«Kalosjen» 2

A/S Den Norske Galosche og Gummivarefabrik, Viking Mjøndalen, Trelleborg Viking eller rett og slett Kalosjen.

Den 119 år gamle hjørnesteinsbedriften på Eiker, beliggende i Krokstadelva og med adresse Mjøndalen – er en kjempe i lokalhistorien. Jeg har skrevet litt om «Kalosjen» før og det finner dere her: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/04/11/kalosjen/

Kalosjen var også dagens emne på Seniorgruppa til Birkebeineren på samlinga på Årbogen Idrettspark den 22. oktober.  Som vanlig var det fullt hus, for selvfølgelig var det mange som ville høre Erik R Christiansen kåsere om «Kalosjen». Det var et interessant foredrag, men etter 1,5 time måtte han stoppes for denne gangen, men det er så mye interessant stoff at han blir nok invitert senere en gang også.

De fleste i Nedre Eiker og mange fra Øvre Eiker har et eller annnet forhold til Kalosjen. Fabrikken er et nesten uuttømmelig emne. jeg anbefaler også å lese artikkel på eiker org av Gjermund Glittfjeld. Den finner du her:

http://eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk_arkiv_og_bibliotek/NE125/NE125gjenstander_kalosjen.html

Dessverre hadde jeg ikke anledning til å møte opp på Årbogen og det fikk meg til å orientere meg litt i på Eiker Arkiv – og jeg fant, jeg fant:

Her litt fra innledningen av jubileumsboka: «Kalosjen 100 år. 1896 – 1996.»

kalosj1  kalosj2kalosj3kalosj4

Bilde fra 1898:

blaBldFra1898

Bilde fra 1898. Her kan vi se og lese navnene på de som var med på starten for snart 120 år siden. Her er det nok mange som finner besteforeldre og andre slektninger.

Chanford

Min svigerfar jobba på Kalosjen i 50 år. Her er det notert at han var født 29. november i 1912. Det stemmer ikke – han ble født i 1911, men det har en interessant årsak som jeg kan komme tilbake til en annen gang.

Jubilanter

Jubilanter. Her finner jeg mange kjente navn.

Streik

På Kalosjen har det alltid vært en sterk fagforening, med mange «kjemper» som også var blant pionerene i arbeiderbevegelsen. Her et dikt om en gang det var streik – henter fra «Tidens Tegn» 28.11. 1934. (Avfotografert å Eker Arkiv).

Kalosj1a

Ikke så lett å ta et fint bilde i gråværet – og i så mye rot i forbindelse med bygging av bru over Kalosjeevja. Foto A. Temte 31.10.2015.

kalosj2a

Ved porten til Kalosjen 31. oktober 2015.

kalosj3a

Det bygges bilvei til og bru over bekken til kalosjen. Da blir vel Kalosjegata skånet for mye tungtrafikk? Foto Arne Temte 31.11.2015.

Takk til Eiker Arkiv – som er ei gullgruve for lokahistorien til Eikerkommunene.

.

Advertisements

Takk for talen.

Denne fikk jeg av en av mine følgere. Sender den uten spesielle kommentarer.

Jeg kan ikke noe om når Wildenvey skrev «Takk for talen» og hvem som talen er myntet på, men jeg har i det minste en mistanke om hvorfor jeg fikk den tilsendt akkurat nå.

Dette diktet er i alle fall et elegant svar på en som har kritisert han.

herman

(Dobbeltklikk på diktet så forstørrer det bildet).

På Knabben er det fint.

19. oktober 2015.

Snart er også 19. oktober 2015 historie. Måtte innom bilverkstedet på morran og fikk bytta lyspære på høyre frontlykt. Oppdrag nr to ble litt flaut, men får vel røpe hemmeligheten: Jeg fikk ikke opp vinduet på høyre side foran. Årsak: jeg hadde satt på barnesikringen.

Mens dette ble fiksa tok jeg en tur med mitt nye kamera: Sony a6000.    Synes «fargebildet» i svart og grått ble ganske fint.

DSC00122

19102015 ved elvebredden nedenfor «kontorbygningen» til Krogstad Cellulosefabrikk.

Etter middag tok jeg på skauhabitten. Starta ved Bjørkedokk og gikk en tur til Knabben. Den fine utsikten byr seg jo alltid fram som motiv og den fine kveldssola ga fin stemning i bildene.

