Birkebeineren – 1955

Moro å lese gamle aviser. Vi på Eiker Arkiv kaster oss over gamle nyheter og drar dem fram i lyset igjen. I dag var det Arnt som spurte om en artikkel i Fremtiden 7. oktober 1955 var noe for meg.
Arnt og Olav sitter og blar og leser gamle aviser side for side. Det vil si hver eneste side dag for dag og årgang etter årgang. Litt av en jobb og de noterer seg når det står noe fra Eiker. Dette legges etter hvert ut som søkbart slik at det går an å finne fram til artikkelen.

Artikkel i Fremtiden, fredag 7. oktober 1955. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Selvfølgelig var en artikkel om Birkebeineren interessant:
«Vi tar oss av de unge» forteller den da 16 år gamle Oddbjørn Fure. Han ble intervjuet av Fremtidens journalist «Rob.» det vil si Roar Bråten – også fra Krokstadelva.
I artikkelen kan vi lese at Birkebeinerens guttelag har spilt seg fram til finalen i kretsmesterskapet. og allerede 10. oktober kan vi lese i Fremtiden at «Årets kretsmester i gutteklassen heter Birkebeineren».

 

På samme side leser vi at Birkebeineren har arrangert orienteringsløp i idylliske omgivelser. Hvor var det?

Jo da, vi leser at «Lampetjern lå og lyste blått i den fine høstsolen, og på rabbene rundt var alle høstens vakreste farger representert, fra grønt til gult til det dypeste røde. Det var nettopp en slik dag som alle o-løpere håper på, og de koste seg riktig både ute i løypene og på samlingsplassen.

Fra sportssidene i Fremtiden mandag, 10. oktober 1955.

Vi blir også minnet på at den gangen var det ikke bilvei fram til Lampetjern. «Vanligvis blir alle orienteringsløp nå til dags lagt slik at en kan bile helt fram til samlingsstedet, men i Birkebeinerens løp i går måtte løperne for en gangs skyld ta benene fatt allerede før starten. Det var vel en halvtimes gange, men da var en også framme ved et så iddylisk sted at en skal lete for å finne maken.»

 

 

.

Reklamer

Spikerfabrikken

Spikerfabrikken.

En av følgerne til bloggen har spurt meg om jeg ville finne fram til mere historie omkring Spikerfabrikken i Krokstadelva. Akkurat nå er det ferie ved Eiker Arkiv og ikke så lett å finne stoff der. Burde først og fremst ha snakket med Randi Stensmyren som er en av dem som kan mye om emnet. Jeg har ikke mye kunnskap om bedriften, men har i all hast funnet fram noe – og så får vi utdype dette emnet etter ferien.

Etableringen av spikerfabrikken førte til at det ble et eget lite samfunn oppe i Spikerkroken (eller «Fabrikkkroken» eller bare «Kroken.) Jeg har skjønt at samholdet blant de som bor der og bodde der og som har tilhørighet dit, er veldig sterkt. Spikerfabrikken som var i drift fra 1762 til 1893, førte til av vi fikk innflytting til Krokstadelva fra hele Østlandet – noen kom også fra Sverige. Innflytterne hadde blant annet stor påvirkning på «Krokstadelvadialekten». De ble Krokstadelvinger og i dag er jo «halve Krokstadelva» etterkommere etter Spikerfabrikkarbeidere, f.eks. Bjurstrømslekta.

(Anders Magnus Bjurstrøm, f. 8. oktober 1833 i Högsäter i Värmland. (Døde i Krokstadelva 25. juli 1925). Han flyttet til Norge i 1866 og kom først til Tistedalen og til Krokstadelva i 1873. Han fikk jobb som spikersmed på Spikerfabrikken. Han giftet seg med Krokstadelvingen Maren Olsdatter, f. 22. april 1859. (Hun døde på Casperplassen i Krokstadelva 29. april 1930).

Anders Magnus og Maren fikk 3 barn som vokste opp: Alfred f. 3. mars 1890, Severin f. 13. november 1897 og Olaf født 31. mars 1900.

Det er stor etterslekt i Krokstadelva.
(Slektsopplysninger ved Jonn Eriksen.))

