Oppi «Mærn» og litt av hvert.

Allerede mandan igjen. Dagene flyr og ukene går og åra forsvinner.

I dag ha jeg vært hos frisøren og som vanlig er jeg fornøyd når Nan har klipt meg. Hun tar den tida hun trenger for å pynte opp stribusta sånn at jeg er presentabel nok for et større publikum enn den nærmeste familie.

Adventstida har begynt og da skal vel sveisen kunne holde ut året og «væl så det». Den får værra bra nok både for Juleevangeliet og eventuelle hedenske aktiviteter som jeg ikke behøver å nevne her.

På veien hjem var jeg innom «Spareland» og fikk kjøpt det jeg huska av handlelista som jeg hadde fått opplest på telefonen. Det gikk ganske bra, bare et eneste lite feilkjøp.

Husker en gang for mange år siden. Da hadde jeg også glemt handlelappen. Den gangen kom jeg i prat med Odd Båsland og han mente at han kunne redde meg. «Jeg er ferdig med å handle så du kan ta handlelappen min», sa han. «Det er sikkert omtrent det samma som du skal ha – og hvis det er noe feil så kan du jo bare vise fram lappen».

—-

I dag traff jeg Willy og Rita og vi starta med å snakke om «Den kalle ølla oppi Mærn». Willy hadde snakka med kultursjefen og spurt om det var mulig å få satt i stand olla igjen. Han hadde henvist til «Nasjonalsangen for Krokstadelva» og at det kunne være ok å få lagd i stand noe. Kanskje sette opp en krakk og lage en liten bålplass. God ide synes nå jeg og kultursjefen hadde i alle fall vært hyggelig og positiv.

Hvem eier grunnen der da? – og hvem kan påvise akkurat plassen der olla var? Vi får snakke me´n Ole Peder foreslo jeg og det ble vi enige om.

—-

Her har jeg skrevet av «Krokstadelvasangen» som Åsmund Larsen dikta – antagelig en gang på veldig tidlig 1950-tall. Det ser ut til å være en tidlig versjon som ikke er blitt  pynta og «klussa» med.

Krokstadelvasangen!

Når i kvellinga ofte je raster
ved den kalleste ølla oppi Mærn
Da et blikk ner mot bygda je kaster,
sell om tåka ligg gråtjukk over dærn.
For der nere der hører je hime,
ja der nere je føler meg trygg.
Og der slår vi dem langsomt i svime,
døm som mener at bygda vår er stygg.

Når det tuter tell kvells på Cellosen,
med ei låt så betaganes og mild.
Ja da høres det helt oppi Gosen,
der det ellers er fredfyllt og stillt.
Og da veit vi å klokka er slagen,
for da kommer han sid i si brok.
Han som ærber og sliter om dagen,
for det meste for kassa oppa Krok.

På den ælva som flyter så diger
som vi eier omtrentelig ei mil
ser vi nersetter-tømmeret siger
mot en verden som venter uten tvil.
Ja hu bærer så mangt oppå ryggen
i hvertfall en sein-sommerkveld
og hvis du vill bli iti a myggen
kan ved stranda du bare slå deg til.

Oppå Køllen der flaug vi som unge
for å plokke litt blåbær tell´a mor
og de bærspanna blei itte tunge
før jeg vokste meg til og blei stor,
men som bæra je blei også mogen
og je greide ei natt uten stans
svinge valsen på mo´n ved Årbogen
der vi alltid har feira «Santans».

Og på Tråkka der har vi vårt senter
og der er det en jærlaus svær trafikk
og om sommer´n står guttær og jenter
der og lyer til grepa hønn-musikk
og en Bjørklund det har vi ved brua
så vi krøsser vel ingen om det
og du tar itte fra oss den trua
atte Krokstælva er et deilig sted.

Åsmund Larsen

++++++++++

Advertisements

Brannbilen.

Denne gamle brannbilen var stasjonert på Brannstasjonen i Krokstadelva. Det var en ombygd Morris. Noen som husker den?

Brannbilenjpg

Dette bildet fikk jeg tilsendt fra Hans Jørgen. Det er en Morris med bakhjulsdrift med betegnelsen Cs8, antagelig førkrigsmodell. Dette er nok akkurat den modellen som min far Arne Temte bygde om til å bli brannbil.

Morris

Enter a caption

Dette bildet fikk jeg tilsendt fra Hans Jørgen. Det er en Morris bakhjulsdrift  med betegnelsen Cs8, antagelig førkrigsmodell. Dette er nok akkurat den modellen som min far, Arne Temte bygde om til å bli brannbil.

