Himkok.

 Hjemmebrenning.

Det var ikke bare i Nedre Eiker det foregikk en enorm og ulovlig egenprodusering av sprit, men Nedre Eiker-folk inklusive Krokstadelvinger var/er vel ikke noe unntak. Folk har fått bedre økonomi og kjøper vel i større grad lovlig sprit – og folk reiser mer med de mulighetene dette gir. Det er i alle fall ikke tvil om at spritkulturen (ukulturen) var omfattende også i vår hjembygd i mesteparten av forrige århundre. Jeg tror også at det var enda verre på 1800-tallet.

Destillasjonsapparatene var av ymse former og fasonger og kvaliteter. Oppe i skauen, ved ”Migen” skal det ha foregått storstilt brenning.  En kar jeg kjente hadde kjøpt et som visstnok var laget på eller etter en tegning som var tegnet på universitetet i Trondheim. Det kunne produsere 96% veldig fin og rein sprit. Eieren av aparatet syntes imidlertid at det var «no forbanna drit» for det gikk for seint å brenne. I tillegg så hadde han vent seg til fuselsmaken. Han gjorde derfor en omkobling som førte til at det gikk mye fortere og spriten holdt 60% og hadde også den «gode» fuselsmaken han hadde vent seg til.

Jeg fikk se et bilde fra Gamle-Hokksund tatt like før krigen. En liten pjokk på bildet var en av mine kjenninger – den gangen han var 3 år. Der satt han sammen med far og onkel ved et digert destillasjonsapparat som var i gang med produksjon av edle varer. Det tyder på at på Eiker var det såpass vanlig og akseptert å brenne til eget bruk at det ikke var nødvendig å lage noe hemmelighetskremmeri av produksjonen.

Det går ei fortelling om en Krogstadelving ovante Fabrikk-kroken. Han hadde fått tak i 6 meter kobberrør som han skulle lage kjøler til et destillasjonsapparat av. I mangel av annet høvelig verktøy tvinna han røret rund et lite epletre nede i hagan. For å få laus produktet måtte han sage ned epletreet.

Nordlendinger var visst også oppfinnsomme hjemmebrennere. Jeg hørte også følgende fortelling fra Vefsn i Nordland:

En mann ble buden hjem til en kar han hadde blitt kjent med. Da han kom ble han budt på en toddi. Mannen sa ”Ja, takk” og kjærringa i huset ble bedt om å sette i gang å brygge en toddi til dem – nesten som han skulle bedt henne om å koke kaffe.

Apparatet besto av en stor kjele. Oppi kjelen ble det lagt en murstein. Så ble det helt i sats til den sto jevnt i overkant av mursteinen. På mursteinen ble det satt en bolle. Over kjelen ble det lagt et vaskevannsfat med bunnen opp. Bunnen var slått inn slik at det var en stor kulp utvendig. Så ble kjelen satt over på varmen og oppi kulpen ble det lagt snø. Så dryppet den ferske spriten fra ”kulpen” innvendig og opp i bollen.

Dette noe primitive apparatet produserte forholdsvis raskt nok sprit til 2 skikkelig store og sterke ”toddier”. Så kunne en bare sette over en gang til – som sagt så gjort. Og så kunne en bare sette over enda en til osv.

 

Advertisements

One thought on “Himkok.

  1. Tilbaketråkk: Hjemmebrent. | eikerbygda

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s