Gatetråkka. Del 12

 Når jeg har dratt Tråkkahistorien også litt utafor selve Tråkka, kan vi også se på virksomheter i Bedehusgata.

I det tredje huset på høyre side etter ”Rønna te` Larsen” bodde Gustav Holmen og hans store familie. Gustav jobba på elva som så mange andre og i tillegg drev han skomakerverksted i uthuset.

 I neste hus bodde Erik Sannerud. Vi bodde i min tidligste barndom rett over veien i uthusbygningen til Tilla Somdahl. Jeg husker en gang jeg satt og så ut av vinduet mot veien. Erik kom ut i hagen med spiller ny hjemmelaget trillebår. Ingen kjøpte trillebår den gangen og mange hadde tegninger til standardmodellen. De som jobba på Krogstad Cellulosefabrikk eller på Kalosjen fikk som regel en eller annen på verkstedet til å lage diverse beslag.

Erik var stolt over nyervervelsen og da kona Klara skulle beskue vidunderet, tok han tak i henne og satt henne opp i trillebåra og løp to ganger rundt huset. Det gjorde inntrykk for det var den første gangen jeg hadde sett at også voksne folk kunne leike.

 Vi kommer heller ikke utenom Olav Rugkåsa som bodde i første etasje i det huset vi bodde i, men fortellinger om han får komme en annen gang.

 ”Tilla” hadde gris som så mange andre. Det måtte til som matauk for de fleste. Like før jul skulle det slaktes og da ble det sendt bud etter ”Frenk Berget”. Han bodde like ovenfor bakeriet til Anne Amundsen i Lysakerveien.

 Jeg husker at vi ungene ikke fikk lov til å se på når grisen måtte dø, men jeg klarte ikke å la det være. Jeg sto og lurte meg til å se på. Jeg sto ved hushjørnet borte ved Rugkåsa og jammen besvimte jeg da grisen skreik.

 Huset etter oss var Bedehuset og jeg var selvfølgelig på søndagsskolen hver eneste søndag i tidlige barneår. ”Alle” ungene som bodde i området rundt Tråkka gikk på søndagsskolen der. Husker godt søndagsskolelærerne. «Sjefen» på den tida var Marius Simensen. Av de andre husker jeg Peder Maudal, Leif Arnesen,Egil Gulbrandsen og Arne Olsen.

Mange har minner om flannellografen som ble brukt til å fortelle om fortellingene i Bibelhistorien.

Mange husker også juletrefestene. Julenissen kom med poser med godteri i. Det var stor stas for det var jo ikke så mye godteri å få ellers. I min tid der var det bestandig Marius Simensen som var julenissse.

 Jeg husker spesielt en av juletrefestene hvor Jon Gunnar og jeg fant ut at vi kunne drikke så mye melk vi ville. Da fant vi på å skulle drikke om kapp og vi helte i oss glass på glass med melk.

Jeg drakk til jeg spydde, men Jon vant likevel. Det førte til at jeg ikke orka å drikke så mye melk i årene som fulgte. I voksen alder er det konstatert at jeg ikke tåler å drikke melk, så det var kanskje like greit.

 Bedehuset sto ferdig i 1891 og har hatt stor betydning for veldig mange i Krokstadelva. Har derfor notert litt historikk:

 Krokstad Bedehus ble innviet 17. mai 1891.

Bedehusets første formann var Emil Larsen. Han var en kjent mann i Krokstadelva.   Han bodde ca 100 meter lengre oppe i Bedehusgata.

Det skulle holdes fest på Bedehuset i romjula, nærmere bestemt 29.12.1891. Det var mange fra Mjøndalen på festen. Det var lenge før brua kom og de måtte derfor ta Sundbåten over elva. På hjemturen skjedde det en ulykke som førte til at 7 personer druknet.

Les med om sundbåtulykken her:  

http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/sundbaatulykken_1891.html

Advertisements

Stenberg bruks arbeiderforening. Foreløpig avslutning.

Nå har jeg kommet til side 87 i den første protokollen. Det betyr at jeg er omtrent halvveis i den første av tre protokoller som jeg sittter inne med. Vi har kommet til 1918. Det ser ut til å gå mot konflikt og streik.

Dokumentet består allerede av godt over 11000 ord.

Resten av de tre protokollene er tilsammen over 400 håndskrevne sider.

