Anders Magnus Bjurstrøm

Anders Magnus Bjurstrøm f. 8. oktober 1833,
svensken som innvandret til spikerindustrien i Eiker
og ble Krokstadelving og stamfar til stor etterslekt i vårt distrikt.
Av Jonn Harry Eriksen.

Anders Magnus ved grinda nederst ”Bjurstrømgrenda”. Foto

Min oldefar Anders Bjurstrøm kom fra en familie som hadde spikersmeder i mange generasjoner bakover. De første med navnet Bjurstrøm bodde ved Eda i Wärmland, like ved Charlottenberg.  Navnet Bjurstrøm kommer av ”bever-dyr-strømmen”.
Anders Magnus var sønn av Anders Bjurstrøm og Stina Sofia Svart. De hadde 6 unger hvorav de fleste havnet til Norge. Magnus flyttet til Tistedalen i 1866 og kom til Krokstadelva via Moss i 1873. Han kom da flyttende samtidig med Johan August Stake som også kom fra Sverige via Moss.  Johan var gift med Anna Oline Torkildsdatter fra Moss og hadde 7 unger med seg til Krokstadelva.

Begge svenskene begynte på spikerfabrikken og leide husrom hos Jens Borgersen på det vi i dag kaller ”Fjellheimtoppen”. Jens bodde i de husa som Ola Horgen bodde i da jeg var ung. Stakefamilien hadde senere ei lita stue der hvor Rune Nilsen bygde huset sitt. Mine besteforeldre og den generasjonen i Kroken kalte ”Fjellheimtoppen” for ”Staketråkka”.
Johan Stakes far, Anders Ericsson, kom også til Krokstadelva og døde der.  En annen familie som kom samtidig fra de samme stedene var starten på Løff-slekta i distriktet.

Magnus giftet seg i 1889 med Maren Olsdatter Bjerkedok. Hun var søster til Jens Borgersens andre kone. Maren hadde fått en sønn med en av grendas ”høyere” herrer i 1886. Han ble døpt Edvard, og ble adoptert av Magnus og fikk etternavnet Bjurstrøm. Han ble gift med  Ingeborg Andersdatter Katterud.

Magnus og Maren fikk 5 unger. Først kom Alfred i 1890 som ble gift med yngste søstra til Ingeborg til Edvard og Regine Holmen. Så kom ei datter, Sofie som døde lita, deretter Severin som ble gift med Jenny Olsdatter fra ”kjørærslekta”. Så en Olaf som også døde som liten før en ny Olaf kom som ble gift med Amalie Marie (Maja) Lysaker.

I 1891 kjøpte Magnus plassen som fram til da ble kalt ”Casperplassen”, etter navnet på hans som vel anla mølle i den lille fossen på eiendommen. ”Hovedbølet” på plassen lå der som Olaf ble boende. Plassen hadde siden tidlig på attenhundretallet vært bebodd av Petter Pedersen Sand som drev mølla på stedet i en del år. Plassen var fraflytt da Magnus og Maren overtok. Det var nok Petter som anla veien fra ”Staketråkka” og over bekken mot ”Bjurstrømgrenda”. Bakken etter ”Staketråkka” blei av de eldre kalt ”Pettersbakken” og brua ”Pettersbrua”. Petter Sand flyttet til ”Ingersløkka” der hvor Borghild og Nils Nilsen bodde. Petter Sand var også svigerfaren til legendariske Martin Nilsen.

Magnus døde i sitt hjem 1925, 91 år gammel. Han var 26 år eldre enn Maren som døde i 1930. Da flyttet Olaf og Maja inn der og de giftet seg et halvt år etter. Da hadde de tre andre sønnene bygget seg egne hus på eiendommer i grenda.

Jonn H Eriksen

 

 

Reklamer

«Kong Ruud»

Har du hørt om Christoffer Ruud som ble kalt for «Kong Ruud»?

Christoffer Ruud på sine eldre dager.

I 1916 og 1917 annekterte Christoffer Rud polarøya Jan Mayen.