DSC00131 DSC00140

Nå gjenstår nesten bare «Broen» på TV før jeg «tar kvelden» – men – I morra kommer en ny dag.

Ha det bra alle sammen!

Oscar Holst

Fiolinisten Oscar Holst.

Øvre Eiker-folk flest kjenner vel til eller har hørt om Holstslekta. Mange har hørt om Knut og de andre skigutta, men hvem har hørt om fiolinisten Oscar Holst? Samma slekta.

Her sakser jeg fra Fremtiden – først 25. mai 1909 da det annonseres konsert i Haugsund Arbeiderforening og deretter 1. juni med strålende kritikk.

24051909Frtid

Fra «Fremtiden» 24. mai 1909. Avfotografert på Eiker Arkiv.

24-mai-1909

OskarHolt010609

Fra «Fremtiden» 1. juni 1909. Avfotografert på Eker Arkiv.

OskarHolst2

Avskrift av kritikken ovenfor:

Oscar Holts´s koncert i Haugsund.

Der var overfyldt hus i Haugsund arbeiderforening igaar ettermiddag, og denne koncertgiver var gjenstand for den hjerteligste hyldest. Alle maatte beundre hans fine, følsomme spil og den store tekniske ferdighet, han hadde naadd. Hvert nummer blev derfor mottatt med en begeistring, som var uttryk for publikums forstaaelse av at her hadde man for sig en musikalsk begavelse, men ogsaa for glæden ved, at en av deres egne, en folkets søn, var kommet saa langt. I bifaldet flettedes ogsaa ind alle gode ønsker for den unge violinists fremtid. Saa mange folk og saa vældigt bifald har aldrig tidligere været i Haugsunds arbeiderforening. Koncertmester Haaland, Holt`s lærer, og Einar Børnson, der fra først av tog sig av den lovende gut, var begge tilstede og glædet sig ved det bifald, som blev deres unge ven tildel.

**********

Ja, det var det jeg skjønte – at her er det nok noen som kjenner seg igjen. Jeg regnet også med en kommentar fra en av mine kjære følgere, Anne Britt.  Den kommentaren fortjener å bli flyttet til artikkelen.  Her kommer´n:

«Nå blir jeg ivrig, du, for denne karen er godt kjent for meg. Så tilgi at jeg opptar stor spalteplass nå:

Da jeg var barn hadde vi besøk av «onkel Oscar» som vi kalte ham, hjemme i Molde. Han var veldig begeistret over at mine to brødre tidlig begynte å spille. Min mor var bare 8 år da hun dro inn til Oslo for å lære å spille fele av onkel Oscar. Hun spilte i Molde Orkesterforening i mange år. 

Søndag 26. april 2009 kl. 18.00, nøyaktig 100 år etter den konserten du viser utklipp fra her, ble det holdt en minnekonsert i Folkets Hus, Krokstadelva- om nettopp denne begivenheten. 

I en avisartikkel som stod om Oscar Holst da han som 16/ 17- åring holdt konserten du refererer til, var overskriften følgende:
Oskar Holst – vidunderbarnet som ble oppdaget først da han som 15-åring kom til Kristiania som visergutt.
Jeg sakser videre fra artikkelen, som er det første som kommer opp når du googler på navnet hans:
«Det er mye som var spesielt i karrieren til fiolinisten Oskar Holst. Han kom fra en arbeiderfamilie i Hokksund og begynte å spille fiolin da han var 7 år gammel. Men det var først da 15 år gammel kom til Kristiania som visergutt hos Einar Bjørnson at talentet hans for alvor ble oppdaget. Et halvt år seinere holdt han sin debutkonsert, og snart var han etablert som en av landets aller fremste fiolinister».
Oscar Holst gjorde seg gjeldende i norsk musikkliv gjennom mer enn 50 år. Etter å ha studert hos den berømte Carl Fleisch i Berlin, ble han medlem av Arve Arvesens fiolinkvartett, og han var medlem i Filharmonisk Selskaps Orkester fra starten i 1919. Der var han medlem i hele 42 år, mange av dem som konsertmester. Oskar Holst var også aktiv som dirigent, blant annet for Sandefjord Orkesterforening og Sarpsborg Musikkforening. Da han døde den 28.november 1968, ble han hyllet som en av de store i norsk musikkliv.
Oscar Holst var ganske riktig broren til Knut og Marinius Holst som var kjent for sine skiferdigheter. Familien besto av 10 barn som levde opp, og alle var musikalske. Musikaliteten har også gått videre til etterkommerne i denne slekten.. Det ble utøvende musikere i flere grener av Holst- slekten senere.»