.

15. november 2015.

Det er midt i november og vi har en fin dag. Sola skinner og tåka forsvinner. Det henger bare litt igjen over Storelva. Det har vært kuldegrader i natt, Godt og varmt i sola, men det er fortsatt rim i skyggen.

Måtte bare eksperimentere litt med is og rim med min Sony a6000. Morsomme bilder synes nå jeg.

._DSC0481 _DSC0493 _DSC0534 (1) _DSC0510 _DSC0545

.

.

Pleiehjemmet på Krok.

Det nye pleiehjemmet på Krok ble innviet i 1913 omtrent samtidig med den nye brua.

Har kopiert noen avissider fra Fremtiden som omtaler dette:

pleiehjem1

Fremtiden 19. september 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv.

pleiehjemet1a

Fremtiden 20. september 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv.

pleiehjem2

Fremtiden 21. september 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Nå er pleiehjemmet revet og er historie.

Innvielsen av brua i 1913.

«Gamlebrua» mellom Krokstadelva og Mjøndalen ble tatt i bruk 4. oktober 1912, men tilførselsveiene var ikke ferdig så den offisielle åpningen ble foretatt med «pomp og prakt» ett år senere.

SiB_017598

Fremtiden 11. oktober 1912. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Det er skrevet mye om dette, men kanskje det er greit å repetere litt. Brua er jo en viktig del av lokalhistorien. Nedre Eiker tok store løft. De forskotterte for kostnadene til brua og samtidig bygde de Pleiehjemmet på Krok. (Se neste innlegg).

Se dette fine innlegget på Eiker: org.http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/Mjondalen_bru/mjondalen_bru_s2.html

brufest1

Fremtiden 11. oktober 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv.

brufest2

Fremtiden 11. oktober 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv.

brufest3

Fremtiden 13. oktober 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv. Menyen ved åpningsfesten: Suppe a la Horgen med Bronagler og boller, hertil brunt Krogstadvand.
 Sammenmalet fisk fra Mile med Krybdyr og efterglemte Tømmerstokker hertil rødt Tissue vand.
 Ryper fra Hardangervidden med Compot, hertil Brofyld.
 Buden og Forbuden Frugt. Kaffe uden avec.
 Røkepinner.

DSC00419 (1)

Brua fotografert 14. oktober 2015. Foto Arne Temte.

IMG_1384

I de gamle avisene ble navnet på brua ikke nevnt. Er det noen som vet når brua første gang ble kalt for «Møndalen bro»?

.SiB_019613

Brofestenn

Fossesholm

I dag har jeg sett over en del aviser fra 2. halvår 1913 og fant mye Eikerstoff.

Fant denne fine artikkelen om Fossesholm som forteller mye om historien til den gamle Herregården.

FrTid-23081913.

Fremtiden 23. august 1913. Fin artikkel med mange historiske opplysninger. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Vfosskole

Fremtiden 19. august 1913. Avfotografert på Eiker Arkiv. Se tegning av Vestfossen skole. Tomta er utskilt fra Fossesholm og var en gave fra Amund Foss. Skolen ble tatt i bruk 19. august 1913.

Se tidligere innlegg om Fossesholm med bilde fra 1972 – Fotograf Roar Sjønnegård https://eikerbygda.wordpress.com/2014/11/15/fossesholm-ca-1972/

Fredfoss15091913

Ikke akkurat Fossesholm, men Fredfoss ligger jo i Vestfosssen det også ikke langt unna.

.

Elvearbeiderne

Så leser jeg i gamle aviser igjen. Det er samfunnshistorie og lokalhistorie. Jeg fikk melding fra min gode venn Jon Gunnar som hadde funnet sin bestefars inntekt i 1912.  https://eikerbygda.wordpress.com/2015/11/06/skatten/

1300 kroner og det tilsvarer i dag ca 65.000 kroner. Hvordan i all verden klarte de seg. Både han og min bestefar var elvearbeidere og hadde minimalt med inntekter på vinterstid. Det er lett å glemme hvordan våre nære forfedre hadde det. Nå tar vi vår rikdom som en selvfølge og ved det minste «ubehag» ser vi klageropene på sosiale medier.

I dag har jeg sett på «Fremtiden – Bonde- og arbeiderblad» for 17. februar 1906 hvor det på første side står å lese:

FrTid17-2-1906

Fremtiden 17.2.1906. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Hvis det er vanskelig å lese gotisk skrift kan dere lese her:

«Elvearbeiderne.

