Det tragiske mordet på Rygh i 1927
Følgende sto i avisen Tidens Tegn januar 1927.
Cellulosarbeideren fra Mjøndalen dræpte sin beste ven.
X Jørgensen var så beruset at han ingenting husker om hvorledes han stak gårdbruker Gullik Rygh.
De to venner hadde sittet sammen og drukket sprit og ingen hadde merket noe uvennskap mellom dem før. De røk i slagsmål om en knust rute.
Fra vor utsendte medarbeider:
«Fra gården Rygh i Mjøndalen, en av nabogårdene til Herman Wildenveys fødested har der søndag kveld utspillet seg et blodig drama, hvorved gårdens eier, gårdbruker Gullik Rygh , er dræpt. Drapsmannen er hans beste venn og omgangsfelle fra ungdommen av, cellulosearbeideren X Jørgensen. Motivet til ugjerningen er ganske uforklarlig, og Jørgensen vilde heller aldrig ha kommet til at legge haand på sin beste venn, hvis ikke spriten ogsaa denne gang hadde spillet ind. Ryghgaardene ligger omkring 3 kilometer ovenfor Mjøndalen station. Den ene eiedes av Gullik Rygh, paa den andre bor hans svoger, Otto Rygh. Midt mellom disse to gaarder Karl Svendsen Rygh eiendom. Det er paa sledeveien mellom Gullik Rygh og Karl Svendsens gaarder at drapet er foregaat. En stor blodpøl, som politiet har forsøkt at skjule med en blikkplate, viser stedet hvor Gullik Rygh har stupt for knivstikkeren.
Gaardbrukeren Karl Svendsen gir vor medarbeider en skildring av de ydre omstændigheter ved den uhyggelige begivenhed.
Ved 3-tiden om eftermiddagen saa Svendsen at X Jørgensen kom gaaende nedover til Gullik Rygh. Han var litt paaseilet, saa det ut til, og han blev der nede paa gaarden hele eftermiddagen. Ved 10-tiden gikk vi til sengs, forteller Svendsen. Bare min sønn, Hardtvig, blev sittende oppe i kjøkkenet og læse. Kort etter at vi hadde lagt os hørte jeg at der var nogen som gikk og tasset utenfor huset. Jeg ropte da til Hardtvig at han skulle gaa ut paa trammen og se hvem det var. Han kom ind igjen og fortalte at det var Jørgensen som gikk oppe i haven og lusket. Jeg sa til Hardtvig at han skulle slukke lyset i kjøkkenet og staa i vinduet og se hvor det blev av Jørgensen. Det gjorde han og en stund efter gikk Jørgensen ned til Gullik Rygh igjen. Saa hører jeg pludselig at der blev slaaet istykker en rute ned hos Rygh. Der var ruten i kjøkkenvinduet, som gikk. – ”Hva er det du finder paa” , hørte vi Gullik Rygh si. ”Nu får du bli med opp til Otto (Gullik Ryghs svoger) og saa ringer vi etter lensmannen” . Saa hørte vi at de ”kranglet” litt, med hva der blev sagt kunne vi ikke oppfatte. De gikk et stykke oppover veien mot min gaard, saa sier Gullik Rygh: ”Nei, jasaa, har du kniv ogsaa”? ”Ja. det har jeg,” svarer Jørgensen. Det var stille et øyeblikk, saa roper Gullik Rygh ”Nei, men hvorfor gjør du dette, Hans!” Saa kommer det noen uhyggelige skrik og Gullik ropte gang paa gang: ”Svendsen – Svendsen”. Saa da skjønte jeg nok at her gikk det nok paa livet løs. Jeg var endnu ikke paaklædt, men nu kastet jeg paa meg nogen klæsplagg og sprang nedover veien sammen med mine to gutter. Jeg tok med meg en kjæp fort at ha noget å forsvare mig med. 50 meter fra fra Gullik Ryghs gård laa han paa veikanten over et gjerde og Jørgensen laa over ham. – ”Er det Gullik, som ligger under her”, spurte jeg. Jørgensen sprang op og vendte seg mot meg. ”Er det ikke Karl Svendsen”? spurte han. ”det var bra du kom op Svendsen, ” sa han . ”Ellers kunde dem tru at det er jeg som har gjort dette.” Han saa uhyggelig ut, aldeles fra seg selv, saa han ut til at være. ”Slaa ham med det samme, for ellers tar han deg ogsaa,” ropte Hardtvig. Men jeg gikk bort og snudde paa Gullik. ”Han er død”, sa jeg. ”Nei det er han ikke ?”, sa Jørgensen. ”Det var liv i ham for et litet øyeblikk siden. ” Guttene mine gikk bort til Rygh og fikk ute en ?. Imens stod Jørgensen sammen med mig, men sa ingenting. Han var fryktelig tilsølet av blod i ansiktet, paa henderne og paa klærne, Han hjalp meg stille med at faa Gullik paa sleden. Jeg spendte for og kjørte saa hurtig jeg kunde til lendsmannen og legen. Et stykke oppe i veien kjørte jeg forbi Jørgensen, som da gikk hjemover. Han bor vel en halv mil