Ut på tur

Ut på tur – aldri sur!

Ikke noe vits i å skryte opp været i mai. Det har vært kaldt og «uggint» og vått, men det går jo an å ta på seg regnhabitten og komme seg ut «likavæl».

I dag har jeg vært på hytta en tur. Seks grader og regnvær. Sjelden å se stien så våt.

20150530_130659

Sjelden å se stien så våt. Den så ut som en bekk mesteparten av veien.

Bar med meg en 200 liters plastdunk som jeg har fått av Johs på Eknessetra. I den skal det samles vann fra taket.

«Ufjampin» å bære, men nå er´n oppe.

20150530_124848

Elendig bilde, men det viser i alle fall hvor «ufjampin» dunken var å bære.

Etter en kaffekopp og noe å bite i bega jeg meg på hjemvei igjen.

Stoppa på Nersida av Lampetjenn og betrakta innskriften på fjellveggen. Med tydelig gul skrift står det: «KOM JESUS KRISTUS I HI».
DSCF0651

DSCF0648

Det var vel Marius Simensen og en til fra Bedehuset som for veldig mange år side malte «KOM JESUS KRISTUS I HU»? Senere er innskriften malt opp igjen Her ser vi innskriften nærmere. Den er malt opp for å stå tydelig fram, men hvem kunne komme på at det skulle stå at Kristus skulle komme i hi?

På tide å komme ut av hiet syns nå jeg nå som bjønn og andre huleboere i dyreverden for lengst er ute i friluft og på gang med etterslekta.

Godt å komme seg ut og godt å komme hjem til dusjen og tørre, reine klær også.

Advertisements

Fra Krokstadelva.

Tre flyfoto fra 3. juni 1960. Widerøfoto – Eiker Arkiv. Etter en lang dag ved fotobenken på Eiker Arkiv fant jeg fram noen bilder fra Krokstadelva. Det er flyfoto fra Widerøe tatt 3. juni 1960. Det har blitt en del forandringer i løpet av de 55 årene som har gått siden da. Bilsalget var akkurat frigitt. Einar Gerhardsen var statsminister. Norge hadde gjenoppbygd mestepartene av skadene etter krigen, men var fortsatt et fattig land. Carl i Hagen var en kvisete unggutt på 16 år. Per Sandberg var omtrent 4 måneder gammel og det skulle gå enda 9 år før Siw Jensen ble født.

Spstoenmm1960

I front ser vi Spirstøen – foran tømmerlunnane på Krogstad Cellulosefabrikk.

Sklenmm1960

Her ser vi at første byggetrinn på Krokstad skole er ferdig og til venstre foran ser vi Kalosjeboligen som er revet for mange år side.

Krstad1960

Foto Widerøe 3. juni 1960. Her er Krogstad Cellulosefabrikk i full drift. Spareland hadde ingen hørt om og dere som er yngre enn 55 år var ikke født.

Det gamle kommunehuset i Nedre Eiker.

Det gamle kommunehuset på Krok.

Jeg har fått spørsmål på Facebook om bilde av det gamle kommunehuset på Krok i Mjøndalen. Jeg har vært på Eiker Arkiv i dag og da fant jeg dette fine bildet:

KommhusKrokw

Foto fra 1962. Hentet fra Eiker Arkiv. Nedre Eiker kommune hadde sine kontorer og møtelokaler på Krok i Mjøndalen fra 1912 til 1955. Bygningen ble revet en tid senere og på området ble det bygget kommunale trygdeboliger i tilknytning til Veiatun alders- og sykehjem.

