karrusell, og´n Johan føller med og blir surrin som´n sku tatt seg en slurk med himkok. Rett som det er for´n jadden i meg ram på´n. Kjeksen går tvert gjennom hue på den digre laksen. Mensen Johan driver a´ med å løse laksen får´n et hardt skump bak, og da´n vrir hue sitt rundt ser´n at det er den kjære båten sin.

Tegnet av Walter Odnes, Krokstad skole. Eier: Krokstad skole, Avfotografering foretatt på Eiker Arkiv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Omkring Tråkka.

«Min barndoms lille verden».

Her har jeg merket av bygninger og steder. Dette var min barndoms og mye av min ungdoms «lille verden».

Tråkka og området rundt. Bildet er tatt ca 1935. Den slutningen tar jeg pga at Arne Evjens hus sto ferdig i 1933 og e-verks-kjosken på Tråkka ble revet i 1937.

 

 

 

 

 

 

1            Sidebygningen til Mathilde Somdahl. I det huset ble  jeg født. I første etg  bodde  Olav Rugkåsa.

2            «Larsenhuset» som Emil Larsen har bygget. Sønnen   Lars Larsen tok over huset og de fikk mange barn  som har stor etterslekt.

3            Hovedbygningen til Mathilde Somdahl.   Jeg vet ikke  hvor gammelt dette huset er.   Almen like utafor   huset må være fra lenge før 1850.

4            I dette huset bodde i min barndom Arhur og Aagot  Karlsen – og fikk sønnene Arve og Trond.

5            «Eriksenhuset» hvor kjøpmann Eriksen bodde og  drev forretning til ca 1934. Senere hadde Lorang   Olsen gaveforretning der.

6            Larsenhuset. (Walstadgården). Etter krigen flyttet    slakter Larsen forretningen sin dit. Tidligere hadde   Samvirkelaget utsalg her. Her startet Lifa da de  flyttet fra Drammen til Krokstadelva. Senere var det  trykkeri her og nå «Møbelgrotten». (Lifa betyr Lier Fabrikker. Bedriften lå aldri i Lier, men det er en annen fortelling).

7            Mathea Søhoels eiendom.Hun drev hatteforretning der.  Bygningen sto ferdig   mai/juni 1928. I denne bygningen har det vært   mange butikker og virksomheter.
tillegg 13.9.17: Nå har jeg fått noen tilleggsopplysninger av Jonn Eriksen. Huset sto ferdig mai 1928. Planlegging og bygging skjedde veldig raskt for hun kjøpte tomta året før.

Hun kjøpte tomta av Martinius Andersen. Martinius kom fra Biri på Toten og var gift med Kristiane Jensen. De var foreldre til Margit Andersen som bodde hos Sverre og Margit Evjen i alle år. Kristiane var søster av Sverres mor Mina. Sverres far Olaf Th. Evjen. Martinius var bestyrer på ”Koperativen” på Tråkka og drømte nok om egen butikk da han kjøpte tomta, men fikk aldri god nok økonomi til det så den drømmen brast. Olaf Evjen og Mathea Søhoel var gode venner og han bidro nok til at Mathea fik kjøpt tomta.

8            Arne Evjens eiendom. Sto ferdig i 1933.

9            Uthuset til «Hagengården»

10           E-verkskjosken påTråkka.

11            Anders og Marie Karlsens gård. Her drev i sin tid  Leonard Lund sin barber- /frisørsalong.

12            Arthur og Harrieth Amundsen.

13            Helgesens skoforetning – Senere Anne Mines    snackbar.

14            Gaden. Som ga Gatetråkka navn.

15            I denne gården bodde familien Engelien.

16            Det gamle postkontoret.

18            Brua over bekken.

19            Bekken – eller rettere sagt «Krokstadelva».

20            Her drev Hans bakken skraphandel og søsteren Jenny  solgte fargerike strømper.

21            Jørgen Temte flyttet inn her i 1909.

22            Olava Jensen bodde her. Sønnen Gustav overtok huset – senere hans sønn Gustav.

23            Hartvig Horgens hus.

24            Alf Sten.

25            Dette huset ble bygget ca 1907 av Erik Katterud, som senere tok navnet Sannerud etter   eiendommen.

26            «Holmenhuset». Bygget i 1901/-02. Her bodde Marie og Gustav Holmen. De fikk mange barn og har veldig stor etterslekt.

27            Her bodde Martin Simensen. Datteren Olga, gift Bakken overtok.

28            Her bodde «Hyttafolka». Dvs Olaf Kristoffersen. Bestefar Jørgen bodde der til høsten  1909.

29            «Rønna tel Larsen». Kåre Bakken kalte det for Lysakerbua. De siste som bodde her var Bjørn Fredriksen med fam. Før det bodde Hans «Møllær» og kona Emilie her. Rundt forrige århundreskifte (1900) bodde Johan Kristoffersen her. Han var far til bl.a. Borghild, Alf, Eilif, Rolf og Ivar.

