Barnetegninger fra Krokstad Skole.-2-

8 barnetegninger fra Jon Skolmens klasser .

Som sagt i forrige innlegg jobber jeg med å avfotografere en hel del barnetegninger som er bevart etter lærer Jon Skolmens elever i 1930-åra. Bildene er skolens eiendom men jeg drister meg likevel til å vise fram noen få av dem.

To pensjonerte lærere og jeg skal jobbe med tegningene og se hva vi kan finne på for å dele dem med interesserte.

8 fine tegninger tegnet av unge «kunstnere» fra Krokstadelva:

Ikke vanskelig å se at Skolmen var en lærer som var elsket av sine elever. Fin tegning med et rørende budskap. Avfotigrafert på Eiker Arkiv.

Tegnet av Anders Brekke 9 år. Han har skrevet: «det regner og en mann flyr og skal hjelpe en opp for den er kommet ned i grøfta». Avfotografert på Eiker Arkiv.

«Mildvær» – Tegnet av Åse Helle Larsen, 12 år.

«Lørdagskveld» tegnet av Ruth Ørbeck, 11 år. Detaljrik og fin tegning. Se svartovnen det var vel ingen som hadde elektrisk komfyr i Krokstadelva den gangen. Jeg vet at det ble innkjøpt kokeplater til husstandene oppe i Bedehusgata veldig tidlig. En delegasjon reiste inn til firma Kure i Oslo og kjøpte kokeplater til strømabbonentene.

«Rengjøring» tegnet av Else Bjerkedok. Svartovnen er på plass og husmora står på kjøkkenbordet og vasker taket.

Tegnet av Wather Odnes. Her er tegneferdighetene i orden – han ble jo også arkitekt av yrke.

«Julebakning» tegnet av Egil Øen. Igjen er svartovnen på plass.

Her har Kåre Kristiansen tegnet en situasjon hjemme på kjøkkenet. Det er vel Kåre som står på en stol og maler kaffe. Mora har satt over kaffekjelen. Hun står med kroken i ventre hand og har vel tatt ut et par ringer på svartovnen slik at kaffevannet skal koke opp fort.

.

Barnetegninger fra Krokstad skole. -1-

Krokstad skole og Skolmen og barnetegninger:

Jon Skolmen – han var faren til Jon Skolmen. (Han var vel også sønnen til Jon Skolmen?)   «Skolmen» – var lærer på Krokstad skole på 1920 og 1930-tallet. (de var jo ikke på fornavn med læreren den gangen). Så vidt jeg kan regne meg fram til, kom han til Krokstad skole rundt 1922/-23.

Uten forkleinelse for noen andre kan jeg ganske trygt konstatere at han må ha vært den best likte læreren vi noen gang har hatt i Krokstadelva. I følge Bjarne Stufsrud ble han «henta inn» til Krokstad skole for å få skikk på en spesielt vanskelig klasse.

Bjarne gikk i den klassen, Helt forferdelig – den ble kalt for «Buseklassen»  hvor de hadde plassert «vanskelige» elever fra flere årstrinn.

Jeg «opplevde» Skolmen på en tilstelning ved skolen og det var rørende å se gamle damer og gråhåra gubber som omfavna Skolmen og observerte ekte gjensynsglede.

Jeg hørte ei historie om Skolmens første dag med «Buseklassen». Særlig guttene hadde nok bestemt seg for at «de skulle ta rotta på den nye læreren». «Alle» i Krokstadelva hadde jo tilgang på strikk pga «kalosjen» – og papirkuler føyk gjennom lufta med en gang læreren snudde ryggen til og det var bråk og dårlig oppførsel i klassen.

Skolmen lot seg ikke merke med papirkuler og støy. Han gikk opp til tavla og tegna tavla full av fine tegninger, mens det ble stillere og roligere. Så tok han, til stor forskrekkelse i klassen, svampen og pussa ut alt sammen. Han tegna på nytt tavla full, men da med venstre hand og da han strøyk ut dette også, syntes elevene at det var fælt at han strøyk ut de fine tegningene. Det var ikke slutt med det for jammen tok han et kritt i hver hand og tegna med begge hender samtidig.

