Krykke-Lars.

Mjøndalsgutten Krykke-Lars.

Eikerposten, fredag 28. november 1930 – side 1. Fotografert på Eiker Arkiv.

Ja, Mjøndalsgutten Krykke-Lars var overskriften på en artikkel på førstesiden av Eikerposten den 28. november 1930. Ikke mye personvern å spore i avisene den gangen.
I artikkelen får vi lese karakteristikker av Mjøndølingen som hadde fått ødelagt benet sitt og «blev krøpling for levetiden». Karakteristikkene gikk begge veier.  Han var en kjempestor, skulderbred kar, med et vakkert ansikt, med et par kloke øine, som stundom gnistret.   På den andre siden var han en «hurragutt», som likte en dram, ja kan hende to. Han var «dikter, slåsskjempe, filosof, låghalt og bare Gud vet hvad han ikke var».
Les denne fine historien om Krykke-Lars fra Mjøndalen – les om ulykkelig kjærlighet – les fine karakteristikker. En sånn kar skulle jeg gjerne ha som venn.  Han emigrerte til USA og det skulle vært interessant å få vite hvordan det gikk med han der – kanskje det finnes etterslekt i USA. Kanskje finnes det fortsatt slekt på Eiker.

Losjihus på Hatten.

Slutt med losji hos Ellen og Nils – på Hatten i Mjøndalen.

I Fremtiden for 22. september i 1938 kunne vi lese om et Gammelt losjihus for veifarende folk i Nedre Eiker:

«Nå er det jammen slut med losi hos Nils og Ellen Sandbakken på Hatten i Mjøndalen». Ellers blir vi bedt om å lukke porten og ikke være likeglad.

Vi leser om et gammelt losjihus for farende folk på Nedre Eiker. Fattigvesenet som var den tidas NAV og «øvrigheta» forøvrig fant ut at dette måtte stanses. De kunne nok ikke tåle at et enkelt par langt nede på rangstigen hadde startet egen virksomhet og greide seg på egen hånd uten hjelp fra øvrigheta. De måtte nektes å drive virksomheten – og det var nok «Vont for envær der trenger et skarve losi». Det hadde vel vært noe annet hvis de hadde vært «pene nok i tøyet» og f. eks. hadde hatt kunnskaper om å snyte på skatten.

Fra Fremtiden 22. september 1938. Avfotografert på Eiker Arkiv

I Drammens Tidende for 9. august fant jeg dette om Nils og Ellen på Hatten.

På tur 11. april 2017

Lokkeråsen 11. april 2017.

Har vært en tur på skauen i dag igjen – og som så mange ganger før gikk turen til Lokkeråsen. Det var for det meste bart og greit å gå. Sol og fint vær og ikke så mye vind heller.  Så godt å komme seg ut og sikkert ikke så usunt heller.

Sein påske i år og det har jo også vært lite snø på våre kanter så det et spøker for skiføret i påsken. Det blir nok ikke noen smøreproblemer for skiene kan like godt stå igjen hjemme. For ikke å smøre fot tjukt på så kan jeg nesten garantere for at det ikke blir noen fare for å få «is i rubben» i påsken 2017.

Utsikten fra Solbergvarden mot sør-vest var like fin som den pleier.

I Vadalen mot Vadalsmyra var vel det eneste stedet med sammenhengende snø.

Ellers var det tørt og fint å gå på stiene hele veien og det skal mye til for at det skal bli skiføre på Lokkeråsen i påsken 2017. Det blir garantert ingen fare for å få is i rubben.

Eikerposten anno 1930.

Gamle aviser. Eikerposten anno 1930.

En kan vel ikke se bort fra at når en lever en del av livet på Eiker Arkiv blir en litt rar – eller for å ikke ta så hard i – en blir kanskje litt preget av at en leser flere gamle aviser enn nye. Forresten synes jeg at de fordums journalister var mye bedre enn nå på flere måter. Først og fremst var de gode fortellere som tok seg tid til å – ja akkurat å fortelle hele historien. Nå skal alt skje så fort at det må skje i telegramstil. Hvis det ikke går fort nok mister mange av dagens lesere interessen, mens folk på min alder savner historien.
Litt rart for Norge har jo blitt kjent for «langsomtv».

