Skuronn på Temte

Skuronna på Temte:

Etter to «drag» over jordet begynte det å sprutregne. Da måtte bonden gi seg for den gangen. Det regna såpass at åkeren la seg. – Etter et par tørre dager er skurtreskeren i farta på Temtejordet igjen. Det blåser den rette veien i forhold til meg så støvet plager andre denne gangen. Koselig med skurtreskeren på jordet synes nå jeg. Når en har kornåker på to sider av eiendommen kan en visst si at en bor på landet.

Anser det som ærefullt å bli betrakta som bønder i by´n når en er blant folk fra mere siviliserte strøk mens en strør om seg med diftonger og tjukke L´er og a-endinger på ekte Eikermål.

.

Hjemme på eget «bruk» er det andre vekster som kan høstes etter hvert.

.   

.

Nye Folkets Hus i Krokstadelva

Nye Folkets Hus i Krokstadelva:

Jeg har skrevet om Folkets Hus i Krokstadelva her på bloggen tidligere. I går var jeg på Eiker Arkiv og leita i Fremtiden årgang 1928 for å finne mere ut om innvielsen av det nybygde fine huset.

Dette er et postkort som er tatt før 1933. Det vet jeg fordi mannen som har bestilt bildet er han i sorte klær på bildet. Det er kjøpmann Eriksen som drev butikk på Gatetråkka. Han døde i 1933. Her er da Folkets hus slik det så ut da det var helt nytt.

Fremtiden 3. september 1928. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er avskrift av artikkelen ovenfor. (kanskje litt lettere å lese):

Innvielsen av Folkets hus i Krokstadelven lørdag.

Ca. 600 mennesker hadde fylt sal og galleri i det prektige Folkets hus Krokstadelven, da mannskoret «Kameratene» fremførte «Tend Varder».  Derpå åpnet forretningsutvalgets formann stortingsmann Steen festen med en kort velkomsttale, og gav ordet til byggekommiteens formann, ordfører Gulbrandsen, der kort redegjorde for byggekommiteens virksomhet. Denne har bestått av ordf. Gulbrandsen, stortingsmann Steen, lensmann Haglund, lærer Orning og Konr. Fjeldheim. Gulbrandsen overleverte huset til N. Eiker Arbeiderparrti, hvis formann., hr. Olaus Hansen, takket byggekommiteen for det utmerkede arbeide den har utført.

Det norske arbeiderpartis formann, Oskar Torp, hold deretter en vakker tale.

Hvem er rik? spurte han. Rikdom fortolkes forskjellig. Det å være rik behøver ikke alltid ha noe med penger å gjøre. Det norske arbeiderparti består vesentlig av folk med litet jordisk gods. Men dog er ingen i virkeligheten rikere enn vi som har bygget og bygger arbeiderbevegelsen. Mange har slitt ut sin arbeidskraft for denne sak, men når de ser utover bevegelsen idag så føler de sig som de rikeste i landet. Snakk med dem som var med på partiets stiftelse i Arendal for 40 år siden. Den gang håpet man ikke på en enestående utvikling som er skjedd. Men de var alle med å la grunnstenen til den store bygning som heter Det norske arbeiderparti. Dette huset i Arendal følte jeg, da jeg var der, hvile på «Hellig jord».

Vår bevegelse er derfor rik, ikke bare ved å eie et vakkert Folkets hus, men fra disse centrum skal vi erobre det ganske land for sosialismen. Vårt parti er de egentlige kulturbærere utover landet. I vårt parti skal nemlig kulturen være det høieste i vår kamp. Se, dette hus vitner om kultur. Og de enkelte partimedlemmer har plikt til å innfri forhåpningene.

Idet jeg takker for innbydelsen skal jeg hilse fra det hele parti: Frem for sosialismens seir over hele Norge.

—

Formannens tale, som vi kun gir et sparsomt utdrag av, fikk hjertelig bifall.

Olaf Korsgård fremsa en prolog som vil bli inntatt i bladet imorgen.