Mer Wildenvey.

Wildenvey igjen:

Uten blygsel våger jeg meg atter med litt Wildenvey ut i kulturens høyborg og gjentar noe som sto å lese i Fremtiden, lørdag 11. juni 1910.

Wildenvey lanserte mange av sine dikt i «Tidens Tegn», forløperen til Verdens Gang.   Fremtiden gjengir diktet og deretter en «versefeide» fra «Dagbladet».

Først diktet:

                           Bon mot.

Fandt du dig engang betat – betagen,
ene og kun av en eneste kvinde?
Og var det så sikkert som solen og dagen,
at natten var verdner av hvidt og skarlagen,
hvor jorderigs eneste to gik i blinde,
– indtil du så dig bedrat -bedragen?

Og klangen i ordet betagen – betat
minder med lunefuld vellyd om hende.
En lysviolet og syrinsvanger nat
er summen av lykken, de sammen har hat.
Men lærerigst var det at lære at kjende
bedragersken siden, – bedragen – betat!

Herman Wildenvey.

*

Versefeiden:

Bonbon til Herman Wildenvey.

Da musen blev borte og pegasus vrang.
du spikket bon mot til erstatning for sang:
ak, en digters forfatning er trist at skue,
naar han ligner en fele foruten bue.

O.J. Aubert.

*

Til digteristen O. J. Aubert.

Du spiller jo paa denne buen – uten fele
og laver en besynderlig kommers.
Men jeg smiler ikke engang av det hele,
jeg leker ikke sisten paa vers.

Herman Wildenvey.

*

Til digterprofessjonisten Herman Wildenvey.

Jeg takker for dit blanke humør
og for din flothet i replikken.
Farvel! Du gnider felen som før;
jeg reiser, det haster, jeg skal med trikken.

OJ. Aubert.

*

Herman von Wildenvey.

Et indlæg:

Du tar feil, Aubert;
og Halvorsen gjør sig unødig besvær.
Wildenvey er ingen violin foruten bue,
men et temmelig tarveligt trækspil
fra en temmelig tarvelig skjænkestue.
Nils Kjær var betat – betagen
og skrød som et æsel i vilden sky.
Publikum er bedrat – bedragen,
nu ledes ved trækspil den ganske by.

I.H.

Her kommer avissiden hvor vi også kan lese innlegg om Vestfossen handelsforenings virksomhet.

I tillegg «Fra Krokstadelven». Et kritisk innlegg om badet i Krokstadelva.

.lord11-6.1910Frtid

Wildenvey skriver så lekende lett
det er jo som nesten å synge
Jeg blir nok aldri helt stappende mett
av å synge dem ut –
og klynge meg til dem
og nyte hver eneste linje.

Hvis jeg får til at en eneste en kan glede seg over et Wildenvey-dikt er det umaken verd å erte på seg en innbarka kultursnobb ved å servere et dikt i ny og ne her på bloggen.

Mere Fremtiden 1908:

Litt av hvert fra «Fremtiden» i 1908:

Fredag 3. januar:

Fra Nedre Eker  meddeler man os, at skolestyret har tilladt enkelte lærere at benytte vikar folk, som ikke har aflagt nogen lærerprøve. Hvis dette forholder sig saa, da har skolestyret handlet uden hjemmel i loven.

For folkeskolens skyld bør derfor skolestyret ikke ta andre hensyn end kun at hævde sin pligt, selv om man af andre grunde kunde ha lyst til at vise en enkelt en villighet.

Skoletiden er nemlig saa kort, at man til enhver tid i denne trænger at ha folk, der har vidnesbyrd for duelighed.

Man vilde ellers kunne føre vor skole ind paa et farlig skraaplan.

—–

Fremtiden 8. januar 1908.:

Det har vært stor brann i Vestfossen:

08011908-a

Av «bekjendtgjørelser» ser vi at i Nedre Ekers arbeiderakademis regi arrangeres foredrag om skiløbningens historie på Krokstad bruksskole og det lages ligkister for børn og voksne i Mjøndalen.

