Godt Nyttår!

Utsikt fra Vaern

Her har jeg nok vært mer enn 50 ganger i løpet av 2014. Nydelig utsikt over Drammen fra Solbergvarden. Lokkeråsen som strekker seg et par km fra Solbergvarden til Solbergvanner må være eN av Finnemarkas «perler».

.

Hei alle sammen!

Nå lakker det og lir mot nyttår og snart må vi skrive 2015.

2014 har vært for meg et mangfold av opp og nedturer, men heldigvis flest oppturer.

Barnebarna, familien for øvrig, skauen, bloggen og Eiker Arkiv har tatt mesteparten av oppmerksomheten.

Nå sitter jeg her og kjenner på at jammen har jeg det bra. Jeg føler meg privilegert for så mye. Akkurat nå er oppmerksomheten retta mot bloggen og har mange tanker om det.

Hvorfor holder jeg på med dette da?

Jeg starta med bloggen fordi jeg hadde en del stoff som jeg mente andre også kunne ha glede av. Etter et par måneder var jo «lageret» nesten tømt og da blei det mere arbeid med både å finne stoff og ikke minst bearbeide det.

Noe av det jeg har må jeg holde for meg sjøl for det handler jo om mennesker som kanskje ikke liker å bli presentert offentlig. Når det er mer eller mindre negative ting skal en være veldig forsiktig med å tukle med folks ettermæle. Hvis en er i tvil så får en holde kjeft eller i det minste teste det mot en som kan gi en ærlig tilbakemelding.

Noe må en kunne fortelle og det er jo både moro og viktig med alle de gamle personlighetene. Noen hadde kanskje for stort alkoholforbruk og noen hadde vel noen «lyter» og da må jeg prøve å få leseren til å dele min rare slags «Kjærlighet» til disse fargerike menneskene.

Nå holder jeg på med å skrive av ei historie fra ei dame som ble født for over 100 år siden. Får spørre etterkommere om jeg kan legge ut noe av det på bloggen etter hvert.

Jeg har fått en del positive tilbakemeldinger og får inntrykk av at det er en del som har glede av det jeg skriver. Statistikken viser at det er gjennomsnittlig ca 60 «visninger» på bloggen pr. dag. Ikke så verst det med et så «sært» og lokalt innhold.

Jeg kan ikke se hvem som er inne og ser på bloggen, bare hvor mange. Det som forundrer meg er at det er så mange fra andre land.  Det er vel kanskje noen som tilfeldig kommer bort i bloggen? Det er bare 22 faste «følgere» til bloggen, men det er nok flere som er ganske faste kikkere.

Mine bloggønsker for 2015: Flere tilbakemeldinger. At flere som har stoff dere vil dele med meg og de andre.

Mine nyttårsforsetter:  Ingen. Jo forresten Jeg skal juge litt mer i 2015.

 Jeg har i alle fall bestemt meg for å fortsette «ei stønn tell», men det blir neppe så hyppige innlegg som hitil.

Mens jeg sitter her så kom det melding fra en av mine faste følgere med ønske om Godt Nyttår! Det var jo også det jeg ville ønske dere.

Kjære følgere og alle andre mer eller mindre faste lesere. Forresten også dere som bare tilfeldig er «innom».

Godt Nyttår alle sammen!

Småstubber

Tre småstubber på lille juleaftens morran:

+ denna som jeg fikk tilsendt nå:

Hans Møllær kom kjørende med hest over Gatetråkka 1946/47 og karane ropte: «Er det Tyskermerr du har der Hans?»  «Ja,litt rart, men hu kneggær på norsk»,var svaret.

Beste julehilsner fra Konnerud.

Å ska´ je gjørra?

«Je lånte´n Olaf 500 kroner for et halvt år sea og har mint´n på det flere ganger. Da jeg mint´n på det i sta, så ba´n meg dra te´ hælvete. Å ska jæ´jørra?», spørt´n Kåre.

«Itte reis», svarten Krestjan.

 

Husfreden.

For husfredas skyld var det best at´a Maren fikk det som´a ville.

Så satt de der da og det blei ikke sagt så mye.

Så sa´n Kåre: «Maren, det regner.»

«Så la det bare regne», svart´a Maren,

«Som du vil, som du vil», sa´n Kåre.