Den videre underholdning var musikk av N. Eikers salonorkester, sang av mannskoret «Kameratene», optreden av skuespiller Sofus Dahl og lærer Skolmen, der alle høstet fortjent bifall. Festen avsluttedes med et kinostykke kl. 1/2 12.

——

Det nyreiste Folkets hus er det vakreste og best utstyrte av alle utenfor byerne. Det har kostet ca. 140,000 kroner.

——-

Her er prologen som ble lest opp – gjengitt i Fremtiden 4. september 1928: 

For de som vil lese mere har jeg skrevet om Folkets hus tidligere. Det finner du her:

https://eikerbygda.wordpress.com/2014/08/23/nye-folkets-hus-forberedelser-til-gjenoppbygging/

https://eikerbygda.wordpress.com/2014/08/21/brannen-pa-folkets-hus-1927/

https://eikerbygda.wordpress.com/2014/08/23/nye-folkets-hus/

.

MIF – Norges første ligamestre.

Norges første ligamestre i fotball.

Året er 1928

MIF har en stolt fotballhistorie og Fremtiden hadde følgende artikkel da de ble Norges første ligamester i fotball. Kampen foregikk på Mjøndalen Stadion. Mjøndalen slo Frigg 4 – 1.

«Det var overfylt hus og fullkommen finalestemning på Mjøndalen stadion igaaraftes ….»

Litt seint kanskje, men Gratulerer MIF!

.

Krokstadelva 1928.

Heisann!

Jeg var på Eiker Arkiv i går og hadde en del ledig tid. Jeg leita gjennom «Fremtiden» årgang 1928 for å finne ut om det var skrevet noe om åpningen av Nye Folkets Hus i Krokstadelva. Det sto merkelig lite, men fant i alle fall ut at den offisielle åpningen var 1. september 1928. Skal legge ut noe om det etter hvert, men må klargjøre litt mere stoff først.

Når en sitter og blar hender det ofte at en ikke finner det en leiter etter, men derimot finner en helt sikkert mye annet.

Plutselig ser jeg Matea Søhoels hus på Gatetråkka og «Sing-Sing»på samme side i Fremtiden 7. april. Her får vi vite at Matea Søhoels hus ventes å stå ferdig i mai.

Sånn ser det ut nå. Bildet er tatt 28082015 av Arne Temte.

Bilde fra «Fremtiden» 7.4.1928. Hentet på Eiker Arkiv.

Dette er også fra «Fremtiden» på samme side i avisa for 7. april 1928. Hentet på Eiker Arkiv.

Kommunens hus i Langrandsveien, (ved siden av Petter Horgen), huset som på folkemunne ble kalt for «Sing-Sing»,  «ventes å stå ferdig med det første» og samtidig var Folkets Hus på det nærmeste ferdig. Det betyr at det var flere store forandringer i Krokstadelva sommeren 1928 – for 87 år siden.

Jeg synes det ble en morsom «safari» i gamle aviser i går.

Unger i Bedehusgata

Har fått bilder fra Miriams album.

Bildet kommer fra Miriams album og er kanskje tatt ca 1950. Her har vi en del av ungene i Bedehusgata. Stående bak fra v.: Bjørg, Ruth, Eva, Miriam, Kjell, Eva og Liv. De to som sitter på huk er Arne og Otto og helt foran har vi antagelig elghunden til Halvdan Kornerud – og kanskje er det Kari som tar bildet?

I huset til venstre bodde på den tida Magnhild og Arne Holmen. Huset på høyre side er «Larsenhuset» og der bodde Lars Larsen m. fam.

Steinbroleggingen av Bedehusgata fra rett ut for huset til Tilla Somdahl og nesten helt opp til «Eikerdelet» ble utført som nødsarbeid pga den store arbeidsledigheten helt først på 30-tallet.

Sissel bodde i det som nå heter Lusevjaveien. Bilde fra Miriams album.

Miriam på Spirstøenjordet. I bakgrunnen tømmerlunnene på Krogstadtomta.