Den norske øya i nord som hadde kanskje ikke vært norsk hvisd ikke mannen med tilknytning til Eiker bosatt i Krokstadelva, Christoffer Ruud,  hadde annektert øya.

Først litt om Jan Maien:
Jan Mayen, norsk polarøy 550 km nordøst for Island og 500 km øst for Gerønland mellom Norskehavet og Grønlandshavet. Avstanden til Norge er ca 1000 km. Største lengde er 54 km og bredden varierer mellom 2,5 og 15 lm. Arealet er 372 kvadratkilometer.

Nesten hele Jan MAyen er fredet som naturreservat. Postnummeret er 8099. Øya har verdens nordligste aktive vulkan, «Beerenburg, som er et av Norges høyeste fjell – på 2277 moh.

Administrativt er Jan Mayen en del av kongerike Norge. Øya er ikke et bilandog omfassettes ikke av Svalbardtraktaten. Den administreres av fylkesmannen i Nordland uten at øya er en del av Nordland fylke.»

Norske politikere så ikke verdien av at denne karrige øya oppe i nord. I hvert fall så motarbeidet de Christoffer Ruud slik at han aldri fikke hverken ære eller rikdom av sitt arbeid med denne saken.

En av hans etterkommere har nitid skrevet av dokumenter og avisartikler som belysen saken, i saken.

Etter å ha lest en del av dette er jeg ikke i særlig tvil om at Christoffer Ruud har bidratt sterkt til at Jan Mayen er en del av kongeriket Norge.

Sitat fra «Fremtiden» onsdag 16. april 1924:

«Christoffer Ruud, Krokstadelva okkuperer øen
«Så var det året 1884. Den unge Christoffer var med som mannskap på selfangeren , «Morgenen». De søkte efter bortkomne selunger. Rud var iland på øen, fikk interesse for den, og som et lyn slo det ned i ham: Han vilde annektere øen!

Der gikk år, Ruud fartet verden rundt; men alltid fulgte hans ungdomsdrøm ham.

Så endelig i 1916 var han istand til å realisere tanken. På egen bekostning rystet han ut en ekspedisjon til øen og okkuperte ca halvparten av den. Sommeren 1917 gjentok han turen og denne gang annnekterte han hele øen.

Han sørget for at det formelle var i orden. Staker med plakater blev slått opp på forskjellige steder av øen. og anneksjonen foregikk i vidners nærvær, nemlih lettmatros Sverre Sivertsen og kokk Juel Nlsen, begge forhyret med kutteren «Jonas», det fartøi som blev anvendt på turen.»


 

 

 

 

 

 

 

Dette blir bare å skumme på overflaten av historien – det  hadde vært fint om noen kunne tatt for seg dette materialet og gått grundigere gjennom det.

Hvem var så denne Christoffer Ruud?
Slektsforsker Jonn Eriksen forteller:

Christoffer Evensen Ruud ble født på Modum. men levde et litt omflakkende liv i dette distriktet. Fikk mange unger hvorav flere døde tidlig.

Han kan nok ikke betraktes som ekte ”Krokstadelving” selv om han bodde ganske lenge i Krokstadelva.  Han hadde ei datter på Eknes(hvor kona hans døde i 1924) og en sønn som var styrer på sjukekassa en periode, Hvor det ble av han og ungane har jeg ikke finni ut av.

1. Generasjon

1. Christoffer Evensen Ruud, født 6. september 1859 på Ruud, Modum (sønn av Even Christoffersen og Anne Thorsdatter). Bodde på Nordal i Lier med familien + faren i 1891. Bodde under «Langviken» i 1910. Da tittelert som forhenværende gårdbruker/agent. Han giftet seg med Anne Karine Olsdatter, 29. november 1878 i Snarum kirke, født 21. oktober 1857 i Stryken, Modum (datter av Ole Andersen og Maren Kirstine Abrahamsdatter), død 24. mars 1924 i Krokstadelva. Anne døde av kreft i magen hos datteren Lina på Eknes.