08011908-b

Når det gjelder likkister står det annet sted på siden at Kong Oskars ligkiste kostet den nette sum av kr. 6000,-.

Mere kongestoff:

08011908-c

Vi ser av åpningstidene ved Øvre Ekers herredskassererkontor at de har «siesta» mellom klokka 1 og 3:

08011908-d

Til slutt tar jeg med et mathematisk kuriositet:

08011908.e

Ikke rart at det tar tid å komme gjennom en årgang av Fremtiden.

Mye rart å lese og glede seg over når en er en enkel mann fra landet og ikke er mer «intellektuell» enn meg.

Krokstadelven Bad.

Fremtiden 6. januar 1908:

«Krokstadelvens bad» en liten kjæk murgaard lige ved veien. Det viste sig at være praktisk indrettet med kar-, badstue-, styrt- og duschbad.

Det er dr. Nygaard som har arbeidet meget med dette, og mange har da git gode gaver i dette øiemed, deriblant krokstad cellulosefabrik. Men saa fortalte man mig, at arbeiderne ved Krokstad cellulose skulde ha gratis bad hver lørdag kveld.

Jeg spør da, hvem der i Krokstadelven skal holde badet vedlige, naar alle arbeiderne skal bade gratis.. Thi som bekjendt er det fabrikens folk, som udgjør de fleste af beboerne paa stedet.

Ja se det kunde hverken hr. Skarsten eller Orning – der ogsaa var ifølge – gi mig svar paa.

Den gaven fra fabriken tør da bli badets endeligt, mente jeg. – Underligt ogsaa, at en gave kan bli fin forretnng.

– Nei, tilgrunde gaar det nok ikke.

– Men pengene til driften?

– Hvis det ikke strekker til som indkommer ved kontingent, saa tar kommunen badet og lar alle bade frit, mente Orning.

Du glemmer nok, at du befinder dig i en bygd, hvor sosialisterne har flertal, la han til.

– Herregud, at jeg kunde glemme det.»

-geir.

———-

Fremtiden 8. januar 1908:

Tilsvar på ovennevnte artikkel:

«Krokstadelvens bad».

«Hr redaktør!

I Fremtiden for mandag den 6te forekommer følgende:

«Jeg spør da, hvem der i Krokstadelven skal holde badet vedlige, naar arbeiderne skal bade ratis. Thi som bekjent, er det fabrikens folk, som udgjør de fleste beboerne paa stedet.»

Hertil skal jeg faa lov til at udtale, at de fribadendes antal udgjør ca 170, medens der i Krokstadelven bor ca 1400; saafremt kun 600 af disse anser det for nødvendigt at holde sig rene og bade sig 4 gange aarlig vil driftsbudgettet antagelig kunne balancere. En lide søgning ra Mjøndalen forventes ogsaa. Det vil muligens interessere at erfare, at der de første 6 badedage blev leveret 212 betalt bad.

Fabrikens aarlige ydelse omsat i penge kommer antagelig til at beløbe sig til ca. kr. 100,00, saa ordet «gratis» her ikke er korrekt.

Mjøndalen, 7. januar 08.

Ærbødigst      Chr. N. Nygaard»

—–

Interresante artikler.

Hvor lå dette badet? Jo det lå på Sandstranda. Jeg snakka med Reidar Skar, som fortalte at han var født i det huset  som han kalte for badet. Han mente at det lå der som den nye veien går nå. Midt i veien ved brua over til Spareland, like øst for brua.

Jeg må innrømme at jeg aldri har sett dette badet. Ble det revet før krigen? Reidar og familien flyttet til det som senere ble kalt «Sing-Sing» i 1928.

Noen som kan fortelle? Noen som har bilder?

Vi får også vite at det på den tida var det ca 170 ansatte på Krogstad Cellulosefabrikk og at det bor ca 1400 innbyggere i Krokstadelva.

Frtid-6-1-1908utsnitt

Fremtiden 6.1.1908 – avfotografert på Eiker Arkiv.

Frtid08011908

Fremtiden 8.1.1908 – avfotografert på Eiker Arkiv.

Fremtiden080108

Mer om Krokstadelvens bad i herredsstyremøte.

.

Skirenn i gamle dager.

Fredag var jeg på Eiker Arkiv og brukte mye av dagen på å avfotografere en del av Fremtiden Årgang 1908.

