Ola Horgen

Jeg fikk en hyggelig kommentar fra Morten Kretz en dag. Den er ei historie i seg sjøl og handler om Ola Horgen det også. Den fortjener derfor å komme som et eget innlegg på bloggen:

«Hei Arne!

Er mektig imponert over denna sia di og følger den daglig me stor interesse.

Den siste tia har du gjengitt jakthistorier fra Ola Hørjen, at han var en god forteller overrasker meg ikke for jeg har hørt han før. Da Ola og fattern hadde felles interesser, uten atte jeg skal gå i detaljer, blei jeg tidlig kjent me han Ola og opp igjennom. Hele familien var flere ganger me Ola og Marje inn på Kaffen me hest og slea før vi sjøl fikk hytte på Yttervannet. Alle hjalp tel så gått en kunne i drifta, unntatt jeg som var for liten og fløy mest i veien eller satt musestille ve kjøkkenbordet og lytta me svære ører. For der satt karane og dyrka felles interesser og fortelte døm mest utrulige historier og Ola kunne fortellerkunsten tel fulle. For en liten pjokk me stor fantasi kunne jeg se for meg Ola der han rei på Brunen gjennom ville vesten og skaut indianere me både kuler og kirsebærstein.  Det er stønner jeg tok vare på, Ola blei, var og er fortsatt en fortellerhelt for meg. Da vi fikk hytte  sjøl, rett over hauen for Kaffen hadde vi hyppige besøk ta detta fjellet ta en mann, høy og brei som ei låvedør og me det lange hvite håret som krølla seg gått over skjortekraven. Fattern var også naturlig nok åsså en flittig gjest nere på Kaffen og det var ikke få ganger ei bekymra mor sendte minstemann over hauen etter mann i huset. For å sikre en grei velkomst og hyggelig kvell på hytta putta Ola alltid en Kvikk Lunch i brøstlomma tel fattern tel hu mor. Sjøl gjikk jeg vel heller aldri tomhendt fra Kaffen, for meg var og er Ola en veldig snill mann.

Ettersom jeg vokste tel og hytta på Yttervannet blei solgt så både jeg og resten ta familien mindre tel Ola, bare noe sporadiske besøk.

Jeg var så heldig å få en prat eller to me Ola som voksen borte på Olabråtan, det måtte vært på bynelsen ta søttitallet for jeg kjørte bil.  En gang for å hente juletrer som Ola hadde høggi og fattern skulle selle, om at alle døm trea var felt på hans grunn vil jeg ikke gå go for.

Andre gangen var for å levere matvarer fra Odd Westby, da var det bilen gjennom gården tel Karlsen så langt det gjikk, så vår det kjælke på snøn bort tel Olabråtan. Da huser jeg huset lå i dønn mørke, bare litt måneskinn rundt pipa, når jeg runda hjørnet kunne jeg se litt lys på kjøkkenet. Gjennom vindu så jeg Ola me bare et starinslys på bordet, det furete flåtte ansiktet og det hvite lange håret skinte i lyset. For en som ikke kjenten hadde nok latt værra å banke på og tverrsnudd dit en kom fra. Men for meg var Ola bare en snill mann, banka på og gjikk rett inn og blei mottatt som forventa. Detta var siste vendinga for meg og jeg hadde ti tel den siste praten jeg fikk me detta for meg et eventyr ta en mann. Ola gjorde mye rart og mye skulle vel vært ugjort, men for en me et kreativt hue og go fantasi blei han en som jeg bært  me meg gjennom livet.

Hvil i fred Ola hvor enn du er!

Morten Andre Kretz.»

Takk for hyggelig kommentar og kompliment Morten. Du veit jo at jeg har fått mye av andre gode bidragsytere. Jeg har vært så heldig at Jørn Bjerkeseth har delt Ole Horgens jaktdagbok med meg. Jørn har forresten fortalt meg at: «Det var 3 stk av den yngre garde som stod  veldig høyt i kurs hos Ola, det var Hilmar Kretz, Sverre «Hoie»Bjurstrøm og Kåre Kristiansen.

Jeg må spesielt takke Jørn for at han ville dele dette med meg og oss. Han har også gitt meg mange positive tilbakemeldinger. En trenger det når en legger ned så mye jobb i det.

