Frisen og rottene.

Om Frise´n og rotter og mink og måser.

Morsomt intervju i Eikerposten med «Frise´n» om rotter og måker og mink på avfallsplassen i Mjøndalen.
«Alle» kjente vel Frise´n som jobba på på søplefyllinga? Her var det uansett møkkajobb godt humør – og smilet og latteren var aldri langt unna.

Artikkel i Eikerposten 9. september 1966 – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Kristian Viken.

Kristian Viken var sjef på «sosialkontoret før «min tid» som ansatt der. Folk i offentlige stillinger og særlig i en så utsatt jobb måtte nok tåle at folk hadde negative meninger. Jeg husker at ei dame fra Krokstadelva hadde vært misfornøyd med den behandlingen hun hadde fått. Hun hadde klipt ut fra Fremtiden et bilde av ansiktet til Kristian Viken og limt det på et bilde av en gris. Under bildet hadde hun skrevet «slik jeg ser dere».

Samme dama ringte til sosialkontoret og Andreas tok telefonen. «Jaså ere dei´a», sa han og  så la han telefonen på skrivebordet og fortsatte med å skrive et brev.  Av og til lente han seg mot telefonen og sa: Jaså, sir´u det?». Jeg tok tida og telefonen lå der over 40 minutter mens dame prata i ett kjør uten å skjønne at ingen hørte på. Til slutt tok Andreas telefonen og sa: «Jeg trur jeg må avslutte nå jeg – vi får heller prate mer en annen dag».

Fremtiden mars 1958

Klikk i bildet for å forstørre.

Tilbake til Kristian Viken. Per Oseth skrev dette til hans 70-årsdag den 29. mars 1958. Jeg ante ikke at han hadde vært en flittig skribent i Fremtiden og at han blant annet hadde skrevet flere noveller. Lurer på om det går an å finne dette noen steder. Noen som vet?

Ole Eriksen, Steinberg.

 

Ole Eriksen på Steinberg.

Det er april 1958  – Han er 95 år gammel og forteller litt om livet sitt til Fremtidens journalist «ew». Fotograf: «Bulle».

En gammel arbeidsmann forteller om strevsomme og lange arbeidsdager. Han har drevet et lite småbruk på 60 – 70 mål, som kunne fø 3-4 kuer og en hest. Han jobba som elvearbeider i 50 år og ellers når jobben på elva var slutt om høsten jobba han som snekker, maler og skogsarbeider.

En arbeidets hedersmann er 95 år. (Klikk i bildet for å forstørre).

Han var også med og spilte i Steinberg Hornorkester i bortimot 30 år. Han forteller at han spilte «helikon» og jeg har googla meg til at det er blåseinstrumentet tuba.

Artikkel i Fremtiden 10. april 1958.

 

 

 

Krykke-Lars.

Mjøndalsgutten Krykke-Lars.

Eikerposten, fredag 28. november 1930 – side 1. Fotografert på Eiker Arkiv.

Ja, Mjøndalsgutten Krykke-Lars var overskriften på en artikkel på førstesiden av Eikerposten den 28. november 1930. Ikke mye personvern å spore i avisene den gangen.
I artikkelen får vi lese karakteristikker av Mjøndølingen som hadde fått ødelagt benet sitt og «blev krøpling for levetiden». Karakteristikkene gikk begge veier.  Han var en kjempestor, skulderbred kar, med et vakkert ansikt, med et par kloke øine, som stundom gnistret.   På den andre siden var han en «hurragutt», som likte en dram, ja kan hende to. Han var «dikter, slåsskjempe, filosof, låghalt og bare Gud vet hvad han ikke var».
Les denne fine historien om Krykke-Lars fra Mjøndalen – les om ulykkelig kjærlighet – les fine karakteristikker. En sånn kar skulle jeg gjerne ha som venn.  Han emigrerte til USA og det skulle vært interessant å få vite hvordan det gikk med han der – kanskje det finnes etterslekt i USA. Kanskje finnes det fortsatt slekt på Eiker.

«Gamle-Per»

Per Korneliussen, f. 21. januar 1832:

PerKorneliussen

Per Korneliussen også kalt for «Gamle-Per». Artikkel i Fremtiden 8. mars 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv

Nedre Eikers eldste mann i 1930?
«Gamle-Per» fylte 98 år 21. januar i 1930 og  i mars samme år blir han intervjuet av Fremtiden. Han opptrer så kvikk og sprek i intervjuet at journalisten vedder på at Per sikkert ville oppleve å bli 100 år. Det var jo ikke så vanlig den gangen som nå.

Per hadde jobba på Steinberg Hengsle, først som «hevlegutt» og siden som tømmerdeler. Seinere hadde han jobba ved Lågens munning ved Laurvik som Larvik het den gang. Det var storflom i 1860. «Da var det 13 mann av oss som dro dit ned og berget tømmeret fra hengslet ved Kongsberg, som var sprengt av storflommen det året».

Det året måtte man hogge av Hokksundbrua på tre steder. Dette fordi de frykta for at hele Hokksund ville bli satt under vann hvis Kverkhengslet skulle briste og legge seg på brua.

Per forteller at det var så stor flom både i 1859 og 1860 at man kunne ro fra Osbakken til Svenskehaugen. Den gangen tok han med grisen sin og rodde den opp til en av gårdene ved Krok.  Da flommen var over så Mjøndalen ut som om den var herjet av brann.

SiB_000416-EA

Flyfoto av deler av Mjøndalen – sett fra en litt uvanlig vinkel. Mye av dette området sto under vann i i 1860 – som Per Korneliussen forteller om. Avfotografert på Eiker Arkiv.

SiB_000417

Her er det flom i Mjøndalen. Foto fra Eiker Arkiv.

SiB_000438-kopi

Her kan du lese hele artikkelen som sto i Fremtiden 8. mars 1930.