 

Sjelden gjest.

Gamle Nilsens begravelse foregikk fra Bedehuset enda han ikke hadde hatt noen tilknytning til menigheten. Forstanderen som holdt andakt var av det strenge slaget og han påpekte at Nilsen aldri hadde vært noen hyppig gjest på Bedehuset.

Da var det en av kompisene som brøyt inn:

«Nei, og hadde vi ikke bært´n inn, så hadd´n itte kommen i dag heller.»

Mere Torkild Bøhn

Torkild Bøhn:

.Jeg fant enda litt fra Per Oseth om Torkild Bøhn.  Som Per forteller bodde Torkild i Klokkergata, men det var vel før gata ble døpt for Klokkergata?  Gata måtte jo døpes om for den het jo på folkemunne «Dritrudgata». Alle veit jo hvor Dritrudgata er, men de fleste har problemer med å plassere Klokkergata på kartet.

Min svigerfar bodde i Weksalgården. De leide av Torkild. De bodde i 1. etasje og Torkild i 2. etg.  Skulle ønske at jeg hadde «pumpa» han for opplysninger. Han fortalte at da Torkild døde i desember 1942 var han i begravelsen og det møtte ikke opp nok folk til at de kunne bære ut kista. Trist endeligt for en fargerik person.

.SiB__009045-TorkildB

.

Jula 2014

Dette blei godt over tusen ord, men hvis du er glad i ord så gidder du sikkert å lese dette også:

JULA  2014.

Kjære alle sammen!

Så er det dagen før dagen før dagen før dagen eller no sånt. Har handla resten av det som skal i hus før jul, men skal ikke forundre meg om det er noe mer som dukker opp i siste lita. Alt vi trenger og mye som vi strengt tatt ikke trenger, er i hus av mat og gaver og juleting.

Nisser og engler er finni fram og nå kjenner jeg det lukter røkelse. Snart blir det nok ribbelukt også. Det er med på å skape den stemningen som vi forbinder både med barndommens og voksenlivets jul.

Vi har hatt besøk av yngste barnebarnet, Edward, så juletreet ble pynta på lørdag – og det er et par dager tidligere enn vi pleier. Vi har sett på årets «Julekalender» og det ser ut som det blir fred og fordragelighet blant blånisser og rødnisser i år også.

Noen klager over at det er lagt for liten vekt på ”hvorfor vi feirer jul” og NRK har fått kritikk for at Jesus nesten ikke har fått plass i adventsprogrammer og Julekalenderprogrammene.

Hvorfor feirer vi jul? Hvorfor feirer jeg jul? Hva er forresten ”kristne verdier”? Jeg må få noen til å regne opp noen av dem for meg. Har en mistanke om at de ligner på de etiske reglene som de fleste jeg kjenner prøver å leve etter, uansett hudfarge og uansett hvilken «menighet» eller trosretning de tilhører.

Arthur Arntsen, han Oluf, mente at vi ikke trenger alle de 10 budene. De kunne erstattes med to ord: ”Vær snill!”. Det å være snill kan en jo både være og verdsette, uansett hva en tror på.

Feirer vi Jul fordi det er Kristi fødsel? Nei da, Jesus ble født i september han, men ingen hadde vel fått noen til å feire Jesus` fødsel i september? Det var mye bedre å feire det da det likevel var fest i alle regioner og religioner. Jeg er født i juni og har hittil hatt for vane å feire fødselsdagen i juni, hvert eneste år. Å feire fødselsdagen sånn omtrent på fødselsdagen er vel også det som er mest vanlig, men det er vel annerledes for de som har spesielle evner – sånne som Jesus og Justin Bieber, eller «Jostein» som noen av oss kaller´n.

Her i Skandinavia feira vi jo «Jol» lenge før Kristendommen kom hit. Jol var for de som hadde råd til et «heidundrandes midtvintersblot” med overdådige matfat og ikke minst massevis av øl og annet drikke. Så egentlig har vel kanskje Kristendommen kuppa jula, men det er greit for meg.

Jeg vil feire Jul på min måte og med litt av hvert, og ta hensyn til både hedningers og alle religioners kultur og verdier. Alle handler jo om å det være snill. Jeg vil heller ikke skjemmes over at jeg liker å høre kristne julesanger som har brent seg inn i hodet gjennom mine 75 år. Det blir ikke så mye drikking med meg da. Det var jeg heller ikke vant med fra barndommen i mine kristne foreldres jul.