Kari og Greta på Spirstøenjordet. Bedehuset helt til høyre. Bak til venstre ser vi Krogstad Nedre og bak i midten Lysaker Gård.

Mona og Miriam var Bedehusgatajenter.

.

.

Bjørkelunden

Bjørkelunden.

Jeg har fått hyggelig melding fra Malmø igjen.

Innlegget er midlertidig tatt ut av bloggen. Vil bli satt inn i redigert form senere. Skal prøve å få tak i flere bilder også.

Låven. Bildet er fra familien Brydes private fotografier. Fotograf er antagelig Øyvind Bryde.

Foto fra familiens Brydes private album. Fotograf er antagelig Øyvind Bryde.

Foto fra familiens Brydes private album. Fotograf er antagelig Øyvind Bryde. Jeg ble litt usikker på om den bygningen jeg fikk anvist som hennes fødested. Det ligner, men det må i såfall ha skjedd en ombygging og skifting av vinduer.

Foto fra familiens Brydes private album. Fotograf er antagelig Øyvind Bryde.

.

Hvor bodde Sidsel Bryde?

Sidsel Bryde, bosatt i Malmø i Sverige kommenterte bloggen min den 3 august.

Dette blir ei lang fortelling, men den egner seg ikke til å dele opp heller. De som er interesserte orker nok å pløye seg gjennom 3400 ord.

Hun fortalte at hun ble født i Krokstadelva under krigen i 1943. Familien flyttet fra Krokstadelva i 1946.

Dette innlegget er midlertidig tatt ut av bloggen. Det ble så langt og uoversiktlig og det er behov for redigering.

Hårrå-dikt

Hårrådikt fra Nord-Trøndelag:

Hei Jørn!

Jeg har aldri skutt en eneste «harra» i hele mitt liv og det skal mye til om det blir noe harraskyting i resten av livet heller. Er for sart i pappen til å ta livet av noen søte små harepuser. Nå har jeg forresten på to morgenturer på skauen skremt opp hareunger. Uvant med biltrafikk skjønner de ikke at det er bare å hoppe ut av veien. De må liksom ha en løpetur på veien foran bilen først.

En gang ønska jeg dem «dit peppern gror», hvor nå enn peppern måtte gro. Var på hyttetur på ved Bergsjø en vinterferie. Hytta hadde torvtak og det var mye gras på taket. På framsia av hytta var det blåst helt reint, men på baksida var det fylt seg opp med snø og det var klar bane for de som ville en tur på taket.

Om natta var det håpløst å få sove for det var et eller annet som banka og trampa på taket. Ingen vei utenom å komme seg opp av senga og ut i kulde og mørke med lommelykt. Da fikk vi se at det var flere harer som hadde kommet for å beite på taket. Innimellom trampa de med bakbeina av en eller annen grunn.

Det var ikke noen søte små, men noen digre eksemplarer av arten Lepus timidus. Der og da kunne jeg nok skøti en hara eller to.

Harajegere eller rettere sagt harrajegere er no´ for seg sjøl. Bloggekompis Jørn er også harrajeger og selvfølgelig no´for seg sjøl.

Han har sendt meg et haredikt som på nordtrøndersk blir hårrådikt. Diktet er sendt meg med følgende innledning:

Hans Rotmos musikk og vømmølverden står sterkt i Nord Trøndelag, og særlig Verdal.   I månedsskiftet mai/juni arrangeres hvert år Vømmølfestival. En festival skal ha tema og årets rets tema var hårrå. Det gleder en harejeger å se at dette flotte dyret får så mye oppmerksomhet, sjøl om det er i noe rølpete sammenheng. I porcelen Tidende, som utgis som bilag til Trønder Avisa, er hårra viet stor oppmerksomhet både i redaksjonellt stoff, dikt og annonser. Johan Møkkerbakken har denne annonsen: «Sjølplukk av hårråskit, 50 øre pr kilo». Vi skjønner det er god forekomst av hårrå i Verdal,n i år.

