Tråkkabilder

«Nye» Tråkkabilder

Traakka1979

Foto Øyvind Temte – 1979. Ikke helt skarpt, men fin stemning i bildet. Det viser Gamle Gatetråkka fra en side hvor det ikke finnes så mange bilder.

.

Trakaka

Hvem har tatt dette bildet? Anragelig May Gro Krogh. Hvem er jenta på ildet? Når vi får vite hvem jenta er kan vi tidfeste bildet. Morsomt å se butikkene i Søhoelgården.  Jo da, nå har jeg fått bekrefta at May Gro er fotografen og den fine jenta heter Natten hele dagen – og hun kommer når du roper Kari.

.

.

Advertisements

Det gamle postkontoret på Gatetråkka.

Postkontoret gml.-awHar leita etter et ordentlig bilde av det gamle postkotoret på Tråkka og plutselig kom det i en e-post fra Roar Sjønnegård. Takk for det Roar – jeg hadde begynt å glemme hvordan det så ut.  Huska det spesielle taket, men ikke de fine vinduene og inngangen til leiligheten helt til høyre i bildet. Inngangen  til postkontoret er det vi ser helt til venstre.

 

Her går Krokstadmusikken forbi postkontoret hvor fru Borge var eneste ansatte i min barndom. Vi hadde litt kontakt med henne fordi vi var nesten nærmeste nabo da vi bodde på Brannstasjonen.  Husker at hun hadde en brun hund som het «Brumbass».

Krokstadmusikken masjerer og jeg kjenner igjen mange.  Hvem er snorbærerne?  Kanskje vi kan få en ca datering på bakgrunn av dem. Han til venstre (til høyre i bildet) er vel Runar? ca 10 år?

I bakgrunnen ser vi huset til Arthur og Harrieth Amundsen.

 

«Øller», bl.a. olla på Gatetråkka

 

Svein Jørgen skrev dette innlegget Apr 30, 2006

 

  • Øller.

”Nerråver hær var’e øller hele væien,” fortalte en a de gamle å pekte ner mellåm væien å Birkebeinerbanen. ”De var jo Temtejole den gangen å Temtelaen lå rett uttpå banen hær.”

Kaare Bakken som hadde en del av oppveksten sin her da’n Ola, farr hass, var vaktmester på det gamle Folkets Hus, kunne bekrefte det. Et av vannoppkommene var ingen vanlig ølle. Det var lekkasje fra et vannledningsrør under der. Det var et trerør som lå litt østafor porten in til banen, i retning mot ”Kjøstrudgården”. Kåre hadde funnet rester av røret også ved Døvikveien. Retningen pekte mot Lysakerbekken og har muligens vært vannforsyningen til Sand, den gangen Stoltenberg dreiv den. Kanskje også til Sandsplassen som lå i samme retning.

Den viktigste ølla var antakelig den som lå om lag der bussholdeplassen ved Gatetråkka lå. ”Ølla tell ’a Marrje, ” var nevningen et par tre generasjoner ga den. Den har antakelig hatt flere nevninger før det. Det var herfra folk som bodde rundt Gatetråkka hentet vann før vannverket kom i stand. De som bodde i Bedehusgata hentet også vann her.

Amund Hovland og Jørgen Temte som bodde øverst i Krokstadbråtan, hadde vann på samme måte som på Sandgården. De hentet vann i en rørledning fra en brønn som lå (og enda kan ses) bak huset der Bjarne Bjørkedokk bodde.

  • Ølla på Gatetråkka var også vaskeplass. Det ble lagt noen stokker over bekken litt nedenfor ølla. Det var skylleplassen. Bekken derfra gikk ned mot ”Ællmennvæien”. Derfra og ut mot Krokstadbekken ble den vanligvis kalt ”Pæddebekken”. Det var nærmest et lite tjern i steinrøysa der Arthur Amundsen bygde. Dem huser det dittane som kom til verden rett etter århundreskiftet 1900.

Jeg kan huske at det blei vasket klær ved ølla fram til slutten av førtitallet. Det hendte at folk hentet vann der når vannet fra vannverket var stengt.

 

Gatetråkka. Del 13 – Avslutnng.