Det er hans fetter Tor Bodahl som har skrevet av det håndskrevne orginaldokumentet. Takk for det Tor! Veldig bra gjort. Jeg har erfaring for hvor vanskelig det kan være å skrive av håndskrevne dokumenter.

Mest av alt: Takk til Ole Horgen. Jeg har fått et bitte lite innblikk i hvem han var: Skaukaren, jegeren, eventyreren, kompisen, bestefaren og ikke minst fortelleren. Jeg skulle gjerne kjent den karen.

Yttervann

Jørn Bjerkeseth (1957) og Mette Olsen (f 1956) Fotograf er antagelig John Olsen. – Her er Jørn på besøk hos bestemor og bestefar på Yttervannet. . Foto utlånt av Jørn Bjerkeseth.

.

.

Ole Horgens Jaktdagbok. Side 15 og 16.

Ole Horgens Jaktdagbok fra 1920- og 1930-åra. Side 15 og sude 16.

Hei igjen alle sammen!  Har akkurat kommet hjem fra skauen og har fått meg en dusj og mat og reine klær.  Jeg har svart på innkomne mailer og nå er det på tide å legge ut mer fra Ole Horgen.

Gjennom denne jaktdagboka har vi blitt kjent med en spesiell mann. Folk som var født i første halvdel av 1900-tallet og tidligere tilhørte en annen fortelletradisjon enn nå. Ola var nok også en over gjennomsnitt god forteller for sin tid også.

Jeg synes jeg begynner å kjenne denne mannen og håper på å finne fram mere stoff.

Her kommer de 2 siste sidene av Jaktdagboka:

SiB_010230 SiB_010231

 

Personer som er nevnt i Jaktdagboka:

Ole Horgen                                          11081904 – 10041977

Jørgen Horgen                                    26051914 – 25072000

Karsten Horgen                                   20021909 – 16091994

Erland Horgen                                    12121906 – 03121979

Oscar Holrgen                                    04081889 – 24081981

Hans Kristiansen «Møllær»               05071900 – 10081972

Erling Kristiansen                               30121915 – 30121988

Martinius Hansen                               06091899 – 03111948

Julius Hansen                                       13051902

Kristian Kristiansen»’                         11081904 –  24091965

Peder Kristiansen                                11061906 –             02121970

Martin Andersen                                  31101887

Sverre Andersen                                    14021910

Ole Katterud                                           06081884

Knut Katterud                                     23011891   –    25111943

Arvid Katterud                                    06091912 – 18011985

Hans Juliussen

Anders Hansen                                    05051863

Olaf Pettersen

Edvard Øen                                           17051891

Ottar Voll                                               09101901

 

Harald Kristiansen                             20011893 – 04021964

Trygve Fredriksen «Avskjæringen»12081899

Daniel Myrvold                                    05111904

Kristian Stryken                                  13011899

Andreas Myrvold                                 05011898

Marius Simensen                                 29051899

Torvald Veten                                       03121911 – 04101986

Anders Tveten                                       02051886

Willy Henning Horgen                        06111925 – 09091959

Alfred Engelien                                    09031907 –             1961

Kristian Gundhus                                19101847

Ola Horgen og Jaktdagboka.

Jørn! Du kommenterer slik: «Heisan, God påske, er´n ikke snart over,a?
 For de spesielt jakt intresserte, så legg merke til ,hvor viktig det er å spare hunfuglen.
 Samtidig er jo kommentaren til Martinius et «Gullkorn», «Vil du ha vinterarbe», på 30 tallet var det nødvendig å ha jobb hele året,mange var delvis og helt ledige vinterstid.»

Min kommentar til din kommentar blir kanskje litt for lang. Jeg har en tendens til å bruke litt for mange ord:

«Jo Jørn, jeg koser meg med alt. Du veit jo at jeg er glad i ord. Jeg tenker hvem på denne merkelige mannen Ola, din bestefar, var. Det er lett å undervurdere en mann som ikke hadde fått skolegang. En mann som i deler av livet kanskje hadde et overforbruk av alkohol. Noen husker han som en grov og svær mann med noen usedvanlige kraftige armer og digre hender.

