Årsrevy 1936 – Del 2.

Her fortsetter vi «Årsrevyen 1936» hvor Skolmens klasse har fortalt om dette året. Her om arbeidsliv med arbeid i skauen og på Solberg Teglverk pluss en liten beskrivelse av Nedre Eiker.

Årsrevy 1936 – del 2:

sib_027205-a-lunning

Lunning. Tegnet av «T.J.»

 

 

 

 

 

 

   Lunning.
Nu er det fint føre å lunne. Da bruker de gjerne en slødd. De tar som regel en par stokker på av gangen. Den går let hvis det er litt sne, men er det bart så går det tungt. De legger stokkene i store hauger som kalles lunner. Er det nogen bratte steder som ikke hesten kommer frem , så bruker de en hake eller også en tømmersaks og drar dem ut med. En slødde er to stokker som er litt bøid nedi som det er et bord på hver mei.

sib_027206

God Jul! Hilsen ukjent kunstner.

 

 

 

 

 

 

sib_027245

Postkort fra Krokstadelva. Antagelig bestilt av Eriksen på Tråkka. Mistenker at det er han vi ser nede i høyre hjørne.

Nedre Eiker.

Nedre Eiker er delt av Drammenselven, på den nordlige side er Krokstadelva og Solbergelva, og på den sydlige side er Mjøndalen, Stenberglandet og Daler. ør i tiden var det en sundmann som rodde folk over elven. Men i året 1912 fikk vi bro. Vi har også en vakker kirke som blev bygget i 1860. Der er det en sundmann som ror de gamle over elven , så de ikke behøver å gå rundt. Den eldste bedriften i N. Eiker er Solberg Spinneri, hvor det arbeider ca. 400 mennesker, hvor det er 300 som er i fagforeningen. Denne bedrift har Hans Nilsen age vært med å få i gang. Vi har også 2 cellulosefabrikker en på hver side av elven. Den ene heter Mjøndalen celulose som er bygd i 1894 og Krokstadncellulose som er bygd i 1893. På Nedre Eiker har det vært 4 kalkfabrikker, men nu er det bare en som går, for nu brukes det ikke så meget kalk til og mure med. Vi også tre papirfabrikker som ligger i Mjøndalen. Disse er Papyrus, Albion og Eker papirfabrikker.   I Kr-elven ligger Kalosjefabrikken som har mange arbeidere, hvorav mange er kvinner. På Kalosjen gjør de kalosjer. Dette lages av de kvinnelige arbeidere, men materialene gjøres av de manlige. Dessuten er det en teknisk avdeling hvor store jernvalser belegges med gummi. Kalosjefabrikken blev bygd i 1897. I N. Eiker har det vært flere Tegleverk hvor de har laget taksten og mursten, men det er nedlagt, for at de har tattt nesten all leiren, så det er bare et par igjen. Da Drammenselven fører en masse tømmer fra de øvre distrikter, blir de forskjellige tømmermerker delt fra hverandre ved Stenberg hengslet. Dette er arbeide for omkring 150 mann. Men da de arbeider bare om sommeren blir fortjenesten liten.

Odd Jensen

Vrå.

sib_027209-a-solbtegl

Her ser vi transport fra Solberg teglverk – tegnet av AD.

 

 

 

 

 

 

sib_027209-bsolbtegl

 

Leiren går med små traller som kalles vagger ned til møllen. Der blir den blandet med fin sagflis og litt vann. Leriren blir hivd op i en firkantet åpning oventil og kommer ut igjen i en mindre åpning. Så kommer de og tar leiren i ruller og legger dem på en trillebår. Så blir stenen banket og lagt i hyler til tørk. Når den er tørrr, tar et par mann og triller den i et lager. Det kaller vi at de rømmer. Så kommer det tre mann som triller inn i ovnen. Så fyrer de over med kull og sagflis. Stenen ligger i ovnen tre fire dager. Da kommer tre andre menn som triller stenene ut. Så lesser de på bilene og kjører til byen hvor den blir murt sammen til store murgårder. I år har det hvert så stor trafikk at det nesten ikke har hvert sten å få.

Rolf Themte.

sib_027210-godjul

.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s