Flere Tråkkahistorier:

På Tråkka like ved inngangen til Schøne-butikken var det fint å kaste på stikka. Det var ikke asfaltert på den tida så da gikk det greit å stikke en kniv i bakken ca en halv meter fra husveggen. Det var femøringer som ble brukt for det meste for den var stor og tung og lå godt i handa. Det kunne være mange med. Spillet gikk ut på å kaste femøringen så nær kniven som mulig. Så gikk det på tur og det blei kasta en og en femøring. Noe av spillet var også å klinke vekk de som lå nærmest kniven.

Når den ene etter den andre ikke ville eller hadde råd til å være med lengerc sto det igjen med en vinner og en som var nummer to osv. Den som vant rista potten i næven og kaste litt opp i lufta og bestemte seg for ”Kron” eller ”Mynt”. Så plukka han til seg de myntene som falt ned på rett side. Så gikk potten til nesteman osv.

20140901_101144 Når de ”store” guttene som hadde jobb var med kunne potten bli veldig stor. Jeg husker at potten enkelte gangen var på 70- 80 kroner. Når en tenker på kroneverdien må en sikkert gange opp med minst 50 slik at 70 kroner tilsvarer minst 3-4000 kroner. Da var det med stort alvor delingen av potten foregikk for det kunne jo dreie seg om bortimot ei ukelønn i potten og noen hadde spilt med mer penger enn de egenlig hadde råd til å tape.

 Det var greiere når vi smårollingene hadde potter på et par kroner.

Et annet tråkkaminne i forhold til de store gutta var en gjeng på 3-4 karer som tuska til seg øl fra ølbilene fra Aass bryggeri.

 Bryggeribilen stoppa bl a utafor hos Arne Evjen for å levere brus og øl. Da hendte det at de løfta vekk pressenninga og forsynte seg av lasset.

 En vinterdag var det to karer som gjømte seg under pressenninga på bilen. Bilen kjørte videre for å levere til butikkene i Hokksund. Mens de kjørte oppover kasta karene flasker ut i brøytekantene. Det var før den nye veien forbi Eikerstua ble bygget. Ved Horgensvingen gikk veien i 90 graders vinkel opp det som nå heter Klommesteinveien. Der måtte bilene kjøre så sakte at karene klarte å hoppe av. Derfra gikk de tilbake til Tråkka og samla opp flasker og drakk også underveis så da de kom tilbake til Tråkka var de langt fra edrue. Stygge greier.

Avlutning:

Det ble ei lang historie, men det er jo så mye mer. I historien før min tid er det andre minner og andre sannheter som kunne og burde skrives ned. Hvis det skulle være den sanne historien om Tråkka og området omkring burde det skrives om mange andre forhold også.

 Historien om eiendommen ”Gaden” som har gitt Gatetråkka navn.

 Hva har den gamle ”Rønna te` Larsen” vært.

 Historien om Gamle Kongevei eller ”Sølvveien” som gikk opp Lysakerveien og opp til Krogstad Nedre før den svingte vestover og ned på vestsida av ”Stemberhauen” hvor vi fortsatt kan se rester av veien like ved transformatorkjosken.

Lysakerveien gikk også opp til Spikerfabrikken som gjorde at det ble innflytting av nye folk til Krokstadelva.

Krokstad Skole har mange fortellinger og den store betydningen som læreren Jon Skolmen har hatt for veldig mange i Krokstadelva. Den historien bør også skrives ned.

 Foreløpig slutt på mine Tråkkaminner.

 Arne Temte

Januar 2013

«Skal se om jeg kan finne fram mer stoff om Tråkka og deromkring».

Gatetråkka. Del 12

 Når jeg har dratt Tråkkahistorien også litt utafor selve Tråkka, kan vi også se på virksomheter i Bedehusgata.

I det tredje huset på høyre side etter ”Rønna te` Larsen” bodde Gustav Holmen og hans store familie. Gustav jobba på elva som så mange andre og i tillegg drev han skomakerverksted i uthuset.

 I neste hus bodde Erik Sannerud. Vi bodde i min tidligste barndom rett over veien i uthusbygningen til Tilla Somdahl. Jeg husker en gang jeg satt og så ut av vinduet mot veien. Erik kom ut i hagen med spiller ny hjemmelaget trillebår. Ingen kjøpte trillebår den gangen og mange hadde tegninger til standardmodellen. De som jobba på Krogstad Cellulosefabrikk eller på Kalosjen fikk som regel en eller annen på verkstedet til å lage diverse beslag.