Svedningssystemet.

Trelastdirektionen behøver ikke at foreta noget for at utbytte elvearbeiderne. Disse greier dette saa godt og grundikt selv, at direktionen kan staa udenfor og bare klappe i hænderne, og vesigne gjerningen.

Langs Drammenselven arbeider med de hundretusinder av tylvter tømmer en masse folk. Tømmeret skal jo ikke bare flødes nedover, men det maa ogsaa paa visse steder deles, saa hver eier faar sit, som ogsaa sorteres efter kvalitet og dimensjoner. Flere hundrede mand er derfor sysselsatte med dette arbeide.

Dette ordnes i almindelighed paa den maade, at en del arbeidere paatar sig flødningen for et stykke, delingen ved det eller det hængsle eller sorteringen i dimensjoner for det eller det brug efter en viss betaling pr tylt. Disse kan da i almindelighed ikke klare arbeidet selv, men tar leiefolk med seg for dagløn. Denne varierer fra kr. 2,50 til kr. 2,75.

Paa denne maade kan de, der har paatat sig arbeidet tjene en smule mere, men da disse forskjellige akkkordlag igjen staar i innbyrdes konkurrance med hinanden, saa blir det ofte ikke rart for dem heller, undtagen de faste 50 mand paa Stenberglandet.

Saaledes hænder det ofte, naar et lag paa Øvre Eker staar i akkord om et arbeide, saa kan et andet fra Nedre Eker komme og slaa ned prisen, og for at faa noget at gjøre, saa kan laget fra Øvre Eker gjøre det enda grundigere.

Disse, som da har tat arbeidet paa akord for en liden pris, er da selvfølgelig nødt til at slaa daglønen ned for dagarbeiderne, hvis der skal bli noget tilovers til dem selv.

Følgen heraf er en evig krig, en stadig nedkonkurreren af hinanden, og det hele faar et tydeligt præg af armodens stempel, naar vineren kommer.

Da man selvfølgelig kun har sommeren til dette arbeide, og man hver høst i regelen blir arbeidsløs, saa skjønner enhver forholdene i de hjem, hvor man har en inntekt om sommeren ned til 300 kr. at leve af ogsaa vinteren over. et er nemlig ikke alle, der kan erholde en passe beskjæftigelse, naar flødningen er slut.

Paa grund heraf vil det være indlysende for enhver, at organisation for elvearbeiderne er absolut nødvendig. Hver bygd maa danne sin afdeling, og disse maa staa i rapport hele vasdraget over.

Paa denne maade kan de faa priserne op, og paa den maade kan de undgaa den indbyrdes konkurrance, og paa den maade kan de bli fri dette væmmelige svedningssystem kammeraterne i mellem som paagaar.

Trelastgrossererne tjener saa rundelig paa tømmeret i disse tider, at det er ikke nødvendigt, at elvearbeiderne lever under slige kaar.

Benyt denne vinter til at danne en kraftig organisation. I ly af denne vil sommerens arbeide kunne gi dem en lysere vinter.»

——-

Det skulle gå 10 år før elvearbeiderne i Drammensvassdraget klarte å danne fagforening.

Første møte med etablering av fagforeningen ble holdt 18.12.1910. Allerede 9.5.1911 ble første forsøk gitt opp og foreningen oppløst.

Neste forsøk startet 16.08.1916 og da lykkes det bedre. «Stenberg Tømmerfløterforening» ble stiftet 20. august 1916. Det er snart 100 år siden. Bare 3 år etter at kvinner fikk stemmerett.

Her er det mange foregangsmenn som har gjort en god innsats i samfunnet. Håper å kunne bidra til å dra dem fram i lyset.

Se tidligere artikler om dette på bloggen

Nora Brockstedt

Nora Brockstedt på Solberglia i 1985:

Nora Brockstedt, egentlig Nora Ris, født Nora Berg 20. januar 1923. Hun døde for noen dager siden den 5. november 2015, nær 93 år gammel.

Vi husker henne for «Voi Voi», «Tango for to», «En liten pike i lave sko» og mange andre sanger. Hun gledet oss i utallige opptredener i radio og tv. Hun brukte også mye tid på å reise og underholde på «lokaler» og besøkte ikke minst sykehjem og andre eldreinstitusjoner over hele landet.

Her fant jeg en artikkel i Eikerposten 9. januar 1985- i Eikerpostens siste årgang – på Solberglia.

EP09011985

Eikerposten 9. januar 1985. Avfotografert på Eiker Arkiv.

.