Jeg innser nå at dette er et møysommelig og tidkrevende arbeid som jeg ikke har kapasitet til å fullføre på så kort tid at jeg finner det forsvarlig å priorietere.

Jeg kommer til å jobbe videre med dette materialet som jeg synes er veldig interessant. Innholdet bør i alle fall på en eller annen måte gjøres tilgjengelig slik at flere kan bruke dette stoffet til å kaste lys over denne delen av lokalhistorien.

Når det gjelder bloggen og avskriftene fra Stenberg bruks arbeiderforening, tar jeg nå en tenkepause for å finne ut hva jeg skal gjøre med den.

Den labre interessen gir meg ingen inspirasjon til å legge ut mere fra disse protokollene. Har ikke fått en eneste tilbakemelding eller kommentar.

Så «Dett var dett» så langt så får i se hva det blir til.

Stenberg bruks arbeiderforening. Del 13.

         Medlemsmøte den 24^de Februar aar 1918 i logelokalet, Stenberg. Protokollen fra de to foregaaende møter refereredes uten nogen bemerkning. Formanden forelagde det ved den fortsatte forhandling fremkomne tvistepunkter, hvorsom der raadet størst meningsforskjel. Av disse var det især Tinnsjøskeringen og et av Direktionen framsat krav paa erstatning, for de dagarbeidere de satte ind, naar nogen av akordarbeiderne er fraværende. Foreningen besluttet i ovenenstemmelse med styret, der kort før møtet hadde saken til behandling, ikke at fravike det fra Novembermøtes fattede bestemmelser. Av de fremkomne uttalelser syntes det, at raade endel misnøie med, at det forhandlingsgrundlag, der ble blev besluttet oversendt Direktionen fra det ovenfor omtalte Novembermøte fremdeles skulde gjælde som grundlag. begrundelsen for delerne ? sin opfatning, mente de var den, at livsforholdene var heller værre end før og det skulde været fremsat krav, der hadde tat sikte paa, at holde livsforholdene nogenlunde i høide med fjoraarets, trods tømmerkvantumets nedgang. I henhold til dette framsattes forslag fra Friise og Støa paa et større dyrtidstillæg kr. 500,00 pr medlem. Forhandlingskomiteen vægret sig, for at medta det nye krav, da forhandlingerne allerede var et stykke paa vei, og forslaget tokes derfor tilbake, før det kom under votering.

         Efter forespøgsel av Formanden, godkjente foreningen at suplanten Hans Frise møter i Aksel Osets sted, for den resterende del av aaret.

         De tilstedeværende antal ca 80. Møtet avsluttet kl 5.

         Styremøte paa Horgen den 9^de April I anledning de paagaaende forhandlinger var ogsaa indvarslaet samtlige forhandlingskomiteer, men av disse mødte inge for nedsættergruppen, og bare en fra de fast avlønnede nemlig Johan Nilsen og dessuten var av styret Kristian Støa ved en beklagelig forglemmelse fra formandens side ikkeindvarslet, av suplanterne Hans Frise optat med ligningen, Karl Nedberg var likeledes forhindret fra at møte og Gunnar Simensen var fortiden fraværende. Da møtet saaledes blev faatallig, indskrænket man sig kun til referering av de sidste begivenheter. Av Forbundets 6 grupper gjenstod endnu 4, hvis forhold ikke var ordnet, samt to grupper inden Stenbergforeningen. Disse var nu indvarslet ? til riksmæglingsmanden den 12^te April. Indtil videre skulde alle reparationsarbeider gaa sin gang ved Stenberg. Delerforeningen hadde ligeledes begynt men under forutsætning av, at dersom forhandlingerne blev avblaast uten at nogen enighet var opnaaet vilde arbeidet bli nedlagt med de lovlige 4 dagers varsel.

         Tilslut behandledes et andragende fra Anders Haugen om tillatelse til at være fraværende under ? overenstemmelse, forsaavidt arbeidet blev paabegyndt før han vendte tilbake. Andragenet anbefaltes paa den betingelse av hel dekort.

