Skolebilde fra 1889.

Artikkel i Fremtiden 2. april 1952

Krokstad Skole.

Denne artikkelen i Fremtiden for 2. april 1958 kom min gode «Arkiv-kompis» Olav med og lurte på om det var noe for meg. Selvfølgelig var det det. Fine skolebilder fra 1889. Skulle gjerne hatt et bedre foto.

Fra artikkel om Krokstad skole før 1890 – i Fremtiden 2. april 1958.

Ser min bestefar Jørgen nr. 2 fra høyre bakerst – og ellers flere slektninger og andre kjente. Her er det nok mange Eikerværinger som kan finne sine aner. Disse barna er født ca 1880. Morsomt med bilder hvor alle navnene er kjente.

 

 

 

 

Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/11/02/skolehistorie/

Ole Eriksen, Steinberg.

 

Ole Eriksen på Steinberg.

Det er april 1958  – Han er 95 år gammel og forteller litt om livet sitt til Fremtidens journalist «ew». Fotograf: «Bulle».

En gammel arbeidsmann forteller om strevsomme og lange arbeidsdager. Han har drevet et lite småbruk på 60 – 70 mål, som kunne fø 3-4 kuer og en hest. Han jobba som elvearbeider i 50 år og ellers når jobben på elva var slutt om høsten jobba han som snekker, maler og skogsarbeider.

En arbeidets hedersmann er 95 år. (Klikk i bildet for å forstørre).

Han var også med og spilte i Steinberg Hornorkester i bortimot 30 år. Han forteller at han spilte «helikon» og jeg har googla meg til at det er blåseinstrumentet tuba.

Artikkel i Fremtiden 10. april 1958.

 

 

 

Da «Gamle-Erik» besøkte Mjøndalen.

Da Gamle-Erik besøkte Mjøndalen –

Det var en gang en mann på Eiker som vi kan kalle Hansen, men jeg er nesten helt sikker på at han het noe ganske annet. Denna karen tok nok en liten dram i blant, en liten «hikkas» – Ja det hendte at han tok en stor dram også, men da så han ofte syner. Han så sjelden lyserøde elefanter, men oftere det som verre var. En gang så han «Bergensfjord» komme for full stim opp Krokstadveien. En annen gang var det en sau som sto ute på Krokstadjordet og ropte navnet hans – og fra den dagen spiste han ikke fårikål. Etter sånne hallusinasjoner smakte han ikke brennevin på lang tid – en gang hadde han til og med gått flere uker på vannvogna. Men så ble det Vikkolrenn, og da var jo alle både glade og tørste. «Susingen» hjemme hos «Hansen» ble kjørt to ganger, for nå skulle det bli jubalong og fest.

Hansen glemte både kjerringkjeft og middagsmat, og mot midnatt var Vikkollrennet slutt for lenge siden og i selveste spøkelsestimen rusla han hjem til Krokstadelva.

Kona hans visste av erfaring at han var overtroisk og la en plan for å gi han en skrekk i livet. Hun fant fram en kleshenger som hun hadde kjøpt av en tater. Det var et kuhorn kledd med rød fløyel og bøyler til å henge klær på. Hun surra hornet fast på hodet og dro på seg en gammel skinnpels. Så satte hun seg ned og venta på at mannen skulle komme hjem.

Det gikk ikke lenge før hun hørte han nede på veien like ved. Han gikk og remja og sang på sin yndlingssang:
«Nede i Biscaya fikk
vi en forrykende storm,
som tok vår klyverbom,
og fylte våre lasterom …..»

Hun plasserte seg utenfor døra for å gi sin elskede en lærepenge når han kom – og han skvatt til da han så det merkelige synet, men så kikka han nærmere på og undra han seg over hva og hvem dette kunne være.

«Om jeg tør spørre», sa han – «Hvem er de da?»

«Jeg er djevelen fra mørket, men folk kaller meg for Satan!», fikk han til svar.

«Nei, det var jammen hyggelig å hilse på Dem», sa Hansen, «for det er mulig vi er svogre. Jeg så det med en gang at De må være i slekt med kona mi. Jaja, man skal ikke skue hunden på hårene og fanten på fillene. Du får bare raska på, for søstra di er nemlig kona mi, og du er visst den eneste som har hatt mot til å besøke oss de 30 åra vi har vært gift.»