Barn:

2.i.Even Christoffersen Ruud født 30. desember 1878.

  ii. Anne Kirstine Ruud, født 25. desember 1879 i Ruud, Modum.

  iii. Olga Marie Ruud, født 18. januar 1881 i Ruud, Modum.

3.iv.Lina Ottilie Rud født 8. august 1882.

  v. Helga Christoffersdatter, født 10. august 1883 i Ruud, død 10. august 1883.

  vi. Helga Christine Christoffersdatter, født 20. august 1885 i Ruud, Modum.

  vii. Helga Christine Christoffersdatter, født 22. april 1887 i Hole, Ringerike.

  viii. Anna Dorthea Rud, født 27. august 1890 i Lier.

  ix. Thora Henrikke Rud, født 20. juni 1897 i Lier.

2. Generasjon

2. Even Christoffersen Ruud, født 30. desember 1878 i Ruud, Modum, yrke «kressjukekasse-kasserer». Han giftet seg med Ingeborg Marie Andersdatter, født 6. mai 1884 i Mjøndalen (datter av Nils Andersson og Pauline Pedersdatter).

Barn:

  i. Asbjørn Ruud, født 8. februar 1907 i Mjøndalen.

  ii. Nils Ruud, født 1. desember 1907 i Mjøndalen.

  iii. Hjørdis Ruud, født 14. april 1909 i Mjøndalen.

  iv. Anna Pauline Rud, født 2. februar 1912 i Mjøndalen, død 2. september 1912.

3. Lina Ottilie Rud, født 8. august 1882 i Rud, Modum, død 1958 i Eknes, gravlagt 9. august 1958 på Nedre Eiker kirkegård. Hun giftet seg med Johan Pedersen Eknes, også kjent som «Johan Mitten», 30. oktober 1907 i Nedre Eiker kirke, født 20. mars 1881 i Eknes (sønn av Peder Andersen og Aase Marie Johnsdatter), død 1953 i Krokstadelva, gravlagt 6. oktober 1953 i Nedre Eiker kirkegård, yrke kjører.

Barn:

  i. Margit Kristine Eknes, født 30. januar 1908, død 4. juni 1991 i Krokstadelva, gravlagt 12. juni 1991 på Nedre Eiker kirkegård.

4.ii.Astrid Marie Eknes født 22. november 1909.

  iii. Lilly Johanne Eknes, født 19. januar 1912 i Ekneseie.

5.iv.Rakel Hjørdis Eknes født 8. oktober 1914.

6.v.Ella Sofie Eknes født 17. desember 1916.

  vi. Kristoffer Eknes, født 22. april 1921 i Eknes, død 19. april 1989 i Krokstadelva, gravlagt 25. april 1989 i Nedre Eiker kirkegård.

3. Generasjon

4. Astrid Marie Eknes, født 22. november 1909, død 21. juni 1985 i Solbergelva. Hun giftet seg med Albert Andersen, 3. juni 1933 i prestekontoret i Nedre Eiker, født 26. juli 1907 i U.S.A. (sønn av Anders Andersen og Gurine Andersen), død 21. juli 1985 i Drammen sykehus, gravlagt 27. juni 1985 i Nedre Eiker kirkegård.

Barn:

7.i.Arvid Andersen født 5. juni 1940.

5. Rakel Hjørdis Eknes, født 8. oktober 1914 i Eknes, død 9. oktober 1993 i Mjøndalen, gravlagt 14. oktober 1993 i Nedre Eiker kirkegård. Hun giftet seg med Alf Johan Gunnerud, 21. desember 1935 i prestekontoret i Nedre Eiker, født 12. mars 1914 (sønn av Iver Gunerius Gunnerud og Berthe Marie Andreasdatter). Ble arrestert 12 mars 1943, på Møllergata 19 til 24 juni s.å. derfra til Grini og vider til Akershus for så den 10 oktober å bli sendt til Tyskland hvor han ble til freden. Fange nr. 3386 på Grini.

