Vinterliv paa Eksætertraktene

I Fremtiden for 24. januar 1920 fant jeg denne artikkelen innsendt av en «Skogsvandrer». Han skriver om skogstraktene ved «Eksæteren og deromkring». Ikke ante jeg at det var så stor turisttrafikk og annen virksomhet der oppe.

Vinterliv paa Eksætertraktene.

For dem som i aarrekker har fartet indover skogtraktene ved Eksæteren og deromkring er det interessant at iagtta den forandring paa turist- og sportstrafikens omraade i senere aar.
I ældre tider var det anseet som en ganske respektabel dyst for en skiløpet at gi sig ikast med en Eksætertur. Da kjendte man ikke patentbindinger og skistaver med trinser paa, og dertil kom at de faa som la ivei som regel maatte brøite i meterhøie snefonner. Naar man efter meget besvær endelig var naadd frem til Eksæteren, var det almindelig at ta ind paa Gamlevolden for at hvile et par timers tid og faa sig en styrkedraape i form av kaffe efter gode gamle opskrifter før man tok fat paa hjemveien. Jeg vet ikke om det var denne kaffen paa Gamlevolden, eller hvad det var, som var aarsak til den koselige stemning som altid raadet i hytten til Anders Gamlevolden. Man saa igjen de samme kjendte ansigter fra tidligere vintere. Selv om man ikke saa hverandre oftere, var man allikevel kamerater og gamle kjendinger, og hadde fælles interesser ved at løse hverandre av med at fortælle om hændelser baade fra nutid og fortid. Og mange interessante historier og oplevelser blev servert paa egte skogmands vis.

Kaffedunsten og dampen av vaate klær og tobaksrøk var saa tæt at man kun av og til skimtet ansigtene mellem skylaget og gjorde ogsaa sit til den egte hytteidyl. Netop denne idyl gjorde at man efter en saadan skogtur hadde indtryk av at ha faat et litet glimt av skogslivet, og derforblev det en interessant oplevelse og et kjært minde.

Som sagt, meget har forandret sig i de senere aar. Gamlevolden har været bortleiet til byfolk, som brukte den som sportshytte, men nu staar den øde og forlatt og minder om svundne tider.

Det mest søkte sted herinde er nu hos Anders Tveiten paa Kasta. Han har gjort et stort tilbyg til den gamle stue og indrettet sig med det for øie at kunne huse saa mange gjester som mulig, Det er vistnok menngen saa snart som mulig at rive gamlestuen og fortsætte tilbygget. Da vil det sikkert bli mere hotelmæssig. Tveten har paa sommertiden sengepladse til 60 a 70 personer, men naar bygget blir ferdig, vil han kunne ta imot ca. 100. Det vil nok allikevel ikke forslaa, da efterspørselen om hus de senere aar har været saa stor, at man især paa sommertiden har maattet tinge flere uker i forveien om man skulde faa plads. I de par sidste vintere har det ogsaa især paa lørdagskveldene været fuldt hus, saa de som ikke er blandt de heldige og kan være tidlig ute, maa søke at faa hus paa andet sted. Og det er ikke altid det behageligste paa en mørk og kold vinterkveld. En bedring vil det nok om ikke lenge bli, da den især av de ældre skogsfolk vel kjendte Kristen Kasta har under opførelse en større gaard straks i nærheten. Det er hans mening at indrette sig for turisttrafiken. Et tidsspørsmaal er det vel bare naar det atter maa bygges, om man skal tilfredssille behovet, dersom tilstrømmingen fortsætter som den har gjort i de sidste dage.

Det er ikke bare Drammensere, Liunger og Eikværinger som søker hit, men ogsaa mange Kristianiafolk har i de senere aar søkt hitover paa disse kanter. Eksæteren er et meget vakkert og hensigtsmæssig sted for et ferieophold. Dertil kommer at det ikke er mer avskrækkende dyrt end at det kan være overkommelig ogsaa for arbeidsfolk at nyte et ferieophold her.

Et stykke indenfor Eksæteren, mot Lierkanten, ligger flere smaapladse hvor der ogsaa er anledning til at overnatte og til ophold for længere tid. Vi har bl. a. Sydsæteren, ca 1 og eln halv timers marsj fra Utengen st., netop oppudset, pent sted. Her bor for tiden ingen folk, men den leies bort for kortere eller længere tid. Kvistaas, ca. 2 timers marsj fra Utengen st., er et nyt opført solid hus, ualmindelig vakker beliggenhet og hyggelig sted.
Avdalen er ogsaa et koselig og interessant sted. Her drives en liten fabrik for tilvirkning av kosteskaft, flagstænger og forskjellig dreierarbeide. Det virker lidt disharmonisk saaledes inde i skogstillheten at høre dampmaskinens stønnen og sagbladets monotone sang. Men det er liv paa Avdalen og morsomt er det at se paa indretningen og slaa av en prat med eieren. Det sidste er ikke det mindst interessante.

