Anna og Sverre Skogen

Sverre og Anna Helene Skogen

Sverre Skogen ble født 21. juli 1919 i Ålvik i Hardanger. Han var sønn av Harald Skogen, født 1894 i Nordre Land og døde i Krokstadelva 21. september 1930 og moren var Sigrid Myhre født 1. oktober 1899 i Krokstadelva – hun døde samme sted 16.mars 1926.  Da moren døde var Sverre bare 7 år gammel og han vokste derfor opp hos tanta si, Magnhild født Myhre og hennes mann Jens Larsen. De bodde i Bedehusgata i Krokstadelva. Magnhild og Jens hadde datteren Ellinor og sønnen Aasmund.

Kona til Sverre var Anna Helene Smedsrud født  25. februar 1918 på Nikkelsrud Hun var datter av Anders Lauritzen Smedsrud og Helga Johanne Nikkelsrud. Hun var kontorfullmektig på Nedre Eiker elektrisitetsverk ”en menneskealder”. De bygde hus i Løvligata på Solløs og bodde der hele sine liv. Sverre døde i Mjøndalen 29. februar 1987 i Løvligata, Mjøndalen bare 67,5 år gammel.

Så vidt jeg husker jobba Sverre som snekker hos Lyder Smedsrud. Jeg ble kjent med Anna og Sverre da jeg jobba på ligningskontoret. Ligningskontoret og e.verket hadde kontor ved siden av hverandre i 2. etg. i kommunehuset og det ble mang en prat på spiserommet og ellers. Sverre ble jeg litt kjent med når fagforreningen arranggerte teatertur til Oslo.

Den siste gangen jeg snakka med Sverre og Anna var et tilfeldig treff ved Skogshorn i Hemsedal en gang tidlig i 1970-åra. Jeg husker til og med hva vi snakka om. Anna og Sverre var bestandig så blide og hyggelige å snakke med.

Anna og Sverre skogen. Jonn Eriksen spurte om Jeg kunne finne fram til bilder av Anne og Sverre. Det klarte jeg ikke, men plutselig så hadde han funnet det selv.

Rart hvordan et sånt spørsmål kan utvikle seg til ei historie når navn på mennesker en har kjent blir nevnt. Jeg vokste opp i Bedehusgata og kjente Magnhild og Jens Larsen som bodde i huset ved siden av mine besteforeldre.  Dette var min barndoms rike og tankene flyr og jeg husker personer og slekter fra den gangen hvor alle kjente alle i Nedre Eiker og og da politikerne var av «hel ved» og ikke en gang hadde fantasi til å tenke tanken engang om  f. eks. å la kommunen bli innlemmet i Drammen.  I dag er det vistt bare hodene som er av hel ved. Unnskyld at jeg i min frustrasjon kommer med uærbødige slengbemerkninger, men jeg er rett og slett lei meg for å ha blitt svikta av politikere som ikke holder hva de lover og som har lurt meg og andre til å  stemme på dem.

Så tilbake til teksten: Sverres fostermor var altså hans tante Magnhild Myhre, gift Larsen. La oss se på  søskenflokken:

1 Kaja Myhresom ble gift med Ole Bakken og fikk barna Eivind Bakken, Edith Bakken, Kaare Bakken,  Ivar Bakken, Johan Bakken, Doris Bakken og Ruth Bakken

2 Johan Myhresom ble gift med Harda Sørensen og de fikk barna Aage Sørensen som ble en for distriktet kjent journalist og Kjell. De bodde på Stenberghaugen eller «Stembærhauen» som vi sa. Husker at min kamerat Otto og jeg likte å oppsøke Kjell og be han om å fortelle eventyr. Han var ikke vanskelig å be og han fortalte villig vekk eventyr som han for det meste dikta opp mens han fortalte.

3 Nelly Myhreble gift med Anton Blomquist som bl a var ordfører i Nedre Eiker. De fikk barna Elsa og Rolf.

4 Magnhild Myhreble gift med Jens Larsen (broren til Lars Larsen som hadde mange barn og har stor etterslekt  bl.a. i Krokstadelva.) Magnhild og Jens fikk barna i Ellinor og ii Aasmund. Om Aasmund kan vi ikke unnlate å fortelle at han var Krokstadelvas»forfatter» og skrev de fleste av revytekstenes ved «Eiker-revyene» og skrev også mange morsomme viser og tekster, bl.a. skrev han Krokstadelvas «nasjonalsang» om Den kalde ølla oppi Mærn.

5 Bjarne Myhresom ble gift med Ragnhild f. Båsland og fikk barna i Runar, Bjørn og Solveig. Bjørn ble en sentral person i Krokstadelva og Birkebeineren og han har jeg skrevet om annet sted her på bloggen. Solveig ble gift med Odd Caspersen og fikk barna Tor og Ingjerd

6 Trygve Myhresom bosatte seg i Bærum og fikk barna Arne og Berit.

7 Sigrid Myhresom ble gift med Harald Skogen og fikk sønnen Sverre som vi altså startet denne historien med.

 

Arne Temte

Slektsopplysninger mm: Jonn H Eriksen.

Reklamer

Frisen og rottene.

Om Frise´n og rotter og mink og måser.

Morsomt intervju i Eikerposten med «Frise´n» om rotter og måker og mink på avfallsplassen i Mjøndalen.
«Alle» kjente vel Frise´n som jobba på på søplefyllinga? Her var det uansett møkkajobb godt humør – og smilet og latteren var aldri langt unna.