Erik var stolt over nyervervelsen og da kona Klara skulle beskue vidunderet, tok han tak i henne og satt henne opp i trillebåra og løp to ganger rundt huset. Det gjorde inntrykk for det var den første gangen jeg hadde sett at også voksne folk kunne leike.

 Vi kommer heller ikke utenom Olav Rugkåsa som bodde i første etasje i det huset vi bodde i, men fortellinger om han får komme en annen gang.

 ”Tilla” hadde gris som så mange andre. Det måtte til som matauk for de fleste. Like før jul skulle det slaktes og da ble det sendt bud etter ”Frenk Berget”. Han bodde like ovenfor bakeriet til Anne Amundsen i Lysakerveien.

 Jeg husker at vi ungene ikke fikk lov til å se på når grisen måtte dø, men jeg klarte ikke å la det være. Jeg sto og lurte meg til å se på. Jeg sto ved hushjørnet borte ved Rugkåsa og jammen besvimte jeg da grisen skreik.

 Huset etter oss var Bedehuset og jeg var selvfølgelig på søndagsskolen hver eneste søndag i tidlige barneår. ”Alle” ungene som bodde i området rundt Tråkka gikk på søndagsskolen der. Husker godt søndagsskolelærerne. «Sjefen» på den tida var Marius Simensen. Av de andre husker jeg Peder Maudal, Leif Arnesen,Egil Gulbrandsen og Arne Olsen.

Mange har minner om flannellografen som ble brukt til å fortelle om fortellingene i Bibelhistorien.

Mange husker også juletrefestene. Julenissen kom med poser med godteri i. Det var stor stas for det var jo ikke så mye godteri å få ellers. I min tid der var det bestandig Marius Simensen som var julenissse.

 Jeg husker spesielt en av juletrefestene hvor Jon Gunnar og jeg fant ut at vi kunne drikke så mye melk vi ville. Da fant vi på å skulle drikke om kapp og vi helte i oss glass på glass med melk.

Jeg drakk til jeg spydde, men Jon vant likevel. Det førte til at jeg ikke orka å drikke så mye melk i årene som fulgte. I voksen alder er det konstatert at jeg ikke tåler å drikke melk, så det var kanskje like greit.

 Bedehuset sto ferdig i 1891 og har hatt stor betydning for veldig mange i Krokstadelva. Har derfor notert litt historikk:

 Krokstad Bedehus ble innviet 17. mai 1891.

Bedehusets første formann var Emil Larsen. Han var en kjent mann i Krokstadelva.   Han bodde ca 100 meter lengre oppe i Bedehusgata.

Det skulle holdes fest på Bedehuset i romjula, nærmere bestemt 29.12.1891. Det var mange fra Mjøndalen på festen. Det var lenge før brua kom og de måtte derfor ta Sundbåten over elva. På hjemturen skjedde det en ulykke som førte til at 7 personer druknet.

Les med om sundbåtulykken her:  

http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/sundbaatulykken_1891.html

Gatetråkka. Del 11.

På skrå over veien ved skolen, ut mot bekken har det vært virksomhet som jeg ikke kjenner til hva har vært. Det er støpt en betongplatting og den var sikra mot bekken med en betongmur som står der enda. (Like ved den nye brua) Hva kan det ha vært?      Har fått vite etterpå at her var smia hvor Sigvard Gulbrandsen var smed. – Videre må jeg takke for kommentar fra broder Viggo som forteller: «Jeg husker fra min barndom like etter krigen at Veivesenet brukte plassen ved Hermansen til oppstilling av utstyr, som veiskrape, snøploger ol. Litt inn fra veien var det en regelmessig rektangulær fordypning, som i tidligere tid kunne ha vært en smøregrav eller plass for bensinpumper.»

 MurvHerm

Like ved drev Hermansen snekkerverksted. Det var altså to snekkerverksteder i lille Krokstadelva. Alf Hermansen drev snekkerverkstedet i ”min tid”. I tillegg fikk vi fortalt at han var den gode målmannen på fotballaget til Birkebeineren da de ble ”Arbeidermestere” før krigen.

