MED BERGANS MEIS OG BAMBUSSTONG, Del 8.
Av Finn Skogly.
SKAL DET VÆRE JAGERBÅT ELLER PRAM, ELLER KANSKJE EN AV PLAST
De fleste av hyttene på Krokstadskauen ligger ved vann og da er det naturlig å ha båt. Mange av hyttene ligger på øyer, og for dem er det «et must». Det hele starta nok med jagerbåter eller en nedsetterbåt, eller annen elvebåt. Kjært barn har mange navn og det var nok helst en båt som hadde vært brukt av en tømmerfløter i ælva. Jeg ble fortalt at en gang kosta en ny båt fra en av Borgersenkarane i Hokksund 36 kroner, men da overdragelsen til eieren skulle finne sted ble båtens pris redusert til 30 kr. pga mye kvist i bordgangene. I 1966 kostet en ny jagerbåt hos båtbyggern i Hokksund, 600 kroner. De har vel noen lunde fulgt kroneverdien, og gjør det fremdeles, dersom det lykkes å få tak i en da.
På 1960-tallet kom «tjennsbåtane». De var ganske lik jagerbåten, men den var litt kortere og hadde litt høyere bordgang.
Du satt liksom litt bedre i den. Noen sa at en ikke rodde så fort i dem, men haster det sånn da?
Det var vel disse tjennsbåtane det ble støpt form av da plastbåtene dukka opp på tjenna. Slett ingen dårlig etterligning, men plast er plast på godt og vondt. De gamle ville vel sagt at disse er litt «vake» d.v.s. ustø. Mange har prammer også, eller «eike» som noen sier. De var ingen rasere, men igjen, hvem har det travelt? Pram på det lokale språket blir uttalt som «Prom». Hva kunne ikke disse båtene laste av alle slag byggematerialer og all slags annen utrustning?
Mang en smårolling har tatt sine første åretak under kyndig veiledning av en far eller bestefar på et av tjenna på skauen.
På vårkvelden kunne vi ane en dufta av tjære når båtene skulle klargjøres for sommeren. Seinere kom linolje, og nå skal det være «Ovatrol» eller «Benarolje», men uansett, det meste flyter. Han sa det gamlingen: «Før var båtane lagd av tre og de som rodde dem var lagd av jern».
KAN DU «SETTA OVER»?
Dette ble ofte ropt før i tia, før bilen og bilveiene ble en selvfølge. Når man kom til den ene enden av vannet og skulle over til den andre sida, da var en hytteeier med båt en god venn å ha. Det var liksom ikke god kotyme å ikke være villig skysskar da.
Det fortelles at under siste krig lå ei mor og hennes 10 år gamle datter på hytta ved en av de store tjenna innpå. En kar sto og kauka borti et bekkeos på den andre sida og tydelig bekjentgjorde sitt behov for båtskyss. Mor og datter dro over med båten og ut av bustegranskauen kom en fremmed kar i uniform og med pistol i beltet og uniformslue på hodet. Han sa ikke noe, men pekte over til andre sida av vannet. Han ble frakta over, men midt utpå hørte de et tysk observasjonsfly av typen «Storck». Da dro den uniformerte mannen en gammel regnfrakk som lå i båten, over seg og han gjømte samtidig uniformslua under tofta i båten. Vel over på den andre landa ga han tiåringen en engelsk pundseddel mens han sa de eneste orda som ble fremført under overfarten: «Thank you».
Tilbake på hytta tok mora pundseddelen og brant den opp i ovnen under høylydte protester fra 10-åringen. «Sånt noe er det itte bra å ha», sa mora.
Mange forskjellige typer har nok blitt satt over gjennom tidene, både «fogd» og prest og tjuv. Noen fortalte at tjuven «Rottenikken» også har blitt «satt over» Ulevannet en gang.
Så var de to karene som hadde kommen seg innover og sikkert hatt ei drammepause ved «Den kalde ølla i Mæl´n» og kanskje ei ny pause ved Eknessetra. De kom seg til Solbergvannet og blei sett over. Under overfarten tok de opp flaska fra sidelomma i Bergansmeisen og skulle by den rundt. «Her skal vi ikke ha no´ drekking», sa båteieren i fra. «Jeg er religiøs og holder meg til herrens ord», fortsatte han. Da kom det fra han med flaska: «Vi hadde ikke tenkt å by deg og båten din er vel ikke religiøs». Vel, dette med å setta over er en tradisjon som er så å si borte. Hadde den dukka opp i dag, hadde vi kanskje ikke hatt tid til å «setta over».