Artikkel i Eikerposten 9. september 1966 – avfotografert på Eiker Arkiv.

.

Kristian Viken.

Kristian Viken var sjef på «sosialkontoret før «min tid» som ansatt der. Folk i offentlige stillinger og særlig i en så utsatt jobb måtte nok tåle at folk hadde negative meninger. Jeg husker at ei dame fra Krokstadelva hadde vært misfornøyd med den behandlingen hun hadde fått. Hun hadde klipt ut fra Fremtiden et bilde av ansiktet til Kristian Viken og limt det på et bilde av en gris. Under bildet hadde hun skrevet «slik jeg ser dere».

Samme dama ringte til sosialkontoret og Andreas tok telefonen. «Jaså ere dei´a», sa han og  så la han telefonen på skrivebordet og fortsatte med å skrive et brev.  Av og til lente han seg mot telefonen og sa: Jaså, sir´u det?». Jeg tok tida og telefonen lå der over 40 minutter mens dame prata i ett kjør uten å skjønne at ingen hørte på. Til slutt tok Andreas telefonen og sa: «Jeg trur jeg må avslutte nå jeg – vi får heller prate mer en annen dag».

Fremtiden mars 1958

Klikk i bildet for å forstørre.

Tilbake til Kristian Viken. Per Oseth skrev dette til hans 70-årsdag den 29. mars 1958. Jeg ante ikke at han hadde vært en flittig skribent i Fremtiden og at han blant annet hadde skrevet flere noveller. Lurer på om det går an å finne dette noen steder. Noen som vet?

Ole Eriksen, Steinberg.

 

Ole Eriksen på Steinberg.

Det er april 1958  – Han er 95 år gammel og forteller litt om livet sitt til Fremtidens journalist «ew». Fotograf: «Bulle».

En gammel arbeidsmann forteller om strevsomme og lange arbeidsdager. Han har drevet et lite småbruk på 60 – 70 mål, som kunne fø 3-4 kuer og en hest. Han jobba som elvearbeider i 50 år og ellers når jobben på elva var slutt om høsten jobba han som snekker, maler og skogsarbeider.

En arbeidets hedersmann er 95 år. (Klikk i bildet for å forstørre).

Han var også med og spilte i Steinberg Hornorkester i bortimot 30 år. Han forteller at han spilte «helikon» og jeg har googla meg til at det er blåseinstrumentet tuba.

Artikkel i Fremtiden 10. april 1958.

 

 

 

Krykke-Lars.

Mjøndalsgutten Krykke-Lars.

Eikerposten, fredag 28. november 1930 – side 1. Fotografert på Eiker Arkiv.

Ja, Mjøndalsgutten Krykke-Lars var overskriften på en artikkel på førstesiden av Eikerposten den 28. november 1930. Ikke mye personvern å spore i avisene den gangen.
I artikkelen får vi lese karakteristikker av Mjøndølingen som hadde fått ødelagt benet sitt og «blev krøpling for levetiden». Karakteristikkene gikk begge veier.  Han var en kjempestor, skulderbred kar, med et vakkert ansikt, med et par kloke øine, som stundom gnistret.   På den andre siden var han en «hurragutt», som likte en dram, ja kan hende to. Han var «dikter, slåsskjempe, filosof, låghalt og bare Gud vet hvad han ikke var».
Les denne fine historien om Krykke-Lars fra Mjøndalen – les om ulykkelig kjærlighet – les fine karakteristikker. En sånn kar skulle jeg gjerne ha som venn.  Han emigrerte til USA og det skulle vært interessant å få vite hvordan det gikk med han der – kanskje det finnes etterslekt i USA. Kanskje finnes det fortsatt slekt på Eiker.

«Gamle-Per»

Per Korneliussen, f. 21. januar 1832:

PerKorneliussen

Per Korneliussen også kalt for «Gamle-Per». Artikkel i Fremtiden 8. mars 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv

Nedre Eikers eldste mann i 1930?
«Gamle-Per» fylte 98 år 21. januar i 1930 og  i mars samme år blir han intervjuet av Fremtiden. Han opptrer så kvikk og sprek i intervjuet at journalisten vedder på at Per sikkert ville oppleve å bli 100 år. Det var jo ikke så vanlig den gangen som nå.

Per hadde jobba på Steinberg Hengsle, først som «hevlegutt» og siden som tømmerdeler. Seinere hadde han jobba ved Lågens munning ved Laurvik som Larvik het den gang. Det var storflom i 1860. «Da var det 13 mann av oss som dro dit ned og berget tømmeret fra hengslet ved Kongsberg, som var sprengt av storflommen det året».

Det året måtte man hogge av Hokksundbrua på tre steder. Dette fordi de frykta for at hele Hokksund ville bli satt under vann hvis Kverkhengslet skulle briste og legge seg på brua.

Per forteller at det var så stor flom både i 1859 og 1860 at man kunne ro fra Osbakken til Svenskehaugen. Den gangen tok han med grisen sin og rodde den opp til en av gårdene ved Krok.  Da flommen var over så Mjøndalen ut som om den var herjet av brann.

SiB_000416-EA

Flyfoto av deler av Mjøndalen – sett fra en litt uvanlig vinkel. Mye av dette området sto under vann i i 1860 – som Per Korneliussen forteller om. Avfotografert på Eiker Arkiv.

SiB_000417

Her er det flom i Mjøndalen. Foto fra Eiker Arkiv.

SiB_000438-kopi

Her kan du lese hele artikkelen som sto i Fremtiden 8. mars 1930.