Da fikk Hansen seg et slag i hodet av piasavakosten så han datt i uvett. Siden den Vikkolldagen drakk han bare vørterøl, og ofte sa han:
«Det finnes mye mellom himmel og jord som ikke kan forklares.»

Kona hans var så enig, så enig. For Hansen visste hva han snakket om. I alle fall når han var edru.

*-*-*-*

Det var omtrent sånn Per Oseth fortalte denne historien i Eikerposten, 29. januar 1965.

Penger på bok.

Nedre Eiker hadde penger på bok.

Eikerposten 27. november 1964. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Det er 1964 og  bare 4 år siden bilsalget ble frigitt etter krigen. Det er 7 år siden Norge hadde kjempet seg til å komme økonomisk på høyde med 1939-nivå. Norge er et fattig land.

Den gangen dro vi lasset sammen og vi hadde politikere som forvaltet økonomien med forstand.
Det var før vi hadde politikere som bl. a. tuska vekk
E-verket for kortsikta vinning og langsiktig inntektstap. Nedre Eiker hadde penger på bok. Det var ingen som så seg tjent med å bli spist opp av Drammen.

.

.

Forandring og utvikling.

Nedre Eiker i forandring og utvikling.

De som har vokst opp i Nedre Eiker etter krigen har opplevd store forandringer. Innbyggertallet har vokst fra vel 6200 i 1946 til nesten 25.000 i dag. Det har foregått utbygging av boliger og forretninger og andre indudtribygg., samt veier og ny bru. I dag fant jeg en artikkel i Drammens Tidende for 7. juli 1954.

Drammens Tidende 7. juli 1954. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

.

 

Følk bruker beina for lite.

Følk bruker beina for lite.

Drammens Tidende og Buskerud Blad 25. oktober 1961:

Martin Nilsen intervjuet av Drammens Tidende og Buskerud Blad – 25. oktober 1961. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er Krokstadelvingen Martin Nilsen, f. 1871, intervjuet og en av hans påstander er at «I dag bruker følk beina for lite». Det har antagelig ikke forandra seg mye siden den gangen, men jeg ser i alle fall at veldig mange driver aktiv trening og det jeg observerer også at damene ser ut til å være mere aktive enn mennene nå for tida. Noe var kanskje bedre før, men stort sett har vi det vel mye bedre nå. Folk er stort sett både friskere og lever mye lengre enn før. Det er skrevet mer om Martin Nilsen, se «Nora forteller». Nora var datteren til Martin.

Krogstad Idrettslag.

Bedriftsidrettslag:
På alle de større bedriftene i Nedre Eiker var det aktive idrettslag. På denne plaketten er det gravert inn vinnerne av hopp og langrenn i årene 1948, 1949, 1951, 1952 og 1953. Vi ser at det er kjente navn som går igjen og de fleste regna seg vel som «Birkebeinere».

Krokstad Cellulose hadde et aktivt idrettslag.

Hjemmebrent.

Hjemmebrent.

Året var 1988 og en kar fra Gulskogen hadde arva et destillasjonsapparet fra en onkel på morssida. En mere kjent betegnelse for en sånn «innretning» her på Eiker er vel Hjemmebrentapparat.
Karen fra Gulskogen var en kollega og han og en kamerat hadde bestemt seg for å lage nok edel vare som skulle vare både til påskeferie og godt og vel over sommerferien.

Han henvendte seg til meg for å få oppskrift på satsen som skulle destilleres til sprit. Han antok som en selvfølge at jeg var spesialist på dette området selv om jeg aldri hadde ytra meg om saken med et eneste ord. Eneste kompetanse jeg hadde var at jeg bor i Nedre Eiker, men jeg lovte å undersøke saken.

Karane hadde skaffa seg hver sin 50 liters glassballong og bestillingen var oppskrift på å sette en sats på 100 liter.

Til orientering: Det er ikke tillatt med hjemmebrenning i Norge. På bildet ser vi et parti inndratte hjemmebrentapparater pluss en del ferdigvare fotografert på lensmannskontoret i Nedre Eiker.

Det var en enkel sak å finne ut av problemet for det var nok kompetanse å øse fra både i naboskap og kameratskap. Dessuten hadde jeg litteratur om vinlegging.

