«Til syvende og sist».
Mjøndalen idrettsforening har ei flott og imponerende historie. Det er med stolthet vi sier fram navnene på de legendariske heltene fra storhetstidene. De fleste Eikerværinger har vel hørt om «Gubbe» og´n «Trush», Jørgen Hval og Sverre Nordby, men i «Mjøndærn» er det bare begynnelsen på helterekka.
Som Krokstadelving er jeg ikke særlig god på MIF´s historie, men nå som Fotballaget enda en gang gjør det bra, kan jo jeg og alle Eikerværinger være stolt av Eikerbygdenes beste fotballag.
Jeg kom over «MJØNDALENS FINALEAVIS – 1938 – Den ble kalt «Til syvende og sist».
Heftet ble utgitt av MIF som «gratis nummer» før finalen i 1938. Redaktør var Per Oseth og heftet ble trykket av Einar Kristoffersens Trykkeri – som den gangen lå i Bedehusgata i Krokstadelva.
«Til syvende og sist» inneholder så mye Fotballhistorie og Lokalhistorie at jeg legger ut hele heftet her på bloggen – men det er så mange sider at jeg deler det opp i fire deler.
Det hører med til historien at Fredrikstad ble Norgesmestre i 1938.
De vant 3-2 etter ekstraomganger. Det var 2-2 etter ordinær tid.
Trygve Halvorsen og Jørgen Hval scoret Mjøndalens mål.
Jeg oppfordrer til å lese de fornøyelige artiklene. Her et utdrag fra «Snorres» fortelling om Mjøndalen idrettsforening:
«………………..
Mjøndalens første fotballkamp hvor man har referat av – spiltes i Mjøndalen søndag 26. juli 1907 mot Birkebeineren fra Krokstadelven.
Efter utfordring fra idrf. Birkeb. afholdtes der fodballkamp i Mjøndalen. Under hele kampen regnede det så at banen enkelte steder stod under vand, og resten bestod af bare søle som gik en næsten til anklerne mange steder. Men efter mange koldbøtter og dukkerter fik Birkeb. gaal første omgang og Mjøndalen ingen. Anden omg. fik også Birkeb. gaal mod Mjøndalen 0 saa da kampen var slut hadde Birk. seiret 2 – 0.
Vi skal i korte trekk fortelle litt om Mif. og Birkebs. publikum. Mjøndalen og Birkeb. er fra samme bygd, Nemlig N. Eiker. Birkeb. hører hjemme i Krokstadelven og Drammenselva går tvers gjemmem N. Eiker som således blir delt i 2 like store parter. Men fra tidernes morgen har det alltid vært slik, at den sterkeste har seiret og den minste og svakeste må gi tapt. Drammenselva blev lagt som en bred sølvstripe gjennem den vakre Eikerdal, og skaperverket var fullbragt med Krokstadelven og Mjøndalen på like fot som to gjevnstridige motstandere og der blev morgen og aften på den første dag. Men verden og menneskene er nu engang slik; alle vil være den største høna i kurven. Slik er det også blit med Krokstadelven og Mjøndalen. De har hver sine «by»- og brandkommuner tross de tilhører samme kommune. Hver sine Folkets Hus, skoler, brandstasjoner, kinoer, idrettforeninger, bedehus, Cellulosefabrikker, ja alt uten broen over Drammenselva som siden 1912 blev anlagt og har bundet disse bygdelag mere sammen. Før broen blev lagt, tålte ikke Mjøndalens og Krokstadelvas gutter å se hverandre. De sloss på livet løst hvor de møttes. Men efter som menneskene blev mere «siviliserte», ophørte denne strid og guttene møttes til en mere fornuftig dyst i skibakkene og på idrettsplassene. En part måtte jo seire; Birkebeineren tok hegemoniet på ski – mens M.I.F. tok sitt mon igjen i fotball. Denne kappestrid har uten tvil gjort sitt til at N. Eiker – en bygd på ca. 8000 mennesker – kan fremvise så mange glimrende idrettsprestasjoner……………»
.
