Arbeidsreglement fra 1940.

Arbeidsreglement for A/S Krogstad Cellulosefabrik.

Her om da´n fikk jeg overraskende og hyggelig besøk fra gode venn Asbjørn. Han hadde med seg hilsen fra sin svigerinne Bente f. Hansen og overrakte meg dette fine arbeidsreglementet fra Krogstad Cellulose – underskrevet den 8. april 1940 av bl.a. disse Krokstadelvingene: Jens Jensen, Sigurd Nilsen, Borger Nilsen, Arne Temte og Otto Martinsen. På baksida står det med store bokstaver: PAPPSALEN.

Dette har jeg avfotografert på Eiker Arkiv og overrakt det til oppbevaring samme sted. Kanskje finner vi et høvelig sted å henge det opp.

Arbeidsreglement for A/S Krogstad Cellulosefabrikk. Det er datert 8. april 1940 – og dagen etter kom krigen.

Jeg kom på ei lita historie da jeg så navnet til Jens Jensen. Han jobba på Krogstad i «alle år». Han bodde i A J Horgens vei, like ved Folkets Hus og da jeg bodde på Brannstasjonen var han en av de som gikk forbi på vei til og fra jobben med veska under armen. Da jeg noen år seinere hadde feriejobb på Krogstad husker jeg Jens og hva han jobba med. Han jobba i prammane og sørga for at masseballene ble buksert på rett plass etter hvert som de kom skliende ned fra Pappsalen.  Jens var ingen stor mann, men han bukserte masseballene på plass i prammene lekende lett selv om de var veldig tunge. De veide 205,2 kilo fordi 5 baller skulle veie et Engelsk tonn på 1016 kg.

Så en dag ble Jens sykmeldt. Vet ikke om det hadde hendt før, men i alle fall måtte det to mann til for å klare jobben. Det var forresten ikke hvilke som helst slags karer. Det var Arild Fagerhøi og Johan Kleven – begge kjent for å være over middels spreke. De var i alle fall «dødsslitne» etter endt arbeidsdag og karane var glad den dagen Jens ble friskmeldt igjen. (Arild var forresten ovennevnte Bentes søskenbarn).

Mars 1918.

I går bladde jeg litt i Fremtiden for første halvår 1918. Mye morsomt og interessant stoff å lese.

Solberg Spinderi feirer 100-årsjubileum tirsdag 26. mars. Fremtiden 23. mars 1918. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Her kan vi lese om feiringen av Solberg Spinderis 100-årsjubileum. Siden er jo full av Eikerstoff.

 

 

Avholdsdebatt i Nedre Ekers herredsstyre. «Nyt kommunelokale i Nedre Eiker»? og mye mer I Fremtiden for 25. mars 1918. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nyt kommunelokale i Nedre Eiker.

Skal kommunen kjøpe Krogsruds gaard.

Fru Alette Standal Krogsrud har tilbudt Nedre Eikers kommune sin eiendom «Viksand» i Stationsgaten i Mjøndalen for en pris av 75.000 kroner. Handgivelsen gjælder til 31. mars og eiendommen kan overtas 20. oktober.

Ordf. og Skarsteen fandt prisen for høi, samtidig som den ikke passet som kommunal administrationsbygning. Nedre Eiker maa nok begynde at se sig om efter en tomt til administrationsbygning, men det maa jo findes en likesaa sentral tomt som denne.

Dr. Pedersen framholdt ogsaa at kommunen maa forberede sig et nyt kommunelokale, men tal. fandt ikke det foreliggende tilbud antagelig. Prisen maatte sættes betydelig ned før det kunde bli tale om forhandlinger. Kommunen maatte allikevel tænke paa at skaffe sig kommunelokale for Krogsruds gaard passet aldeles ikke til det.

Efter en del debat besluttedes at overlate saken til formandskapet.

—-

Fra Fremtiden 26. mars 1918.   «Til hygge og nytte.»