«Hemmeligheten» med alkoholgjæring er at under gjæring blir «ett molekyl glukose omdannet til to molekyler etanol og to molekyler karbondioksyd». Gunstige gjæringsforhold er en sats som inneholder 20 % sukker og gjæringen foregår best ved en temperatur mellom 20 og 25 grader. Videre er det slik at 17 gram sukker pr liter sats blir omdannet til 1 volumprosent alkohol. Det vil si at det maksimalt kan dannes 1, 176 liter ren alkohol pr 10 liter sats med 20% sukker, men i praksis kan du neppe regne mer enn 2 flasker 60-80%.

Ellers har oppfinnsomme «sjeler» brukt diverse sorter gjæringsmedier som kan påvirke smaken av slutproduktet: Poteter, melasse, diverse frukttilsettinger osv. En annen viktig opplysning er at alkohol fordamper ved 78 grader. Det gjelder derfor å varme opp satsen til så nære som mulig 78 grader og når dampen kjøles ned blir den omdannet til flytende sprit/alkohol/etanol.
Ganske enkelt – ikke sant?

Dette er for de fleste fullstendig unyttige opplysninger og jeg kan ikke en gang gå god for riktigheten.

Opplysningene ble i alle fall formidlet til min kollega etter et par dagers gransking og for moro skyld fikk han med seg en skriflig oppskrift på rim.
Her er den:

Himkok.

Ta først tjue kilo sukker
og en liten dæsj med gjær.
Hundre liter står og klukker
oppi dunken der.

En klype hornsalt eller to
får det til å gjære fort.
No´n appelsiner gjør seg jo
og tar usmak bort.

Når den store dagen kommer
får du femten flasker sprit.
Det sku´ holde for i sommer
og er verd litt slit.

Femten flasker tre-og-nitti
blir fem-og-tredve stykker førr.
Sommer´n nitten-ått´å-åtti
bli´kke særlig tørr.

 Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/01/27/himkok/

 

Heia MIF!

Fotball på Nedre Eiker.

Det er hevet over all tvil at gjennom hele 1900-tallet og også 2000-tallet fram til i dag har Mjøndalen hatt bygdas beste fotballag. Birkebeineren yppa seg litt et par ganger i 1930-åra og Solberg kom til cupfinalen i 1952. Ellers har Mjøndalen vært best.

Jeg har vært med på noen forsmedelige tap på den andre sida av elva som helst bør glemmes. Eneste trøst for meg er at jeg var med på det gode guttelaget til Birkebeineren på 1950-tallet hvor vi slo MIF flere ganger.

«Mjøndalen vandt!».                      Klipp fra Fremtiden høsten 1934. Hvorfor er MIF best i fotball på Nedre Eiker? Ligger det i kostholdet eller er vi to forskjellige underarter av Homo sapiens? Jeg bare spør.

Hvorfor ble ikke det grunnlaget til at IBK skulle bli bedre enn MIF? Nei da, de blei ikke det, for Mjøndølingane bretta opp armane og dro i fra oss igjen.

Etter at jeg fant dette bildet av bananspisende Mjøndølinger har jeg «googla» litt, men har vel neppe blitt noe særlig klokere av det.

Jeg leser: «Mennesket , «Homo Sapiens» er en art med tobeinte primater av store aper og tilhører menneskeslekten. Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket». Det moderne mennesket er synonymt med underarten H. s. sapiens, men det kan ha eksistert flere underarter. Disse spørsmålene er imidlertid fortsatt uavklarte. Primatene antas å være de klokeste skapningene på jorda og Mennesket, Homo Scapiens, antas å være den klokeste av primatene».

Jeg skal ikke trekke noen slutnineger, men sjimpansen og andre apearter er altså blant de klokeste dyreartene på vår klode. Hvilken underart Mjøndølingene tilhører, her er noen av dem foreviget av Fremtiden i 1934, skal jeg ikke her spekulere i, men det er hevet over en hver tvil at de er gode i fotball og veldig glade i bananer.

En helt annen sak er at selv om Mjøndølingene gjennom historien har vært bedre enn Krokstadelvingene til å spille fotball, har Krokstadelvingene vært best på ski.

Ligger det i kostholdet eller er vi to forskjellige underarter av Homo sapiens? Jeg bare spør.

Og en ting til: Kan slektskapet med sjimpansen ha noe meg valget av fargen på draktene å gjøre?