Lokkeråsen.

Har vært på Lokkeråsen siden i går. Godt å bare være der – midt i naturen – helt alene – ikke ensom –  bare alene. Er bare en mms unna for å dele det jeg ser.

Nå blomstrer Flekkmarihånd på Vadalsmyra sammen med knall gule potentilla norvegica? men det er Flekkmarihånd som dominerer myra På denne tida kaller jeg myra for «Flekkmarimyra».

knall gule potentilla norvegica? Nei da, «Tepperot» Potentilla erecta,  sier Ingjerd.

Det er fint på fjellet og jeg liker meg på fjorden, men likevel er det skauen som er mitt «habitat». Her skinner sola ned i Vadalen.

Sola rekker helt ned i trange Vadalen.

Dette vesle vannet kaller jeg for «Varenpytten». Den ligger på veien ut til «Varen» som vel offisielt heter Solbergvarden. På kart fra 1763 het det «Wahren».

Denne furua har falt overende – en gang for veldig mange år siden. Kanskje var den bare tenåring da den falt. Den som gir seg har tapt «tenkte» den vel. Nå står den der og pryder stedet – som en naturens skulptur.

Terrenget åpner seg mot vest og langt der nede ligger «Storelva» der den flyter stille gjennom Eiker. og litt bakom ser vi Fiskumvannet.

St.Hans-fest på Årbogen.

Hei gode kamerater i seniorgruppa til Birkebeineren!
Jeg må dessverre meddele at vi ikke har anledning til å komme til St.Hans-fest på klubbhuset på Årbogen i kveld.

Årbogen har jo lange tradisjoner for St.Hans-feiring.
I gamle dager kunne nok musikk og sang og fra feiringen bære langt avsted, men jeg kan ikke huske at vi noen ganger fikk klager – nærmest uansett hvor vilt det gikk for seg.
Jeg regner med at dere klarer å holde lydnivået på et akseptabelt nivå også i kveld.
For sikkerhets skyld legger jeg ved et brev fra lensmann Horgen til Idrettsforeningen Birkebeineren, datert 4. august 1938.

På Eiker Arkiv kan en finne mye morsom lokalhistorie.

Ha en fin fest i kveld!

«Mobilitetskravet»

Om å flytte for å få ny jobb.

På nytt og på nytt blir det diskutert om hva de arbeidsledige bør finne seg i for å ha rett til dagpenger. Gamle gode kollega Hans-Martin fikk «trigga meg» til å skrive noen ord om det.

Som mange vet har jeg jobba på Arbeidskontoret/Arbeidsformidlingen/Aetat/NAV i en menneskealder. Vi forvalta «Lov om trygd mot arbeidsløyse» som senere ble inkorporert i Folketrygden fra 1.6. 1971.

Hele tida var det diskusjon om «Mobilitetskravet» for å få innvilga dagpenger. Daglig måtte jeg diskutere dette med de arbeidsledige når de måtte skrive under på at de var villige til å flytte for å få «høvelig arbeid» dersom de ikke fikk jobb på hjemstedet.

Vi på det sentrale Østlandet var jo lite ramma av den bestemmelsen for vi hadde jo arbeidsplassene like utafor stuedøra. Folk på Østlandet var kanskje i så måte bortskjemte? Litt verre for nordlendinger og vestlendinger.

I en periode da jeg jobba på det som da het «Drammen Arbeidskontor» fikk vi i gjennomsnitt 1 arbeider fra Møre og Romsdal og 2 fra Nord-Norge hver eneste dag året igjennom til industrien i Drammen.   Jeg husker også at folk fra Sigdal/Krødsherad og Hallinger og Numedøler var vant til å pendle. De var ofte anleggsarbeidere og ukependlere og syntes at det var greit.

Tenk på hvor stort område en person f.eks fra Hokksund kan nå med 1 times reisevei til/fra jobb.

Alle eller i alle fall de fleste var enige om at mobilitetskravet var alt for strengt, men heldigvis ble det praktisert med vett, selv om det var innebygd en mulighet for stor forskjellsbehandling.