Denne mannen avslører tanker om jakt og vilt og viltrøkt. De lever i en kultur som tar vare på naturen og innretter jakta slik at det blir noe å høste neste år også.

Han er en forteller – ikke bare muntlig, men disse svære nevene får tak i en penn og tryller fram stemninger som en stor forfatter. Alle de 16 sidene inneholder flotte beskrivelser av hendinger og stemninger.

Her er et eksempel fra side tre. Jeg skriver det ned som et nytt innlegg slik at flere kan kose seg med stemningsbeskrivelsen:

«Lørdag den 23. mai gik turen mot Katåsen. Klokken halvåtte skulde jeg koke en kop kaffe førend jeg gik til verket. Min tanke var å gå på indersiden Steindamstjernet av hensyn til varmen og de mange fiskere som bråken rundt. Min dårlige kjendskap til terrenget resulterte at jeg gik litt langt nord og søkte tiur som sat i en furu. Den gjorde svinge utover tjernet. Tilslut seilet den indover svarte skogen på selve Katåsen. Et par hundre meter lenger syd fandt jeg tjernet så jeg fik kokt en kop kaffe.

Tiden gik og da en rød sky på himlen fortalte hvor solen hadde gåt ned, gjemte jeg ryggsekken og ruslet tilbake der tiuren blev skræmt. Godt skjult bak nogen smågraner lyttet jeg efter vingeslag mens dobbeltløpet blingset mot krongletoppene. Måltrosten fordrev tiden med sine vakre elskovstriller. Den var en stund alene, men eftersom mørket faldt på, blandet andre røster sig i koncerten.

Ut på odden i tjernet buldret en orrhane i vei, og om lit lød der bulder og hyshing fra myrhalser og måsaberg rundt i vest.

Da der var blit mørkt gjorde jeg en runde indover mot åsen og tilbake mot tjernet, men merket ingenting. Ved tjernet var det litt rått så jeg kvistet en gran og la under meg. Tyrived var det nok av og snart koset jeg mig med en liten varme.

«Lugn hvilar sjøn kring berg ock dalar, nu breder natten mildt sin arm»»

Ole Horgen forteller. Side 11 og side 12.

Ole Horgens Jaktdagbok – side 11 og side  12:

Før det har jeg notert en del av de stedsnavn Ola nevner i jaktdagboka:

Høgkast,

Veslekast like ovenfor Dike,

Grundvandstuen

Øivandsdammen,

Kjellertjernet,

Trollheimstuen ved Huldreåsen,

Brenna et stykke ovenfor Kjellertjernet,

Kattåsen,

Hagatjern,

Hagaholva,

Klommesteinvollen,

Kreklingskogen,

Horgenskogen,

«Brann»,

Blåfjell,

Steindamstjern,

Dypingen,

Hobbelstadstuen

Hagatjernsåsen

Lampemyr

Horgenåsen

Løndækkene

På Ormeåsen ved Gartnerbråtan

Leknesberga

Låsefjell

Vinterbråtan

Skiveåsen

Stretabakk

Grasgrenna ut mot Temte

Halvtatt

Ballatjern

Øivann

fra Linløkken opp gjennom Hagaskogen til Klommesteinvollen

over Huldreåsen, Låsefjell og inntil Brenna

Temteåsen

Krogstadkollen

Fjernsbakk

Blåfjeldrenna

Klommesteinfjellet

Hobbelstadfjellet

Koperdokfjellet

Linløkken

Lerbergtjern under Øivandet

Brennbakk

Trollheim

Over Kopperdokken samt Yttervandslein

Skiverne

Livkleiv

Vranglestuen

Kampen

kalvetjern

Kalvetjernshaugen

Lysakerseteren

Over Torgeråsen til Stretabakk

Kollevold

Rypetjern

Rypetjernsbrenna

Strettdalsfjellet

Temtelangbak

Røisfjell

Dike

Gaupestigen

Kalvedokka

Huskombusk

Bjørneskytteråsen

Harestokken

Rypemys

Sparmyr

Sandungsdammen

Vranglebekken

Lillebyvollen

Dypingen

Kjippen

Lysakervollen

Rognkleiv

Ringmyrene

Ulvandet,

Knivseteren,

Mortenstua,

Ormetjern,

Gampåsen.