Fortellingen videre var at han knapt snakka med elevene den første dagen, men da han kom på skolen neste dag var det helt stille da han kom inn. Med et stort og vennlig smil sa han: «Hei alle sammen! Så hyggelig å komme. Na er det jammen stå stille her at vi kanskje kan begynne å lære litt også».

Han hadde elevene på sin side fra første dag.

På skitur til Mellomdammen 1936. På turen er det med flere lærere, bl. a. Gunhild Jacobsen. Bildet utlånt fra Krokstad skole og avfotografert på Eiker Arkiv. Noen som kjenner noen?

På skidag til Mellomdammen i 1936. Bildet utlånt av Krokstad skole og avfotografert på Krokstad skole. Noen som kjenner noen på bildet?

Skolmen var flink til å tegne og var å regne som litt av en kunstner. Han hadde nok vokst opp med kunst for faren var i alle fall kunstner. Han brukte tegning veldig aktivt for å stimulere barna.

For tida holder jeg på med å avfotografere barnetegninger fra Krokstad skole. Det er tegninger fra Skolmens elever i 30-åra. Helt utrolig fine tegninger. Flere hundre tegninger. Her er en smakebit, ni kunstverk utført av personer som jeg har kjent.

Håper at vi med tid og stunder kan få presentert tegningene og samle historien og fortellinger fra skolen. Det finnes også tegninger fra andre klasser. Nå pågår i alle fall digitalisering av en del av «Skolmenmateriealet».

Tegnet av Kjell Solvoll – «9 ÅR 9 mder»

Tegnet av Birger Jensen, 8 år.

 

Her er også Kjell Solvoll den unge kunstner. Tegnet da han var 12 år.

Krokstadelva er et fint sted.

Krokstadelva er ikke bare Tråkka.

Torsdag 18. februar. Dagen er 5 timer og 20 minutter lengre. Det er bare 30 dager til vårjevndøgn – så det går mot vår. Ute er det bare små rester av snø på plenen, det er minus 2 grader og overskya. Det er kanskje litt «uggint», men det går mot vår – helt sikkert.

Jeg har det travelt om dagen og rekker knapt det jeg hadde tenkt å rekke. Det får ikke hjelpe, jeg rekker det jeg rekker og det får «værra» greit.

Dagens planer er ei økt på Eiker Arkiv med avfotografering av bilder og etterpå seniorkveld på klubbhuset til IBK. Det er koselig å treffe gamle og nye Krokstadelvinger.

I går reagerte jeg på litt negativ omtale av Krokstadelva på Facebooksida: «Du veit du er fra Krokstadelva når….».

Jeg er enig i at noen burde rydde opp og gjøre det litt penere rundt husveggane sine, men stort sett synes jeg at det er bra. Det er mye bedre enn før. I 40- og 50-åra var det ei «dynge» på minst annen hver eiendom. Nå har mange fine prydhager, mens det før var mere «matauk». Det var koselig det også.

Gatetråkka/Tråkka er ikke det den var, men det er ikke jeg heller. Tråkka er ikke lenger Krokstadelvas handelssentrum. Der hadde vi flere butikker, postkontor, meieri, og like i nærheten skolen, fotballbanen og Folkets hus. Det som er igjen er Skolen, Folkets Hus hvor det ikke er så mye aktivitet som før, Bjørn Myhre Sportsforretning og Møbelgrotten. I tillegg mange nye leiligheter.

Det er sånn utviklingen har blitt. Tråkka er et fredelig sted og det er i ferd med å bli ganske pent. Bare vent og se!

Tråkka blir selvfølgelig aldri det samme som det var i min barndom og ungdom. «Spareland», Krokstadsenteret, flytting av riksveien og bygging av leiligheter har gjort det til noe helt annet.

Jeg skulle forresten ønske meg at kommunen kunne planlegge og pynte opp litt der også. Det er vel Krokstadelvas tur snart?

Folk må jo få mene hva de vil, men jeg synes det er dumt når noen snakker ned hjembygda mi- mitt kjære Krokstadelva.

Krokstadelva er jo også så mye mere enn bare Tråkka og deromkring. Det er så mange fine steder, jeg bare nevner i fleng: Temte, Horgen, Brekke, Stenberghaugen, Krokstadjordet, området mellom Lysakerveien og Langrand, Stalltråkka og Fabrikkkroken. Vi har fått nye bebyggelser på Stenseth og Langeløkka og Prestebåtan. Det blir sikkert fint å bo i de nye leilighetene på «Stranda» også. Nei, det får holde, men det er jo så enda mye mer. Krokstadelva er et fint sted å bo i.