I 1979 ble det forfattet en endring i mobilitetskravet i Folketrygdens regler om arbeidsledighetstrygd. Denne skulle virke fra 1. januar 1980, men daværende statsråd i Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Inger Louise Valle, nektet å skrive under den nye loven. Det var ei sterk kvinne som sto på arbeidsfolks side. Hun sa: «Jeg vil heller ha en streng lov som blir praktisert mildt, enn å få en litt mildere lov som ville måtte praktiseres strengt».

Mobilitetskravet har vært diskutert og skiftende regjeringer og særlig politikere i opposisjon har stått fram og erklært at «Nå må folk skjønne at de må finne seg i å flytte for å få jobb» og «mannen i gata» har hatt lett for å være enige i det. Når den samme mannen i gata kom til meg for å fylle ut søknaden om dagpenger fikk som regel den «pipa en annen lyd».

Dette er en vanskelig problemstilling, men alle bør jo skjønne at det ikke er bare å flytte. Tenk dere litt om før dere er så «bombastiske» i utsagn om hvilke krav dere vil at arbeidsledige skal underlegge seg for å få rett til dagpenger.

Nok om denne sak i denne omgang, men det kan lett komme mye mer.

 

På tur.

På tur 22. juni 2016.

Jeg vil samtidig fortelle at nå er endelig billedsida på plass igjen http://www.eiker.priv.no/#!home

Har vært på Lokkeråsen i dag – i dag igjen. Bare for å nyte dagen og være akkkurat der. Fint å få satt en gammal skrott i bevegelse også – i håp om å utsette forfallet litt. Fint på skauen i dag. Gikk en tur rundt Lokkeråsvannet og tok noen bilder. Traff ei gruppe fra Turistforeningen som visstnok er ute på tur hver onsdag.

Skravla gikk og de kunne høres på en kilometers avstand. Tydelig at de hadde det fint – men de så kanskje ikke de fantastiske små detaljene i den store og forunderlige naturen – den som vi på Eiker er så heldige å ha like utafor stuedøra – i alle fall for de som har helse og lyst til å benytte seg av den.

En «delegasjon» fra Turistforeningen på tur på Lokkeråsen. Her har de kommet til Lokkeråsvannet og har 1100 meter å gå til Lokkeråstoppen.

Lokkeråsvannet for noen dager siden.

 

 

 

 

Ei bitte lita øy i Lokkeråsvannet med soldugg og andre blomster og strå.

Visste du at det vokser dvergbjørk ved Lokkeråsvannet?

På kloss hold

 

Byutvidelse.

Når en blar i gamle aviser ser en at Drammen har vært ute på «frierferd» for å utvide sine grenser i nærmest alle retninger helt siden forrige århundreskifte.
Nå nærmer det seg dagen for folkeavstemming om kommunesammenslåinger. Her er en tegning i Fremtiden fra 20. mai 1950 som er veldig aktuell igjen:

På tegningen er det vel antagelig Åssiden som ser opp på storesøster Drammen, mens Strømsgodset protesterer vilt og Lierstranda står trygt utafor gjerdet. Nå 67 år seinere lever Lierstranda som en del av Lier en utrygg tilværelse.

I samme avis  20. mai 1950 leser jeg  at Drammen ikke var moden for en byutvidelse den gangen, men  året etter slukte de likevel Åssiden med et eneste jafs fra Lier, mens de også «sikla etter» Lierstranda. Strømsgodset holdt stand helt til 1964 og da ble også Konnerud og resten av Skoger innlemmet i Drammen.

Min oppfordring er å stemme NEI til å bli en del av Drammen den 7. juni – og neste kommunevalg stemme for et parti som ønsker å gå i forhandlinger med Øvre Eiker om gå sammen i Stor-Eiker.

———
Hvis du orker kan du jo lese hele artikkelen fra 1950.

Artikkel fra Fremtiden 20. mai 1950.