Fikk denne kommentaren fra Reidun Engh (f. Krogh). Det er jo minst like mye lokalhistorie som det fine bildet:

«Dette var huset min oldefar skal ha bygget og som han i 1881 byttet med to bygårder i Oslogate i Oslo. Han ble enkemann og alle barna (9) han hadde med Ellen Kittelsdatter reiste til USA jeg har fått kontakt med noen etterkommere etter Ellen og Anders Larsen Krog(h) et av deres oldebarn lever på farmen i Iowa og fylte 95 år 17.mai 2015. Selv er jeg oldebarn av Anders og Ragnhild(Tjenestejenta han giftet seg med etter Ellens død).min oldemor Ragnhild Halvorsdatter hadde flere søstre,de bodde på Skistadhaugen. Ei av dem – Olava giftet seg og reiste til USA og har stor slekt der. Jeg tror at en annen søster foruten, min oldemor også ble gift Krogh. Og en tredje søster ble gift Skistad. Min oldemor kom sammen med sine foreldre fra Telemark(Hitterdalen). :-))»

Lokkeråsen

Lokkeråsen.

Når vi kommer opp Vadalen fra Bjørkedokk og Svarttjenn og har gått ca 4 km, mye i bratt terreng, kommer vi opp til Lokkeråsen. Vel oppe fra Vadalen står skiltet som viser vei til Solbergvarden eller videre opp Turistforeningens blåmerka sti videre. Herfra er det 520 meter til Solbergvarden («Vaern») og opp til Lokkeråstoppen er det 1160 meter.

Laasvann

Lokkeråsvannet. Foto Arne Temte.

Vpt1

«Vaernpytten». Foto Arne Temte.

Vi ser Lokkeråsvannet rett i øst og på veien mot Vaern har vi den lille «Vaerpytten».

Lokkeråsen er åsen som strekker seg fra Solbergvarden i sør og ca 2 km nordover til Solbergvannet. Stien fra Solbergvarden til Lokkeråtoppen («Lokkern») er 1700 meter. Fra Lokkern til Smedsetra er det 1150 meter. Solbergvarden eller «Vaern» som er det gamle navnet, er 531 moh. Lokkeåstoppen er Nedre Eikers nest høyeste punkt, 607,27 moh. (Trettekollen er 9 cm høyere). Solbergvarden er kanskje Nedre Eikers flotteste utsiktspunkt. Solbergvarden er altså en del av Lokkeråsen – og Lokkeråsen er selvfølgelig hele åsen og ikke bare toppunktet som mange synes å tro.
Frasvarden

Mange mener at Lokkeråsen er selve «indrefileen» av Finnemarka. Hele åsen ligger over 500 moh og det er utallige utsiktspunkter i «alle» retninger. Ut på Vaern har vi utsikt til mange prestegjeld. Drammen, Mjøndalen og deler av Krokstadelva, men Solbergelva er skjult bak Solbergfjellet. Vi ser Store deler av Øvre Eiker. Til venstre for Jonsknuten ser vi Skrimfjella og til høyre helt til Gaustadtoppen. Bak Holtefjell ser vi «Storeble».

FraLokkraasen

På Lokkeråstoppen. I det fjerne ser vi Holmenkollen og Tryvannstårnet. Foto Arne Temte.

Når vi kommer opp til Lokkeråstoppen er det nærmest paronamaoversikt. I klart vær kan vi se Tryvannstårnet og Holmenkollbakken. Vi ser Drammen litt lengre unna enn på «Varen». Over Konnerud kan vi skimte Drammensfjorden ute ved Sandebukta langt der borte.

Grunnen på Lokkeråsen består for det meste av Drammensgranitt. Den harde granitten gir ikke så mye næring til skoggrunnen og floraen er deretter. Det er mye bare flaberg og «kronglefuruene» har skrinne kår og vokser seint . Vi har nærmest en illusjon om å være høyt til fjells.

Kom dere til skogs!  Vi er privilegerte som har så fint turterreng så lett tilgjengelig. Se flere bilder: http://www.eiker.priv.no/#!album-52  og her http://www.eiker.priv.no/#!album-12.

Lokkeråskart

Finnemarkakartet (Med et par tillegg(. Det kommer snart et mye bedre kart med mange av de navnene vi har savna.