30            Berggården.

31            Johannes Bakken, senere Edgar Martinsen.

32            Tomta der Karl Svensrud bygde.

33            Vannposten på Gatetråkka som fikk vann fra turbinledningen fra Årbogen til Krogstad. Dette var den største ledningen. Den andre gikk over bekken ved Kattemyra. Se pkt. 53.

34            Jacobsengården.

35            Her har det vært skole i en kort periode på 1800-tallet. Familien Olsen. Arthur, Lorang, Arne .   Senere Juel Henriksen.

36            Trulsengården. I første etg har det vært mange virksomheter.  Finsens Fotoforretning, Fysioterapi, Blomsterbutikk mm.

37            Bakeriet til Anne Amundsen. Senere Lien og  Stangjordet.  Anne Amundsen var moren til bl.a. Arnt, Harald, Hans og Arthur.

38           Her bodde Lauritz Berget, sønnen Frank (Frenk)  overtok huset. Lauritz var slakter og før jul dro han med en hjelpemann fra hus til hus i Krokstadelva og slaktet griser.  Alle som hadde mulighet til det hadde jo gris. Ikke en matbit gikk til spille den gangen. Etterpå fortsatte sønnen «Frenk» denne virksomheten. Folk samla alle matrester og ga til egen eller naboens griser. Jeg husker at en kar fra Solbergelva kjørte rundt med hest og vogn og samla «skyller».

39           Helge Andresen

40           Bl. a. kalt Zimmermanngården. mange som har bodd her. Jeg husker. Harry Kathrud og Eilif Kristoffersen med fam, Skredder Pettersen.

41           Lars Moen. Her lå den gamle bruksskolen som brant i 1923.

42            Eiendommen Heggstadbråten hvor Arne Temte   senior bygde og flyttet inn til påske 1952.

43            Magnus Jensen. Far til Reidar og Håkon, Einar og Anny Jensen. Magnus var oldefar til Ann Sire Fjerdingstad. (Ordføreren i Øvre Eiker).

44            Nils Westby som ble kalt Nils på Bakken. Han hadde en sønn, Asbjørn som senere bygde hus på eiendommen.

45            Otto Bjerkedokk, gm Tora. Datter Liv og sønn John.

46            Anton Andreassen.

47            Oskar Johansen. gm Jenny Simensen. Sønn – Gunnar  og datter Bjørg (Jenny var søsteren til Sigurd Simensen som var en god skiløper som bl.a. vant 17km i «Kollen») Jenny var datter til Martin Simensen som eide nr. 27.

48            Amund Hovland. Han var broren til «Blinde Randi» som bodde i 2. etg.

49            Spirstøen. Det anbefales å lese Nora Mikkelsens fortelling på denne bloggen.

50            Emmy Gulbrandsen

51            Bedehuset.

52            Del av kjeratten og Kjeratthuset på Krogstadtomta.

53            Her ser vi at Turbinledningen fra Årbogen til   Krogstad Cellulosefabrikk ligger. Den delte seg i 2 på øversida av Kattemyra.

54            Her sto Fiskebua til Bjørn Myhre. Jeg var visergutt der fra jeg var 9 år gammel.

55            Her bygde Bjørn Myhre ny forretningsgård.

56            Sigvard Gulbrandsen – som senere kjøpte fiskebua til Bjørn Myhre og flyttet den hit til Lysakerveien.

57                  Her bodde Astrid og Erling Bråthen, m fam, Roar, Kari og Bjørn. Nå er det Bjørn som eier huset.

58                  «Ølla tella Marje» kalte vi olla bak Marie Karlsens butikk. Den har nok hatt et helt annet navn for den var der veldig lenge før Marie og Anders Karlsen startet butikken på Tråkka. En gang hadde den hatt større vannføring og «kjerringene» rundt Tråkka skylla klesvaska si der. Min gamle nabo fortalte at det lå en stokk over bekken like etter olla. I min tid – sånn fra like etter krigen, gikk det lite vann i olla og bekken. En kunne kanskje få tak i ei bøtte vann i selve olla.

59                  Her ble det senere bygget Meieri – hvor meiersken frk Clausen regjerte.

60                   Her har det bodd flere familier. Meiersken bodde der og jeg husker at Alfred og Lilly Engelien bodde der med datteren Lillian.

61                   Her bygde Lillian Engelien hus – de kjøpte tomt av Einar Jensen som hadde overtatt eiendommen av faren Magnus.

62                   Her bygde Asbjørn Westby, sønnen til «Nils på Bakken». Etterpå kjøpte min tremenning Jorun Haugen huset.

63                  Her ble det bygget hus hvor Leonard Lund hadde frisørsalong og leilighet. I annen etg bodde Mary (f. Larsen) og Arne Berntsen. De hadde en sønn som het Ronald.

64                  Her bodde Tina Karlsen, Anne Mines mor.

65                  Her ble det bygd brannstasjon + transformatorstasjon. Bygget sto ferdig i 1937 og da kunne trafokjosken (10) på Tråkka rives.