«For da ble Jesus født»

«Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født;
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.»
Det er første vers i en av våre kjære julesanger, men er det så sikkert det da, at Jesus ble født 25. desember? Tvert i mot, det er nok helt sikkert at han ikke ble født i jula. Ut fra mange spekulasjoner og beregninger er det mer sannsynlig at han ble født på høsten en gang og til og med noen år før vår tidsregning.

Hvorfor feirer vi jul? Vintersolverv har vært feiret og markert over hele verden i mange tusen år. For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til midtvintersblotet – en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble kalt «jól», som senere har blitt til Jul. Det er mer enn en utbredt oppfatning at de kristne rappa den hedenske vintersolverv-feiringen for å feire Jesus. Det ville vært umulig å etablere en sånn feiring av Jesus på en annen tid av året.

Å feire jól var altså en utbredt begivenhet i Skandinavia lenge før kristendommen kom til landet og antagelig lenge før Kristus ble født Folk samlet seg og holdt en stor fest til ære for sine guder.

Kristendommen har arvet de fleste juletradisjonene fra vikingene. Julebukker, granbar, lys og fest og feit mat og ikke minst alkoholholdig drikke – dette er juletradisjoner som stammer fra vikingene. Etterpå har vi innført juletre, den amerikaniserte jukenissen og mange andre juletradisjoner. For meg kan Finnene og Drøbakingene sloss så mye de vil om julenissen bare jeg får beholde den morsomme norske fjøsnissen.
Det var først etter kristningen av Norge at Jula ble en kristen høytid, men i motsetning til andre europeiske land som bruker betegnelser på Jul som er knyttet til Jesus, overlevde jóla i de nordiske landene.  Det ble nok forsøkt å bytte ut jól med «kristne» betegnelser i norden også, men det nytta nok ikke med oss stridslystne og stolte nordboere. De klarte likevel å knytte midtsommerblotet til St. Hans.

Fint at mange går til kirkene for å få julestemning og vi på Eiker har jo så mange fine kirker som er verd et besøk.

Jeg er glad i jula og synes det er bra å spise god mat og ha en fest sammen med familie og venner. Koselig med julepynt og julelukter. Godt å mimre seg tilbake til barndommens jul og fint at barnebarna knytter mange av sine juleminner til oss besteforeldrene.

Gerd, min kjære venninne som snart skal fylle 104 år,  sa det så fint:

«Klokka 12 på juleaften var det mølje med hjemmelaga flatbrød. Møljekrafta var krafta etter at ribba blei kokt. Møljelukta ga julestemning til mor og far og etter hvert 8 unger. Mor lagde i stand mølja til alle sammen. Hadde flatbrød opp i en stor bolle og helte passe mengde glovarm møljekraft over. Så blanda hun sammen med to gafler.  Ikke for mye møljekraft sånn som mange andre bruker det.

Litt seinere ble huset fylt av dufta av surkål og stekt ribbe. Fra Bedehusgata hørte vi dombjellene fra hestene som fór forbi. Det var jo mange hester den gangen.

Klokka fem tok far oss med ut på verandaen for å «lye etter kjærkeklokkene» og hvis vinden var gunstig kunne vi høre dem. Husker vi sto der med pledd over oss i kulda og følte oss heldige hvis vinden kom den rette veien sånn at vi hørte kirkeklokkene.»

Nå er det dagen før dagen. Mat og drikke er i hus. Juletreet er pynta og alle får alt for mye gaver i år også. Nå er det bare å slappe av og la Julestemningen «synke inn».
Skulle ønske at alle hadde det så godt som meg.

Ønsker dere i alle fall
God Jul alle sammen!

Reklamer

Sangerstevne paa Nedre Eiker i 1917.

Tidsbilde fra 1917:
Jeg leser i Fremtiden for mandag 18. juni 1917.

«Det store sangerstevne paa Nedre Eiker»
er avholdt dagen før.
«Usedvanlig vellykket, 3000 overvar stevnet.»
 Helt utrolig at så mange møter på et sangkorstevne. Det var jo nesten like mange som innbyggertallet i kommunen på den tiden, men så var det heller ingen konkurranse fra fjernsyn og Facebook. Et slikt arrangement hadde neppe fått menge tilhørere i dag.  I tillegg til tilreisende fra fjern og nær må jo halve bygda ha vært med den gangen.
Vi leser:

«Buskerud amts mandssangforenings store stevne på Nedre Eker igaar fik en sjelden tilslutning. Det vakre veir gjorde sit til at saa mange drog avsted. Togene var derfor overfyldte av sangere og sangens venner.
Dr, Nygaard var stevnetkommiteens formand, og da det ble kjendt, at han var villig til at lede arrangementet viste man, at det vilde bli tiptop i alle dele – praktisk og vakkert.

Da togene bruste ind paa Mjøndalen station viftet flaggene i solen fra omtrent hver eneste flagstang. Ved stationen var reist en tribune hvorpaa N. Ekers fagforenings sangkor hilste de ankomne med velkomstsang. Og et av korene svarte.

Ca 100 hvitklædte piker gik foran sangernes tog med flag i sim haand, og N. Ekers fagforenings musikkor med Reinh. Olsen som dirigent lot nogle av sine utvalgte stykker høres.

Det spistes frokost paa avholdslokalets hus, og 2 retters middag for 500 mennesker ble serveret midag på Folkets Hus  Krokstadelven, «Og alt gik præsist og sikkert.»

Videre får vi høre at Journalisten med flere, at når 90 prosent av deltagerne var arbeidere var det skuffende og forbausende at  «det ikke hadde faldt en av dem ind at synge en av vore mange vakre arbeidersange, som baade ved sit indhold i ord og melodi er mange av de sungne numre helt overlegen.»

Uten at vi skal befatte os med at omtale eller forsøke at kritisere de enkelte kors præstationer, der alle maa karakteriseres som utmerkede, saa hadde vi det indtryk at N. Ekers fagforenings sangkor var de andre adskillig overlegne.»

Så rangeres korene likevel og Gjithus mandskor får følgende kritikk: «Gjeithus mandskor bør vente med at gi den deilige folkevise: «Hei, husk om hei» dakapo et rimelig antal gange uten at publikum ber om det. Det er av denslags som publikum er taknemmelig for at høre, men formeget er formeget.»

Journalisten, som tydelig var meget musikkinteressert kritiserer også at  «fælleskoret» skulle framføre «Olav Trygvason» og han mener at dirigenten Hans Cristensen  «blev stillet pa en uriaspost da han skulledirigere fælleskoret under utførelsen av Olav Trygvason.

Vi kan ikke begripe hvorfor man opsætter et slikt stykke som program for fælleskoret.  Stykket er i og for sig meget vanskelig, og de forskjellige dirigenter behamdler det ogsaa forskjellig. Hadde Christensen kun latt N. Ekers fagforenings sangkor utføre denne sang saa hadde det uten tvil blit mere vellykket. Der var folk i det store kor som ikke engang kunde teksten ordentlig.  Men det er jo uforstand av dem som har opsat programmet, at et sligt nummer vælges.

«Trods disse bemerkninger maa det erkjendes, at stevnet var over forventning vellykke, Ca. 3000 overvar konserten.

Ut over kvelden og natten var der underholdning i Folkets hus.»

Fremtiden mandag 18. juni 1917. Fotografert på Eiker Arkiv.