Og så flinke de var med språket «før i tida». Den gangen viste de intervjuobjektene såpass respekt at de tok segt tid til å snakka sammen. Ordet snakke har forresten blitt nesten borte fra språket – nå bare prater de. Forskjellen på og nyansene i det å snakke sammen og det å slå av en prat er det vel få som skjønner etter hvert. At folk flest heller ikke har nok norskkunnskaper f.eks. til å skjønne forskjellen på ordene de, dem og dere, er også merkelig og skyldes vel journalister, kanskje særlig på tv? Jeg har snakka med de sies det i stedet for snakka med dem. Ja vel, dette er ikke noen språkspalte, men likevel….

Det ble en lang innleding, men her kommer Eikerposten for tirsdag den 18. november 1930:

Eikerposten tirsdag den 18. november 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om om «Gamle-Per» her i en artikkel i Fremtiden for 8. mars 1930.   https://eikerbygda.wordpress.com/2016/04/09/gamle-per/

På side to kan vi lese om at Eiker Ski- & Ballklubb har holdt generalforsamling av formannen som den var den kjente Knut Holst. Vi ser også at en gris har forspist seg og at 14 år gamle Kåre Lilleås brakk benet under lek på Vestfossen skole. Vi ser også at Jordens varme kan utnyttes i husholdningen.

Eikerposten november 1930. Avfotografert på Eiker Arkiv.

På side tre leser vi at vannet er avstengt i Hokksund på denne dag, men at den til kvelds forhåpentligvis vil være helt i orden igjen og vannet vil efter renselsen strømme friskt og rent i ledningene. Vi kan også se at Brødkjører Alf Henriksen har gjort sine hoser grønne på Ryg og skal gifte seg med Ester Kristiane Kristiansen. Ikke visste jeg heller at Kasper Trulsen fra Krokstadelven noen sinde hadde vært hverken gift eller på annet vis straffet, men ser her at han skal giftes med nåtlersken Pauline Gulbrandsen fra Drammen.

Eikerposten 18. november 1930 – Side 3

Eikerposten, 18. november 1930.

God påske!

God påske!

Ønsker God Påske til alle mine venner og de som følger bloggen – forresten nesten alle dere andre også – bare unntatt de som har misbrukt sin makt til å bestemme at Nedre Eiker skal innlemmes i Drammen.:

Fant et slags dikt om at veien i livet kan være bratt noen ganger – og at det er viktig å ta vare på de gode øyeblikkene.

Reisen til hælvete?
Mener du veien i livet?
Du trår ikke alltid på
silkemyk solvarma strand.
Nei, den er så mye og mangt,
men aldri no`langvarige greier
av og til kronglete stupbratt og smal
og ofte litt slitsom å gå –
men av og til kommer du fram
akkurat dit hvor stien vider seg ut
og viser fram livslykkens utsikt.
Den viser seg helst i korte øyeblikk.
Så skynd deg å smile .
Skynd deg og skjønne
at akkurat nå er lykken og livet.
Nyt øyeblikket og rekk fram handa
og kom med ditt beste smil. –
Hva nå, når øyeblikket bare ble borte igjen
Orker du spørre:
«Skal vi starte på brattbakken nå –
opp dit hvor stien vider seg ut?»
Se vannet der framme.
Kast dere uti
helt nådeløst ærlig og nakne.

                                         Arne Temte

Palmesøndag 2017

Nå er det lenge siden sist jeg skrev noe her på bloggen. Får starte med dagen i dag:
Palmesøndag.

I dag er det søndag 9. april 2017. Det er Palmesøndag og det er søndagen før første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Ute skinner sola gjennom et tynt skylag og gradestokken viser jammen 13,8 plussgrader til å med i skyggen. Her i nabolaget, på Nordjordet til Temte, oser det av stillhet og fred på jord, men så fort en setter på radioen så hører vi om terror og fandenskap både her og der.