Medlemsmøte den 18de April aar 1918 i logelokalet Stenberg. protokollen fra det forrige møte godkjentes. Av Formandens redegjørelse ifra forhandlingerne i Kristiania den 2de April fremgik, at det som foranlediget den nuværende konflikt den 18de April var, at Trælasthandlerdirektionen hadde bortsat Simoa, en del av brøtningsdistriktet tilhørende «Modums Tommerfløterforening», hvilket, Forbundet ikke kunde gaa med paa. Endvidere var tanken ogsaa den at overflødiggjøre nedsættergruppene ved at hvert firma ordnet med sin egen nedsæt. Hensigten var nu den, at sulte arbeiderne ut, idet al fløtning var instillet. Paa grund av konfligten forelaa der samtidig en forespørgsel fra Forretningsforerne for «sagbruk og tomtearbeiderforeningen» om det ansaaes ukollegialt, om disse lod sig benytte ved nedsetning eller den videre forædling av det tømmer, der muligens kommer ned til sagbrukene under konfligten. I henhold til ovenstaaende vedtakes følgende beslutning: Da Trælastdirektionen ikke bare har stanset alt arbeide for sig, men ogsaa paabudt at privat fløtning indstillet, forbys det foreningens medlemmer at beskjæftige sig med nogetsomhelstslags fløtningsarbeide. Endvidere appeleres til enhver, enten han staar i eller utenom organisationen ikke at bidra hverken ved fløtning eller nedsætning av tømmer, da det ellers vil bli betraktet som en ukolegial handling, der straks vil bli publisert.

         Der var likeledes indløbet en forespørgsel fra Asistent Thoresen om foreningen var villig til at overta vagtholdet ved lænserne under streiken. Dette avslages, da ogsaa vagtholdet henhører under det tarifmæssige arbeide.

Som streikevagt valgtes

for Haugsund: Andreas Nilsen, Per Rasmussen.                                                                                                                              ?øst-elven og Vestfoselven: Kristian Støa, Hartvik Støa.                                                                                                   Hentingene: Adolf Strøm, Karl Holmen.                                                                                                                                  Gyltene: Gustav Brækaasen, Andreas Larsen.Paugen?: Johannes K Berget, Anton L. Berget.

Mjøndalen: Karl Skar, Andreas Johansen

De tilstedeværendes antal ca 120. Møtet sl 5 1/2

Skautur igjen! 26. august 2014.

Da jeg så værmeldinga for i dag var det ikke vanskelig å planlegge skautur.

Solbergvarden igjen.  For en utsikt mot Drammen

Ikke så dårlig mot vest heller. Bare de fine skyene er grunn nok til å vise fram bildet.

Her er et fint eksemplar av de spesielle furuene på Solbergvarden. Les mer om dem her: http://www.eiker.org/Artikler/Natur/Flora/furuene%20pa%20Solbergvarden.htm

Stenberg bruks arbeiderforening. Del 12.

1918.

Møte den 17de Februar aar 1918 i logelokalet Stenberg. Ved møtets aabning mindet formanden de nys avdøde medlemmer av akordlaget Aksel Oset og Martin Aasen hvilket forsamlingen sluttet sig til ved st reise sig. Dernæst besluttedes at vælge en leder for musikavdelingen og som saadan valgtes enstemmig Andreas Larsen Berget.                                                                         Siden refererte formanden resultatet av de forhandlinger, som efter tilskyndelse av mæglingsinstitutionen var optat med Trælasthandlerdirektionen. Av komiteens medlemmer hadde Sigurd Simensen været fraværende; suplanten Kristian Støa var derfor indvarslet og havde mødt ved disse forhandlinger. Der var opnaaet enighet i det væsentligste under forutsætning av foreningens godkjendelse. Overenskomsten hadde ved komiteens arbeide forandret sig endel fra den forrege, især var foeningens anerkjendelse mere merkbar, dog var tylvtepris og indflytelse ved nyansættelse som før. For avstikningen av skraalænsen var opnaaet kr 200,00, endvidere hadde Direktionen forbeholdt sig at tilbakekalde 10% av fortjenesten til hovedopgjøret, samt at arbeiderne overtok avlønningen og det dermed forbundne dekortsystem. Ved nærmere gjennemgaaelse av disse punkter fandt foreningen fremdeles, at maatte fastholde sit oprindelige krav nemlig regelmæssige avlønningsdage uten hensyn til fyldte antal dagsverk og at denne avlønning foregaar ved kontoret i to fordelinger. Endvidere besluttedes at Tinsjørenskningen indgaar under ekstraarbeidet hvorfor erholdes godtgjørelse, samt intet prosentfradrag paa lønningerne, og desuten krævdes vederlaget for baat og vagthold hævet til 0,05 øre pr tylvt.                  Forhandlingskomiteen gaves tilslut mandat til at vedta overenskomsten, i tilfælde av at Direktionen i de væsentligste imøtekom disse betingelser. De tilstedeværendes antal ca 100. Møtet avsluttedes henved 7 tiden.