Jula er også ettertankens høytid. Tenker på mamma og pappa og skal dra en tur på kirkegården. Da kommer de så nære. Tenker på familien og andre kjære. Har fått julekort fra Otto – ikke noe jul uten hyggelig hilsen fra Otto, min kjære venn fra barndommen.

Ute viser gradestokken 3 grader på den blåe sida og ”Julesnøen» er så sparsom at den bare så vidt dekker bakken. Den kommer nesten hvert eneste år og har neppe noe med Kristus å gjøre, hvis en ikke trur på at ”far hass” har skapt den også da.

Nå gleder jeg meg til jul. Hørte at nesten halvparten av Norges befolkning er lei av jula før den har begynt. Da lurer jeg på om det går an å være lei av noe som ikke har vært? Kanskje er det alt kjåket i butikkene de er lei? «Uff, dette nye OBS er alt for stort – dit orker jeg ikke gå», sier folk, og så går de dit likevel.

Stresset er kanskje dårlig samvittighet for at en ikke strekker til? Slapp av det er bare skrytepaver som strekker til.

Kanskje er de stressa over at de ikke skal få til sprø svor når dagen kommer. Lurer forresten på om sprø svor er en av de kristne verdiene også? I alle fall er jeg sikker på at det flere døpte å konfirmerte og selverklærte troende kristne som har mer tanke for sprø svor enn på Jesus. Trur jeg da – ikke sikkert at det stemmer heller.

Jeg skal i alle fall prøve å være snill – både i jula og etterpå.

Skal sende gode tanker til dere alle sammen. Så får dere tilgi meg at jeg ikke er så veldig kristen.

Jeg vet jo at ikke alle får ei god jul. Noen er syke og noen er ensomme og noen gruer seg til jul pga at en i familien drikker for mye. Det hjelper vel heller ikke at Vinmonopolet skal være åpent på juleaften heretter heller. Uff, at det skal være så mye «faenskap» i verden. Får ikke gjort noe med det heller.

Ønsker at alle skal få ei God Jul! Håper at ingen blir skuffa over gaver de får eller ikke får.

«Ønsk i den ene handa og skit i den andre – og se hvem du får like mye i», sa min gamle grandtante Gudrun. Hun hadde misforstått litt og lagde en morsom vri på ordtaket. Hun skulle vel ha sagt «hvem du får mest i»,  i den meningen at det er fåfengt å ønske seg lykke, men også at det ikke alltid er de som har mest som har det best.

Jeg har ønska meg billige julegaver i år, men tror neppe at jeg blir helt bønnhørt på det. Det blir nok alt for mye i år også. Kommer sikkert til å spise mer enn jeg har godt av denne gangen også.

Ta det med ro! Det blir jul i år også og de aller fleste kommer til å få ei veldig God Jul. Det er bare det at vi ikke merker det så godt – for vi har jo overflod og «Jul» hele året og har det nesten alt for godt hele tida, enten det er hverdag eller helg.

God Jul alle sammen!

Og husk «de ti bud» : Vær snill!

21. desember 2014

«Morgenrøden» pleier å varsle nedbør. Ute er det minus 4 grader. Da blir det vel hvit jul selv om Yr forteller at det blir bare 1 cm?

20141221_085533

Innrømmer at det er meg som er fotografen. Bildet er ikke skarpt, men det er i alle fall fin farge. «Morgen rød – aften blød», sier danskene, men det ble minimalt med nedbør.

.

 

Har vært en tur på skauen i dag. Deilig å komme seg ut en tur og få litt luft i lungene. 3 minusgrader, overskya og litt snø i lufta. Det er i alle fall hvitt på bakken og det er tæla og tørt og fint å gå.

20141221_121003

Her er jeg på vei hjem. Er på Vadalsmyra, «Rompebakken» rett fram. Tror at det er i nærheten her at «Lokkeråsnissen» bor.

Har lagt ut frø og meiseboller på foringsplassen. I dag så jeg granmei, svartmeis, toppmeis, spettmeis, grønnspett og nøtteskrike. På veien støkka jeg opp to unge orrhaner.

