Eikerposten og Per Oseth.

Eikerposten.

Eikerposten nr 1

Eikerposten nr 1 side 2 og 3

Eikerposten nr. 1 – side 4

Her er første nummer av Eikerposten slik den oppsto i november 1964. Her er avis nr 1 i første årgang.

Eikerposten kom imidlertid ut en gang veldig lenge før, men har funnet bare noen få eksemplarer fra november/desember 1930. Jeg vet foreløpig ikke noe om hvor lenge den da eksisterte.

Se:   https://eikerbygda.wordpress.com/2017/04/09/eikerposten-anno-1930/

Den 13. november 1964 startet i alle fall den «Nye» Eikerposten. Den varte da i 21 år – ut året 1985.
Per Oseth f. 10.2.1898 d. 29.9.1984 – var med nesten hele tida – inntil han døde i 1984. Da overtok Roar Bråthen hans rolle og han gjorde så visst ikke skam på avisen for han leverte mange gode lokalhistoriske artikler det siste året Eikerposten besto  – i beste Per Oseth-stil.

Her er det bare å lese og kose seg for lokalhistoriens venner.
Per hadde en stor vennekrets og han kjente en mengde personer i tilleg til vennekretsen. Han skrev mange nekrologer – og hvis han ikke kjente dem så skaffet han seg kjennskap til dem.

Per ble kritisert for at han kunne ha en tendens til å fortelle enkelte historier med en smule dikterisk frihet. Om han kanskje kunne legge på litt for den gode historiens skyld kan jeg ikke påstå – men om det finnes historier som noen tviler på er den 100% sannheten- så tilgir jeg han det veldig gjerne, for hvis ikke Per hadde fortalt historien ville den kanskje ikke blitt fortalt i det hele tatt.

Start gjerne med å lese om Per Oseth her: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/02/20/per-oseth/

Allerede i nr. 2 kommer den første artikkelen skrevet av Per Oseth.

Kristian Viken.

Kristian Viken var sjef på «sosialkontoret før «min tid» som ansatt der. Folk i offentlige stillinger og særlig i en så utsatt jobb måtte nok tåle at folk hadde negative meninger. Jeg husker at ei dame fra Krokstadelva hadde vært misfornøyd med den behandlingen hun hadde fått. Hun hadde klipt ut fra Fremtiden et bilde av ansiktet til Kristian Viken og limt det på et bilde av en gris. Under bildet hadde hun skrevet «slik jeg ser dere».

Samme dama ringte til sosialkontoret og Andreas tok telefonen. «Jaså ere dei´a», sa han og  så la han telefonen på skrivebordet og fortsatte med å skrive et brev.  Av og til lente han seg mot telefonen og sa: Jaså, sir´u det?». Jeg tok tida og telefonen lå der over 40 minutter mens dame prata i ett kjør uten å skjønne at ingen hørte på. Til slutt tok Andreas telefonen og sa: «Jeg trur jeg må avslutte nå jeg – vi får heller prate mer en annen dag».

Fremtiden mars 1958

Klikk i bildet for å forstørre.

Tilbake til Kristian Viken. Per Oseth skrev dette til hans 70-årsdag den 29. mars 1958. Jeg ante ikke at han hadde vært en flittig skribent i Fremtiden og at han blant annet hadde skrevet flere noveller. Lurer på om det går an å finne dette noen steder. Noen som vet?

Solberg Spinneri 140 år.

Artikkel om Solberg Spinneri i 1958. Bedriften er 140 år og er godt rustet til å møte vanskene. Det er ingen grunn til panikk.

Samme dag finner vi også artikkel om Johnny Steingrimsen fra Kongsberg som hopper på ski med kunstig ben.

Fremtiden 28. mars 1958 – avfotografering Eiker Arkiv.

– og Hoovermatic vasker – skyller – tørrer ca 3 kg tøy på 8 minutter.
Hønefoss bryggeri reklamerer uten blygsel for øl.
Husker du også «Arne Margarin» – En frisk type som den erfarne velger.
Bruker du forresten ketchup til fisken?

Klikk i bildene for å forstørre. Klikk en gang til så blir det enda større.

.

.

Skolebilde fra 1889.

Artikkel i Fremtiden 2. april 1952

Krokstad Skole.

Denne artikkelen i Fremtiden for 2. april 1958 kom min gode «Arkiv-kompis» Olav med og lurte på om det var noe for meg. Selvfølgelig var det det. Fine skolebilder fra 1889. Skulle gjerne hatt et bedre foto.

Fra artikkel om Krokstad skole før 1890 – i Fremtiden 2. april 1958.

Ser min bestefar Jørgen nr. 2 fra venstre bakerst – og ellers flere slektninger og andre kjente. Her er det nok mange Eikerværinger som kan finne sine aner. Disse barna er født ca 1880. Morsomt med bilder hvor alle navnene er kjente.

 

 

 

 

Se også: https://eikerbygda.wordpress.com/2015/11/02/skolehistorie/

Ole Eriksen, Steinberg.

 

Ole Eriksen på Steinberg.

Det er april 1958  – Han er 95 år gammel og forteller litt om livet sitt til Fremtidens journalist «ew». Fotograf: «Bulle».

En gammel arbeidsmann forteller om strevsomme og lange arbeidsdager. Han har drevet et lite småbruk på 60 – 70 mål, som kunne fø 3-4 kuer og en hest. Han jobba som elvearbeider i 50 år og ellers når jobben på elva var slutt om høsten jobba han som snekker, maler og skogsarbeider.

