Om Eikerdialekta.

Synes ikke at jeg kan komme med så lange «tirader» av innlegg på Facebook så jeg får heller skrive det her og henvise til det:

Dialekt og dialektord forandrer seg og utvikler seg hele tida. Særlig vi eldre liker ikke forandringene, men vi kan like godt godta det uten å irritere oss. Når vi snakker om dialekt og samler dialektord blir det derfor et «sammensurium» av ord fra forskjellig tid. Eikerdialekta er jo også sterkt påvirka av stor innflytting. Innflyttere som søkte jobb i industrien, Solberg spinderi, Spikerfabrikken, tegleverkene og mange flere har forandra språket (og kanskje også berga oss fra innavl). Bl.a. kom veldig mange Spikerarbeidere fra Modum og ga oss mange ord og uttrykk derfra. Ikke mange ord er helt spesielle for Eikerdialekta. De fleste orda har vi felles for hele Østlandet, men vi har oftere en egen uttalevri og vi kjenner oss igjen og føler oss hjemme. Jeg føler meg hjemme når jeg hører ordet «hime» selv om jeg aldri har brukt det sjøl.

Her et utdrag av noe min bror Svein Jørgen skrev i 2003:

 «Dialekt rører følelsene.

Mors stemme, ord og setninger brant seg fast og blei en del av oss. Vi husker far leita etter livhjulet sitt og at Bestemor brukte fatafille når hun vaska opp.

Vi huser at jentene kasta ball te’ nann og guttanne lo.

Noen ord blir borte og andre kommer til, men har vi vært lenge vekk er det godt å høre at vi er kommet hjem. Det er godt å se jenn æLva å værra hime. (Stor L i æLva, står for tjukk l.)

 Avhengig av alder, vil de fleste fra Eiker kjenne igjen ord og uttrykk. De fleste brukes, eller har vært brukt på store deler av Østlandet. Dialektene, eller talemålet, varierer både fra sted til sted og over tid. Siden talemålet kan variere over korte avstander, er det rimelig at det er forskjeller også innen Eikerbygdene. På den annen side er livsbetingelser og andre forhold som virker på talemålet, så likt også i Eikers nærområder at vi finner store likheter, for eksempel i Modum og Sandsvær.

 På attenhundretallet sa nok de fleste itte for ikke. Selv om noen sier itte enda forekommer det nokså sjeldent. Itte er altså mer karakteristisk for det gamle talemålet på Eiker, enn det som brukes i dag. I dag sier, på samme måte, de fleste jæi og ikke je eller jæ som var det vanlige før.»

 

Reklamer

4 kommentarer om “Om Eikerdialekta.

  1. Jeg syns det er fint at man holder på dialektene… Det handler om ens integritet. Diskusjoner om hva som er stygge eller pene dialekter, syns jeg er en uting, som mest av alt forteller om snobberi.

    Gamle Harald emigrerte til Canada i sin ungdom. På gamle dager havnet han på sykehjem der borte, (i parentes bemerket, hadde han oppnådd den høye alder av 99 år). Hukommelsen var ikke så god lenger, og det var mange tiår siden han hadde vært hjemme i Norge. Han var sengeliggende, da min bror kom på besøk.Pleieren syns det var kjekt for Harald med besøk fra gamlelandet, og da besøket skulle annonseres, falt disse ordene: «Harold, you have visitors from Norway!» Et blidt fjes tittet fram over dynekanten, og fra han som ellers hadde glemt omtrent alt, kom det gledestålende på god, gammel Hokksund- dialekt: » Og Je er fra Hokksund!»

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s