Barn:

  i. Bjørg Gunnerud, født 23. februar 1947. Hun giftet seg med John Johansen, 17. august 1968 i Nedre Eiker kirke, født 25. april 1946 i Mjøndalen (sønn av Fritjof Walter Johansen og Ruth Elise Tømmerås).

8.ii.Grethe Gunnerud født 22. juli 1948.

6. Ella Sofie Eknes, født 17. desember 1916 i Eknes, død 22. desember 1997 i Krokstadelva, gravlagt 6. januar 1998 i Nedre Eiker kirkegård. Hun giftet seg med Erland Normann Olsen, 8. desember 1939 i Nedre Eiker kirke, født 5. august 1911 i Krokstadelva (sønn av Alfred Martinius Olsen og Emma Olivia Kristiansdatter), død 6. april 1986 i Krokstadelva, gravlagt 14. april 1986 i Nedre Eiker kirkegård.

Barn:

9.i.Vera Eithun Eknes født 3. mars 1946.

4. Generasjon

7. Arvid Andersen, født 5. juni 1940 i Solbergelva. Han giftet seg med Astrid Olufine Olsen, 9. juli 1960 i Nedre Eiker kirke, født 21. oktober 1940 i Solum, Skien (datter av Johan Marinius Olsen og Johanne Fredrikke Jansen).

Barn:

  i. Morten Andersen, født 1. desember 1960 i Solbergelva.

8. Grethe Gunnerud, født 22. juli 1948 i Mjøndalen, død 4. september 2011 i Mjøndalen. Hun giftet seg med Bjørn Vidar Gommerud, 6. desember 1969 i Nedre Eiker kirke, født 30. august 1946 i Mjøndalen (sønn av Johan Gommerud og Lillian Hansen).

Barn:

  i. Kjersti Gommerud, født 11. juni 1970 i Mjøndalen.

9. Vera Eithun Eknes, født 3. mars 1946 i Krokstadelva, død 11. november 2016 i Drammen/Krokstadelva. Hun giftet seg med Helge Johansen, 10. november 1962 i Nedre Eiker kirke, født 3. juni 1942 i Åsen, Mjøndalen (sønn av Erling Jørgen Johansen og Margit Karoline Haugen).

Barn:

  i. Tore Johansen, født 18. april 1963 i Krokstadelva.

  ii. Rune Johansen, født 23. desember 1970 i Krokstadelva.

 

 

 

 

Martin Holgutt

Martin Hølmgutt

Jeg har fortalt om Martin Holmgutt tidligere. Det var 14. november 2014 og den artikkelen  finner du her:
https://eikerbygda.wordpress.com/2014/11/14/martin-holmgutt/

Denne artikkelen ble først trykket i Eikerposten 6. mars 1985.

 

 

 

 

 

 

 

I avisartikkelen spørres det: «Ja, hvor stammer Martin Holmgutt fra? Vet noen dette var det fint om de kunne sende noen ord til Eikerposten».

Litt seint nå 33 år etter at spørsmålet ble stillet og Eikerposten ikke finnes lenger, men  bedre for sent enn aldri. Her er i alle fall svar fra Jonn Harry Eriksen:

Martin var en  mystisk eneboer og original.

Han var ektefødt Krokstadelving av innvandrerforeldrene Peder Christoffersen født på Aas i Vardal i 1817 og Gro Fingarsdatter født på Loftsgården i Nore. De giftet seg det samme året som de flyttet til Krokstadelva i 1842.
Peder hadde ei søster som het Else – hun kom  også til Krokstadelva. Hun giftet seg med en av sønnene på Øvre Krogstad, Ole Andersen født i 1820. De flyttet til U.S.A. med hele familien utenom den nest eldste dattera som ble gift i Lier og ble der en av forfedrene til Synnøve til Erling Hamarstrøm.

Gro Fingarsdatter hadde to søstre som ble gift i Krokstadelva.  Gunhild som ble kona til Jacob Sandungen og Margit som blei gift i Lysakerdærn med Ole Pedersen og fikk etterslekt der.