Stortingsmand, direktør Wefring, har hat en ide, som sandsynligvis vil kunne regne med tilslutning fra vide kretse, skriver «Farmand». Planen er at frigi det brændvin av forskjellig slags, som ligger på lager her i landet og bruke provenuet i kampen mot dyrtiden. Efter anstillede undersøkelser anslaa hr. Wefring det brændvin, som forbudet har stængt inde, til 6 a 8 millioner flasker. Hans tanke var at sælge det under kontrol og mot en avgift til staten av 10 kr. pr flaske. Da det Brattske system kræver stort aparat og ikke lar sig indføre i en fart, skulde kontrollen utøves gjennem politiattest. Utelukket fra kjøpekredsen blev enhver som i det sidste aar var straffet for beruselse eller gateuorden eller som ikke forsørget sin familie i eller utenfor egteskap. For øvrig var det ikke meningen at begrænse det kvantum som enkelte mand kunde kjøpe. Der er ikke grund til at tvile paa, at brændevinet fik avsætning, selv om det blev dyrt, og det beløp som kom ind, 60 a 80 millioner, skulde efter forslaget fordeles med en tredjedel til nydyrkning og en tredjedel til at avhjælpe bolignøder i byerne. Hr. Wefring hadde sit forslag færdig til fremsættelse før jul, men oppgav det foreløpig av hensyn til situasjonen den gang.

Fremtiden 26. mars 1918.  En kilde til «levende vand».

«Fra paalidelig hold meddeles os at en kilde med levende vand er opdaget i Strømsgodset. Det er utløpet fra fabrikeier Letmolies kloakledning. Kløktige hoder har fundet ut at der rimeligvis i kloakvandet fra Letmolies gjær- og spritfabrik kan findes nogen draaper sprit, og der er ved forsøk godgjort at vandet skal virke berusende. Det skal virkelig være tilfældet at nogen eksistenser fra Drammen drikker kloakvandet og føler sig lykkelige derved. Helseraadet i Skoger kan imidlertid ikke anbefale at vandet drikkes, hvilket herved bringes til almenhetens kunnskap.»

—

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

24. januar 2016.

24. januar 2016.

Endelig en ledig dag og samtidig mildvær på skauen. Kjørte inn Solbergvannsveien til der veien går til Ormmyr. Spente på meg trugene og gikk innover. Flere hadde gått på ski så det var greit å gå. Sola stakk fram og jeg antar at det bare var så vidt under 0 grader.

Så godt å få kommet seg ut i skauen igjen etter et par uker med litt for mange kuldegrader.

Den tørre snøen som kommer når det er kaldt gir store snøkrystaller og silkeføre. Nydelige motiver over alt.

På Vadalsmyra. 24. januar 2016.

Mere Vadalsmyra

Her har jeg kommet opp fra Vadalen (fra nordsida) og har kommet opp på «Lokkeråsryggen»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Femti meter fra hytta delte løypa seg og en gikk videre til Solbergvarden og en bort til hytta, så der hadde det vært besøk.

Lokkeråshytta.

 

 

 

 

 

 

 

 

********

I radioen har de begynt på ei uke hvor de skal snakke mye om godhet. Det skal visst være «godhetsuka».

En kjendisfotograf ble intervjua i dag og han regna seg til de gode blant oss – som hilser og er vennlig og takker for alle tjenester av alle slag. Han nærmert smisker med kassadama og bussåføren og det var ikke måte på hvor mye godhet det var  den karen. Ok da, det var jo mange visdomsord, men hvorfor kritisere Nordnenn flest. Hans godhet sto visst i sterk kontrast til nordmenn flest som han påsto er mutte og inneslutta og dårlig til å kommunisere og dårlig til å gi komplimenter.   Hvorfor i all verden er det så populært å snakke om hvor dårlige nordmenn er til å være serviceinnstilt og vennlige? Jeg er da ikke sur – for fanden. He -he!

Jeg tror jeg er minst sånn gjennomsnitlig snill og grei og jeg tror ikke at nordmenn er særlig dårligere enn svensker og amerikanere og folk fra andre nasjoner.   Jeg slo av radioen og fikk roa temparamentet og hadde en fin dag på skauen. Det skal ikke bli lenge til neste tur.

I morra skal jeg rose kassadama opp i skyene og lokke opp døra for både den ene og den andre og godblonke og si «hei» til den første og beste jeg treffer.

Løst og fast.

«Litt av hvert om løst og fast».

Har sett over en del gamle aviser bl.a. Fremtiden for 1908 og 1915 og finner mye rart.

I første avis  kan vi lese bl.a. at kongen reiste i Eydes automobil fra Notodden i gaar ettermiddag. Ikke alle folk, som mødte automobilen, tok hatterne af. I Haugsund var der fremmødt mange tilskuere. Enkelte huseiere feiet endog gaden. Da den ildeluktende kongevogn naaet Drammen blev der, som vanlig ved slige anledninger, stor opstandelse. Damerne bestrøet automobilens vei med blomster.

