Tømmerkjøring.

Skogsbilveien inn ved Ormmyr er ikke kjørbar for tida.

Moderne skogsmaskiner er ikke skånsomme med naturen, men effektive til å få jobben gjort – veldig fort.

_A20160830

30. august. Her har det vært noen. Veien er ikke kjørbar. Veien er heller ikke gangbar. Gikk skauleis og ble skikkelig våt.

_DSC2699

31. august. 30 cm gjørme på det verste.

_DSC2700

Her kommer «synderen». Denne «karen» lager ikke «vei i vellinga», men heller «velling i veien».

_DSC2703

Sånne skogsmaskiner er svære og effektive doninger. Et sånt kjøretøy koster nesten 3 tusen tusenlapper. Han må kjøre inn 120 000 pr måned for at det skal «svare seg».

 

_DSC2706

Inklusive last veier den 50 tonn – altså 50 tusen kilo. Det blir vel mere enn vekta av 100 hester, men 100 hester ville nok vært mere skånsom mot veien og skaubunn. I skauen der det er kjørt er det dype spor som vil synes godt om 100 år.

_DSC2707

Trivelig kar som kjørte doningen. Han skal snakke me´n Espen om veien så jeg håper at veien blir satt i stand raskt.

 

_DSC2705

Bønn til Espen i skogetaten i Nedre Eiker kommune: «Vær så snill å reparere veien så snart som mulig. De er ferdige med kjøringa denne uka så da er det klart til å ordne veien neste uke».

 

.

.

 

«Fotballfeber» i Mjøndalen 1938

Etter å ha lest «Mjøndalens- finaleavis -1938 – ville jeg prøve å finne ut mere om fotballfeberen i Mjøndalen i oktober 1938 – og  fant disse innleggene i Fremtiden:

SiB_030657-Hval

Kåre Hval –  Mjøndølingen som ble verdensmester i fotball til sjøs.

SiB_030657

Her har en Mjøndøling en harmdirrende oppfordring til lærerne om å ta seg bedre av guttene i forhold til skolefotballen.

SiB_030658

Førstkommende søndag skal Mjøndalen spille mot Gjøa på Marienlyst. Det blir «generalprøven» på hvordan det vil gå i cupfinalen mot Fredrikstad.

SiB_030661

Mjøndalen vant 2-0 over Gjøa, men «seieren er ingen pekepind foran finalen». På denne avissiden kan vi også lese annet fotballstoff fra distriktet.

SiB_030662

Her er Fremtidens lagvurdering foran Mjøndalens 7. finalekamp.

SiB_030663

Lagvurdering – fortsettelse fra forrige side.

SiB_030664

Dessverre! Mjøndalen tapte. Innmari surt for «Mjøndalen overgikk seg selv» og «Overrumlet Fredrikstad helt i første omgang på tross av Gubbes fravær».

SiB_030665

Kampfakta. «Mjøndalens store match». Etter referatet fra kampen å dømme burde Mjøndalen vunnet. (Nå ser jeg at det står forts. neste side – så da får jeg fotografere side 10 til torsda´n).

Inntagelse ved Krogstad år 1936.

Se på den fine lille trykksaken nedenfor .

Den er kalt: «Inntagelse ved Krogstad år 1936». Den er trykket hos E.J.Kristoffersens Trykkeri i Bedehusgata. (Einar startet sitt trykkeri i Bedehusgata, men etter hvert flyttet han både selv og trykkeriet til Mjøndalen).

I fortegnelsen er det 68 navn og de fleste navnene er jo kjente Krokstadelvinger. Her kan dere se overraskende ansettelser og her vil mange Eikerværinger finne navnet på en slektning.

SiB_030667

Inntagelse ved Krogstad 1936. Avfotografert på Eiker Arkiv.

SiB_030668

Side 2 og 3 – Inntagelse ved Krogstad 1936.

SiB_030669

Inntagelse ved Krogstad. side 4.

.

 

 

NM i fotball 1938 – del 4 – siste

Her kommer fjerde og siste «bolken» fra MJØNDALENS FINALEAVIS – 1938 –
«Til syvende og sist»

«2 renhårige «Pilgutter» fra Møllergata
BJARNE is still going strong
er expert in passing long,
Som kaptein han ledet laget smukt med fatning
Han var før en fryktet half
pussig om man engang traff
på en plass hvormed han ei har hat befatning
Uforlignelig og grei
og på langt nær like brei
nu som før – han har tapt sig vel et skippund
Gubbe er en grand old man
in a football playing land –
Ti år til han spiller cup som nedi Porsgrund.»