Peder og Gro fikk 8 unger hvorav bare to fikk etterkommere. Sønnen Kristian født i 1843 ble gift med Karine Klemetsdatter fra Skibrek på Øvre Eiker. Hun hadde ei datter fra et tidligere forhold, Marianne Nilsdatter født i 1859 som døde ugift hos halvøstra Gina i 1950.

Kristian Og Karine fikk sammen dattera Gina Mathilde født i 1872. Hun ble gift med Karl Abrahamsen fra Skoger. De hadde ingen unger.  De kjøpte husa som hadde vært kontoret til spikerfabrikken og senere bygde de husa som Egil Johansen vokste opp i på Stalltråkka. Marianne bodde i andre etasje der til hun døde.

Den andre av Peder og Gros unger var Fredrik født i 1845. Han fikk i et forhold med Anne Johanne Hansdatter fra Hokksund dattera Hansine Kristine født i 1872. Hun var av ”Sveiaslekt”. Hansine ble gift med svensken Anders Matsson og fikk seks unger i Øvre Eiker. En av dem var med på ”lensmannsmordene” i Vågsbygd i 1926.

De øvrige ungane etter Peder og Gro døde ugifte, og deriblant var sønnen Martin som til daglig hadde navnet ”Martin Hølmgutt”. Hva som ga han det navnet har jeg ikke finni ut, men ”Hølmguttane” var jo kjente taterslekter i området så det kan være det at han levde et liv for seg sjøl i skauen som en original eneboer gjorde at folk betraktet han som en tater?

Martin bodde på det som ble kalt ”Hølmguttsletta”, en bitte liten husmansplass som lå like nedenfor der Langeløkka barnehage ligger i dag. Kanskje var det navnet på sletta før Martin flyttet dit? Husa etter Martin ble flyttet til Anders Hansen i Kroken etter at Martin døde i 1923. Sverre Bjurstrøm bodde i det huset til det brant ned på 1960 tallet.

Martin var som sagt en original, skummel å se på, svartsmuska og kunne også virke grinete og sur. Det var nok mest overfor unger som kanskje ikke var så vennlige mot han heller? Han jobbet nok på spikerfabrikken så lenge den gikk, men de siste åra dro han rundt og hogg ved for folk og hjalp til der han kunne få litt mat og kanskje noen kroner.

Han var ofte hos doktor Orning og hos kjøpmann Evjen. Det var jo begge travle menn som vel var glad noen ordnet veden for dem. Det ble sagt at de nødig tok han inn i huset, men lot han holde seg i vedskjulet. Martin Hølmgutt døde i 1923, sytti år gammel. Holmguttsletta  ble et yndet utfartsted på sommerkveldene med bålbrenning og dans. Et velegnet sted for sådant med rennende kalt ollevann på plassen.

Jonn Harry Eriksen, 4. september 2018.

Anna og Sverre Skogen

Sverre og Anna Helene Skogen

Sverre Skogen ble født 21. juli 1919 i Ålvik i Hardanger. Han var sønn av Harald Skogen, født 1894 i Nordre Land og døde i Krokstadelva 21. september 1930 og moren var Sigrid Myhre født 1. oktober 1899 i Krokstadelva – hun døde samme sted 16.mars 1926.  Da moren døde var Sverre bare 7 år gammel og han vokste derfor opp hos tanta si, Magnhild født Myhre og hennes mann Jens Larsen. De bodde i Bedehusgata i Krokstadelva. Magnhild og Jens hadde datteren Ellinor og sønnen Aasmund.

Kona til Sverre var Anna Helene Smedsrud født  25. februar 1918 på Nikkelsrud Hun var datter av Anders Lauritzen Smedsrud og Helga Johanne Nikkelsrud. Hun var kontorfullmektig på Nedre Eiker elektrisitetsverk ”en menneskealder”. De bygde hus i Løvligata på Solløs og bodde der hele sine liv. Sverre døde i Mjøndalen 29. februar 1987 i Løvligata, Mjøndalen bare 67,5 år gammel.