Her kommer diktet:

Æ kjenne kveld’n.
Æ kjenne mårrån.
Æ kjenne kvar en støl.
Æ kjenne meg sjøl
Men best av alt
æ kjenne hårrån,
når’n flate over skårran.

Hentet artikkel fra «Harehunden» nr 3, juli 2015.

Kommentar fra Jørn:

«Harejakt i Norge har lange tradisjoner, og gikk fra å være adelens jakt, til å bli småkårsfolkets jakt.
Kong Haakon, Fritjof Nansen, Hjalmar Johansen er flere ganger avbildet på harejakt.  Nansen gikk så langt at han sa »Kan du jakte hare, ja da kan du jakte alt.»
Dunkerasen (Norsk Harehund) var tidlig utbredt på Eiker, og linjer av denne ble kallt Eiker-Dunker i likhet med Sandsvær-dunker og Telemarks-dunker.
Tungtvannssabotør Jens Anton Poulson var harejeger og jaktet med dunker, og gjentok gang på gang Nansens ord !!
Harejegeren i dag jakter vel ikke mye for mataukens skyld, men kanskje mer for å drive frem gode hunder. Harejakt er selskapsjakt, Los /Bål/Fleskepanne.»

Hilsen Jørn Bjerkeseth.

Første august.

Første august.

Jammen er det allerede 1. august. Første høstmåneden eller er det siste sommermåneden?  Er sommeren på hell? Er nok det, men det er lenge til vinter og jammen er det fint både i august, september og oktober også da.

En bekjent som ikke lever lenger var en innbitt pessimist. Før St.Hans var over pleide hun å si: «Nå går det den gærne veien». Ja, vi maser om dårlig vær – det er kaldt og det er vind og det er regn og «fyttirakkern for en dårlig sommer vi har hatt».

Jeg har kosa meg med den nordiske våren og sommeren. Hestehov og andre vårtegn og blåveis og hvitveis og sommerfugl – og ingen steder kan måle seg med den irrgrønne nordiske forsommeren hvor nytt liv sprenger seg fram og det er lyst både dag og natt.

Det var visst den kaldeste mai i «manns minne» og juni var ikke stort bedre, men jeg er pensjonist og har fri og kan nyte det nesten hver gang sola titter fram. Juli har vært en travel måned og jeg har fått gjort unna praktiske oppgaver i heimen. Jeg har fått bytta servant og servantskap på badet og jeg har satt opp nytt gjerde og jeg har vært på mange fine skauturer. Jeg har sett orkideene på «Flekkmarimyra» og jeg har har mye kontakt med andre eksemplarer av homo sapiens.

Har hatt fine regnværsdager også. Godt å sitte inne på hytta eller i ly et sted og kjenne på at en lever. Sååå godt det er å komme hjem kliss våt fra skautur en regnværsdag. Få seg en dusj og få på seg reine tørre klær.

Orkideene på myra inspirerte meg til og med til å skrive dikt. Hadde akkurat lest noen fine dikt og ville prøve meg jeg også selv om det visstnok er litt feminint? Enten en har hår på brøstet eller ikke.

«Nei har du hørt så gæli? Nå har´n visst blitt blaut i skallen også. Nå har´n til og med skrivi dikt. Har visst vært for mye regn, likavæl»:

Kjære vakre, vene deg
jeg tenker på deg nå.
Hver gang når jeg
får se noe vakkert
tenker jeg på deg,

Du er orkide på myra ,
du er vakker solnedgang,
men mest av alt
en vakker sommerfugl
som flyr fra blomst til blomst .

Hva kan nå jeg da håpe på
som bare er en simpel
hestehov på engen?
Kanskje kommer du
en vakker dag
og lander litt på meg.

Da skal du gjerne få
drikke av min søte nektar,
og  jeg skal nyte øyeblikket
før du flyr av sted til neste blomst.

Nei nå får jeg gi meg for i dag – før det utarter seg. Må i gang med å klippe plenen også. August har i alle fall starta bra, med sol og fint vær.