Gatetråkka. Del 11.

På skrå over veien ved skolen, ut mot bekken har det vært virksomhet som jeg ikke kjenner til hva har vært. Det er støpt en betongplatting og den var sikra mot bekken med en betongmur som står der enda. (Like ved den nye brua) Hva kan det ha vært?      Har fått vite etterpå at her var smia hvor Sigvard Gulbrandsen var smed. – Videre må jeg takke for kommentar fra broder Viggo som forteller: «Jeg husker fra min barndom like etter krigen at Veivesenet brukte plassen ved Hermansen til oppstilling av utstyr, som veiskrape, snøploger ol. Litt inn fra veien var det en regelmessig rektangulær fordypning, som i tidligere tid kunne ha vært en smøregrav eller plass for bensinpumper.»

 

Like ved drev Hermansen snekkerverksted. Det var altså to snekkerverksteder i lille Krokstadelva. Alf Hermansen drev snekkerverkstedet i ”min tid”. I tillegg fikk vi fortalt at han var den gode målmannen på fotballaget til Birkebeineren da de ble ”Arbeidermestere” før krigen.

Det var Alfs far som drev verkstedet før han. ”Gamle Hermansen» var blind, men fungerte godt likevel. Min svigerfar fortalte at han hadde bestilt stoler og kjøkkenbord der + et salongbord. Da svigerfar skulle ut dit en kveld og se hvordan det gikk, var det stummende mørkt i verkstedet mens saga gikk for fullt. Som en kuriositet kan jeg fortelle at salongbordet ble laget av ei av bjørkene som tidligere hadde stått på Tråkka.

Bilde fra Gatetråkka.

Dette bildet med kommentarer har jeg også lagt ut på Facebook:

Fotograf er Gudmund Kornerud. Bildet er skannet fra film som ble lånt av Kari Kornerud Nilsen. Gudmund er hennes onkel. Han bodde i sidebygningen til Berggården i mange år.

Bildet viser Tråkka en gang i 60-åra og Tråkka var viktig for oss som vokste opp i Krokstadelva.


Det er 1. mai og Krokstadmusikken har akkurat spilt i toget. 


Jeg har fått låne dette bildet av Kari Kornerud Nilsen. Det er hennes onkel Gudmund som har tatt bldet. Han bodde på en hybel i sidebygningen til Berg-gården på Tråkka.


Helt til venstre ser vi Anders- og Marie Karlsens «kolonialbutikk». Det var tre matbutikker på/ved Tråkka på den tida. I tillegg til Marie Karsen var det Arne Evjen sen. og hans bror Sverre Evjen. Sistnevnte oppe i Lysakerveien like før Sagstedbrua.


Neste hus er det lille huset hvor Alf Helgesen drev skobutikk. På den tida som bildet er tatt var det Anne Mine som drev sin «Snackbar» der. Hun var datter av «Tina» og Rudolf Karlsen. Der vanka vi ungdommene på kveldstid – og det var et viktig møtested for ungdommen i mange år.


Mellom de to bygningene var det en trang passasje som førte bort til ei olle som ble kalt «Ølla tella Marje». Det var i tidligere tider brukt som vannkilde for mange som bodde rundt Tråkka. For et par dager snakka jeg med ei dame på vel 99 år som vokste opp i Bedehusgata. Hun fortalte at i bekken nedenfor olla skylte «kjærringene» klesvaska si.


Neste hus er huset til Arthur og Harrieth Amundsen. Arthur var drosjeeier og drosja var en 1939-modell Plymoth med kjennetegn F-670. Kjell Gulbrandsen var hans sjåfør en lang periode. Arthur var sønnen til Anne Amundsen som i tidligere tider drev bakeriet og bakeriutsalget like oppe i Lysakerveien, det som senere ble kalt Wienerbakeriet. (senere Lien og Stangjordet).
Harrith drev forretning i 1. etg. Hun solgte stoffer og andre syting.