Tilsyvende21

Om Sverre Nordby, Trygve Halvorsen, Jørgen Hval, Einar Andersen «Gubbe», Bjarne Pettersen og Hans Andersen.

Tilsyvende22

Det man aldri glemmer.

Tilsyvende20

Bjarne og Gubbe.

Tilsyvende25

Om 6 kjente MIF-karer.

Tilsyvende26

Minneord om Peder O. Krogh – «Pørre Målmann» og Reidar Hval.

Tilsyvende23 tilsyvende24 Tilsyvende27 Tilsyvende28

.

.

NM i fotball 1938 – Del 3.

Heftet «Til syvende og sist» Finaleavis utgitt av MIF før Cupfinalen i 1938.

Finalen mot Fredrikstad endte med seier til Fredrikstad – 3-2- etter ekstraomganger.

Heftet inneholder mye lokalhistorisk stoff og til og med reklamene i bladet ligger det  jo mye god historie i.

Tilsyvende13

Det vil helst gå bra. Da Mif tok sitt siste mesterskap, kom en bil for full fart gjennom Mjøndalen og feia til ei gammal kone på 80 år, som gikk på veikanten med et melkespann i handa. Kona gikk på hue i grøfta og bilfører´n fikk som rimelig var en skrekk i livet. «Åssen gikk det?», spurte han litt engstelig. «»Mjøndærn» vant 4-2″, sa gamla.

Tilsyvende14

«Staute» karer på bildet.

Tilsyvende15

Vi ser at Drammens Tidende kostet 4,- kroner pr. kvartal.

Tilsyvende16

Mjøndalen idrettsforening ble stiftet 22. august 1910.

Tilsyvende19

«…laget kan komme også denne gang mot Fredrikstad – men tvilen er tilstede. Blir nu ikke Jørgen Hval og Yngvar Kristensen bra i bena sine efter de skader de har pådratt sig, vil det ikke se lyst ut for Mif». Jo da, Jørgen Hval ble bra i sine ben, og han scoret det ene av Mjøndalens mål. Dessverre hjalp ikke det for Fredrikstad vant til slutt 3-2 etter ekstraomganger.

Tilsyvende18

.

NM i fotball 1938. Del 2.

Flere sider fra Heftet «Til syvende og sist».

Før finalekampen mot Fredrikstad i 1938.

Tilsyvende08

Fornøyelig historie skrevet av «Bufalo-Bill».

Tilsyvende09

«…. Det er lenge imellem å treffe et fotballag så staute, tilbakeholdne og jevne gutter som disse arbeidere fra Mjøndalen.   Alle sammen er velvoksne og prektige typer på sund og sterk ungdom, rolig i sitt vesen og troverdig i sin opptreden. kort sagt de gav det mest sympatiske inntrykk. …..»

Tilsyvende10

Mjøndalen slo landslaget. Landslaget ble slått 1-0, og Gubbe scoret målet.

Tilsyvende11 Tilsyvende12

.

NM i fotball 1938 – Del 1

«Til syvende og sist». 

Mjøndalen idrettsforening har ei flott og imponerende historie.  Det er med stolthet vi sier fram navnene på de legendariske heltene fra storhetstidene. De fleste Eikerværinger har vel hørt om «Gubbe» og´n «Trush», Jørgen Hval og Sverre Nordby, men i «Mjøndærn» er det bare begynnelsen på helterekka.

Som Krokstadelving er jeg ikke særlig god på MIF´s historie, men nå som Fotballaget enda en gang gjør det bra, kan jo jeg og alle Eikerværinger være stolt av Eikerbygdenes beste fotballag.

Jeg kom over «MJØNDALENS FINALEAVIS – 1938 – Den ble kalt «Til syvende og sist».
Heftet ble utgitt av MIF som «gratis nummer» før finalen i 1938. Redaktør var Per Oseth og heftet ble trykket av Einar Kristoffersens Trykkeri – som den gangen lå i Bedehusgata i Krokstadelva.

«Til syvende og sist» inneholder så mye Fotballhistorie og Lokalhistorie at jeg legger ut hele heftet her på bloggen – men det er så mange sider at jeg deler det opp i fire deler.

Det hører med til historien at Fredrikstad ble Norgesmestre i 1938.
De vant 3-2 etter ekstraomganger. Det var 2-2 etter ordinær tid.
Trygve Halvorsen og Jørgen Hval scoret Mjøndalens mål.