Det var Alfs far som drev verkstedet før han. ”Gamle Hermansen» var blind, men fungerte godt likevel. Min svigerfar fortalte at han hadde bestilt stoler og kjøkkenbord der + et salongbord. Da svigerfar skulle ut dit en kveld og se hvordan det gikk, var det stummende mørkt i verkstedet mens saga gikk for fullt. Som en kuriositet kan jeg fortelle at salongbordet ble laget av ei av bjørkene som tidligere hadde stått på Tråkka.

Bilde fra Gatetråkka.

Dette bildet med kommentarer har jeg også lagt ut på Facebook:

Traakka_GK

Fotograf er Gudmund Kornerud. Bildet er skannet fra film som ble lånt av Kari Kornerud Nilsen. Gudmund er hennes onkel. Han bodde i sidebygningen til Berggården i mange år.

Bildet viser Tråkka en gang i 60-åra og Tråkka var viktig for oss som vokste opp i Krokstadelva.


Det er 1. mai og Krokstadmusikken har akkurat spilt i toget. 


Jeg har fått låne dette bildet av Kari Kornerud Nilsen. Det er hennes onkel Gudmund som har tatt bldet. Han bodde på en hybel i sidebygningen til Berg-gården på Tråkka.


Helt til venstre ser vi Anders- og Marie Karlsens «kolonialbutikk». Det var tre matbutikker på/ved Tråkka på den tida. I tillegg til Marie Karsen var det Arne Evjen sen. og hans bror Sverre Evjen. Sistnevnte oppe i Lysakerveien like før Sagstedbrua.


Neste hus er det lille huset hvor Alf Helgesen drev skobutikk. På den tida som bildet er tatt var det Anne Mine som drev sin «Snackbar» der. Hun var datter av «Tina» og Rudolf Karlsen. Der vanka vi ungdommene på kveldstid – og det var et viktig møtested for ungdommen i mange år.


Mellom de to bygningene var det en trang passasje som førte bort til ei olle som ble kalt «Ølla tella Marje». Det var i tidligere tider brukt som vannkilde for mange som bodde rundt Tråkka. For et par dager snakka jeg med ei dame på vel 99 år som vokste opp i Bedehusgata. Hun fortalte at i bekken nedenfor olla skylte «kjærringene» klesvaska si.


Neste hus er huset til Arthur og Harrieth Amundsen. Arthur var drosjeeier og drosja var en 1939-modell Plymoth med kjennetegn F-670. Kjell Gulbrandsen var hans sjåfør en lang periode. Arthur var sønnen til Anne Amundsen som i tidligere tider drev bakeriet og bakeriutsalget like oppe i Lysakerveien, det som senere ble kalt Wienerbakeriet. (senere Lien og Stangjordet).
Harrith drev forretning i 1. etg. Hun solgte stoffer og andre syting.


Neste hus er Evjenhuset hvor Kristine Fjellboe drev “Krokstadelven Trikotasjeforretning” helt til venstre i bygningen. Resten av første etasje var Arne Evjens kolonial.
Se ellers bussen på bildet – god gammel årgang. Bussruta ble drevet av Nedre Eiker Kommunale bilruter hvor Karl Halvirsen var bestyrer. Han var også ordfører i Nedre Eiker i en lang periode.

——

Dette bildet er et av svært få bilder som er tatt den veien og viser de tre bygningene. Hvis det er noen som skulle ha andre gamle bilder tatt den veien er jeg veeeeeldig interessert.

 

Må igjen takke broder´n for kommentar: 

Jeg tror dette bildet viser frammøte til et av de årlige musikkstevnene som Krokstadmusikken deltok i. På bussen foran Mines Snackbar står det HOLE – EGGEDAL, og jeg antar derfor at det er Hole Musikkorps vi ser foran Marie Karlsens butikk. Hvilket år det er kan jeg ikke si, men det er etter at Annie Evjen har tatt over etter Kristine Fjellbo i Evjengården.

Ellers husker vi jo godt Alf Helgesen og skobutikken i det gamle lille huset mellom Marie Karlsen og Arthur Amundsen. Den store bjørka syns også på det gamle bildet fra Tråkka med Gaden og trafokiosken i bakgrunnen. Det er sannsynlig at det gamle huset er gjemt bak trafokiosken på det bildet, og at det allerede var skotøyhandel der den gangen (ca. 1914), drevet av Harald Horgen.»