Det har ikke vært fullt så mye fugler på foringsplassen i det siste. Forrige gang så jeg spurvehauken på jakt på foringsplassen og det er nok den som skremmer.

.

Kjærlighet og skredderfaen:

Om kjærlighet og alt for lange bukser:

En Krokstadelving fortalte meg hvordan han hadde blitt ”sammen med» kona si:

”Det var dans på ”dansegolvet” til Birkebeiner’n. Jeg var jo ikke noe flink til å danse pga det dårlige beinet og jeg satt som vanlig og så på og tok meg en dram for å få mer mot. Det var ei jente fra Solbergelva som jeg hadde sett der flere ganger. Kunne tenke meg å få en prat med henne og kanskje kunne det bli litt mer ut av det. Nå hadde hun dansa mange danser med Dagfinn.

 Til slutt så orka jeg ikke mer og gikk ut på dansegolvet til dem og sa til Dagfinn: ”Du skulle vel heller d-dratt hjem tel kjæ-kjæ-kjæ-kjærringa di du vel”.

Åssen gikk det da?, spurte jeg.

Han svarte: «Han Dagfinn var´te gift veit du, men det blei meg som følte’a Ingrid hjem”

Det fikk store konsekvenser for her er det stor etterslekt.

—-

Samme Krokstadelvingen hadde kjøpt seg ny dress og boksa var for lang.

Da var det ikke a´ent å gjørra enn å gå opp te´n  «Vilhelm skredder» oppi Fjeldheimkroken.

Han spurte:  ”Kan du legge opp denna boksa for meg Vilhelm?”

Han Vilhelm var vel ikke helt edru og han svarte som en kunne vente seg fra den kanten:

”Spør meg ikke om jeg kan – spør om jeg vil – jeg er skredder for fa’en”.

«IBK-Hanne» – Vera Larsen MIF – 1971

IBK-Hanne

Har har vi Hanne Iversen i 1971. Hun er av skikkelig Birkebeinerslekt og født Birkebeiner. Nå er hun «formann». «Jenta si» det!

IBK-Hanne!

I dag har jeg vært noen timer på Eiker Arkiv. Jeg har begynt å digitalisere, dvs fotografere, årganger av Eikerposten. I dag var det 1971 som skulle fotograferes. Det er et nitid arbeid og kvaliteten kunne vært bedre. Det kan jo vanskelig bli bedre enn orginalen og det er dårlig trykk på dårlig papir og vel 40 års lagring gjør heller ikke kvaliteten bedre.  Avisene er fulle av interessante artikler og det er vanskelig å rive seg løs fra enkelte artikler. Det kan være dikt av Thore Tollefsen eller lokalhistorie fra Per Oseth og veldig mye annet.

 

Her ser dere Hanne Iversen 12 år gammel – nå er hun leder i Birkebeineren – Fikk korreksjon av Kjell Klokkerud på at jeg kalte henne for formann. Ok da Kjell, Hun er ikke bare en av flere ledere, men hele idrettsforeningens leder.

 

 

 

 

VL-MIF

Her har vi MIF-jenta Vera Larsen.

 

God Jul!

  1. desember – snart jul.

Jeg pleier å være innom Gerd et par ganger i uka. Den 9. desember snakka vi om jul og juletradisjoner. Skulle gjerne ha tatt opp denne koselige samtalen. Hun fortalte om juleaften da hun var lita jente i Bedehusgata i Krokstadelva og jeg syntes at jeg kjente julestemningen og duftene.   Gerd er født i 1915 og da er vi først på 1920-tallet.

Klokka 12 på juleaften var det mølje med hjemmelaga flatbrød. Møljekrafta var krafta etter at ribba blei kokt. Møljelukta ga julestemning til mor og far og etter hvert 8 unger. Mor lagde i stand mølja til alle sammen. Hadde flatbrød opp i en stor bolle og helte passe mengde glovarm møljekraft over. Så blanda hun sammen med to gafler. Jeg fortalte at sånn var det hjemme også, men at det var pappa som blanda mølje til alle sammen. Ikke for mye møljekraft sånn som mange andre bruker det.