Så vidt jeg husker jobba Sverre som snekker hos Lyder Smedsrud. Jeg ble kjent med Anna og Sverre da jeg jobba på ligningskontoret. Ligningskontoret og e.verket hadde kontor ved siden av hverandre i 2. etg. i kommunehuset og det ble mang en prat på spiserommet og ellers. Sverre ble jeg litt kjent med når fagforreningen arranggerte teatertur til Oslo.

Den siste gangen jeg snakka med Sverre og Anna var et tilfeldig treff ved Skogshorn i Hemsedal en gang tidlig i 1970-åra. Jeg husker til og med hva vi snakka om. Anna og Sverre var bestandig så blide og hyggelige å snakke med.

Anna og Sverre skogen. Jonn Eriksen spurte om Jeg kunne finne fram til bilder av Anne og Sverre. Det klarte jeg ikke, men plutselig så hadde han funnet det selv.

Rart hvordan et sånt spørsmål kan utvikle seg til ei historie når navn på mennesker en har kjent blir nevnt. Jeg vokste opp i Bedehusgata og kjente Magnhild og Jens Larsen som bodde i huset ved siden av mine besteforeldre.  Dette var min barndoms rike og tankene flyr og jeg husker personer og slekter fra den gangen hvor alle kjente alle i Nedre Eiker og og da politikerne var av «hel ved» og ikke en gang hadde fantasi til å tenke tanken engang om  f. eks. å la kommunen bli innlemmet i Drammen.  I dag er det vistt bare hodene som er av hel ved. Unnskyld at jeg i min frustrasjon kommer med uærbødige slengbemerkninger, men jeg er rett og slett lei meg for å ha blitt svikta av politikere som ikke holder hva de lover og som har lurt meg og andre til å  stemme på dem.

Så tilbake til teksten: Sverres fostermor var altså hans tante Magnhild Myhre, gift Larsen. La oss se på  søskenflokken:

1 Kaja Myhresom ble gift med Ole Bakken og fikk barna Eivind Bakken, Edith Bakken, Kaare Bakken,  Ivar Bakken, Johan Bakken, Doris Bakken og Ruth Bakken

2 Johan Myhresom ble gift med Harda Sørensen og de fikk barna Aage Sørensen som ble en for distriktet kjent journalist og Kjell. De bodde på Stenberghaugen eller «Stembærhauen» som vi sa. Husker at min kamerat Otto og jeg likte å oppsøke Kjell og be han om å fortelle eventyr. Han var ikke vanskelig å be og han fortalte villig vekk eventyr som han for det meste dikta opp mens han fortalte.

3 Nelly Myhreble gift med Anton Blomquist som bl a var ordfører i Nedre Eiker. De fikk barna Elsa og Rolf.

4 Magnhild Myhreble gift med Jens Larsen (broren til Lars Larsen som hadde mange barn og har stor etterslekt  bl.a. i Krokstadelva.) Magnhild og Jens fikk barna i Ellinor og ii Aasmund. Om Aasmund kan vi ikke unnlate å fortelle at han var Krokstadelvas»forfatter» og skrev de fleste av revytekstenes ved «Eiker-revyene» og skrev også mange morsomme viser og tekster, bl.a. skrev han Krokstadelvas «nasjonalsang» om Den kalde ølla oppi Mærn.

5 Bjarne Myhresom ble gift med Ragnhild f. Båsland og fikk barna i Runar, Bjørn og Solveig. Bjørn ble en sentral person i Krokstadelva og Birkebeineren og han har jeg skrevet om annet sted her på bloggen. Solveig ble gift med Odd Caspersen og fikk barna Tor og Ingjerd

6 Trygve Myhresom bosatte seg i Bærum og fikk barna Arne og Berit.

7 Sigrid Myhresom ble gift med Harald Skogen og fikk sønnen Sverre som vi altså startet denne historien med.

 

Arne Temte

Slektsopplysninger mm: Jonn H Eriksen.