Hestemyr er navnet paa en plads lidt længere indpaa. Her er det ogsaa mange som i aarets løp nyter gjæstfriheten.

Forbi disse steder fører en netop nyanlagt kjørevei, saa det vil antagelig i fremtiden bli almindelig færdsel indover paa disse kanter.

Skogsvandrer.

Advertisements

Arbeidergata

Fra Arbeidergata tidlig på 60-tallet:

Mjøndalen

Arbeidergata på 60-tallet-

Fra en av mine «følgere» – har jeg fått det fine bildet fra Arbeidergata i Mjøndalen – med følgende tekst:  «Oskar Svendsen f 1909 i Heggedal, oppvokst i Mjøndalen.Først i Korsgården. Der bodde de sammen med morens bror og familie (Jens Hammerborg og Hilda Portås.) De flyttet til Smedgata 8 i Mjøndalen. Oskar er bror til min bestemor. Han startet butikken på 30 tallet. Først ved siden av der det var bensinstasjon ( nå Finn Haugen) også ved siden av nedre skolen. Broren til Oskar var også på Grini, Reidar Svendsen  (bor i Krokstadelva) Det var et stykke om han i Finnmark II.» 

 

 

Arbeidergata i dag 4. august 2017.

Moro med gamle bilder. Nesten ikke til å kjenne seg igjen i Arbeidergata. Måtte bare over til Mjøndalen og ta et bilde fra omtrent samme sted.

Her har det vært brann. Det ser jo helt utbrent ut så her blir det nok riving og jeg gjetter på nybygg etter hvert med 4 etasjer.

Her ser vi omtalte Finn Haugen bensinstasjon.

 

Her ser vi Oskar Svendsen sammen med en kunde.

Oskar Svendsen utafor butikken – Kjekk kar med tidsriktige bukser – ikke fullt så smale i beina som dagens mote.

 

 

.

MIF-IBK og fotballkamper og slosskamper.

Rob, Roar Bråthen, har skrevet en fin artikkel om fotballkamper i Krokstadelva i gamle dager. Gamle dager er i dette tilfelle nærmere bestemt for litt over 100 år siden.   Vi får høre at fotballkampene på Nedre Eiker ofte sluttet med steinkast  – Mjøndølingene måtte legge fra seg klærne slik at de var lette å få tak i for hvis Mjøndølingene vant måtte en visst regne med slosskamp.  Det har vel heldigvis roa seg litt etter hvert.

Fremtiden 8. november 1958- avfotografert på Eiker Arkiv.

Videre har Per Oseth skrevet om at MIF må stå ledtog med djevelen. Kan hende det, men de er jo og har også vært ganske gode til å spille fotball, men her gjelder det storbakken Vikkollen. Per trøkker tel og forteller på sin måte.
Jeg har nærmest alltid hatt et godt forhold til Mjøndalen og til Mjøndølinger, men må innrømme at det er vanskelig å undertrykke en fleip hvis anledningen byr seg. I den anledningen er det så vidt jeg tør å henlede oppmeksomheten på en tidligere artikkel på denne bloggen. Se: Heia MIF!

Dere får lese sjøl – klikk i bildet for å forstørre.

 

 

Frisen og rottene.

Om Frise´n og rotter og mink og måser.

Morsomt intervju i Eikerposten med «Frise´n» om rotter og måker og mink på avfallsplassen i Mjøndalen.
«Alle» kjente vel Frise´n som jobba på på søplefyllinga? Her var det uansett møkkajobb godt humør – og smilet og latteren var aldri langt unna.

Artikkel i Eikerposten 9. september 1966 – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Solberg Spinneri 140 år.

Artikkel om Solberg Spinneri i 1958. Bedriften er 140 år og er godt rustet til å møte vanskene. Det er ingen grunn til panikk.

Samme dag finner vi også artikkel om Johnny Steingrimsen fra Kongsberg som hopper på ski med kunstig ben.

Fremtiden 28. mars 1958 – avfotografering Eiker Arkiv.

– og Hoovermatic vasker – skyller – tørrer ca 3 kg tøy på 8 minutter.
Hønefoss bryggeri reklamerer uten blygsel for øl.
Husker du også «Arne Margarin» – En frisk type som den erfarne velger.
Bruker du forresten ketchup til fisken?

Klikk i bildene for å forstørre. Klikk en gang til så blir det enda større.

.

.

Penger på bok.

Nedre Eiker hadde penger på bok.

Eikerposten 27. november 1964. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Det er 1964 og  bare 4 år siden bilsalget ble frigitt etter krigen. Det er 7 år siden Norge hadde kjempet seg til å komme økonomisk på høyde med 1939-nivå. Norge er et fattig land.