Gatetråkka. Del 10

Etter mye Folkets Hus får vi tilbake til Tråkkahistorien igjen:

På skrå over veien fra Arne Evjens hus lå postkontoret hvor fru Borge var eneste ansatte. Husker bare så vidt at jeg var inne på postkontoret der. Postkontoret ble flyttet til Bjørn Myhres hus i 1950/51 en gang.

GmlPost

Dette er det eneste bildet jeg har hvor vi ser det ganle postkontoret. Se pil til høyre i bildet. Her ser vi også kjekke birkebeinerjenter som har oppvisning. Det er antagelig Roar Bråthen som har tatt bildet. Se de fine gamle bussene – og de unge jentene. Noen som kjenner igjen noen?

Videre utover ved Riksveien lå Krokstad skole. Den var en kopi av Eidsvollsbygningen og ble bygget like etter forrige århundreskifte. Min generasjon husker bl.a. lærerne Austad, Knappen, Akselvold og ikke minst frk. Jacobsen. Tidligere var Jon Skolmen den største personligheten og antagelig den mest elskede læreren som noen gang har vært på skolen.

Skolenca1960Jeg var ikke så fornøyd med sløydlæreren.. Jeg var forholdsvis flink i faget, men antagelig ikke den roligste i klassen. En gang hadde jeg følt meg urettferdig behandlet. Det var kanskje derfor jeg gjorde han et pek. Jeg jobba i pølsemakeriet til Svendsrud om ettermiddagene. En dag fant jeg flere avkappede grisehaler. Tok med meg en av disse på skolen og festa den med ei sikkerhetsnål på frakken til læreren, akkurat i rompehøyde. Han var ”inspiserende” lærer i skolegården den dagen og skjønte ikke hvorfor det var så mange som lo av han.

Han var selvfølgelig ikke dummere enn at han etterpå skjønte hvem som sto bak. Som takk for sist fikk jeg ufortjent satt ned sløydkarakteren til T på avgangsvitnemålet fra folkeskolen. (T betyr tilfredsstillende og senere er det vel synonymt med ”Godt” eller tallkarakeren 3?).

Nye Folkets Hus. Forberedelser til gjenoppbygging.

Planleggingen for å reise nytt Folkets Hus startet umiddelbart etter brannen.  Den 24. august 1927 forelå det tegninger og innhentede anbudet byggingen:

Allerede en uke etter brannen – den 8. mai 1927 ble det holdt møte i representantskapet for Folkets Hus.

Det ble der vedtatt å foreta en verditakst av huset og starte med forhandlinger med brannkassa om hvor stor erstaningen skulle bli.

Som kommite for å rydde branntomta ble valgt Ole Gulbrandsen, Alfred Olsen og Johs. Jensen.

Samme dag var det møte i Arbeiderpartiet hvor Konrad Fjeldheim ble valgt inn som styremedlem i Folkets Hus, med Karl Støa som varamann.

På nytt møte i representantskapet den 1. juli 1927 forelå det tegninger med beregninger over det nye «Folkets hus».

Efter overslaget vil en bygning utført av tre koste 76500, av mur koster 87500, begge overslag uten inventar – varme og lysanlæg.

Det ble enstemmig vedtatt å oppføre huset av mur. Det ble videre nedsatt en byggekommite med 5 medlemmer:

Ole Gulbrandsen formann. Videre Nils Steen, M.O. Orning, Johs Haglund og Konrad Fjeldheim.

Det ble videre besluttet at kommiteen skulle innhente endelige tegninger og forelegge disse for representantskapet

Samme dag ble det holdt møte i partiet hvor ovennevte ble referert.

Allerede 24 august 1927 kunne det holdes møte i Representantskapet for Folkets hus for å presentere fra byggekommiteen fullt utarbeidede tegninger og anbud på å utføre arbeidet.

«Byggekomiteen foreslaar følgende: Man godtar det av tømmermester Anton Bjørge og murmester J. M. Johansen indleverte anbud stort kr. 80250. Forutsætningen for anbudets godtagelse er at entreprenøren stiller betryggende garanti for bygningens opførelse overenstemmende med tegninger og beskrivelse og kondisjoner forøvrig.»

         «Enst. beslutning: Byggekomiteens forslag tiltredes. Det nærmere arrangement med oprettelse av byggekontrakter m. v. overlates til komiteen.»

Så kunne altså byggearbeidet starte.