Se, din konge kommer dig kjørende i automobil.               Hosianna»   **

Har skrevet av artikkelen for de som ikke leser gotisk skrift.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vore uhre og Deres behandling,

med 26 illustrasjoner af Wilh. Schultz, Berlin.

Denne lille brochure der med forfatterens tillatelse er oversat og udgivet af «Norges uhrmagerforbund», giver publikum en kortfattet, grei og forstandig veiledning til behandling af sine lomme- og stueuhre.

Af indholdsfortegnelsen hidsættes kun følgende: Kjøb af et lommeuhr, lommeuhrets arbeidsydelse, lommeuhrenes fort

skjælligartethed, ubevisste beskadigelser, aarsagerne til brud paa drivfjædren, behandling, vedligehold, garanti, osv.

De som sættes pris paa et virkelig godt uhr, og som ønsker at spare sig for store reparationsudgifter tilsamme, bør anskaffe sig bogen, der antagelig blir at erholde hos de flesta uhrmagere her i andet. Den er netop ankommet til

uhrm. O. Nielsen,

Næs i Hallingdal.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Strømsgodset bør indlemmes i Drammen?

Byutvidelse

«Magistratens forslag om Strømsgodsets indlemmelse vil foreligge i høst».

Fremtiden. Det var allerede mye diskusjon om at Skoger burde være en del av Drammen.

Fremtiden avfotografert på Eiker Arkiv. Det var delte meninger om Strømsgodsets innlemmelse i Drammen. Skoger tilhørte inntil midten av 1960-åra Vestfold fylke.

 

 

 

Vi leser om at det allerede i 1915 var diskusjoner i gang om at Skoger burde innlemmes i Drammen. De ante nok ikke da at det skulle gå 50 år før Skoger ble innlemmet i Drammen.

.

.

Maksimalarbeidsdagen.

I «de gode gamle dager»

hadde folk flest 12 timer arbeidsdag før de kunne komme seg hjem å gjøre nødvendig arbeid der. 13. august hadde odelstinget til behandling «Fabrikktilsynsloven» og det skulle voteres over de forskjellige forslag til ny arbeidstid. Etter debatten ble det vedtatt at «Maksimalarbeidsdagen skulle være maksimum 10 timer pr dag og 54 timer pr uke.

Når en tenker på at ordet ferie knapt var funnet opp og at folk jobba minst til de var 70 år hvis de ikke «stupte» før den tid – må dagens levekår i Norge kalles for «Paradis på jord».

Fra Fremtiden 1915.

 

Det var kamp om arbeidsfolks levekår. Fra Fremtden. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

.

Det tragiske drapet på Rygh i 1927

Det tragiske mordet på Rygh i 1927

Følgende sto i avisen Tidens Tegn januar 1927.

Cellulosarbeideren fra Mjøndalen dræpte sin beste ven.

 X Jørgensen var så beruset at han ingenting husker om hvorledes han stak gårdbruker Gullik Rygh.

De to venner hadde sittet sammen og drukket sprit og ingen hadde merket noe uvennskap mellom dem før.  De røk i slagsmål om en knust rute.

 

Fra vor utsendte medarbeider:

«Fra gården Rygh i Mjøndalen, en av nabogårdene til Herman Wildenveys fødested har der søndag kveld utspillet seg et blodig drama, hvorved gårdens eier, gårdbruker Gullik Rygh , er dræpt. Drapsmannen er hans beste venn og omgangsfelle fra ungdommen av, cellulosearbeideren X Jørgensen. Motivet til ugjerningen er ganske uforklarlig, og Jørgensen vilde heller aldrig ha kommet til at legge haand på sin beste venn, hvis ikke spriten ogsaa denne gang hadde spillet ind. Ryghgaardene ligger omkring 3 kilometer ovenfor Mjøndalen station. Den ene eiedes av Gullik Rygh, paa den andre bor hans svoger, Otto Rygh. Midt mellom disse to gaarder Karl Svendsen Rygh eiendom. Det er paa sledeveien mellom Gullik Rygh og Karl Svendsens gaarder at drapet er foregaat. En stor blodpøl, som politiet har forsøkt at skjule med en blikkplate, viser stedet hvor Gullik Rygh har stupt for knivstikkeren.

Gaardbrukeren Karl Svendsen gir vor medarbeider en skildring av de ydre omstændigheter ved den uhyggelige begivenhed.