Frisen og rottene.

Om Frise´n og rotter og mink og måser.

Morsomt intervju i Eikerposten med «Frise´n» om rotter og måker og mink på avfallsplassen i Mjøndalen.
«Alle» kjente vel Frise´n som jobba på på søplefyllinga? Her var det uansett møkkajobb godt humør – og smilet og latteren var aldri langt unna.

Artikkel i Eikerposten 9. september 1966 – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Kristian Viken.

Kristian Viken var sjef på «sosialkontoret før «min tid» som ansatt der. Folk i offentlige stillinger og særlig i en så utsatt jobb måtte nok tåle at folk hadde negative meninger. Jeg husker at ei dame fra Krokstadelva hadde vært misfornøyd med den behandlingen hun hadde fått. Hun hadde klipt ut fra Fremtiden et bilde av ansiktet til Kristian Viken og limt det på et bilde av en gris. Under bildet hadde hun skrevet «slik jeg ser dere».

Samme dama ringte til sosialkontoret og Andreas tok telefonen. «Jaså ere dei´a», sa han og  så la han telefonen på skrivebordet og fortsatte med å skrive et brev.  Av og til lente han seg mot telefonen og sa: Jaså, sir´u det?». Jeg tok tida og telefonen lå der over 40 minutter mens dame prata i ett kjør uten å skjønne at ingen hørte på. Til slutt tok Andreas telefonen og sa: «Jeg trur jeg må avslutte nå jeg – vi får heller prate mer en annen dag».

Fremtiden mars 1958

Klikk i bildet for å forstørre.

Tilbake til Kristian Viken. Per Oseth skrev dette til hans 70-årsdag den 29. mars 1958. Jeg ante ikke at han hadde vært en flittig skribent i Fremtiden og at han blant annet hadde skrevet flere noveller. Lurer på om det går an å finne dette noen steder. Noen som vet?

Ole Eriksen, Steinberg.

 

Ole Eriksen på Steinberg.

Det er april 1958  – Han er 95 år gammel og forteller litt om livet sitt til Fremtidens journalist «ew». Fotograf: «Bulle».

En gammel arbeidsmann forteller om strevsomme og lange arbeidsdager. Han har drevet et lite småbruk på 60 – 70 mål, som kunne fø 3-4 kuer og en hest. Han jobba som elvearbeider i 50 år og ellers når jobben på elva var slutt om høsten jobba han som snekker, maler og skogsarbeider.

En arbeidets hedersmann er 95 år. (Klikk i bildet for å forstørre).

Han var også med og spilte i Steinberg Hornorkester i bortimot 30 år. Han forteller at han spilte «helikon» og jeg har googla meg til at det er blåseinstrumentet tuba.

Artikkel i Fremtiden 10. april 1958.

 

 

 

Krykke-Lars.

Mjøndalsgutten Krykke-Lars.

Eikerposten, fredag 28. november 1930 – side 1. Fotografert på Eiker Arkiv.

Ja, Mjøndalsgutten Krykke-Lars var overskriften på en artikkel på førstesiden av Eikerposten den 28. november 1930. Ikke mye personvern å spore i avisene den gangen.
I artikkelen får vi lese karakteristikker av Mjøndølingen som hadde fått ødelagt benet sitt og «blev krøpling for levetiden». Karakteristikkene gikk begge veier.  Han var en kjempestor, skulderbred kar, med et vakkert ansikt, med et par kloke øine, som stundom gnistret.   På den andre siden var han en «hurragutt», som likte en dram, ja kan hende to. Han var «dikter, slåsskjempe, filosof, låghalt og bare Gud vet hvad han ikke var».
Les denne fine historien om Krykke-Lars fra Mjøndalen – les om ulykkelig kjærlighet – les fine karakteristikker. En sånn kar skulle jeg gjerne ha som venn.  Han emigrerte til USA og det skulle vært interessant å få vite hvordan det gikk med han der – kanskje det finnes etterslekt i USA. Kanskje finnes det fortsatt slekt på Eiker.