Det står så mye lokalstoff i nesten hver eneste avis at hvis en dveler for mye ved artiklene så får en ikke gjort særlig mye.

Her skal jeg gjengi en side av avisen for 20. januar 1908.

Frtiden 20:1-1908

«Fremtiden» 20. januar 1908. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Vi ser at det er flere skirenn.

I Hokksund er det ca 500 tilskuere i Ullernbakken. Så bra! Der var det sikkert god stemning. Jeg merker meg mange kjente navn: Nils Larsen som siden drev slakterbutikk på Gatetråkka i Krokstadelva, de kjente brødrene Holst fra Hokksund, Thorleif Haug som ikke trenger nærmere presentasjon, Truls Braaten fra Modum som har vunnet 50km i Holmenkollen, Harald Kruke fra Hokksund m.fl.

Jeg ser også at Knud Holst vant «ca 15 km langrend» på 1 time, 3 minutter og 50 sekunder. Det var sikkert raskt med datidens løyper og datidens skiutstyr.

Ellers på siden ser jeg at Frøken Margrete Ruud fra Christiania skal holde tale på Mjøndalens bedehus.

Det meddeles også at hr. Sveaas allerede længe har omgaaes med planer om at anlægge en sulfatcellulosefabrik ved Hoenselven.

Det foregaar også utvidelser ved Vestfos cellulosefabrik og «ved Fredfos Uldvarefabrik sammesteds paagaar der større udvidelser».

———-

Her har jeg skrevet av 2 av artiklene om skirenn: God fornøyelse!

                     Skirend.

«Skistevnernes tid er nu inde for alvor. Igaar afholdtes skiløb paa forskjellige kanter af landet, og i vort distrikt, saa vidt vi kjender til, ikke mindre end 3.

I Stoppenkollen hadde igaar formiddag ca. 200 mennesker flokket sig sammen for at overvære det af Idratsforeningen «Sund»s arrangerede skirend.

Føret var lidt haardt men forøvrigt udmerket, og der presteredes gjennemgaaende fine hop.

I 1. kl. (over 18 aar) deltog 9. Præmierne her fordelte sig saaledes: 1. pr. Konrad Pettersen, Dr.s idrætsforening. 2. pr. Nils Buggerud, Tronstad skiklub. 3. pr. Lars Sørli, Tronstda skiklub.

I 2. kl. (under 18 aar) deltog 15. 1. pr. Sigurd Bakkedal, Idrætsf. «Sund». 2. pr. B. Berntsen, Tronstad skiklub. 3. pr. Nic. Stensrud, Idrætsfor. «Njord». 4. pr. R. Berntsen, Tronstad skiklub.

Guldsmed Halvorsens ekstrapræmie for længste staaende hop tilfaldt Hans Hovde, Dr.s idrærsforening. Han leverte et meget stilfuldt hop paa 15 m.

Som dommere fungerede E. Jansen A. N. Baardsen. Hopmaaler: E. Eriksen.

*

Aaros arbeiderforening hadde igaar skirend ved Røken kledesfabrik. Der var 4 klasser med længderend for 1. klasse. Desuden holdtes rend for damer.

*

Ekers rend findes omtalt andet steds i bladet».

——-

       Fra Øvre Eker:

              Skirend

afholdtes igaar af Ekers skiklub i Ullernbakken ved Hougsund under præktige veir- og føreforhold. Et meget stort antal skiløbere hadde meldt sin deltagelse, og opvisningerne i bakken overvares af en mengde tilskuere – ca 500.

Premierne tilfaldt følgende:

I det kombinerede rend:   1 pr. Knud Holst, Eker. 2. pr. M. Holst, Eker

1kl. Langrend:  1 pr. Nils Larsen, Eker. 2 do Harald Kruke, Eker. 3 do. Truls Braaten, Modum. 4 do. Ludv. Moen, Modum.

  1. kl. Hoprend:

1 pr. Sigurd Hansen, Kongsberg. 2 do. Hans Larsen, Drammen. 3 do Einar Kjelsbek, Modum? 4 do. Mar Lund, Kongsberg.

  1. kl. Hoprend: 1 pr. Thorleif Haug, Lier. 2. pr. Harald Gulbrandsen, Modum. 3. pr. Find Andersen, Drammen. 5. pr. Harald Stangeby, Drammen. 6. pr. Eilert Sørnes, Lier. 7. pr. Karl Langeland, Lier. 8. pr. August Holst, Eker.