fra Rygh-gaardene. Jeg fik med meg lendsmandsbetjentene Horgen og Jensen og doktor Nygaard. Lendsmennene optok et, kort forklaring paa stedet og satte saa efter Jørgensen. De fandt ham hjemme. Han hadde lagt seg og sov trygt, da de kom, men han blev med dem uten motstand og blev straks kjørt til Drammen, hvor han sattes i arrest. Doktor Nygaard kunde bare konstatere at døden var indtraadt omtrent øyeblikkelig. Gullik Rygh hadde faat tre kvivstikk, et i skulderen og to i brystet. De to var ufarlige, men det ene bryststik hadde overskaaret den store bloraare til hjertet og forvoldt et voldsomt blodtap, som hurtig hadde medført døden. Gullik Rygh var en stor og kraftig kar som i et basketak nok vilde gjøre det av med X Jørgensen, skjønt ogsaa denne er i besiddelse av krefter. Men antagelig er han efter det første stikk glidd paa holkeføret og er et blitt et let bytte for lnivstikkeren. Gullik Rygh var 52 aar gammel og en meget godt kjendt mand i bygden. Søndag var hans gamle mor hjemme. Konen og deres gut, som er i 10-12 aars alderen, har i den senere tid bodd paa en av nabogaardene og konene har bare været paa Rygh om formiddagen og stelt i stand huset for sin mand.Hun var gaat da X Jørgensen kom. Moren sier, at hun saa at de hadde en halvflaske med sprit, som blev drukket om eftermiddagen. Men hun gikk tidlig og la seg, og hadde ikke merket noget uvennskap mellom sønnen og Jørgensen. De satt og pratet om løst og fast som de pleiet å gjøre. Hun viste ingenting før hun ble vækket ved at man kjørte sønnen ind paa gaarden som lik. Hvor meget de to har konsumert, er ikke godt at si. Men sandsynligvis har ialfald X Jørgensen været overstadig beruset. Foruten den halve flaske, som var tømt, blev der paa gaarden funnet tre tomme helflasker, som likeledes hadde indeholdt sprit. Lendsmandsbetjentene Horgen og Jensen begynte tidlig i gaar morges efterforskningen sammen med opdagelsesbetjent Jackwitz fra Drammen. 20 meter fra det sted, hvor Gullik Rygh faldt, fant man en follekniv, hvis ene bla var oppslaat. Den har tydelige blodflekker. Kniven har tilhørt Jørgensen. Han kjøpte den for nogen tid siden av sin halvbror. X Jørgensen blev igaa formiddag fremstillet i forhørsretten i Drammen, hvor fængslingskjendelse blev avsagt over ham. Han sier at han ikke har nogen erindring om hva der er foregaat. Da han blev gjort bekjendt med siktelsen, sa han, at dette kunde sa ikke være mulig, ”Vi var da de beste venner”. Han husket at han hadde været nede hos Rygh og at de hadde drukket en del. Saa vet han ikke om noget før lensmandsbetjentene kom og hentet ham. Hvorledes han er kommet hjem fra Rygh vet han ingenting om. Sandsynligvis er det foregaat paa den maate at Jørgensen, efterat han er gaaet fra Rygh, har faat den ide at han skulde gaa tilbake igjen. Rygh har ikke villet slippe han ind og Jørgensen har da slaat ut ruten i kjøkkenet. Rygh er blitt sint for dette og er gaaet ut for at jage ham væk og saa har Jørgensen fløiet paa ham med kniven. Jørgensen er noget over 40 aar og ungkar. Han har i mange aar arbeidet ved Mjøndalen cellulosefabrik og der har aldrig været noget ufordelaktig at si om ham. Han va noksaa indesluttet og stille og hadde nesten ikke omgang med andre end Gullik Rygh. Det var almindelig kjent at de to var bestevenner. Der vil i dag bli avholdt retslig likskue paa Rygh, hvor Gullik Ryghs lik ligger. Drapsaken har vakt den dypeste uhyggestemning i bygden og folk snakker ikke om andet enn om denne tragedie, hvorved en aktet og godt anset mand er kommet i skade for at berøve sin beste ven livet.
***
Avskrift av artikkelen i Tidens Tegn er gjort av J Eriksen.
Familien til Gullik Rygh kom til Mjøndalen rundt 1875 fra Gransherred i Telemark. Så vidt vites er det ingen nålevende etterkommere. Den gangen var det vist ingen restriksjoner på å skrive fullt navn på de som sto midt i en slik tragedie. Jeg unnlater å skrive drapsmannes fulle navn selv om det antagelig heller ikke er etterkommere etter han.
Dette er ei voldsom og veldig trist historie som har hendt i bygda vår. En kan jo fristes til å bli avholdsmann på flekken.