Neste hus er Evjenhuset hvor Kristine Fjellboe drev “Krokstadelven Trikotasjeforretning” helt til venstre i bygningen. Resten av første etasje var Arne Evjens kolonial.
Se ellers bussen på bildet – god gammel årgang. Bussruta ble drevet av Nedre Eiker Kommunale bilruter hvor Karl Halvirsen var bestyrer. Han var også ordfører i Nedre Eiker i en lang periode.

——

Dette bildet er et av svært få bilder som er tatt den veien og viser de tre bygningene. Hvis det er noen som skulle ha andre gamle bilder tatt den veien er jeg veeeeeldig interessert.

 

Må igjen takke broder´n for kommentar: 

«Viggo

26. AUGUST 2014, KL. 4:34 PM

Jeg tror dette bildet viser frammøte til et av de årlige musikkstevnene som Krokstadmusikken deltok i. På bussen foran Mines Snackbar står det HOLE – EGGEDAL, og jeg antar derfor at det er Hole Musikkorps vi ser foran Marie Karlsens butikk. Hvilket år det er kan jeg ikke si, men det er etter at Annie Evjen har tatt over etter Kristine Fjellbo i Evjengården.

Ellers husker vi jo godt Alf Helgesen og skobutikken i det gamle lille huset mellom Marie Karlsen og Arthur Amundsen. Den store bjørka syns også på det gamle bildet fra Tråkka med Gaden og trafokiosken i bakgrunnen. Det er sannsynlig at det gamle huset er gjemt bak trafokiosken på det bildet, og at det allerede var skotøyhandel der den gangen (ca. 1914), drevet av Harald Horgen.»

Gatetråkka. Del 10

Etter mye Folkets Hus får vi tilbake til Tråkkahistorien igjen:

På skrå over veien fra Arne Evjens hus lå postkontoret hvor fru Borge var eneste ansatte. Husker bare så vidt at jeg var inne på postkontoret der. Postkontoret ble flyttet til Bjørn Myhres hus i 1950/51 en gang.

Dette er det eneste bildet jeg har hvor vi ser det ganle postkontoret. Se pil til høyre i bildet. Her ser vi også kjekke birkebeinerjenter som har oppvisning. Det er antagelig Roar Bråthen som har tatt bildet. Se de fine gamle bussene – og de unge jentene. Noen som kjenner igjen noen?

Videre utover ved Riksveien lå Krokstad skole. Den var en kopi av Eidsvollsbygningen og ble bygget like etter forrige århundreskifte. Min generasjon husker bl.a. lærerne Austad, Knappen, Akselvold og ikke minst frk. Jacobsen. Tidligere var Jon Skolmen den største personligheten og antagelig den mest elskede læreren som noen gang har vært på skolen.

Jeg var ikke så fornøyd med sløydlæreren.. Jeg var forholdsvis flink i faget, men antagelig ikke den roligste i klassen. En gang hadde jeg følt meg urettferdig behandlet. Det var kanskje derfor jeg gjorde han et pek. Jeg jobba i pølsemakeriet til Svendsrud om ettermiddagene. En dag fant jeg flere avkappede grisehaler. Tok med meg en av disse på skolen og festa den med ei sikkerhetsnål på frakken til læreren, akkurat i rompehøyde. Han var ”inspiserende” lærer i skolegården den dagen og skjønte ikke hvorfor det var så mange som lo av han.

Han var selvfølgelig ikke dummere enn at han etterpå skjønte hvem som sto bak. Som takk for sist fikk jeg ufortjent satt ned sløydkarakteren til T på avgangsvitnemålet fra folkeskolen. (T betyr tilfredsstillende og senere er det vel synonymt med ”Godt” eller tallkarakeren 3?).

Nye Folkets Hus. Forberedelser til gjenoppbygging.

Planleggingen for å reise nytt Folkets Hus startet umiddelbart etter brannen.  Den 24. august 1927 forelå det tegninger og innhentede anbudet byggingen:

Allerede en uke etter brannen – den 8. mai 1927 ble det holdt møte i representantskapet for Folkets Hus.

Det ble der vedtatt å foreta en verditakst av huset og starte med forhandlinger med brannkassa om hvor stor erstaningen skulle bli.