Vi er ikke lenger «bønder» når vi kommer til byen heller. Visste du at Nedre Eiker er tettere befolka enn Drammen?

Fint å bo i Krokstadelva gitt. Forresten ville jeg egentlig sagt at det er fint å bo I Nedre Eiker – eller helst bare Eiker, men akkurat nå er det Krokstadelva det gjelder.

Sentralt beliggende. Kort vei til «Byn», dvs Drammen. Bare en halv time til Kongsberg, en time til Oslo – osv.

En annen sak: Vi har «verdens fineste» turterreng like utenfor stuedøra.

Vi får «gjørra» som´n Åsmund sa: Vi får slå dem langsomt i svime, dem som si´r atte bygda vår er stygg.

«På tur» med Åsmund Larsen

«På tur» med Åsmund Larsen:

Skiføret er på det nærmeste borte, men vi tåler vel ei vise om en skitur på skauen. Bare sånn omtrentlig 2 uker før vinterferien foreslår jeg at dere tar utskrift av denne visa – og når dere kommer på hytta kan dere ta fram gitaren og sangstemmen og tenke på at han Åsmund har gitt dere enda ei «ny» vise.

På tur ….

Mel.: Kjærringa, Evensen og jeg….

Forleden sku vi dra på skauen for å gå på ski.
Det var nærmest for å kose vårs og kanskje bli litt brune,
Og flere flasker Eiker Spesial det hadde vi,
for hvis kulda ble for lei, det skulle lune.
Vi møttes her en morra i vårt beste kontrafei.
Først Nils som hadde kofferten, så Ola og så jeg…

Vi stoppa oppa toppen for der var det mye snø,
og der drakk vi først en frokost for å holde ut om dagen.
Vi tok en real hivert sånn at nesene blei rø`,
men på Ola nesa bare blei skarlagen.
Så tok vi på oss skia, men det gikk jo litt på snei
med Nils som hadde kofferten, me´n Ola og så jeg…

Vi fant ei fin-fin løype som var noenlunde rett,
men hu gikk jo opp og ner så det blei liksom et slags bøljer.
Vi syntes det var moro, for det glei jo nokså lett.
Så kom sola og det blinka som i søljer.
Men plutselig gikk alle tre på tryne´ så det svei.
Først Nils som hadde kofferten, så Ola og så jeg…..

Men husk vil du ha farve, ska du dra på skauen gitt,
Der på Hagatjern er vakkert når du kommer opp på toppen.
Du blir litt mo i knea, men det bleike blir du kvitt,
og forøvrig blir du passe brun i kroppen
Der finner du ei løype som er flere meter brei.
Fra Nils som hadde kofferten, fra Ola og så meg..

******

Tar med denne også fra «Birkebladet» nr. 2/2005:

.

.

Birkebladet nr. 3/2004.

Mere dialekt!

Det blei ikke noe hopprenn i «Kollen» i dag for tåka var så tjukk som graut. Dommerane kunne visst ikke se dem i lufta og de som skulle måle lengden hadde problemer med å se nedslaget. Så da får vi håpe at ikke regn og vind og tåke tar Vikersundrennet til helga.

Ser at Kari er omtalt i neste artikkel om dialekt. Hu er søskenbarnet mitt og derved av gamle Krokstadelvaslekter på morsida og med innslag av folk fra langt inn på Lierskauen på farsida – så hu snakker ekte dialekt fra heromkring.

Her kommer artikkelen som sto i «Birkebladet» nummer tre i 2004.

«Talemål i Krokstadelva» – artikkel av Svein Jørgen Temte i «Birkebladet» nr 3/2004. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

Forts. «Talemål i Krokstadelva» – artikkel av Svein Jørgen Temte i «Birkebladet» nr 3/2004. Avfotografert på Eiker Arki

 

 

 

 

Eikerdialekt.

Svein Jørgen Temte forteller om sitt arbeid med Eikerdialekta.

Han samla ord og uttrykk i mange år og lagde mange lydopptak med gamle Eikerfolk. Opptakene finnes på Eiker Arkiv.

