Norgesmester og Stasjonsmester.

Jeg jobba på sosialkontoret i Nedre Eiker for mer enn 50 år siden. Der jobba også Andreas Haugen og han ble min første læremester i samtalens kunst og ikke minst kunsten å behandle mennesker på en ordentlig og verdig måte. Han var en sjeldent dyktig menneskebehandler. Andreas var også en humørfylt kar og historiene han fortalte var utallige. Noen ganger var det ikke egentlig historier, men pussige måter å ordlegge seg på og spøkefulle bemerkninger. Eksempel:  En mandag han kom på jobben fortalte han at han hadde vært på fin fest i helga. «Der var det b-bona -bbelysning  og d-dempa gølv». Han stamma litt og det gjorde historiene enda finere.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette nå var at jeg fant en artikkel om Arthur Andersen i Eikerposten for 7. mai 1975. Der fortelles det at Arthur var den eneste fra Eiker som hadde vært stasjonsmester i Mjøndalen.  Artur hadde også vært stasjonsmester på Ski.  Arthur var Andreas´onkel, broren til hans mor Ingeborg.  Andreas fortalte det på denne måten: «Hallgeir Brender er stasjonsmester på ski, men han onkel Arthur er stasjonsmester på Ski han».  Her er artikkelen i Eikerposten:

Eikerp7-5-75

Nedre Eiker bibliotek har overlatt de årgangene de hadde av Eikerposten til Eiker Arkiv. Årgangene ffra 1964 til og med 1970 mangler.

 

.

 

Steinberg skole – 50 år i 1975.

Steinberg skole.

Det ble full dag på Eiker Arkiv i dag også. Hovedjobben i dag besto i å avfotografere Eikerposten årgang 1975.  Det er massevis av interessant stoff. Litt av ei gullruve for en med interesse for lokalhistorie. Onsdag 12. november 1975 var det en lang artikkel om Seinberg skole som jeg tenkte kunne interessere mine kjære venner på Bosselanda.

 

SiB_007965-Sbnrgsk

Steinberg skole fylte 50 år i 1975.

 

stbskole2

I tillegg til artikkelen om Steinberg skole kan vi lese om Stemberlandingen Johan Brækåsen – og videre om hvordan vi kan unngå musegnag i frukthagen.

 

 

 

Anders Lange

På min sedvanlige torsdagstur til Eiker Arkiv fikk jeg dessverre ikke utrettet mye nyttig. I mitt forsøk på å hjelpe en besøkende som leita i gamle aviser fant jeg noe helt annet enn det jeg leita etter:

En liten notist i «Fremtiden» 13. september 1952 om Anders Lange. Han ble født 5. september 1904, døde 18. oktober 1974. Han startet sitt eget parti

«Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter og offentlige inngrep». Det ble forløperen til Fremskrittspartiet. Han ble valgt inn på stortinget i 1973 for ALP.

Allerede på tidlig 50-tallet var han en velkjent taler som reiste land og strand rundt og holdt taler.

Her er artikkelen:

«Alt er galt.

Anders Lange har på sin foredragsturne også besøkt Stavanger. I venstreavisen Stavanger Aftenblad finner vi følgende fortreffelige referat av den store begivenhet.

Hr. Anders Lange holdt i går forestilling i Bethania. Det var fullt hus. Taleren talte om praktisk talt alt mulig. Alt var galt, fra velferdsstat, ligningsvesen, redaktørene Oftedal og Hegna til stortingsmann Sven Nielsen.

Det eneste som var riktig var Robert Johnsen.

Han var også ergelig fordi avisene tidde ham ihjel. Det var imidlertid tegn til at han lever i beste velgående.»

Ærru dum eller?

Ærru dum eller?

Folk streiker i dag. Folk er skuffa og sure og sinte. Den Blå-Blå regjeringa vil endre Arbeidsmiljøloven. De vil ha søndagsåpne butikker og mere overtid og mindre rettsvern mot midlertidige og usikre arbeidsforhold. Makta skal forskyves fra venstre til høyre, fra arbeidstaker til arbeidsgiver, fra alle politiske fargesjatteringer til mørke blått.

Arbeidsminister Robert Eriksson sperrer opp sine uskyldsblå øyne og er oppgitt og skjønner ikke at vi vanlige og dødelige ikke skjønner vårt eget beste, altså at hans medisin er til beste for oss alle. Mener Eriksson at folk flest er dumme? Er vi så jævlig dumme alle vi fra ytterste venstre til langt forbi den politiske midten, eller er det Eriksson og hans departement som tar feil? Kanskje er ikke Eriksson flink nok i norsk språk til å redegjøre tilstrekkelig klart hva han egentlig mener? Kanskje han burde slenge seg på et norskkurs for innvandrere. Jeg synes i alle fall ikke at det er sympatisk og klokt å antyde at folk flest er dumme.