Pinse og Sverigetur.

 Pinse og sånn:

Så er det 2. pinsedag igjen og her sitter jeg – og suller med mitt. Fant no gammalt skribleri som jeg skreiv en gang for lenge siden. Det har sikkert ikke mer aktualitet i dag enn den hadde den gangen, men det fikk i gang skrivekløa.

Sitter her og har ingen planer for dagen. Har foreløpig ikke gjort noe som helst av nytteverdi. Har fått dusja og fått på meg reine klær.

—-

Nå sitter jeg ved mac´en igjen. Det er en utfordring å prøve seg på kompliserte datagreier, for Mac´en er full av rusk og rask som det skulle vært rydda opp i – det går såååå treigt.

Jeg har vært på Pinsetur til Nora i Bergslagen i Sverige. Fint lite sted som ble bygd opp på jernmalm og jernindustri. Nå ligger det der litt fraflyttet, men sååå pent. Det var antikviteter over alt og det trigger jo folk som er opptatt av gammal historie og gamle ting som andre betrakter som skrot.

20150522_194746

Fra Nora. Her er det massevis av gamle trehus som er godt bevart og det er et av tre steder som har fått utmerkelse for å ha bevart det gamle miljøet. Foto Arne Temte – mai 2015.

Fra «historieboka»:

«Bergslagen, viktig bergverksdistrikt i Mellom-Sverige, fra Värmland til Uppland. Gruvedrift og metallsmeltning/bearbeiding fra 1200-tallet. Tallmessig viktigst er forskjellige slag jernmalmer, bl.a. manganholdige typer. I 1873 var det drift i 646 forekomster med en samlet produksjon på 823 000 tonn jernmalm. I begynnelsen av 1970-årene var det fremdeles drift i et tjuetalls jerngruver med en samlet produksjon på nær 9 millioner tonn. Noen av de største feltene er Grängesberg, Dannemora, Blötberg, Idkerberget, Håksberg, Pershyttan, Stripa, Stråssa, Riddarhyttan, Norberg og Långban. Flere mineraler er førstegangsfunnet her. I tillegg finnes også mange sulfidmalmer med kobber, bly, sink samt sølv og gull i varierende mengder. De største og mest kjente forekomstene er Falun, Saxberget, Garpenberg og Åmmeberg.

Området har mange minner fra bergverkene i tidligere tider, ikke minst ved lokalnavnene. Flere store svenske industriforetak har sine røtter i Bergslagen.» Her ver et bilde jeg tok av Pershyttan:

DSCF0642

Fra Pershyttan like utenfor Nora. Foto Arne Temte – mai 2015.

Det har i alle fall vært tre trevliga dagar sammen med gode venner på Eiker Arkiv.

Det er fortsatt pinse og jeg aner ikke om noen andre enn meg sjøl kan ha glede av mine betraktninger om dagen i dag. Det får «stå sin prøve». Jeg har i alle fall en muligens pervers glede av å stille mange ord etter hverandre og finne gode rekkefølger av ordene og fine formuleringer.

Etter gråe dager sto jeg opp til strålende sol. Godt med litt varme igjen for en aldrende gubbe her helt vest i Drammensvassdraget. Her hvor vi har kommet så høyt opp i elva at tidevannet ikke påvirker vannstanden. Her oppe hvor vi kan leve et helt liv uten å bekymre oss om at månens gravitasjon påvirker vannstanden andre steder.

Nok om det, men her oppe er vi våkne og har tatt våre daglige morgenmedikamenter – både de som må «tas til mat» som det står i pakningsvedleggene og de som skal tas før mat. Derfor har vi også spist frokost og fått dagens første koffeindose. Mat vil si ei skive med Klausens grovbrød med et tynt lag med Bremykt og himlaga jordbærsyltetøy. Bremykt fordi det er den eneste form for «margarin» jeg har finni uten palmeolje og annet dævelskap – og himlaga syltetøy fordi en diabetiker da får i seg mindre sukker.