Det var visst det samme for 2000 år siden også:

«I 30 e.Kr. kokte Palestina av frustrasjon over romernes okkupasjon. Utallige predikanter kjempet for å samle befolkningen om Gud og gjøre opprør. Men én skilte seg ut: Jesus fra Nasaret klarte å få massene til å flokke seg om ham – og romerne til å frykte ham. 

I påsken tok romerne grep og dømte Jesus til døden. Ifølge evangeliene døde Jesus etter noen timer på korset mens han ropte: «Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Senere har påsken vært de kristnes viktigste høytid, og den innledes med 40 dagers faste. Selve påskeuken regner vi fra palmesøndag til første påskedag. Helligdagene – skjærtorsdag, langfredag og påskeaften – markerer begivenhetene de siste dagene Jesus levde.»

Må nok innrømme at jeg er lite opptatt av hvorfor vi feirer påske. Egentlig er det liksom «Samma faen!» Har «googla litt» og forsøkt å lese meg litt opp på Påsken og hva som er så viktig med påsken nå i 2017:
Jeg finner lite om de såkalte kristne verdier. Det står mest om Donald Trump som har sendt seksti missiler over Syria. Jeg leser om været og «Godterikrigen» i butikkene. Skiføret til fjells er viktig enda de fleste ikke drar til fjells i påsken. TV-påsken er viktig og særlig krimmen. Jeg leser også at: «For første gang på flere år har slakter Abrahamsen tatt inn geitekillinger. De merker at kundene er interesserte i kjøttet, som er på vei til å få sin renessanse.» Trodde det skulle være 40 dager faste jeg, men jo da, maten er viktig. Husk å kjøpe egg. Og så er vist påsken gul, med hestehov og gule tulipaner og sånt.
Ikke minst har vi fri fra jobben da.

Nå burde vi ha lært at det viktigste av alt er
«Å hølde fred med nann» som vi sier her på Eiker. Jeg skjønner alt for lite av de forskjellige religionene, men har en slags tanke om at en fellesnevner er leveregler for at flest mulig skal ha det godt. Antagelig kunne vi forene målet til alle religioner med 2 ord:  Vær snill.

 Skal vi bli enige om at denne påsken skal vi være snille og holde fred med hverandre  alle sammen?

Illegalt arbeid.

I dag kom jeg over en artikkel i Fremtiden for 21. juli 1945.

doviken

Artikkel i Fremtiden 21.7.1945. Avfotografert på Eiker Arkiv. (Klikk i bildet for å forstørre).

Artikkelen handler om Familien Døviken i Krokstadelva – hvor alle 11 var med i illegalt arbeid under krigen.   Denne fine artikkelen setter jeg inn uten flere kommentarer – og skal nok sørge for at «Mathias & co» får se artikkelen. Vet ikke om noen i familien følger bloggen.

,

Nedre Eiker + Drammen er ikke sant!

«Et skritt nærmere naboen».

Rådmann Truls Hvitstein har fått oppdraget med å lage innstilling til kommunestyret». Rettere sagt har formannskapet i Nedre Eiker instruert rådmannen til å lage en innstilling til kommunestyret som sier at det nærmest er uansvarlig å stemme mot at Nedre Eiker slås sammen med Drammen.

Dette ble vedtatt av formannskapet 24. november. Bare Knut Gjerde fra Fremskrittspartiet stemte i mot. Vi leser at flertallet av formannskapet mener at det ikke er noen vei utenom kommunesammenslåing.

Med ordfører Bent Inge Bye i spissen har altså formannskapet vedtatt
et svik mot Nedre Eikers befolkning
som i folkeavstemming tidligere i år stemte
NEI til sammenslåing med Drammen.

Med ordføreren i spissen manøvrerte politikerne i Nedre Eiker seg også bort fra muligheten til å stemme for sammenslåing med Øvre Eiker. Dette selv om en undersøkelse viste at det var flertall i Neder Eiker for en sammenslåing med Øvre Eiker.

Det var jo en gave til de som vil slås sammen med Drammen at Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Øvre Eiker var klar på at han helst ikke ville noen sammenslåing i det hele tatt.