Her er en artikkel i «Birkebladet» nr. 2/2004:

«TALEMÅL I KROKSTADELVA» Svein Jørgen Temte forteller om Eikerdialekt i «Birkebladet nr. 2/2004. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

Talemålet på Eiker.

«Talemålet i Krokstadelva».

Selv om det nok er nyanseforskjeller kunne overskriften på artikkelen like godt vært «Talemålet på Eiker». Dette er det forklart om i artikkelen.

Min bror, Svein Jørgen Temte, samla ord og uttrykk fra Eikermålet i mange år. Han lagde også en ordliste som han hadde jobba veldig mye med. I de siste par årene han levde var han veldig syk og han fikk derfor aldri fullført jobben. Dessverre har jeg bare fått berga en tidlig versjon av denne.

Her har jeg avfotografert 2 sider av Birkebladet» i nr. 1/2004:

«Birkebladet» nr. 1/2004 avfotografert på Eiker Arkiv.

«Brennvinsjæværn».

Hørte en sang: «Je er sjølve brennvinsjæværn, je sann» og mye alkohol og dævelskap var det i gamle dager. Her har jeg skrevet av 3 artikler fra «Fremtiden»  for 1. halvår 1918.

Jeg får mange tanker og følelser av å lese artikkelen under. Av dette og ikke minst mange andre artikler om beruselse og fyll må alkoholkonsumet vært veldig stort på den tida. Det må ha vært et stort samfunnsproblem.

Har liten tro på at en tvangsarbeidsantalt kunne være noen god måte til å få folk til å slutte å drikke.

Rart å lese artikler fra den tida hvor folk får sitt fulle navn i avisa og blir satt i «gapestokk» og beskrevet på en ærekrenkende måte. Ikke nok med fullt navn, men også sine «oppnavn».

Fru Amalie Eriksen i 1. etasje får også sitt navn i avisa, og får i retten lov til å utdype sine ufaglige meninger om hva som er best for en alkoholiker.

Likevel morsomt å lese datidens språkform.

«Fremtiden» fredag 18 januar 1918.

«Drammens «Værste fyllefant» for meddomsret.

Skal anbringes i tvangsarbeidsanstalt.

Meddomsret holdtes idag over Kristian Andersen «Stranna», ogsaa kaldt «Skjipar´n». Han er tiltalt for fyld og spetakkel og beruselse paa offentlige steder, og tildels voldsom optræden i hjemmet. Som bekjent var det tiltalte «Stranna» som lovet høit og hellig at han vilde jule op politifuldmægtig Askvik. Retten administrertes av byfogden, aktor var konstituert politimester Finch.

Et av vidnerne, overkonstabel Rud, forklarte at tiltalte næsten til stadighet hadde vist sig beruset paa gaten og restauranter. Det hændte ofte at tiltalte paa restauranter gik bort til vild fremmede bord og uten videre tok deres glas og drak ut. Vidnet forklarte at det for en 8 dages tid siden var ringt op fra tiltaltes hjem til politikammeret om at politiet maatte komme at politiet maatte komme og arrestere ham hjemme for han var fuld og brutal, særlig om natten. Moren hadde ogsa sagt at han burde indsættes paa tvangsarbeidsanstalt.

Overkonstabel Kolstad forklarte sig i overensstemmelse med Rud. Paa forespøsel erklærte vidnet at tiltalte maatte anses for at være byens værste mand med hensyn til fyld og spetakel. I den sidste tid hadde det lugtet haarvand og denaturert sprit av ham. I den sidste tid hadde tiltalte ikke arbeidet en dag.

Overkonstabel Gommerud forklarte sig i overensstemmelse med de øvrige vidner. Paa forespørsel av forsvareren erklærte vidnet at tiltalte maatte anses som henfalden til drukkenskap.

Fru Amalie Eriksen (som bor i 1. etage, mens tiltalte bor i 2. etage) forklarte at hun natten før tiltalte blev arrestert hadde hørt et vældig spetakel i anden etage. Kristian sat i kjøkkenet og de andre – hans brødre og mor – laa i stuen. Da Kristian kom hjem vilde han trænge sig ind i stuen, men dette opstod der tilslut slagsmaal om, saa moren tilslut ropte om hjælp. Dagen efter hadde moren ringt til politiet og bedt dem ta sig av ham. Moren hadde til vidnet sagt, at hun nu ikke vilde ha noget mere med ham. Vidnet uttalte som sin mening at han ved at anbringes paa et tvangshus eller lignende vilde komme over sin hang til drukkenskap.