Exstrapræmie for bedste længdeløb, opstillet af guldsmed Nilsen og Torkildsen, Drammen, tilfaldt Knud Holst, Eker. Han brukte paa de ca. 15 km. 1 time 3 min. og 50 sek.

Tyttebær.

Tyttebær – tyting.

Svensk: Lingon  –  Dansk: Tyttebær  – Finsk: Puolukka –  Islandsk: Raudber  –  Norrønt: Tyte  –  Samisk: Jågna –  Engelsk: Red wohrtleberry –  Tysk: Preiselbeere  –  Amerikansk: Lingonberries

IMG_3278

Tyttebær – Vaccinium vitis idaea

Inneholder mye som visstnok skal være sunt:  Vann 83%,   Kjoule 183  og kalorier 44g  –  Pr 100 g: Protein 0,7g – Karbohydrater 7g – Fett 0,6g – Mettet fett 0,00g – Enumettet fett 0,1g – Flerumettet fett 0,3g – Transfett 0,00g – Kolesterol 0,00 mg – Stivelse 0,0g – Mono og disakkerider 7g – Kostfiber 3,7g – Beta-karoten 9 ?g – Vitamin A 1 RAE – Vitamin E 1,5 alfa-TE – Vitamin B1, Tiamin 0,01 mg – Vitamin B2, riboflavin 0,01 mg – Niacin 0,6 mg – Niacin ekvivalenter 0,7 NE – Vitamin B6 0,02 mg – Folat 22,00 ?g – Vitamin C 8 mg – Kalsium 25 mg – Jern 0,30 mg – Kalium 118 mg – Magnesium 11 mg – Sink 0,2 mg – Kopper 0,1 mg – Fosfor 25 mg.

Dette ble mye mer enn jeg har bruk for å vite og noe av det høres nesten litt skummelt ut å få i seg, men jammen er det godt med rørt tyttebær da.

20151005_165323

Dette plukka jeg på en times tid og viste seg å være 4837 gram ferdig rensa tyttebær med et ørlite innslag av blåbær som jeg ikke gadd å rense t.

IMG_3282

Fine høstfarger

Kom dere ut i skauen og nyt høstfargene og plukk tyttebær hvis dere liker det. Det skal visst til og med være slankende. Skauturen er uansett fin trim og på det nærmeste gratis.

Anders Jensen Horgen.

Det er fredag og jeg har selvfølgelig også i dag vært på Eiker Arkiv og like selvfølgelig fant jeg noe interessant. Uansett hvilket politisk ståsted en har så er dette lokalhistorie. Denne interessante artikkelen i «Fremtiden» for 30. desember i 1907 fortjener å komme på bloggen.

SiB_014872

Fremtiden for 30. desember 1907. Snart 108 år siden. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Lettere å lese denne avskriften for de som ikke er vant til å lese gotisk skrift:

Anders Jensen.

Den første sosialistiske ordfører i det søndenfjeldske Norge.

Jeg reiste en dag opover til Nedre Eker for at hilse paa den første socialistiske ordfører i Buskerud – ja, den første søndenfor Tromsø.

Jeg trodde, denne store ære skulde ha tilfaldt kirkesanger Aaberg i Aadalen, men han tog afstand i «Ringerikes Blad»!, hvorfor jeg – saa gjerne vilde – ikke kunde regne ham for min rette broder i aanden.

Men Anders Jensen vidste jeg maatte være den samme sande rettroende, selv om han var ordfører, og da hans valg som saadan er en stor begivenhed i arbeiderbevegelsens historie, saa kunde en dag i juletravelheden ikke bedre anvendes – særlig da forretningsførerne i et blad paa denne tid erklærer redaktørerne for overflødige, saa selv et arbeiderblad som «Fremtiden» saa ud, som den havde tat «Norsk Kundgjørelsestidende» som forbillede.

Kommen op til hans hjem paa Horgen, satte mig tilrette og begyndte:

– Fremtiden gjør dig herved den store ære at gratulere dig som den første socialistiske ordfører søndenfor Tromsø.

-Aa æren, den skal vi ikke snakke saa meget om – – –

– Saah! Du er født?

– 1861 i Haugsund paa Øvre Eker.