Jeg oppfordrer til å lese de fornøyelige artiklene. Her et utdrag fra «Snorres» fortelling om Mjøndalen idrettsforening:

«………………..
Mjøndalens første fotballkamp hvor man har referat av – spiltes i Mjøndalen søndag 26. juli 1907 mot Birkebeineren fra Krokstadelven.
Efter utfordring fra idrf. Birkeb. afholdtes der fodballkamp i Mjøndalen. Under hele kampen regnede det så at banen enkelte steder stod under vand, og resten bestod af bare søle som gik en næsten til anklerne mange steder. Men efter mange koldbøtter og dukkerter fik Birkeb. gaal første omgang og Mjøndalen ingen. Anden omg. fik også Birkeb. gaal mod Mjøndalen 0 saa da kampen var slut hadde Birk. seiret 2 – 0.

Vi skal i korte trekk fortelle litt om Mif. og Birkebs. publikum. Mjøndalen og Birkeb. er fra samme bygd, Nemlig N. Eiker. Birkeb. hører hjemme i Krokstadelven og Drammenselva går tvers gjemmem N. Eiker som således blir delt i 2 like store parter. Men fra tidernes morgen har det alltid vært slik, at den sterkeste har seiret og den minste og svakeste må gi tapt. Drammenselva blev lagt som en bred sølvstripe gjennem den vakre Eikerdal, og skaperverket var fullbragt med Krokstadelven og Mjøndalen på like fot som to gjevnstridige motstandere og der blev morgen og aften på den første dag. Men verden og menneskene er nu engang slik; alle vil være den største høna i kurven. Slik er det også blit med Krokstadelven og Mjøndalen. De har hver sine «by»- og brandkommuner tross de tilhører samme kommune. Hver sine Folkets Hus, skoler, brandstasjoner, kinoer, idrettforeninger, bedehus, Cellulosefabrikker, ja alt uten broen over Drammenselva som siden 1912 blev anlagt og har bundet disse bygdelag mere sammen. Før broen blev lagt, tålte ikke Mjøndalens og Krokstadelvas gutter å se hverandre. De sloss på livet løst hvor de møttes. Men efter som menneskene blev mere «siviliserte», ophørte denne strid og guttene møttes til en mere fornuftig dyst i skibakkene og på idrettsplassene. En part måtte jo seire; Birkebeineren tok hegemoniet på ski – mens M.I.F. tok sitt mon igjen i fotball. Denne kappestrid har uten tvil gjort sitt til at N. Eiker – en bygd på ca. 8000 mennesker – kan fremvise så mange glimrende idrettsprestasjoner……………»

 

Tilsyvende01 Tilsyvende02 Tilsyvende03 Tilsyvende04 Tilsyvende05 Tilsyvende06 Tilsyvende07

.

AIF-mester i fotball 1939.

AIF-mester for annen gang.

I 1939 ble Birkebeineren AIF-mester i fotball for annen gang – Første gang var i 1935. Dette var virkelig Birkebeinerens storhetstid både innen fotball og i skiidrett. Dessverre kom krigen og de mange talentene fikk ikke anledning til å utvikle sine idrettkarriærer.

Min svigerfar var en av de 4 Støabrødrene som spilte på dette laget. Han fortalte ei litt pussig historie: Han var på biltur og «havna» i Stavanger. Mens damene gikk på handletur gikk mannfolka og kikka seg om i byen. I et dypt hull så de et par kommunearbeidere som jobba med å reparere en vannledning. De skulle akkurat opp og ha matpause så Krokstadelvingene kom i prat med Rogalendingene. Det ble selvfølgelig spurt om hvor de kom i fra og da sa den ene Rogalendingene at han hadde spilt fotball flere ganger i Krokstadelva i «gamle dager». På det laget fortalte han om de fire Støaguttene og «best kjente jeg Kenford», sa han. Da ble det stor forundring og blide karer når svigerfar kunne fortelle: «Det er meg det».

SiB_030567

Birkebeineren er klar for semifinale etter å ha slått Jordal 3-0. «Men det må spilles MEGET BEDRE i en SEMIFINALE». Roger Støa ble som så mange ganger før «matchvinner». De to første målene ble scoret av Roger og det siste av Dagfinn Steen. Som lag betraktet var gårsdagens Birkebeiner en stor skuffelse. Målmann Hermansen hadde så lite å gjøre at han knapt greide å holde «tælan» ute.

SiB_030568

Det spøker for Birkebeineren i morgen. Hva er Birkebeineren god for ? Kommer Birkebeineren til å finne fram det beste spillet sitt mot Hamar» Jo, jeg tror vi kan stole på det.