Politibetjent Andersen hadde det sidste aar omtrent til stadighet set tiltalte paa gaten og bekreftet likeledes de andre vidners prov om at tiltalte hadde tat glassene fra gjæstene paa restauranterne.

Aktor nedla paastand paa at tiltalte idømmes en passende fængselstraf samt at paatalemyndigheten bemyndiges til at anbringes paa tvangsarbeidshus i intil 18 maaneder.

Forsvareren nedla paastand om frifindelse.

Dommen faldt ved 3-tiden. Den lød paa 50 dagers fængsel samt bemyndigelse for paatalemyndigheten til at indsætte ham i tvangsarbeidsanstalt.

Domfældte vedtok ikke.»

 

Her kommer en til:

Fremtiden, fredag 1. februar 1918.

Brændvinstyveri i Drammen.

«?egrossistene» som gjæstet Drammens destillasjon og solgte utbyttet paa gaten.

Vi meddelte for nogen dage siden om nogen unge gutter her i byen som var arrestert for ganske betydelige tyverier av filler hos manufakturhandler Sivertsen. Det dreiet sig om værdien av omkring 1000 kr.  Guttene sitter nu arrestert.  Ved de efterundersøkninger som i denne saks anledning er drevet er man imidlertid ogsaa kommer underveir med at guttene har andre synder paa samvittigheden. Den detektiv som ledet undersøkelsen fik nemlig vite at guttene hadde kjøpt tomflasker hos en skraphandler, og ved de videre unersøkelser har det vist sig at guttene har drevet brændvinshandel, men i mindre stil end i manufakturbranchen,

Den ene av guttene har nu ovenfor politiet tilstaat at de for 8 dages tid siden lurte sig ind i Drammens destillasjon. De hadde brukt en sige op til tredje etage i lagerbygningen og derfra gaaet ned til første etage hvor de edle draaper var forvaret paa en tønde. Spunset i tønden hadde de slaat ind og saa hadde de tappet akevit i en bøtte og derfra fyldt over paa flaskene. Ut igjen var det lettere at slippe – en liten dør ut til elven blev brukket op og derfra har de firt sig ned paa isen. Døren blev bare lukket indtil med senere besøk for øie. – 18 halve flasker akevit indbrakte det første besøk, og disse fik selvfølgelig avsætning paa gaten til vildt fremmede folk. Guttene har jo allerede flere gange lagt et vist forretningsgeni for dagen. Sidst søndag blev en ny ekspedition til destillationen utrustet, og utbyttet var dennegang 4 hele literflasker akevit. Disse lasker blev ogsaa solgt. Men da de blev arrestert for filletyveriet maatte ogsaa denne, formodentlig i disse tider meget indbringende gescheft indstilles.

Paa Drammens destillasjon hadde man ingen anelse om tyveriet før de fik meddelelse fra politiet.

Men historien er ikke slut hermed. Forsynet er nemlig kommet forbudsvennerne tilhjælp paa en ganske eiendommelig maate. Den store tønde som guttene har tappet av har nemlig – antagelig ved ristning av trikken – væltet og ca. 500 liter rundet ut.

—-

En til:

«Fremtiden» 15. januar 1918.

Den beslaglagte portvin i Drammen.   Lagres eller selges til apotek.

Angaaende behandlingsmaaten av et beslaglagt og konfiskert parti portvin ved Drammens politikammer meddeler Socialdepartementet, at forsaavidt politikamret ikke har anledning til at lagre partiet i paavente av hetvinsforbudets ophævelse, har departementet intet at invende mot at partiet avhændes til noget vinsalgsberettiget samlag eller til nogen handelsborger med vinret under forutsætning av, at partiet urørt lagres hos vedkommende, saa længe hetvinsforbudet varer. Departementet samtykker ogsaa i at vinen sælges til apotek til anvendelse i medisinsk øiemed.

Fremtiden, 1.2.1918.

—-