Nora forteller. Del 5.

Her kommer femte «bolken» i Noras fortelling:

Jeg husker en julekveld da jeg fikk flettet kurv dokkevogn av Ingeborg. Hun hadde «tatt plass» slik at hun tjente noen kroner. Det var stor stas og jeg husker at jeg løp etter pappa med vogna. Han føre og jeg etter. Jeg hadde ei «filledokke» som mamma hadde sydd og den var like stor som en ett-år gammel unge. Den pleide jeg å kjøre i trillebåra som pappa hadde laget.

Da vi flytta nedover så la mamma den ned i himlinga på loftet. Den gikk nok med i brannen, for det huset brant ned i 1932. Da ble det satt opp et stort hus der. Det var Erik Kristiansen som kjøpte det av oss.

Vi hadde ikke sånt skiutstyr som i dag, men det var stav-skier som pappa hadde laget av tønnestaver. De ble kalt for «tønnebutler». Kjelke måtte en også lage selv.

Nils, mannen til bestemor Ellen, bodde i ei lita stue der som valseverket sto. Det er på den andre sida når du kommer nedenfra. Da kommer vi til ei bru som kalles for Spikerbrua eller Valseverkbrua. På den andre sida bodde det en som het Karl Abrahamsen. Opp der gikk de beinveien opp til bestemor, så der gikk bestefar på frierføtter mange ganger. Det var farlig å gå der når det var glatt, for det var så bratt der.

Husker denne regla. «Jeg gikk og jeg datt, og bakken var bratt og var ikke framme før langt på natt, og jenta var feit og grøten var heit, eller omvendt.»

Pappa var en sterk mann. En gang holdt han på å bli drept på fabrikken. Alle klærne hans ble dratt inn i en maskin etter at det halle tullet seg inn i ei reim. Han holdt seg fast i noe og han klarte seg, men sto igjen i bare ei strømpe og skjortekraven. Alle som arbeida i renseriet sprang ut for de trodde jo at det ikke var mer igjen av ham. Etterpå sa de at de trodde at det ikke hadde vært noen andre som hadde greid det.

Han måtte låne klær av en som het Hans Jørn for å komme seg hjem..

Da vi satt opp hytta vår i 1939 var det en som het Hans Torvaldsen som fortalte meg at han og en annen kar hadde liggi oppå Kleivern på jakt. Da fikk de se en mann som dreiv på en stokk ute på Solbergvannet. Han lå mer i vannet enn han lå på stokken. Han skulle ut på fugleleikøya på jakt og der lå han til morgenen uten nying. Vi møtte han om morran, sa Torvaldsen, «og da hadde han 7 orrhanær» – «Og vet du hvem det var», sa han og fortsatte: Det var far din». Pappa hadde sagt at han også hadde skutt på en tiur, men den fikk han ikke.

Den siste av barna til oldefar Jørn var en som het Johan og han husker jeg godt. Jeg tror ikke at han døde før jeg var voksen.

Da vi hadde flyttet nedover bodde Johan i Brekke. Da han kjørte med hest på fabrikken satt han hesten på Stenberg. Da passa vi barna på og skulle sitte på og så var det å springe utover da. Dagny, Olga og jeg var selvskrevne for han var jo broren til vår bestefar.

Olga og jeg fikk være med han på Horgensetra og da var Arthur, Kåre og Jørgen også med. Han var bestefaren deres og de skremte Olga og meg med bjørn så vi var veldig redde. Jeg husker også at vi fikk sild og poteter til middag.

Den hytta vi lå i den gangen brant ned. Den lå lengre inn på vollen.

Reklamer

3 kommentarer om “Nora forteller. Del 5.

  1. Hei, og god hælj!
    Det er så bra dette,Arne! Tusen takk!
    Johan Jørgensen, min tipp oldefar,født 28 aug 1855,Gravbråtan, Død 25 august 1938 i Brekke. Han var ikke yngst av «Jørns» sønner,Edvard var født 1 mai 1859 og død 4 november 1918,han døde i «Spansken». Mamma har fortalt meg at Johan,kom opp Brekkeåsen til Kroken hver søndag formiddag, det må jo da ha vært i perioden 1928-1938,for å hilse på barnebarn og oldebarn.
    Nora nevner også Erik Kristiansen født 30 november 1876 i Spirstøen, død ved drukning 16 august 1931. Hans bror Karl Kristiansen født 30 august 1875 på Lysaker, død 28 mai 1890, 15 år gammel, han gikk i reima på Spikerfabrikken.
    Helga Kristiane Kristiansdatter, født 16 september 1880 død 9 mars 1962, var disse guttærs søster og min oldemor,og da av «Møllærslekt».

    Liker

    • Erik Kristiansen var min oldefar, far til Borghild, min bestemor, gift med Nils P Nilsen. Erik druknet i «Cellosedammen» ved Stalltråkka…Takk Arne (og Nora)!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s