Den gangen dro vi lasset sammen og vi hadde politikere som forvaltet økonomien med forstand.
Det var før vi hadde politikere som bl. a. tuska vekk
E-verket for kortsikta vinning og langsiktig inntektstap. Nedre Eiker hadde penger på bok. Det var ingen som så seg tjent med å bli spist opp av Drammen.

.

.

Forandring og utvikling.

Nedre Eiker i forandring og utvikling.

De som har vokst opp i Nedre Eiker etter krigen har opplevd store forandringer. Innbyggertallet har vokst fra vel 6200 i 1946 til nesten 25.000 i dag. Det har foregått utbygging av boliger og forretninger og andre indudtribygg., samt veier og ny bru. I dag fant jeg en artikkel i Drammens Tidende for 7. juli 1954.

Drammens Tidende 7. juli 1954. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

.

 

Losjihus på Hatten.

Slutt med losji hos Ellen og Nils – på Hatten i Mjøndalen.

I Fremtiden for 22. september i 1938 kunne vi lese om et Gammelt losjihus for veifarende folk i Nedre Eiker:

«Nå er det jammen slut med losi hos Nils og Ellen Sandbakken på Hatten i Mjøndalen». Ellers blir vi bedt om å lukke porten og ikke være likeglad.

Vi leser om et gammelt losjihus for farende folk på Nedre Eiker. Fattigvesenet som var den tidas NAV og «øvrigheta» forøvrig fant ut at dette måtte stanses. De kunne nok ikke tåle at et enkelt par langt nede på rangstigen hadde startet egen virksomhet og greide seg på egen hånd uten hjelp fra øvrigheta. De måtte nektes å drive virksomheten – og det var nok «Vont for envær der trenger et skarve losi». Det hadde vel vært noe annet hvis de hadde vært «pene nok i tøyet» og f. eks. hadde hatt kunnskaper om å snyte på skatten.

Fra Fremtiden 22. september 1938. Avfotografert på Eiker Arkiv

I Drammens Tidende for 9. august 1954 – 17 år etter – fant jeg dette om Nils og Ellen på Hatten.

Eikerposten anno 1930.

Gamle aviser. Eikerposten anno 1930.

En kan vel ikke se bort fra at når en lever en del av livet på Eiker Arkiv blir en litt rar – eller for å ikke ta så hard i – en blir kanskje litt preget av at en leser flere gamle aviser enn nye. Forresten synes jeg at de fordums journalister var mye bedre enn nå på flere måter. Først og fremst var de gode fortellere som tok seg tid til å – ja akkurat å fortelle hele historien. Nå skal alt skje så fort at det må skje i telegramstil. Hvis det ikke går fort nok mister mange av dagens lesere interessen, mens folk på min alder savner historien.
Litt rart for Norge har jo blitt kjent for «langsomtv».

Og så flinke de var med språket «før i tida». Den gangen viste de intervjuobjektene såpass respekt at de tok segt tid til å snakka sammen. Ordet snakke har forresten blitt nesten borte fra språket – nå bare prater de. Forskjellen på og nyansene i det å snakke sammen og det å slå av en prat er det vel få som skjønner etter hvert. At folk flest heller ikke har nok norskkunnskaper f.eks. til å skjønne forskjellen på ordene de, dem og dere, er også merkelig og skyldes vel journalister, kanskje særlig på tv? Jeg har snakka med de sies det i stedet for snakka med dem. Ja vel, dette er ikke noen språkspalte, men likevel….

Det ble en lang innleding, men her kommer Eikerposten for tirsdag den 18. november 1930:

Eikerposten tirsdag den 18. november 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om om «Gamle-Per» her i en artikkel i Fremtiden for 8. mars 1930.   https://eikerbygda.wordpress.com/2016/04/09/gamle-per/

På side to kan vi lese om at Eiker Ski- & Ballklubb har holdt generalforsamling av formannen som den var den kjente Knut Holst. Vi ser også at en gris har forspist seg og at 14 år gamle Kåre Lilleås brakk benet under lek på Vestfossen skole. Vi ser også at Jordens varme kan utnyttes i husholdningen.

Eikerposten november 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv.

På side tre leser vi at vannet er avstengt i Hokksund på denne dag, men at den til kvelds forhåpentligvis vil være helt i orden igjen og vannet vil efter renselsen strømme friskt og rent i ledningene. Vi kan også se at Brødkjører Alf Henriksen har gjort sine hoser grønne på Ryg og skal gifte seg med Ester Kristiane Kristiansen. Ikke visste jeg heller at Kasper Trulsen fra Krokstadelven noen sinde hadde vært hverken gift eller på annet vis straffet, men ser her at han skal giftes med nåtlersken Pauline Gulbrandsen fra Drammen.

Eikerposten 18. november 1930 – Side 3

Eikerposten, 18. november 1930.