SiB_010226

SiB_010227

Ole Horgen forteller. Side 9 og 10.

Jørn har kommet med følgende kommentar til gårsdagens historie. Den synes jeg utfyller fortellingen.

«Jaktdagbok side 7  og side 8: . .

Hei!
 Ola skriver at vi er i 1928. Min mor, Olaug, blir født 030828. Samme året selger Johan Olsen Horgen, Martha Johansdatter(Jørns) Nordre Horgen, til Oscar Horgen og Dagmar Horgen. De kjøper gården Gurann i Botne.
 Ola fortalte meg om flyttelassa fra Horgen til Botne med hest, redskap, høner, kreatur og gris. Jeg husker selv jeg fantaserte om hvor gøy det måtte være å kjøre hest så langt. Bare det å passere Rølleshauen og Foss Mølla i Sande med de hestevendingene måtte være stort for en som elsket å kjøre hest.
 Oles bror Erland, jobber på KC, og bor igjen i Spikerkroken utover på 30 tallet. Han stusser litt med Magnhild Kristiansen født 15 januar 1911, og blir gift med henne 1939 i N.Eiker.
 Det å ha nok hundemat, og til flere hunder, var sikkert en prøvelse, det ble kokt maisgrøt.
 Det var en kar i Krokstadelva, som sa han hadde ei bikkje som ikke ville eta. Martinius Hansen sa tydelig i fra: «kok maisgrøt». Han traff jo karen igjen og spurte hvordan det gikk, fikk han beskjed om at det ikke hjalp.
 Martinus spurte: «Salta du grauten?» «Nei,du sa ikke det!» «Faen salte meg,du må salte grauten ,gutt!!»

Her kommer neste 2 sider.

Jaktdagboka side 9 og 10:

SiB_010222 SiB_010223

.

Ole Horgen forteller. Side 6

Jaktdagboka side 6.

Nå har jeg vært en tur i butikken og foretatt siste innkjøp før påsken setter inn. Var en tur på Buskerud Storsenter og det er der en treffer folk. Traff en Lysakerkar som jeg ikke har sett på ei stønn og da måtte vi utveksle diagnoser før vi konkluderte med at vi er så spreke som bare det og har lite å klage på. Etterpå snakka jeg med minst 7 støkker så det tar tid å handle når en er så sosial som meg.

Før jeg kom meg videre traff jeg søskenbarnet mitt, hu Kari og sønnen Hans.   Vi utveksla observasjoner om føreforhold «innpå» og fant også ut at vi var i slekt med massevis av rare og fine folk. Ikke rart at vi har blitt sånn som vi har blitt.

Dette blei en liten innledning til å legge ut, som jeg lovte, ei side til fra Ole-Ola Horgen-Hørrjens jaktdagbok.

Her kommer side 6:

SiB_010219

 

 

SiB_009793

Myresyre er vel maursyre.

 

 

Ole Horgen forteller. Side 4 og 5.

Så har det jammen blitt onsdag før skjærtorsdag og vi er inne i den «stille uken». Det er kanskje uvisst hvor stille det blir bortimellom. Det er åpent både på «Polet» og i kjærka i dag også. Trur jeg veit hvor det blir størst besøk.

Meteorologisk institutt lover oss som bor på dissa kanter at det skal bli fint vær. Se tel på en eller annen måte å komma dere ut i «Guds frie natur». Flott med noen fridager uansett hva en trur på. Så får vi se hva det blir til her i gården også.

I alle fall skal jeg legge ut Jegerdagboka til Ole Horgen, eller Ola som de fleste kalte han for. Noen sa forresten Ola Hørrjen også.

Jeg liker å lese om Ola og de andre skaukarane som levde for ikke så lenge siden.

Uansett ønsker jeg dere som leser dette GOD PÅSKE.

Her kommer side 4 og 5:

SiB_010217

SiB_010218

 

 

 

 

SiB_009795

Her har vi et nytt ark som lå i Olas lommebok. Det er Alfred Engeliens oppskrift på kjemikalier til garving av skinn.

.