En annen  var Conrad Fjeldheim som var med å stifte Birkebeineren. Han var sønn av Karl Hansen f. 15.9.1853  (d. Krokstadelva 28.4.1927) – som kom til Krokstadelva og  Spikerfabrikken fra Fet kommune i Akershus og hadde aner fra både Østfold og Sverige.

Vi som bor i Krokstadelva nå tenker nok sjelden på hvor mye av vår kultur som kommer fra industrien og tilflyttingen av folk i forbindelse med den.

Artikkel fra «PM

 

 

Jeg har funnet fram til 2 artikler om Spikerfabrikken. Den første er fra «P.M.» «Bedriftsblad for A/S Askim Gummivarefabrik, A/S Den Norske Kalosje- og Gummivarefabrik og A/S Vestlandske Gummivarefabrik». Det er Martinius Hamarstrøm som forteller. Martinius var faren til Åse, Erling og Ragnar. Martinius var i sin tid en sentral person i Eiker Historielag.

 

 

 

 

 

Den andre er en fin artikkel i Fremtiden 12. juli 1958. Det er Krokstadelvingen Roar Bråthen som intervjuer Aksel Stake og Martin Nilsen. De forteller om miljøet i Krokstadelva og bl.a. barnearbeid på Spikerfabrikken.

Fremtiden 12. juli 1958 – avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er skisse over Spikerfabrikken og bygningene fra boka: «Fra spiker til cellulose». – som ble gitt ut i 1968

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jørn Bjerkeseth har eksempel på flere som kom til Spikerfabrikken (Jfr. kommentar): Erik Johansen/Marie Olsdatter kom fra Aker til Cappelens Fossesholm som Møller i 1858.
Han er senere møller ved Lysaker mølla, som må ha ligget like der Rakel/Kåre Lysaker bodde, og Lars Kåre bor i dag.(Møllebakken)
Sønnen,Ole Kristian Julius Eriksen f 1852 fikk 10 barn i Krokstadelva,og det ble starten på «Møllær Slekta».
Arbeidsulykker.
Ole Kristian, mistet en 15 år gammel sønn i reima på Spikerfabrikken 28 mai 1890, Karl Kristiansen f.1875. Senere druknet hans bror Erik Kristiansen, født 1876, 16 august 1931 i Cellulosedammen omtrent på samme sted.
Erik og Marie fikk en sønn til på Lysaker, Hans Petter Eriksen f 1861. Han finner vi fra 1900 til ut på 1920 tallet i Maridalsveien 39 i Oslo. Han var jo oppvokst med spikerfabrikken, og fortsatte sitt arbeidsliv ved DEN NORSKE HESTESKOSØM Fabrikk som smed. Denne er i dag en del av Mustad Fabrikker.
Kanskje det er også sant som de gamle Krokinger sa, at Abreham Lincoln i det Hvite Hus, hang lua si på en spiker, fra Krokstadelva?

MIF-IBK og fotballkamper og slosskamper.

Rob, Roar Bråthen, har skrevet en fin artikkel om fotballkamper i Krokstadelva i gamle dager. Gamle dager er i dette tilfelle nærmere bestemt for litt over 100 år siden.   Vi får høre at fotballkampene på Nedre Eiker ofte sluttet med steinkast  – Mjøndølingene måtte legge fra seg klærne slik at de var lette å få tak i for hvis Mjøndølingene vant måtte en visst regne med slosskamp.  Det har vel heldigvis roa seg litt etter hvert.

Fremtiden 8. november 1958- avfotografert på Eiker Arkiv.

Videre har Per Oseth skrevet om at MIF må stå ledtog med djevelen. Kan hende det, men de er jo og har også vært ganske gode til å spille fotball, men her gjelder det storbakken Vikkollen. Per trøkker tel og forteller på sin måte.
Jeg har nærmest alltid hatt et godt forhold til Mjøndalen og til Mjøndølinger, men må innrømme at det er vanskelig å undertrykke en fleip hvis anledningen byr seg. I den anledningen er det så vidt jeg tør å henlede oppmeksomheten på en tidligere artikkel på denne bloggen. Se: Heia MIF!

Dere får lese sjøl – klikk i bildet for å forstørre.