Beklager hvis jeg sårer FRP-ere og andre som er uening med meg. Jeg vet at det ikke er lurt å blande politikk i en blogg som var ment for noe helt annet, så kanskje det er meg som er dummest.

Hvem er klokest? Arbeidsminister Eriksson eller «Folk flest»??

Himkok.

 Hjemmebrenning.

Det var ikke bare i Nedre Eiker det foregikk en enorm og ulovlig egenprodusering av sprit, men Nedre Eiker-folk inklusive Krokstadelvinger var/er vel ikke noe unntak. Folk har fått bedre økonomi og kjøper vel i større grad lovlig sprit – og folk reiser mer med de mulighetene dette gir. Det er i alle fall ikke tvil om at spritkulturen (ukulturen) var omfattende også i vår hjembygd i mesteparten av forrige århundre. Jeg tror også at det var enda verre på 1800-tallet.

Destillasjonsapparatene var av ymse former og fasonger og kvaliteter. Oppe i skauen, ved ”Migen” skal det ha foregått storstilt brenning.  En kar jeg kjente hadde kjøpt et som visstnok var laget på eller etter en tegning som var tegnet på universitetet i Trondheim. Det kunne produsere 96% veldig fin og rein sprit. Eieren av aparatet syntes imidlertid at det var «no forbanna drit» for det gikk for seint å brenne. I tillegg så hadde han vent seg til fuselsmaken. Han gjorde derfor en omkobling som førte til at det gikk mye fortere og spriten holdt 60% og hadde også den «gode» fuselsmaken han hadde vent seg til.

Jeg fikk se et bilde fra Gamle-Hokksund tatt like før krigen. En liten pjokk på bildet var en av mine kjenninger – den gangen han var 3 år. Der satt han sammen med far og onkel ved et digert destillasjonsapparat som var i gang med produksjon av edle varer. Det tyder på at på Eiker var det såpass vanlig og akseptert å brenne til eget bruk at det ikke var nødvendig å lage noe hemmelighetskremmeri av produksjonen.

Det går ei fortelling om en Krogstadelving ovante Fabrikk-kroken. Han hadde fått tak i 6 meter kobberrør som han skulle lage kjøler til et destillasjonsapparat av. I mangel av annet høvelig verktøy tvinna han røret rund et lite epletre nede i hagan. For å få laus produktet måtte han sage ned epletreet.

Nordlendinger var visst også oppfinnsomme hjemmebrennere. Jeg hørte også følgende fortelling fra Vefsn i Nordland:

En mann ble buden hjem til en kar han hadde blitt kjent med. Da han kom ble han budt på en toddi. Mannen sa ”Ja, takk” og kjærringa i huset ble bedt om å sette i gang å brygge en toddi til dem – nesten som han skulle bedt henne om å koke kaffe.

Apparatet besto av en stor kjele. Oppi kjelen ble det lagt en murstein. Så ble det helt i sats til den sto jevnt i overkant av mursteinen. På mursteinen ble det satt en bolle. Over kjelen ble det lagt et vaskevannsfat med bunnen opp. Bunnen var slått inn slik at det var en stor kulp utvendig. Så ble kjelen satt over på varmen og oppi kulpen ble det lagt snø. Så dryppet den ferske spriten fra ”kulpen” innvendig og opp i bollen.

Dette noe primitive apparatet produserte forholdsvis raskt nok sprit til 2 skikkelig store og sterke ”toddier”. Så kunne en bare sette over en gang til – som sagt så gjort. Og så kunne en bare sette over enda en til osv.

 

Bordstrekka

Bordstrekka – i Krokstadelva heter det forresten BoLstrekka med tjukk L.

Otto og jeg var vel 10-12 år da ”Fyrstikkeskane” på Krokstadjordet blei bygd. Vi var stadig innom og gikk sikkert mye i veien for snekkerne. Lyder Smedsrud hadde fått jobben med å bygge husene for Krogstad – de som skulle ligge langs riksveien opp det som den gangen het ”Stemberghaugen”(Nå heter det visst Bedehusgata helt opp til Brekke.)  En dag jeg kom hadde Otto vært føre meg og hadde allerede fått et oppdrag. En av karane til Lyder påsto at han hadde målt feil og at han hadde kappa en svær haug med kledningsbord for korte.

Otto blei derfor sendt til snekkerverkstedet på Krogstad for å hente ”Bordstrekka”. Jeg skulle selvsagt bli med. Da vi kom og la fram ærendet så skjønte selvfølgelig alle at her var det en spøk på gang. Vi fikk derfor utlevert noen forferdelig digre og tunge tretvinger. Disse sleit vi på helt fra Cellulosen og opp til Krogstadjordet. Der blei vi møtt med smil og latter og vi var selvfølgelig flaue for å ha blitt grundig lurt.

