Jeg fikk en hyggelig kommentar fra Morten Kretz en dag. Den er ei historie i seg sjøl og handler om Ola Horgen det også. Den fortjener derfor å komme som et eget innlegg på bloggen:
«Hei Arne!
Er mektig imponert over denna sia di og følger den daglig me stor interesse.
Den siste tia har du gjengitt jakthistorier fra Ola Hørjen, at han var en god forteller overrasker meg ikke for jeg har hørt han før. Da Ola og fattern hadde felles interesser, uten atte jeg skal gå i detaljer, blei jeg tidlig kjent me han Ola og opp igjennom. Hele familien var flere ganger me Ola og Marje inn på Kaffen me hest og slea før vi sjøl fikk hytte på Yttervannet. Alle hjalp tel så gått en kunne i drifta, unntatt jeg som var for liten og fløy mest i veien eller satt musestille ve kjøkkenbordet og lytta me svære ører. For der satt karane og dyrka felles interesser og fortelte døm mest utrulige historier og Ola kunne fortellerkunsten tel fulle. For en liten pjokk me stor fantasi kunne jeg se for meg Ola der han rei på Brunen gjennom ville vesten og skaut indianere me både kuler og kirsebærstein. Det er stønner jeg tok vare på, Ola blei, var og er fortsatt en fortellerhelt for meg. Da vi fikk hytte sjøl, rett over hauen for Kaffen hadde vi hyppige besøk ta detta fjellet ta en mann, høy og brei som ei låvedør og me det lange hvite håret som krølla seg gått over skjortekraven. Fattern var også naturlig nok åsså en flittig gjest nere på Kaffen og det var ikke få ganger ei bekymra mor sendte minstemann over hauen etter mann i huset. For å sikre en grei velkomst og hyggelig kvell på hytta putta Ola alltid en Kvikk Lunch i brøstlomma tel fattern tel hu mor. Sjøl gjikk jeg vel heller aldri tomhendt fra Kaffen, for meg var og er Ola en veldig snill mann.
Ettersom jeg vokste tel og hytta på Yttervannet blei solgt så både jeg og resten ta familien mindre tel Ola, bare noe sporadiske besøk.
Jeg var så heldig å få en prat eller to me Ola som voksen borte på Olabråtan, det måtte vært på bynelsen ta søttitallet for jeg kjørte bil. En gang for å hente juletrer som Ola hadde høggi og fattern skulle selle, om at alle døm trea var felt på hans grunn vil jeg ikke gå go for.
Andre gangen var for å levere matvarer fra Odd Westby, da var det bilen gjennom gården tel Karlsen så langt det gjikk, så vår det kjælke på snøn bort tel Olabråtan. Da huser jeg huset lå i dønn mørke, bare litt måneskinn rundt pipa, når jeg runda hjørnet kunne jeg se litt lys på kjøkkenet. Gjennom vindu så jeg Ola me bare et starinslys på bordet, det furete flåtte ansiktet og det hvite lange håret skinte i lyset. For en som ikke kjenten hadde nok latt værra å banke på og tverrsnudd dit en kom fra. Men for meg var Ola bare en snill mann, banka på og gjikk rett inn og blei mottatt som forventa. Detta var siste vendinga for meg og jeg hadde ti tel den siste praten jeg fikk me detta for meg et eventyr ta en mann. Ola gjorde mye rart og mye skulle vel vært ugjort, men for en me et kreativt hue og go fantasi blei han en som jeg bært me meg gjennom livet.
Hvil i fred Ola hvor enn du er!
Morten Andre Kretz.»
Takk for hyggelig kommentar og kompliment Morten. Du veit jo at jeg har fått mye av andre gode bidragsytere. Jeg har vært så heldig at Jørn Bjerkeseth har delt Ole Horgens jaktdagbok med meg. Jørn har forresten fortalt meg at: «Det var 3 stk av den yngre garde som stod veldig høyt i kurs hos Ola, det var Hilmar Kretz, Sverre «Hoie»Bjurstrøm og Kåre Kristiansen.
Jeg må spesielt takke Jørn for at han ville dele dette med meg og oss. Han har også gitt meg mange positive tilbakemeldinger. En trenger det når en legger ned så mye jobb i det.
Det er hans fetter Tor Bodahl som har skrevet av det håndskrevne orginaldokumentet. Takk for det Tor! Veldig bra gjort. Jeg har erfaring for hvor vanskelig det kan være å skrive av håndskrevne dokumenter.
Mest av alt: Takk til Ole Horgen. Jeg har fått et bitte lite innblikk i hvem han var: Skaukaren, jegeren, eventyreren, kompisen, bestefaren og ikke minst fortelleren. Jeg skulle gjerne kjent den karen.
Jørn Bjerkeseth (1957) og Mette Olsen (f 1956) Fotograf er antagelig John Olsen. – Her er Jørn på besøk hos bestemor og bestefar på Yttervannet. . Foto utlånt av Jørn Bjerkeseth.
.
.