Litt seinere ble huset fylt av dufta av surkål og stekt ribbe. Fra Bedehusgata hørte vi dombjellene fra hestene som fór forbi. Det var jo mange hester den gangen.

Klokka fem tok far oss med ut på verandaen for å «lye etter kjærkeklokkene» og hvis vinden var gunstig kunne vi høre dem. Husker vi sto der med pledd over oss i kulda og følte oss heldige hvis vinden kom den rette veien sånn at vi hørte kirkeklokkene.

Etter julemiddagen gikk vi rundt juletreet – alle sammen, bortsett fra´a mor. Hu satt i en stol – husker hun satt der med det hvite forkleet på seg og nesten sovna – for hu var så sliten etter all julestria.

Sannerudhuset-w-2

Her er «Sannerudhuset» i Bedehusgata hvor Gerd bodde sammen med «Mor Klara» og «Far Erik» og etter hvert 7 søsken.

Grisen blei som regel slakta på fødselsdagen tel´a mor den 20. november. Det var Laurits Berget som ble budsendt som slakter.

Det blei sydd ruller og stekt og hermetisert medisterkaker og kjøttet blei gjort opp og delt i skinke , ribbe og steiker osv. Hodet ble kokt og laget sylte av.

Rullene ble sydd sammen i mageskinnet. Etterpå ble de lagt i saltlake et par uker og seinere vanna ut og kokt og pressa i syltepressa. Da blei det også veldig god kraft som skulle tas vare på og gjerne blandes med ribbekrafta.

Sånn satt vi og prata og utveksla gamle juleminner fra den gangen Gerd var lita jente for snart 100 år siden – om lukter av mølje og surkål og ribbe som betydde jul – om rik lykke og kjærlighet og familiesamhold i et samfunn som kunne synes fattig i forhold til nå.

divb_0080

I dette huset, som ligger rett over gata for Sannerudhuset, bodde jeg i min første barndom. Den høyre døra var døra til vedskjulet. Jeg lurte på hva englene skulle der. Bedehuset var jo nærmeste nabo og jeg var sikker på at dette var stedet det var snakk om i julesangen når «engler daler ned i skjul».

Hennes barndom var jo tida etter 1. verdenskrig – og den barndommen jeg husker best er fra like etter 2. verdenskrig. I min barndom var det også flere hester enn biler som trafikkerte Bedehusgata.

Jeg husker at det var Frank (som blei kalt for Frenk), sønnen til Lauritz Berget, som var slakter i min tid. Han var forresten søskenbarnet til min svigerfar Kenford.

Besøket hos Gerd ga meg julestemning og nå gleder jeg meg til jul. Ute er det minus 4 grader og et par cm snø.

Gleder meg til å se barnas glede – familienærhet – julemat og juledufter.

 

God Jul til alle sammen!

 

Ei uke til Jul.

Onsdag, 17. desember – bare ei uke til jul.

I dag har jeg av en eller annen grunn fredagsfølelse, men er klar over at det er onsdag i hele dag. Har tenkt å skrive litt på bloggen og i dag tenkte jeg at jeg ville la «kjeften gå», eller rettere sagt pennen. Føler meg flink til å skrive mye om lite, så får folk enten klage over snikksnakk eller «bære over med meg.» Kanskje noen til og med synes det er ok. Var innom flere klesbutikker og havna til slutt på Dressmann hvor jeg fikk kjøpt meg både bukse og to gensere – så slipper noen å irritere seg over at gubben har på seg nuppete genser. Ikke mye å få gjort med rynker og hårfarge, men det er visst sånn at «klær skaper folk» og Juleklippen på stribusta ble foretatt av Nan i går.

Første post på programmet var Apoteket for å hente medisiner som ble bestilt i går + å ta med medisiner til Gerd, min gode nabo.

I påvente av å skulle bli ropt opp som nummer 18 traff jeg Ola, sønnen til min gamle lærer på Folkeskolen. Han har jeg ikke sett på veldig lenge. Så måtte vi fortelle hverandre om «ståa». Ola og kona har hus i Spania hvor de er to lange perioder hvert år og han er en aktiv mann som holder seg i form. «Uforskamma sprek kar, han Ola.»