Det er altså 2. pinsedag i dag og jeg tenker på at en kar som er født ved siden av Bedehuset og som har gått flere år på søndagsskolen burde da for h…… vite hvorfor vi feirer pinse. Nei da, helt svart enda jeg til og med motvillig har stått til konfirmasjon og derved bekreftet at …….. Nei, nå har jeg glømt det også. Hva i huleste betyr konfirmasjonen? Nei, det blir for mye å utforske akkurat nå, men så var det denne pinsen da.

Det er faktisk sånn at 49 dager etter at Jesus sto opp fra de døde på påskedagen, har vi altså 50. påskedag. Og den skal minne oss om at Den hellige ånd kom til apostlene. I dag er det altså 51. påskedag og det må være noe å feire for en gammal hedning. Må innrømme at det som bekymrer mere er at plengraset begynner å bli langt igjen og er full av «Maskros» som de sier hos eu-naboen i øst – men jeg bør nok ikke klippe plenen på en så hellig dag som i dag. I dag venter vi også forferdelig trafikk på veiene fordi folk skal hjem i hopetall etter å ha feiret pinse på sine hytter og andre steder og kanske i naturens mektige «katedraler» i fjellstrøka innafor et sted.

Nå skal jeg nyte dagen og ikke gjørra et slag. Jeg skal tenke på at nå er det minst 2015 år og 51 dager siden Jesus sto opp fra de døde. Noen påstår at vi har tatt feil der også – at Jesus egentlig ble født omkring 7 år før Kristi fødsel og at fødselsdagen antagelig var omtrent midt i september.

Uansett «forviklingar» ønsker jeg at søsknene mine og deres ledsagere og alle venner og bekjente og alle andre ikke minst dere som leser bloggen, får en fin dag og feirer dagen med anstendighet og måtehold.»

.

Hoggorm og Grønnsisik.

Hei – nå er det lenge siden sist!

Groensisik

Grønnsisiken vurderte Klausenbrød, men førstevalg var ferdigrensa solsikkefrø.

I dag har jeg vært en tur på Lokkeråsen. Ikke veldig varmt, men godt i sola likevel. Det var massevis av Bjørkefink og Grønnsisik på foringsplassen. Et par spettmeis for opp og ned furustammen og en sky flaggspett henta seg også litt næringsrik mat.

På veien hjem traff jeg denne pene «dama» – ikke noen gule flekker på siden av hodet så jeg regner med at det er en svart hoggorm. Korriger meg hvis jeg tar feil. Liker ikke å ha hoggorm så nær hytta så jeg bar den ca 300 meter lengre opp mot Lokkeråstoppen. Det var ikke mye fart i den pga det kjølige været.SvartHoggorm

.

Bjørkedokk

Her er tre artikler fra Eikerposten som omhandler Bjørkedokkbakken:

Bdokk1

16 årganger av Eikerposten er lagret på Eiker Arkiv.

. Bdokk2

Alfhermansen

Alf Hermansen var vel mere kjent som fotballspiller. Han sto i mål og ble AIF-mester 2 ganger – sist i 1939. Han fikk også et par kamper på AIF´s landslag.

Portåsen

Per Oset døde i høsten 1984, men Eikerposten for 1985 er like smekkfull av lokalhistorie. Roar Bråthen har tatt over og har levert en rekke artikler i denne siste årgangen av Eikerposten.  Årgangene fra 1969 til 1985 er oppbevart på Eiker Arkiv.

Her kommer artikkel om Herman Wildenvey og Portåsen.

Portaasen1

.Portaasen2

Arve

Hei Arve! Jeg fant dette i Eikerposten. Sånn så du ut for 30 år siden – kjekk ung mann. Moro å se og lese  at du også da var en «skrivende person». Morsomt også å se at den gangen var det skrivemaskinen som var ditt verktøy.200385