Som kommite for å rydde branntomta ble valgt Ole Gulbrandsen, Alfred Olsen og Johs. Jensen.

Samme dag var det møte i Arbeiderpartiet hvor Konrad Fjeldheim ble valgt inn som styremedlem i Folkets Hus, med Karl Støa som varamann.

På nytt møte i representantskapet den 1. juli 1927 forelå det tegninger med beregninger over det nye «Folkets hus».

Efter overslaget vil en bygning utført av tre koste 76500, av mur koster 87500, begge overslag uten inventar – varme og lysanlæg.

Det ble enstemmig vedtatt å oppføre huset av mur. Det ble videre nedsatt en byggekommite med 5 medlemmer:

Ole Gulbrandsen formann. Videre Nils Steen, M.O. Orning, Johs Haglund og Konrad Fjeldheim.

Det ble videre besluttet at kommiteen skulle innhente endelige tegninger og forelegge disse for representantskapet

Samme dag ble det holdt møte i partiet hvor ovennevte ble referert.

Allerede 24 august 1927 kunne det holdes møte i Representantskapet for Folkets hus for å presentere fra byggekommiteen fullt utarbeidede tegninger og anbud på å utføre arbeidet.

«Byggekomiteen foreslaar følgende: Man godtar det av tømmermester Anton Bjørge og murmester J. M. Johansen indleverte anbud stort kr. 80250. Forutsætningen for anbudets godtagelse er at entreprenøren stiller betryggende garanti for bygningens opførelse overenstemmende med tegninger og beskrivelse og kondisjoner forøvrig.»

         «Enst. beslutning: Byggekomiteens forslag tiltredes. Det nærmere arrangement med oprettelse av byggekontrakter m. v. overlates til komiteen.»

Så kunne altså byggearbeidet starte.

Nye Folkets Hus

Nye Folkets Hus ble bygget på rekordtid og ble innviet allerede i 1928.  Jeg må finne ut mer om innvielsen og hvilken dato.

Her kommer enda et innlegg som min broe Svein Jørgen har skrevet.

Author: Svein Jørgen

Date: Thu Sep 18, 2003 19:36

 

Jeg har sitti nye timer foran leseapparatet og lest stort og smått i fra starten på forrige århundrede. Det som slår meg er den store aktiviteten i arbeiderbevegelsen her på Nedre Eiker. 1907 var et slikt år. Det var møter i fagforeningen og ellers blant arbeidsfolk.

Siden det stadig har vanket spørsmål om Folkets Hus i Krokstadelva, gjengir jeg her en artikkel i «Fremtiden» fra Primo 1928. Den gjengis her i sin opprinnelige språk og form:

 

«Natt til 2. mai ifjor brente Folkets hus i Krokstadelven ned til grunnen. Nedre Eikers arbeiderparti som eiet huset, gikk straks i gang med gjenopbyggingen av huset. Og nu står det nye Folkets hus under tak. Det blir litt større enn det gamle og er betydelig mer praktisk og moderne. Vakrere og mer monumentalt blir det også.

 

I 1. etasje er to mindre møtesaler og en stor festsal med plass til 550 personer. Festsalen vil nu som før bli brukt som kino. I bygningens østre fløy er der i første etasje innredet to skuespillergarderober, en for herrer og en for damer. 2. etasje i denne fløi vil foreløpig ikke bli innredet. 2. etasje forøvrig er innredet til vaktmesterbolig.

 

Huset som er oppført av mursten, er ennu ikke ferdig. Både innvendig og utvendig gjenstår pussearbeide, derfor må stillasene bli stående foreløbig. Den flotte inngangsportal er heller ikke ferdig, da man ikke kan foreta utvendig puss og støyping før til våren. Egentlig skulle huset vært ferdig til 15. mars i år, men den sterke kulde og en del ekstra grunnarbeider har forsinket bygget. Men man håper å ha det ferdig til 1. mai, så innvielsen kan skje da. Og det vil jo passe bra – på årsdagen for branden.

 

På begge sider av den monumentale inngang vil der bli en kiosk – en for biletter og en for chokolade m. v.

Huset vil bli forsynt med centralopvarmingsanlegg. Dette er nu under installasjon.

Huset er utført efter tegninger av arkitektene Jacob Hansen og Gerhard Iversen.

Formannen i byggekomiteen har vært ordfører Guldbrandsen.»

 

SJT