Ved 3-tiden om eftermiddagen saa Svendsen at X Jørgensen kom gaaende nedover til Gullik Rygh. Han var litt paaseilet, saa det ut til, og han blev der nede paa gaarden hele eftermiddagen. Ved 10-tiden gikk vi til sengs, forteller Svendsen. Bare min sønn, Hardtvig, blev sittende oppe i kjøkkenet og læse. Kort etter at vi hadde lagt os hørte jeg at der var nogen som gikk og tasset utenfor huset. Jeg ropte da til Hardtvig at han skulle gaa ut paa trammen og se hvem det var. Han kom ind igjen og fortalte at det var  Jørgensen som gikk oppe i haven og lusket. Jeg sa til Hardtvig at han skulle slukke lyset i kjøkkenet og staa i vinduet og se hvor det blev av Jørgensen. Det gjorde han og en stund efter gikk Jørgensen ned til Gullik Rygh igjen. Saa hører jeg pludselig at der blev slaaet istykker en rute ned hos Rygh. Der var ruten i kjøkkenvinduet, som gikk. – ”Hva er det du finder paa” , hørte vi Gullik Rygh si. ”Nu får du bli med opp til Otto (Gullik Ryghs svoger) og saa ringer vi etter lensmannen” . Saa hørte vi at de ”kranglet” litt, med hva der blev sagt kunne vi ikke oppfatte. De gikk et stykke oppover veien mot min gaard, saa sier Gullik Rygh: ”Nei, jasaa, har du kniv ogsaa”? ”Ja. det har jeg,” svarer  Jørgensen. Det var stille et øyeblikk, saa roper Gullik Rygh ”Nei, men hvorfor gjør du dette, Hans!” Saa kommer det noen uhyggelige skrik og Gullik ropte gang paa gang: ”Svendsen – Svendsen”. Saa da skjønte jeg nok at her gikk det nok paa livet løs. Jeg var endnu ikke paaklædt, men nu kastet jeg paa meg nogen klæsplagg og sprang nedover veien sammen med mine to gutter. Jeg tok med meg en kjæp fort at ha noget å forsvare mig med. 50 meter fra fra Gullik Ryghs gård laa han paa veikanten over et gjerde og  Jørgensen laa over ham. – ”Er det Gullik, som ligger under her”, spurte jeg.  Jørgensen sprang op og vendte seg mot meg. ”Er det ikke Karl Svendsen”? spurte han. ”det var bra du kom op Svendsen, ” sa han . ”Ellers kunde dem tru at det er jeg som har gjort dette.” Han saa uhyggelig ut, aldeles fra seg selv, saa han ut til at være. ”Slaa ham med det samme, for ellers tar han deg ogsaa,” ropte Hardtvig. Men jeg gikk bort og snudde paa Gullik. ”Han er død”, sa jeg. ”Nei det er han ikke ?”, sa  Jørgensen. ”Det var liv i ham for et litet øyeblikk siden. ” Guttene mine gikk bort til Rygh og fikk ute en ?. Imens stod Jørgensen sammen med mig, men sa ingenting. Han var fryktelig tilsølet av blod i ansiktet, paa henderne og paa klærne, Han hjalp meg stille med at faa Gullik paa sleden. Jeg spendte for og kjørte saa hurtig jeg kunde til lendsmannen og legen. Et stykke oppe i veien kjørte jeg forbi  Jørgensen, som da gikk hjemover. Han bor vel en halv mil fra Rygh-gaardene. Jeg fik med meg lendsmandsbetjentene Horgen og Jensen og doktor Nygaard. Lendsmennene optok et, kort forklaring paa stedet og satte saa efter  Jørgensen. De fandt ham hjemme. Han hadde lagt seg og sov trygt, da de kom, men han blev med dem uten motstand og blev straks kjørt til Drammen, hvor han sattes i arrest. Doktor Nygaard kunde bare konstatere at døden var indtraadt omtrent øyeblikkelig. Gullik Rygh hadde faat