– Hvor gammel er du da?

– 46 aar; slikt tænkte jeg, du kunde regne ud selv.

– Din uddannelse?

– Den berømte Norske folkeskole.

– Hvad tid blev du omvendt?

– Jeg er ikke omvendt.

– Til socialdemokrat, mener jeg?

– Aa nå, riktig socialdemokrat blev jeg i 1888, men allerede i 1885 havde jeg begyndt at studere socialismen. Jeg fulgte godt med i den politiske kamp i 80-aarene. Særlig var det det falske pensjonsspørgsmaalet, der gjorde det største indtryk paa mig.

Jeg fandt det meningsløst, at folk der har arbeidet hele sit liv ikke skulde være tryg for levebrød i sin alderdom. Venstre holdt paa at arbeide med den sag, men saa svigtet de den som saa mange andre. Saa traf jeg Chr. Holterman Knudsen. Han havde det travelt. Jeg vilde gjerne ha talt med han, men han svarte: «Jeg har ikke tid, men kjøb og læs socialistiske skrifter».

Det gjorde jeg, og disse besørget omvendelsen. Jeg blev socialdemokrat og har siden været det.

Jeg var repræsentant paa landsmødet paa Hamar i 1888 og har side været paa de fleste.

– Var det dig der dannet Haugsund arbeiderforening?

– Nei den var dannet, da je blev medlem, men jeg begyndte straks at arbeide for mine teorier, og blev en tid formand. Dog blev jeg en gang staaende alene. Foreningen revnet, men, saa fik vi den samlet igjen.

I 1887 forsøgte vi valgkompromis med venstre paa Øvre Eker, men det gik ikke. Venstre indgik valgsamarbeide med høire i steden.

I 1898 blev jeg valgt ind i formandskabet paa Ø. Eker, blev gjenvalgt i 1901, men flyttet til N. Eker i 1902 da jeg kjøbte denne gaarden og blev valgt ind i herredsstyret her i 1904.

– Hvordan anskuer du stillingen med hensyn til vort programs gjennemførelse her i bygden?

– Stillingen er bra den.

-Nærer du nogen bekymringer for kommunens økonomi ved programmets realisation?

– Langtifra.

– Hvilke sager vil herredsstyret først gi sig ikast med

– Sygepleien over i beskatningen og deraf først lægerne paa fast løn. Dette er den største sag etfter min mening.

– Nuvel, men skolesagen?

– Det vigtigste ved den er udvidet læsetid. Frit skolemateriale er en mindre reform, forekommer det mig, men er selvfølgelig meget berettiget og en praktisk foranstaltning. Ligesaa bør ogsaa fagfordelingen bli en anden. Vi har en meningsløs lang læsetid i religion. Den tar for megen plads i forhold til udbydtet. Om de kun har en time paa skolen om dagen i religion, saa optar den 5 timer hjemme. Man maatte kunde ordne dette fag paa en anden maade, saa den ikke optog saa meget af børnenes kraft og tid.

– Enig, ærklærte jeg, jeg har holdt paa med denne tange længe.

– Ja, ogsaa salmeversene, skjød fruen ind. Salmevers er det værste, jeg ved at lære. Jeg er enig med Anders i, at man maatte klare sig med noget mindre religionspug. Jeg ser med mine barn, de pugger i disse religionsbøgerne, til de blir baade gule og grønne.

– Ja, nu faar du nok at ta fat i, sa jeg, og tillykke med vervet»:

– Saa gik jeg fra den første socialdemokratiske ordfører i Buskerud med forvissningen om, at han med den troskab og kjærlighet til socialismens ide og det mod og arbeidsdyktighed han sidder inde med, vil i spidsen for Nedre Ekers herredsstyre realisere mange av vore sager til nytte for bygden og til et lysende eksempel for andre.

-geir.

inga-og-anders

Fint bilde av ekteparet Inga og Anders Jensen Horgen.

SiB_015583 (1)

Julaften 1908 var det en artikkel om Anders Jensen Horgen i Fremtiden. Litt vanskelig å lese pga at noe av teksten i første avsnitt er dårlig avfotografert

SiB_015584 (1)

Her er utsnitt med bildet av Anders Jensen Horgen. Her er han 47 år og har befestet sin stilling som ordfører og viktig politiker for Nedre Eiker. Avfotografert på Eiker Arkiv.