En arbeidets hedersmann er 95 år. (Klikk i bildet for å forstørre).

Han var også med og spilte i Steinberg Hornorkester i bortimot 30 år. Han forteller at han spilte «helikon» og jeg har googla meg til at det er blåseinstrumentet tuba.

Artikkel i Fremtiden 10. april 1958.

 

 

 

Da «Gamle-Erik» besøkte Mjøndalen.

Da Gamle-Erik besøkte Mjøndalen –

Det var en gang en mann på Eiker som vi kan kalle Hansen, men jeg er nesten helt sikker på at han het noe ganske annet. Denna karen tok nok en liten dram i blant, en liten «hikkas» – Ja det hendte at han tok en stor dram også, men da så han ofte syner. Han så sjelden lyserøde elefanter, men oftere det som verre var. En gang så han «Bergensfjord» komme for full stim opp Krokstadveien. En annen gang var det en sau som sto ute på Krokstadjordet og ropte navnet hans – og fra den dagen spiste han ikke fårikål. Etter sånne hallusinasjoner smakte han ikke brennevin på lang tid – en gang hadde han til og med gått flere uker på vannvogna. Men så ble det Vikkolrenn, og da var jo alle både glade og tørste. «Susingen» hjemme hos «Hansen» ble kjørt to ganger, for nå skulle det bli jubalong og fest.

Hansen glemte både kjerringkjeft og middagsmat, og mot midnatt var Vikkollrennet slutt for lenge siden og i selveste spøkelsestimen rusla han hjem til Krokstadelva.

Kona hans visste av erfaring at han var overtroisk og la en plan for å gi han en skrekk i livet. Hun fant fram en kleshenger som hun hadde kjøpt av en tater. Det var et kuhorn kledd med rød fløyel og bøyler til å henge klær på. Hun surra hornet fast på hodet og dro på seg en gammel skinnpels. Så satte hun seg ned og venta på at mannen skulle komme hjem.

Det gikk ikke lenge før hun hørte han nede på veien like ved. Han gikk og remja og sang på sin yndlingssang:
«Nede i Biscaya fikk
vi en forrykende storm,
som tok vår klyverbom,
og fylte våre lasterom …..»

Hun plasserte seg utenfor døra for å gi sin elskede en lærepenge når han kom – og han skvatt til da han så det merkelige synet, men så kikka han nærmere på og undra han seg over hva og hvem dette kunne være.

«Om jeg tør spørre», sa han – «Hvem er de da?»

«Jeg er djevelen fra mørket, men folk kaller meg for Satan!», fikk han til svar.

«Nei, det var jammen hyggelig å hilse på Dem», sa Hansen, «for det er mulig vi er svogre. Jeg så det med en gang at De må være i slekt med kona mi. Jaja, man skal ikke skue hunden på hårene og fanten på fillene. Du får bare raska på, for søstra di er nemlig kona mi, og du er visst den eneste som har hatt mot til å besøke oss de 30 åra vi har vært gift.»

Da fikk Hansen seg et slag i hodet av piasavakosten så han datt i uvett. Siden den Vikkolldagen drakk han bare vørterøl, og ofte sa han:
«Det finnes mye mellom himmel og jord som ikke kan forklares.»

Kona hans var så enig, så enig. For Hansen visste hva han snakket om. I alle fall når han var edru.

*-*-*-*

Det var omtrent sånn Per Oseth fortalte denne historien i Eikerposten, 29. januar 1965.

Penger på bok.

Nedre Eiker hadde penger på bok.

Eikerposten 27. november 1964. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Det er 1964 og  bare 4 år siden bilsalget ble frigitt etter krigen. Det er 7 år siden Norge hadde kjempet seg til å komme økonomisk på høyde med 1939-nivå. Norge er et fattig land.

Den gangen dro vi lasset sammen og vi hadde politikere som forvaltet økonomien med forstand.
Det var før vi hadde politikere som bl. a. tuska vekk
E-verket for kortsikta vinning og langsiktig inntektstap. Nedre Eiker hadde penger på bok. Det var ingen som så seg tjent med å bli spist opp av Drammen.

.

.

Forandring og utvikling.

Nedre Eiker i forandring og utvikling.

De som har vokst opp i Nedre Eiker etter krigen har opplevd store forandringer. Innbyggertallet har vokst fra vel 6200 i 1946 til nesten 25.000 i dag. Det har foregått utbygging av boliger og forretninger og andre indudtribygg., samt veier og ny bru. I dag fant jeg en artikkel i Drammens Tidende for 7. juli 1954.

Drammens Tidende 7. juli 1954. Avfotografert på Eiker Arkiv.

 

.

 

Følk bruker beina for lite.

Følk bruker beina for lite.

Drammens Tidende og Buskerud Blad 25. oktober 1961:

Martin Nilsen intervjuet av Drammens Tidende og Buskerud Blad – 25. oktober 1961. Avfotografert på Eiker Arkiv.

Her er Krokstadelvingen Martin Nilsen, f. 1871, intervjuet og en av hans påstander er at «I dag bruker følk beina for lite». Det har antagelig ikke forandra seg mye siden den gangen, men jeg ser i alle fall at veldig mange driver aktiv trening og det jeg observerer også at damene ser ut til å være mere aktive enn mennene nå for tida. Noe var kanskje bedre før, men stort sett har vi det vel mye bedre nå. Folk er stort sett både friskere og lever mye lengre enn før. Det er skrevet mer om Martin Nilsen, se «Nora forteller». Nora var datteren til Martin.