tre kvivstikk, et i skulderen og to i brystet. De to var ufarlige, men det ene bryststik hadde overskaaret den store bloraare til hjertet og forvoldt et voldsomt blodtap, som hurtig hadde medført døden. Gullik Rygh var en stor og kraftig kar som i et basketak nok vilde gjøre det av med X Jørgensen, skjønt ogsaa denne er i besiddelse av krefter. Men antagelig er han efter det første stikk glidd paa holkeføret og er et blitt et let bytte for lnivstikkeren. Gullik Rygh var 52 aar gammel og en meget godt kjendt mand i bygden. Søndag var hans gamle mor hjemme. Konen og deres gut, som er i 10-12 aars alderen, har i den senere tid bodd paa en av nabogaardene og konene har bare været paa Rygh om formiddagen og stelt i stand huset for sin mand.Hun var gaat da X Jørgensen kom. Moren sier, at hun saa at de hadde en halvflaske med sprit, som blev drukket om eftermiddagen. Men hun gikk tidlig og la seg, og hadde ikke merket noget uvennskap mellom sønnen og  Jørgensen. De satt og pratet om løst og fast som de pleiet å gjøre. Hun viste ingenting før hun ble vækket ved at man kjørte sønnen ind paa gaarden som lik. Hvor meget de to har konsumert, er ikke godt at si. Men sandsynligvis har ialfald X Jørgensen været overstadig beruset. Foruten den halve flaske, som var tømt, blev der paa gaarden funnet tre tomme helflasker, som likeledes hadde indeholdt sprit. Lendsmandsbetjentene Horgen og Jensen begynte tidlig i gaar morges efterforskningen sammen med opdagelsesbetjent Jackwitz fra Drammen. 20 meter fra det sted, hvor Gullik Rygh faldt, fant man en follekniv, hvis ene bla var oppslaat. Den har tydelige blodflekker. Kniven har tilhørt  Jørgensen. Han kjøpte den for nogen tid siden av sin halvbror. X Jørgensen blev igaa formiddag fremstillet i forhørsretten i Drammen, hvor fængslingskjendelse blev avsagt over ham. Han sier at han ikke har nogen erindring om hva der er foregaat. Da han blev gjort bekjendt med siktelsen, sa han, at dette kunde sa ikke være mulig, ”Vi var da de beste venner”. Han husket at han hadde været nede hos Rygh og at de hadde drukket en del. Saa vet han ikke om noget før lensmandsbetjentene kom og hentet ham. Hvorledes han er kommet hjem fra Rygh vet han ingenting om. Sandsynligvis er det foregaat paa den maate at Jørgensen, efterat han er gaaet fra Rygh, har faat den ide at han skulde gaa tilbake igjen. Rygh har ikke villet slippe han ind og Jørgensen har da slaat ut ruten i kjøkkenet. Rygh er blitt sint for dette og er gaaet ut for at jage ham væk og saa har Jørgensen fløiet paa ham med kniven. Jørgensen er noget over 40 aar og ungkar. Han har i mange aar arbeidet ved Mjøndalen cellulosefabrik og der har aldrig været noget ufordelaktig at si om ham. Han va noksaa indesluttet og stille og hadde nesten ikke omgang med andre end Gullik Rygh. Det var almindelig kjent at de to var bestevenner. Der vil i dag bli avholdt retslig likskue paa Rygh, hvor Gullik Ryghs lik ligger. Drapsaken har vakt den dypeste uhyggestemning i bygden og folk snakker ikke om andet enn om denne tragedie, hvorved en aktet og godt anset mand er kommet i skade for at berøve sin beste ven livet.