 

John Bjerkedokk var 2 år eldre, men var også ofte på plass der oppe. En dag spurte han Lyder om han kunne få begynne å jobbe der når han slutta på skolen. Det var et par år fram i tid og lett å svare ja på. Lyder Smedsrud fortalte meg mange år etterpå at John kom for å begynne som læregutt i tømrerfaget. Han henviste til Lyders løfte og da måtte han jo stå ved det.

Vi kjenner jo den videre yrkeskarrieren til John. Han jobba hos Lyder også noen år etter at han hadde tatt fagbrev som tømrer. Seinere slutta han og begynte på skolen igjen for å utdanne seg til arkitekt.  Han jobba som arkitekt i mange år, også etter at han var pensjonist i sitt  eget firma.

 

Temte

I dag har jeg vært hele dagen på Eiker Arkiv. Mange trivelige mennesker innom. Jeg brukte hele dagen til å avfotografere 1974-årgangen av Eikerposten. Det går seint for det må gjøres nøyaktig og årgangen hadde fire forskjellige formater. Noen ganger må en også bare stoppe opp og lese for det er jo så mye interessant å lese.  Her er et eksempel:

SiB_009621-wBjklunden

Det blei ikke sånn med Bjørkelunden likevel. Ellers finner vi dikt av Thore Tollefsen. Han var en viktig bidragsyter til Eikerposten og leverte dikt på dikt i nesten hver eneste avis – og se så ung han Oddbjørn er.

Til slutt avfotograferte jeg noen bilder fra et album. Morsomt med gamle bilder.

SiB_009693Tmte1

Her ser vi Temte fra elva. vet ikke når dette bildet er tatt, men det er før Kittil Temte bygde kårboligen nede ved veien.

SiB_009696Tmte3

Her er vi nede på Temtejordet og det ser ut som de hygger seg der de sitter i pentøyet. Temte i bakgrunnen. Bildet er hentet fra Eiker Arkiv.

SiB_009695Tmte2

Dette bildet er tatt ovenfra Temte – antagelig fra foran låven til Odd Temte – eller kanskje så tidlig at det var Kittil som drev gården for han har enda ikke bygd kårboligen nede ved veien. Vi ser også bygningene på Haga/Temte-øya. De har ikke stått der i min tid. Bildet kommer fra Eiker Arkiv.

.

.

Erland Hansen og hatten.

Jeg våger meg kanskje ut på tynn is hvis jeg forteller historier og småstubber om navngitte folk i bygda. Kanskje er det ok likevel når en forteller med respekt for integritet og ettermæle. Jeg hadde stor sans for disse fargeklattene og personlighetene.

Her kommer en liten stubb om Erland Hansen og hatten.

Erland Hansen gikk bestandig med hatt. Hvis det er noen av dere som klarer å tenke på’n Erland uten å tenke på han med hatt på seg må han enten være i nær slekt eller så kjenner’n ikke’n Erland i det hele tatt. Jeg ser ikke bort fra at han til og med bruker hatt inne.

 Jeg snakka me’n en dag og fortalte hvorfor ikke jeg bruker hatt. Det skriver seg fra en tidlig morra for mer enn 50 år siden. Jeg jobba i kommunen i fra 1957 til 1961. I en periode jobba også Trond Somdahl der. Vi sykla på jobben om morran og det hendte at vi sykla samtidig og fikk oss en liten morraprat.

 En høstmorra det duskregna litt tok jeg tak i hatten til faren min og sykla av sted. Midt på brua kom’n Trond syklende i full fart forbi meg. ”Morn, Trond”, ropte jeg. Da heiv’n Trond seg rundt og da han så det var meg kom det følgende utbrudd: ”Men i Helvete er det deg’a, jeg trudde det var’n Erland Hansen jeg”, sa’n ” – «og siden har ikke jeg brukt hatt», sa jeg te’n Erland” .

 

Mullah Krekar.

Mulla meg her og Mullah meg der:

Dagens store nyhet er at Mulla Krekar skal tvangsflyttes til Kyrkseterøra.

Det har vært stille og rolig i «Redaksjonen» i flere dager, men nå strøymer det på. Det går rykter om at Mullah Krekar er i kjempehumør og har meldt seg inn i FRP, mens Brynjar Mehling er drittsur for han liker ikke tanken på å bli pendler. Strøyme på og strøyme på. Rettere sagt har det kommet et Limerick. Det kan vel neppe rettferdiggjøre utsagnet om at det strøymer på selv om det er på 2 vers. Jeg tar likevel sjansen på at jeg trår på noen såre tær når jeg gjengir versene her. Ikke handler det om Eiker heller, men det får stå sin prøve.

 

Frp-laget på Kyrkseterøra

lurte på hvem som banka på døra

for der sto en Mullah

og fleipa og tulla

og fikla med skjegget bak øra.

 

Han er nyinnmeldt medlem i FRP

og Mulla´n ble Trønder på 123

Her skal det bli liv

for han stemmer på Siw.

Bare pendleren Mehling har slutta å le.