Det er jo tragisk at mange i Øvre Eiker ikke skjønner at hvis Nedre Eiker blir slått sammen med Drammen vil Øvre Eiker stå for tur til å bli spist opp av Drammen. Hvis dette blir en realitet så fort dere med å vende dere mot Kongsberg og kanskje Modum.

Hvis kommunestyret i Nedre Eiker stemmer mot sin egen befolkning tror jeg at ved neste korsvei blir Hokksund-Vesfossen spist opp av Drammen, mens Skotselv-Bingen blir en del av Modum og Darbu/Fiskum blir en del av Kongsberg.

Og snipp snapp snute så var hele Eiker ute.

Ordføreren i Nedre Eiker nektet å fortelle at han stemte for sammenslåing med Drammen ved folkeavstemmingen og skjulte seg bak at det er hemmelig valg!!!

Nei, Bent Inge, det bør ikke være en hemmelighet hva en ordfører mener i en så viktig sak. Det er derimot en skam for en ordfører å ikke tone flagg i en slik viktig sak – selv om jo «alle» vet hva du stemte.

Ingen er i tvil om hva Rådmannens innstilling vil gå ut på. Det er jo et bestillingsverk fra et nærmest enstemmig formannskap.

Jeg føler meg sveket av politikerne på Nedre Eiker. Ved neste kommunevalg vet jeg hvilke partier jeg ikke skal stemme på.

Foreløpig klamrer jeg meg til muligheten for at kommunestyret stemmer

NEI til sammenslåing av Nedre Eiker med Drammen.

Ingen behøver å være i tvil om hva jeg mener om denne saken.

Årsrevy 1936. Del 6

Her kommer 6. og siste del av «Årsrevy 1936».

sib_027236-paskoyter

         På skøiter på Borgetjern.

Det var fin is på Borgetjærn og bandylaget var der og trena. De hadde holdt på lenge da jeg kom dit op. Det var en som hadde fått ballen ved siden av øret, men det gjorde ikke noget for han tok en plasklapp på og slo like godt. Med et hørte vi et brøl borte ved munningen. vi skvatt til og så en gutt som jumpa uti. Han hadde vert der og sett på all morten. I all hast fikk de voksne dratt ham op. Han hadde svelget en hel del med vann. Da han hadde kommet til sig selv igjen, kom han sig hjem med en gang.

Reidar Kristoffersen.

sib_027236-b

 

sib_027237

«Vintergleder» tegnet av Walther Odnes.

sib_027238

«En gammel oldeng» tegnet av Alf Kristoffersen.

 

sib_027239-sullik

 

En gammel sullik.

En gammel sullik går på veien og suger på ei sur pipe. I vestlomma har han en liten flaske med h.b. Han har ikke barbert sig på mange uker. Buksen hans er dekket med lapper. Både mannen og pipa ser like sure ut. På hodet har han en lue som er like lappete som buksen. På den en støvlen stikker tåen frem. I hånden har han en spaserstokk og den holder han godt på så han ikke skal miste den.

E.B.
sib_027240-linolesnitt

 

Linoleumsnitt.

Linoleumsnittet kommer frem ved at man skjærer ut med Tilf verktøi eller med huggjern på en linoleumplate. Det som vi skjærer ut blit hvitt, men det som står igjen blir sort. Når vi skal trykke det, så må vi ha trykksverte på en glassplate. I en liten flaske står det terpentin som vi har på platen for at sverten skal bli tynnere. Siden har vi en rulle som strykes på glassplaten og rulle nogen ganger atter og frem på linoleumsplaten. Så legges et hvitt ark enten under en stor presse eller trykkes ned med hånden. Det trykkes hårdt på og så blir det tatt ut linoleumsnittet kommer frem.

sib_027241

Linoleumssnitt

.

 

 

 

 

 

 

 

Det var slutten på «Årsrevy 1936» Laget av klassen til Jon Skolmen på Krokstad skole i 1936. Jeg vet ikke når han flyttet fra Krokstadelva, men sønnen Jon født i 1940, ble født etter at familien flyttet. Elevene i Krokstadelva holdt kontakt med elevene i lang tid etterpå. Her er et eksempel på det.

sib_027089

Julekort

sib_027090

.