SiB_030570

Så er man altså like langt igjen. Birkebeineren spilte i går avgjort for tredje gang i rundene. 0 – 0 mot Hamar på glatt og umulig grasbane. 35 gode og 85 slette minutter, men Birkebeineren burde vunnet.

SiB_030571

Birkebeineren er klar for sluttkampen. Igår spilte laget for fullt og vant overbevisende med 4 – 1 over Hamar. Les ellers det glimrende referatet fra kampen.

SiB_030572

Betraktninger foran den store sluttkampen i morgen. Les denne fine presentasjonen av laget og stemningen i Krokstadelva. «Halve» Krokstadelva har tippet utfallet av kampen.

SiB_030573

Sluttkampen mellom Sprint og Birkebeineren i arbeidermesterskapet i fotball i går ble spilt på Bislet i overvær av bortimot 5000 tilskuere. Atter en gang viste laget fra Krokstadelva at det har en enestående konsentrasjonsevne, idet det gikk inn for seier med en uimotsåelig vilje og glød. Lest det fine referatet fra kampen og hele laget får god kritikk. Det ble Kenford Støa som lagde seiersmålet.

Tilbake til 1939 og AIF-mesterskapet. Her kan dere lese referat fra de siste kampene:

.

.

.

.

.

.

Tømmerfløter på Steinberg Hengsle.

Elvearbeider- tømmerfløter – hakemann i over 50 år:

Min «grandonkel» Anders Haugen var min farmors bror. Vi kalte han for onkel Anders. Gift med Ingeborg f. Andersen og bestefaren til Inger Lise og Jorunn. I en periode i min tidlige barndom var han vaktmester på Folkets Hus. Når vi ikke hadde penger til å gå på kino, hendte det at jeg gikk opp til onkel Anders og han slapp meg inn på galleriet etter at filmen hadde begynt.

SiB_030621

«Onkel» Anders jobba på Steinberg Hengsle i over 50 år.

Anders jobba på Steinberg hengsle i «en menneskealder». Her er han intervjuet av Fremtiden 25. juni i 1955. (Han begynte som «hakemann» i 1903!!»:

SiB_030620

Her er hele intervjuet. (Avfotografert på Eiker Arkiv).

.

Isskjæring på elva.

Isskjæring på elva.

Nå var det jammen godt å komme i gang igjen på Eiker Arkiv etter ferien. Vi satt og prata om «løst og fast» og kom inn på gamle dagers isskjæring på elva. Jeg fortalte at jeg kunne huske at de skar is nede ved Sandstranda. Isen ble frakta til Gatetråkka med hest og vogn og lagra i gårdsplassen på «Lysakerbua» eller «Rønna til Larsen» som vi kalte eiendommen. Antar at det måtte vært på slutten av 1940-tallet. Etter at det var stabla isblokker i en stabel som jeg syntes var veldig stor, ble den dekket over med sagflis. Isen holdt seg gjennom hele sommeren. Jeg har ikke peiling på hvem som brukte isen, men går ut fra at det var for å kjøle ned matvarer i butikker?

Ved et merkelig sammentreff kom Olav, som holder på med å registrere Eikerstoff fra «Fremtiden» årgang 1933, over en tegning av nettopp «Isskjæring på Nedre Eiker». Her er den:

SiB_030604

Fremtiden 11. mars 1933 – «Isskjæring på N. Eiker». Avfotografert på Eiker Arkiv. Noen som vet hvem tegneren «Bjarne K.» er?

.Tegneren Bjarne K.: Se også kommentar

Bjarne Kristoffersen (født 15. november 1916 i Nedre Eiker i Buskerud, død 25. mars 1994 i Enebakk) var en norsk illustratørtegneserietegner og -utgiver. Han var kjent under signaturen Bjarne K.

Bjarne Kristoffersen fikk offentliggjort de første tegningene sine i DrammensAvisa Fremtiden allerede som elleve-tolvåring. Han fikk støtte fra hjemkommunen til å ta tegneutdannelse. De første tegneoppdragene han hadde, var blant annet i Donald Duck, der han tegnet rebuser og andre oppgaver. I 1954 ble han tegner av serien Soldat 47 som han utga sammen med Øyvind Dybvad. Etter hvert som Jens R. Nilssen reduserte tegneoppdragene sine, overtok Kristoffersen juleheftene Peik i 1958Vangsgutane i 1959 og Bamsemann i 1964. Bjarne Kristoffersen var også tilknyttet Bladkompaniet som tegner.