Nr. 2. Dama på Apoteket var ei blid og koselig dame fra Island. Fikk med meg at hun har bunad og feirer Nasjonaldag både 17. mai og 17. juni. Bestandig koselig med blide mennesker.  Hvis vi fikk bestemme skulle vi melde oss helt ut av EU og slå sammen Sverige, Finland, Danmark, Færøyene sammen med Island og Norge til et forent Norden.

Nr. 3.  Handlelappen lå igjen på kjøkkenbenken hjemme, men via mobilen fikk jeg oppklart at det står: «Omo Color, melk, brød, bananer, clementiner». Konstaterte at OBS bare har overmodne clementiner og bananer og at de ikke forhandler Klausenbrød. Da var det bare å komma seg til en annen butikk.

På veien ut traff jeg´n Mathias og kona. Hyggelige sprekinger på 90 og 82 år. Lenge siden sist vi prata og da måtte vi jo utveksle diagnoser. Da det var gjort ble vi enige om at vi har mange diagnoser, men er klar på at egentlig er ingen av oss syke. Vi er rett og slett spreke for alderen begge to, rettere sagt alle tre.

Så snakka vi om gamle dager i Krokstadelva , om vannposten i Lysakerveien som fikk vann fra turbinledningen til Krogstad og «Ølla tella marje Karlsen» hvor folk henta vann og ikke minst skylla klesvaska i gamle dager. I vannposten fra turbinledningen henta folk fra hele området drkkevann og vaskevann.

Mathias fortalte at på gården hadde de vann fra Lysakerbekken. De hadde ei renne som gikk opp i «Postkaret»og hadde nok vann derfra til alle formål, inkludert både til hester og kuer.

Mathias fortalte videre om faren min som i sin tid var rørlegger i kommunen. I tørkesommeren 1947 hadde han vært på Døviken og målt hvor mye vann som Lysakerbeken kunne gi. Det blei leda vann fra bekken til vannledningene nede i Krokstadelva.

Jeg kunne fortelle at faren min betrodde seg om dette på sine gamle dager. «Vannet fra Lysakerbekken var bare et skalkeskjul», fortalte han. Han hadde gode kunnskaper om ledningsnettet og kobla vannet fra turbinledningen til Krogstad til vannverkets ledningsnett i Krokstadelva. Han synes det var greit at folk skrøyt av hvor mye vann det gikk i Lysakerbekken som ga drikkevann til ei hel bygd. Han syntes det «var for gæli» at Krogstad skulle bruke drikkevann i produksjonen når folk i bygda ikke hadde vann i springen. Krogstad kunne jo ta vann fra elva hvis det røyna på.

Vi kunne nok ha stått dder å prata lenge, men det var noen ektefeller som kanskje ikke har like full forståelse for to gamle gubbers langvarige prat om «før i tida».

Nr. 4.  Havna på Kiwi, men før jeg fikk handla traff jeg min gamle, gode kamerat Erik. Vi fikk oss en prat vi også og det handla om banken som hadde satt opp renta på lån.

Nr. 5.  Jeg hasta videre inn i butikken og jammen traff jeg en kar til: Han fortalte at han og kona følger med på Bloggen hver dag. Han lurte på åssen jeg kunne finne på noe nytt å skrive hver dag. Det lurer faktisk jeg på også. Vi hadde en hyggelig prat og jeg synes at det er moro at det er noen som har glede av mine «skriblerier».Enda traff jeg flere og måtte bare konstatere at jeg er en «sosial» person som kjenner veldig mange. Ikke rart kanskje når en har bodd omtrent på samme sted i 75 år.

Nr. 6.  Har avlevert medisiner hos Gerd. I tillegg fikk vi oss en hyggelig prat.

Nr. 7.  Nå er klokka tre og sitter  her og lar fingrene løpe mer eller mindre kontrollert over tastaturet. Det tar tid å skrive, men det får være OK med nesten 900 ord på ei lita «eftasstønn».

I kveld skal jeg «ut å´ fær» – skal til tremenningen min, Inger Lise, og hilse på en annen tremenning som har kommet den lange veien fra USA for å hilse på oss. Det skal bli hyggelig, men jeg gruer meg litt pga mine mildt sagt begrensede språkkunnskaper.

«Sånn går dagan» – jammen er det mye jobb å værra pensjonist.  Da har´n ikke ferie en gang.

Ha det bra alle sammen! – «prates» i morra.