***

Avskrift av artikkelen i Tidens Tegn er gjort av J Eriksen.

Familien til Gullik Rygh kom til Mjøndalen rundt 1875 fra Gransherred i Telemark. Så vidt vites er det ingen nålevende etterkommere. Den gangen var det vist ingen restriksjoner på å skrive fullt navn på de som sto midt i en slik tragedie. Jeg unnlater å skrive drapsmannes fulle navn selv om det antagelig heller ikke er etterkommere etter han.

Dette er ei voldsom og veldig trist historie som har hendt i bygda vår. En kan jo fristes til å bli avholdsmann på flekken.

 

 

Solbergelvbrua.

Noen som har hørt om Solbergelvbrua?

Ikke jeg heller.  Ikke før jeg satt ute på Eiker Arkiv og bladde i gamle aviser.   Tok for meg første halvår 1916 for å se hva som opptok folk for hundre år siden.

I Fremtiden for tirsdag 25. april 1916 fant jeg denne artikkelen om «Broprosjektet i Solbergelven.»   Saken var drøftet i Nedre Eikers herredsstyre. Ingeniør Rydgreen ved Solberg spinderi framkom der med et rids av plan til bro.

Den gang som nå var det vel slik at «når fanden ville at intet skulle skje så satte han ned en kommite».    Som seg hør og bør besluttet herredsstyret at la en kommite utrede spørsmaalet om forbedring av kommunikasjonerne i Solbergelven. Forresten oppstod saa sterk dissens om kommiteens sammensetning, at valget av kommitemedlemmer maatte utsættes til næste møte.

Nei, du får lese artikkelen sjøl. Det ble – kanskje dessverre – ikke noe av med den brua for fanden ville jo ikke at det skulle bygges ny bru i Solbergelva. Mye hadde nok vært annerledes både i Solbergelva og på Ytterkollen i dag hvis brua hadde blitt en realitet.

«Broprosjektet i Solbergelven». Artikkel i Fremtiden 25. april 1916. Avfotografert på Eiker Arkiv. 

.

 

Skal Vestfossen bli egen kommune?

Vestfossen kommune?

Det ville ifølge «foretagne beregninger» visstnok bli en robust kommune.

I disse dager er det «i vinden» å drøfte mulighetene for å få til kommunesammenslåinger. Det er lansert et nytt uttrykk om dette: «Robuste kommuner». Ikke så lett å bli enige om sånt. I Nedre Eiker er det visstnok et knapt flertall i befolkningen som vil slå seg sammen med Øvre Eiker, men det virker ikke lett å få til det, for folk fra Solbergelva og Mjøndalen er overrepresentert i kommunestyret i Nedre Eiker.

I Øvre Eiker er de «seg selv nok», og der oppe eller rettere sagt der i vest, vil de ikke slåes sammen med fattigkommunen Nedre Eiker.

Jeg tror at «odelsgutten» Øvre Eiker ville fått et godt ekteskap med «fattigjenta» fra Husmannsplassen Nedre Eiker. Jeg synes forresten at Nedre Eiker har store rikdommer og trenger ikke å skamme seg over f.eks. sin del av Finnemarka i nord og Mjøndalsskauen i sør. Og så mye koselige folk det er her. Vi har både «Spareland» og vi har MIF og vi har mye annet å «heie» på. Hvis vi ikke får det til på andre måter, får vi dele Nedre Eiker utafor kjærka et sted og la Drammen få Solbergelva og Ytterkollen og så får vi andre bli en del av Eiker. Det ville bli en robust kommune det!

Hvis Ytterkollen hadde tilhørt Drammen er jeg 100 prosent overbevist om at det nye fylkessykehuset hadde blitt bygget på Ytterkollen. Det er jo alt for dumt å bygge et stort sykehus på Brakerøya, midt i et av norges største trafikkknutepunkt.

Tilbake til Vestfossen kommune. Vi kan lese at det «forleden», altså for 100 år siden, ble holdt møte i bygningsrepresenskapet i Vestfossen. Der var frammødt omtrent samtlige av huseierne i Vestosssen, omkring 100; og møtet lededes av materialforvalter Fredriksen.

Tanken om Vestfossens utskillelse fra Øvre Eiker vandt tilslutning. Det valgtes tillikemed en kommite på 3 mand for å utrede saken, nemlig kjøpmand Dæhlin, lærer Alme og kjøpmand Nedberg.

For 100 år siden var det tanker om hvorvidt Vestfossen burde bli egen kommune. Fremtiden for 27. april 1916 avfotografert på Eiker Arkiv.

Nå 100 år etterpå er det vel greit at Vestfossen fortsatt er en del av Øvre Eiker – jeg synes faktisk at Vestfossen er en edel del av Øvre Eiker.

.

Bilkjøring på bygdeveien.

«Nedre Eker og bilkjøring paa bygdeveiene».

Litt rart å lese om diskusjonen om hvorvidt det skal være tillatt med bilkjøring på bygdeveien mellom Mjøndalen til Hokksund – på «vestre side av elven». Drammenselva er en av de få elvene i Norge som renner fra vest til øst. Derfor sliter mange den dag i dag med å orientere seg og finne riktig himmelretning. Til orientering ligger Ytterkollen, Rygh, Mjøndalen og Steinberg syd for elven – ikke vest.

Hvis vi skulle hatt en slik diskusjon til 2016 vil jeg anta at «Miljøpartiet de grønne» av miljøhensyn ville stemt for å nekte folk å kjøre på sørsida av elva. Hesteeierne på Mjøndalssida kunne jo bare ta en tur til Krokstadelva å venne hestene til biltrafikken.

Her er artikkelen jeg fant i Fremtiden for 27. januar 1916, altså for hundre år siden:

Fremtiden 27. januar 1916. Avfotografert på Eiker Arkiv

.