Når jeg har dratt Tråkkahistorien også litt utafor selve Tråkka, kan vi også se på virksomheter i Bedehusgata.
I det tredje huset på høyre side etter ”Rønna te` Larsen” bodde Gustav Holmen og hans store familie. Gustav jobba på elva som så mange andre og i tillegg drev han skomakerverksted i uthuset.
I neste hus bodde Erik Sannerud. Vi bodde i min tidligste barndom rett over veien i uthusbygningen til Tilla Somdahl. Jeg husker en gang jeg satt og så ut av vinduet mot veien. Erik kom ut i hagen med spiller ny hjemmelaget trillebår. Ingen kjøpte trillebår den gangen og mange hadde tegninger til standardmodellen. De som jobba på Krogstad Cellulosefabrikk eller på Kalosjen fikk som regel en eller annen på verkstedet til å lage diverse beslag.
Erik var stolt over nyervervelsen og da kona Klara skulle beskue vidunderet, tok han tak i henne og satt henne opp i trillebåra og løp to ganger rundt huset. Det gjorde inntrykk for det var den første gangen jeg hadde sett at også voksne folk kunne leike.
Vi kommer heller ikke utenom Olav Rugkåsa som bodde i første etasje i det huset vi bodde i, men fortellinger om han får komme en annen gang.
”Tilla” hadde gris som så mange andre. Det måtte til som matauk for de fleste. Like før jul skulle det slaktes og da ble det sendt bud etter ”Frenk Berget”. Han bodde like ovenfor bakeriet til Anne Amundsen i Lysakerveien.
Jeg husker at vi ungene ikke fikk lov til å se på når grisen måtte dø, men jeg klarte ikke å la det være. Jeg sto og lurte meg til å se på. Jeg sto ved hushjørnet borte ved Rugkåsa og jammen besvimte jeg da grisen skreik.
Huset etter oss var Bedehuset og jeg var selvfølgelig på søndagsskolen hver eneste søndag i tidlige barneår. ”Alle” ungene som bodde i området rundt Tråkka gikk på søndagsskolen der. Husker godt søndagsskolelærerne. «Sjefen» på den tida var Marius Simensen. Av de andre husker jeg Peder Maudal, Leif Arnesen,Egil Gulbrandsen og Arne Olsen.
Mange har minner om flannellografen som ble brukt til å fortelle om fortellingene i Bibelhistorien.
Mange husker også juletrefestene. Julenissen kom med poser med godteri i. Det var stor stas for det var jo ikke så mye godteri å få ellers. I min tid der var det bestandig Marius Simensen som var julenissse.
Jeg husker spesielt en av juletrefestene hvor Jon Gunnar og jeg fant ut at vi kunne drikke så mye melk vi ville. Da fant vi på å skulle drikke om kapp og vi helte i oss glass på glass med melk.
Jeg drakk til jeg spydde, men Jon vant likevel. Det førte til at jeg ikke orka å drikke så mye melk i årene som fulgte. I voksen alder er det konstatert at jeg ikke tåler å drikke melk, så det var kanskje like greit.
Bedehuset sto ferdig i 1891 og har hatt stor betydning for veldig mange i Krokstadelva. Har derfor notert litt historikk:
Krokstad Bedehus ble innviet 17. mai 1891.
Bedehusets første formann var Emil Larsen. Han var en kjent mann i Krokstadelva. Han bodde ca 100 meter lengre oppe i Bedehusgata.
Det skulle holdes fest på Bedehuset i romjula, nærmere bestemt 29.12.1891. Det var mange fra Mjøndalen på festen. Det var lenge før brua kom og de måtte derfor ta Sundbåten over elva. På hjemturen skjedde det en ulykke som førte til at 7 personer druknet.
Les med om sundbåtulykken her:
http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/sundbaatulykken_1891.html
Jeg tror dette bildet viser frammøte til et av de årlige musikkstevnene som Krokstadmusikken deltok i. På bussen foran Mines Snackbar står det HOLE – EGGEDAL, og jeg antar derfor at det er Hole Musikkorps vi ser foran Marie Karlsens butikk. Hvilket år det er kan jeg ikke si, men det er etter at Annie Evjen har tatt over etter Kristine Fjellbo i Evjengården.
Ellers husker vi jo godt Alf Helgesen og skobutikken i det gamle lille huset mellom Marie Karlsen og Arthur Amundsen. Den store bjørka syns også på det gamle bildet fra Tråkka med Gaden og trafokiosken i bakgrunnen. Det er sannsynlig at det gamle huset er gjemt bak trafokiosken på det bildet, og at det allerede var skotøyhandel der den gangen (ca. 1914), drevet av Harald Horgen.»